HAUGESUND/KARMØY (Dagbladet/Haugesunds Avis): Ble innbruddsoffer Finn Halvorsen så desperat at han bestilte kidnapping og beordret torturmetoder i jakten på tyvene?
Ja, mente både påtalemyndigheten og domstolene som for ti år siden dømte Finn Kristian Halvorsen til to års fengsel som hovedmann i en dramatisk historie i 2004 der to menn, hver for seg, ble hentet i sine hjem, bortført, truet med pistol og utsatt for grov vold.
- Jeg har aldri bedt noen om å kidnappe og banke opplysninger ut av folk, sier Finn Kristian Halvorsen kategorisk.
Vis mer
Ble vekket
22-åringen ble vekket av sin mor. Det hadde ringt på døra klokka 23 om kvelden, og utenfor sto ei jente som ville snakke med sønnen i huset.
Han kjente henne fra rusmiljøet, har han forklart til politiet. Han hadde tidligere ruset seg på amfetamin, men nå hadde han klart å holde seg borte fra stoffet i et år. Han hadde begynt på VK1 på Maritim tekniske videregående skole i Haugesund, og til høsten skulle han inn til førstegangstjeneste.
Han hadde truffet henne for et par dager siden, før helga. Hun hadde først ringt til ham og sagt at hun ville snakke med ham om noe verktøy som var stjålet for halvannet år siden. De avtalte å møtes i Sveio sentrum, har han forklart.
Nå ville hun snakke mer. Ikke her i døra, men ute i bilen. Hun skulle sette et skudd med amfetamin, og ville derfor bort fra stedet, forklarte hun.
Det var en varebil med tre seter. Bak rattet satt en ukjent mann. Så snart 22-åringen og jenta hadde satt seg inn, kjørte han av gårde.
Plutselig trakk sjåføren fram en pistol og rettet den mot 22-åringen i passasjersetet.
Jenta satt imellom dem. Begge to krevde at han nå måtte fortelle hvem som sto bak verktøytyveriet, og at det bare var opp til ham selv hvor lenge han nå kom til å bli borte.
Sjåføren tok et ladegrep på pistolen, som for å understreke alvoret.
Gjenkjente Halvorsens stemme
Underveis mot Haugesund, ringte sjåføren til en person som han avtalte å møte. Nesten framme i byen, stoppet de i ei busslomme, og 22-åringen ble plassert bak i lasterommet på bilen, sammen med en sykkel, et eksosanlegg og støtdempere til en bil. Nå tok de også mobiltelefonen hans fra ham. Så kjørte de videre, ifølge mannens politiforklaring.
De stanset igjen. Jenta gikk ut av bilen og snakket med en person. Han så ikke vedkommende, men kjente igjen stemmen; Finn Halvorsen hadde jo kontaktet ham flere ganger selv om verktøytyveriet, og nå var han ikke i tvil – det var hans stemme han hørte. Det var han helt sikker på. Men han hørte ikke hva som ble sagt.
Det virket som en evighet, men det gikk kanskje ikke mer enn fem minutter før de kjørte videre. Han blir hentet fram igjen fra lasterommet, og får et glimt av omgivelsene og tror de er på Karmøy.
Det var jenta som hadde pistolen nå. «Dersom han stikker av, er det bare å skyte ham,» sa sjåføren.
Finn Halvorsen avviser at den da 22 år gamle mannen kan ha hørt stemmen hans.
- Jeg var ikke engang i nærheten av stedet, sier Halvorsen.
Holdt fanget i leilighet
De stoppet flere ganger før de endte opp i en leilighet i Kommunegården i Haugesund. De hadde plukket opp tre menn underveis, og 22-åringen som satt mellom setene og lasterommet, ble, ifølge sin forklaring til politiet, både skallet og slått.
Han kjente at han ble svimmel, og krøp sammen i et hjørne. Han hørte at noen sa at nå skulle de ta ham skikkelig.
Alle gikk opp i leiligheten, som tilhørte den ene av mennene som ble plukket opp. Inne i leiligheten var hans kjæreste og en annen kvinne som 22-åringen kjente fra før og hennes far.
Han ble plassert sammen med dem, mens de andre gikk inn på kjøkkenet og lukket døra etter seg.
Etter en halv time, kom to av dem inn i stua, mens de andre gikk. Han som bodde der, ba 22-åringen gi ham navn på hvem som sto bak verktøytyveriet Finn Halvorsen ble utsatt for i august 2002.
Beroliget mora
De ble sittende og snakke om tyveriet i et døgn. 22-åringen ble passet på hele tida, og fulgt til toalettet dersom han hadde behov, har han forklart.
Det var verten i leiligheten som hadde telefonen hans nå, og han brukte den hele tida.
Da det kom en melding fra 22-åringens mor, ble denne besvart med at «Jeg har funnet meg ei fin jente, og jeg er hos henne, så du trenger ikke bekymre deg.»
Onsdag morgen hadde han overnattet i leiligheten to netter. De som hadde hentet ham hjemme mandagskvelden, hadde kommet tilbake tirsdag for å hente ham, men verten hadde sagt at han ikke var ferdig med ham ennå.
Denne onsdagsmorgenen følte han seg fri til å dra hjem, men ville ikke gjøre det før han hadde fått mobiltelefonen sin tilbake. Han tok 22.00-bussen til Sveio om kvelden, men varslet verken politiet eller fortalte sin mor hva som hadde skjedd.
Han var redd for hva som da ville skje.
Den da 34 år gamle mannen som bodde i leiligheten ble også siktet for frihetsberøvelse av politiet, men statsadvokaten henla saken mot ham da han tok ut tiltale mot de fem andre. Han forklarte i avhøret at 22-åringen var gjest i huset og kunne gå når han selv ville, og han benektet å ha sendt meldingen til mora hans.
Livredd da det banket på
Et par timer senere ringte da 47 år gamle Leif Eide nødnummeret til politiet. Det var noen på døra hans.
Eide hadde snakket med politiet også tidligere på dagen, og hadde hatt en patrulje på besøk hjemme i Våga i Sveio for et par dager siden. Han følte seg utrygg, fordi det hver dag hadde vært noen utenfor huset hans.
Nå var de der igjen.
Det var over midnatt, og han våknet av bankingen. Da han spurte hvem det var, fikk han et fornavn til svar. Han kjente ikke navnet, og ba dem gå, ringte nødnummeret til politiet og spurte om politiet kunne kontakte huseieren, som var drosjesjåfør, slik at han kunne komme og hente ham og kjøre ham i sikkerhet, et annet sted.
Men det skjedde ikke. Livredd som han var, ringte 47-åringen nødnumrene til brannvesenet og ambulanse.
Dagbladet og Haugesunds Avis samarbeider om artikkelserien hvor vi ser nærmere på saken til Finn Kristian Halvorsen (64) som i 15 år har kjempet mot det han mener er et komplott mot ham i Sør-Vest politidistrikt (krever innlogging).
Leif Eide møtte opp hos Haugesunds Avis, og har latt seg avbilde i denne saken. Eide, som også tidligere har fortalt sin historie i Haugesunds Avis, opprettholder i dag samme forklaring som han tidligere har framført for politi og domstol.
Hørte alt på nødtelefonen
Tidlig neste morgen våknet Eide av at det singlet i glass. Ei rute ble knust. Nå var det noen inne i huset.
Han var forberedt. 47-åringen hadde forskanset seg med et stort skap foran soveromsdøra, og hadde både balltre og kniv liggende ved senga. Mobiltelefonen også, han tastet nødnummeret til politiet, og la telefonen på et skap, uten å slå den av.
Politiet mottok samtalen klokka 08.52. Blant mye skurring kunne de høre to mannsstemmer og en kvinnestemme.
En mann sier: «Hold hendene i ro!»
Så høres 47-åringen: «Vær så snill … Vær så snill … Kem e’ du?»
«Sitt ned, eg skal ha opplysninger.»
«Det skal du få … ka er det då?»
«Kom igjen med en jævlig gang!»
Politiet hører stemmer i bakgrunnen, men ikke hva som blir sagt. Det er en kvinnestemme, og det virker som om hun snakker i telefonen, for så høres «Takk skal du ha …, hei!»
Stormet inn på soverommet
Politiets operasjonsleder i Haugesund, politioverbetjent Thor Gunnar Westlye, hadde ingen patruljer å sende. Han så navnet til eieren av mobiltelefonen på sin skjerm og spurte sine kolleger i operasjonssentralen om noen kjente henne. Så ringte han lensmannskontoret i Sveio og ba om utrykning derfra.
Politiførstebetjent Geir Birger Haug fikk med seg konstablene Skjalg Øverås Lied og Fredrik Alvestad. Med hjelp fra huseieren, tok de seg inn i kjellerleiligheten hvor de fant mobiltelefonens eier og hennes mann sovende i senga.
Det er noe som ikke stemte. Politifolkene vekket dem.
Kvinnen hadde ikke ringt til politiets nødtelefon. Men da hun fikk summet seg, kom hun på at han som – det må være et halvt år siden – skulle kjøpe et nytt kontantkort til henne, beholdt det gamle SIM-kortet. Det var fra det nummeret det var ringt.
Mannen bodde bare fire kilometer unna. Politipatruljen satte kursen dit.
Redd for å bli skutt
Leif Eide ble slått i hodet med en hammer og dratt ut i varebilen, der han ble bundet på hendene og truet med pistol.
De truet med å slepe ham etter bilen også, har han fortalt politiet, om han ikke fortalte hvor Finn Halvorsens verktøy befant seg. For å markere alvoret, kjørte sjåføren ut i veikanten som for å stoppe, slik at de kunne henge mannen på kroken. Hele tida spurte de etter verktøyet, og de truet også med å trekke ut tennene hans.
Fra bilen ble det ringt og sagt noe om at «nå er vi på vei inn med nr. 2.»
Inne i bilen så mannen ei rifle med lyddemper, og han ble svært redd for at han skulle bli skutt.
De var tre, denne gang; en 30 år gammel mann, som var en av dem som ble plukket opp underveis under den første kidnappingen, var nå med jenta og sjåføren helt fra begynnelsen. Ferden gikk hjem til sjåføren, som også var bileieren og bodde på Karmøy.
I Haugesund plukket de også denne gang opp en av de andre som hadde vært involvert i den første kidnappingen. Han slo umiddelbart to ganger til mannen som lå bundet og livredd i bilen.
Kjente smerten og så blodet
Hjemme hos bileieren på Karmøy ble 47-åringen slengt i gulvet, fremdeles med hendene fastbundet. Etter en stund ble en plastpose trukket over hodet hans, slik at Eide fikk problemer med å puste. Han hyperventilerte og var livredd, og det ble ikke bedre da pistolmunningen ble stukket ned i halsen hans. En av de andre urinerte på ham, og det ble sagt at det lå en heroinsprøyte på bordet. Eide var redd for at de ville sette en overdose på ham og fikk dødsangst.
Ifølge Eides politiforklaring, som han opprettholder den dag i dag, dukket også Finn Halvorsen opp.
Selv forklarer Halvorsen at han aldri var inne i huset, men at han var på døra for å få penger til noe skum for å reparere et ødelagt dekk for han som bodde der.
Ingen av de øvrige tilstedeværende har bekreftet at Finn Halvorsen kom inn i leiligheten. Men 47-åringen, som lå fastbundet og livredd på gulvet, har forklart – både til politiet og senere i retten – at Halvorsen var der nær en time. Han var svært sint, har mannen forklart.
- Må jeg drepe deg for å få deg til å fortelle hvor verktøyet er?, skal han ha spurt, og deretter konkludert med at de fikk kutte av ham fingeren.
En av de andre kom snart med ei trefjøl og en rusten kniv med et omtrent 15 centimeter langt knivblad. Han får lagt mannens hånd på fjøla, satte kniven på lillefingeren og slo med en kulehammer.
Vis mer
47-åringen orket ikke å se på og snudde seg vekk. Så kjente han den intense smerten og så blodet.
Etterpå diskuterte de hva de skulle gjøre med ham.
- Halvorsen bestemte at de skulle kjøre meg hjem, husker Leif Eide ennå. Han hadde fått et papir til å surre rundt lillefingeren, for å stoppe blodet.
Finn Halvorsen fastholder at han ikke befant seg i stua under voldsutøvelsen.
- Da jeg skjønte at de hadde ham der, ba jeg dem om å kjøre ham hjem. Tyder det på at jeg visste at han var bortført? spør Halvorsen.
Ba om nasjonal topprioritet
I mellomtida hadde politiet rykket ut til Leif Eides bolig i Sveio og funnet den tom. Ei rute i inngangsdøra var knust og et vitne hadde observert en hvit varebil og tre mørkkledde personer som gikk inn i huset.
Alle ressurser ble satt inn, og politiet i Haugesund ba om nasjonal topprioritet da Telenor Police Response Center ble bedt om å utlevere alle samtaledata på de to mobiltelefonene som ble funnet etterlatt i huset.
Politiet fryktet at 47-åringen var bortført fra sitt eget hjem av torpedoer.
Fem timer senere visste politiet fremdeles ikke hva som hadde skjedd med mannen. Nå skulle hjemmet hans granskes som et åsted, og politiførstebetjent Geir Birger Haug fra Sveio sendte konstablene Skjalg Øverås Lied og Fredrik Alvestad inn til lensmannskontoret for å hente nødvendig kriminalteknisk utstyr.
Mens han ventet, la Haug merke til en hvit van som passerte. 47-åringen hadde nevnt en hvit van i sine bekymringsmeldinger til politiet de siste dagene, og Haug bestemte seg for å følge etter bilen, samtidig som han varslet kollegene og ba dem kjøre den andre veien; fra Førde sørover mot Erve.
Skalv over hele kroppen
- Hold hendene høyt, så vi kan se dem, ropte politikonstabel Lied da de møtte og hadde fått stoppet bilen.
De så to menn i bilens framsete og en kvinne som satt mellom dem. Alle ble hentet ut og lagt i jern. Den mannlige passasjeren fortalte på forespørsel at det var en person til i bilen. Han satt i lasterommet, bak førersetet, med kroppen mot politimannen som åpnet sidedøren.
Leif Eide hadde lagt armene over knærne og hvilte hodet på dem. For politikonstabel Alvestad så det ut som han sov. Han måtte si navnet hans to ganger før det kom en reaksjon. Han var forundret over hvorfor politiet hadde stoppet bilen.
- Jeg spurte hvorfor han hadde ringt politiets nødnummer tidligere på dagen, og hvorfor han hadde en kul på venstre side i pannen, skrev Alvestad i sin rapport.
47-åringen kunne ikke huske at han hadde ringt, og kulen hadde han fått da han falt utenfor huset sitt, svarte han.
Han skalv over hele kroppen da han ble satt inn i politibilen, og holdt hele tida hendene sine slik at politimannen forsto at han prøvde å skjule noe.
Da politimannen ba om å få se hendene hans, nektet han først, men etter hvert kom han nølende fram med de blodtilsølte hendene.
Politikonstabel Fredrik Alvestad oppfattet det slik at mannen var redd for å fortelle ham hva som hadde skjedd.