Fritt behandlingsvalg ble innført for to år siden og innebærer at pasienter selv kan velge behandlingssted i spesialisthelsetjenesten. Hvis man har fått rett til utredning eller behandling, kan man fritt velge mellom offentlige og private behandlingssteder – så lenge virksomheten blir godkjent av myndighetene.
Fritt behandlingsvalg gjelder foreløpig kun for psykisk helsevern, rusbehandling og noen somatiske tjenester. I går lanserte Høyre ti nye valgkampløfter for å gjøre helsetilbudet bedre. Ett av tiltakene er å utvide ordningen med fritt behandlingsvalg, og målet er at ordningen skal bli så kjent at mer enn 12 000 pasienter får glede av ordningen hvert år innen 2021.
Arbeiderpartiet går på sin side til valg på å fjerne fritt behandlingsvalg hvis de kommer til makten.
På TV2-nyhetene i onsdag kveld kunne vi høre Jonas Gahr Støre og Erna Solberg diskutere fritt behandlingsvalg. Støre argumenterte med at ordningen tapper «våre felles sykehus» for penger, og skaper et «sykehustilbud på utsiden».
Det er ikke nytt at Arbeiderpartiet frykter at private aktører vil tappe «fellesskapet» for ressurser – enten det er snakk om «fellesskolen» eller de «felles sykehusene». Støres sterke ideologiske engasjement mot private aktører og fritt behandlingsvalg viser imidlertid at han med «fellesskap» mener et samfunn der mindretallet skal innrette seg etter flertallet. Et samfunn der ulike mennesker skal behandles helt likt. Og et samfunn der en rusmisbruker står på «utsiden» hvis han velger et privat sykehus. Arbeiderpartiets fellesskap er et veldig lite inkluderende fellesskap.
For meg er fellesskapet et samfunn der alle gode krefter får være med. Der man verdsetter det frivillige og personlige initiativ, og der det er lov til å velge annerledes enn Jonas Gahr Støre fordi mindretallets interesser blir beskyttet. For meg er fellesskap også toleransen for at mennesker er forskjellige, og respekten for at noen pasienter vil benytte seg av et privat tilbud.
Støre sa videre at «250 rusmisbrukere har brukt dette tilbudet, Erna. 250 stykker». Med det bagatelliserte han ordningen fordi den tilsynelatende gjelder så få.
Støre har rett i at 250 rusavhengige er en liten del av Norges befolkning. Men bak dette tallet finner vi 250 enkeltskjebner som har fått raskere behandling ved å bruke en privat aktør. Kanskje har det gitt dem livet tilbake litt fortere. Kanskje har det avverget et overdosedødsfall. I tillegg har det redusert ventetiden for alle de pasientene som fremdeles står i kø.
Arbeiderpartiets påstand om at få benytter seg av fritt behandlingsvalg faller på sin egen urimelighet. For det første er det 3600 pasienter som har benyttet seg av fritt behandlingsvalg etter at Høyre innførte ordningen for to år siden. For det andre er valgfrihet en verdi i seg selv. For en rusavhengig kan det nemlig bety mye å påvirke sin egen hverdag ved å ta egne valg – uavhengig av om det er én pasient, 250 pasienter eller mange tusen pasienter som benytter seg av ordningen. Å fjerne fritt behandlingsvalg fordi det er få som har brukt tilbudet så langt, minner om et flertallstyranni der politikerne mangler respekt for mindretallet.
Forrige gang Arbeiderpartiet satt i regjering ønsket de heller ikke å utnytte den ledige kapasiteten hos private og ideelle aktører. Resultatet ble lange helsekøer, lange ventetider og en mer todelt helsetjeneste der kun de aller rikeste kunne kjøpe seg kortere ventetid gjennom private aktører. Med fritt behandlingsvalg kan alle, uavhengig av økonomi og bakgrunn, velge mellom offentlige, private og ideelle aktører. Det har ført til at helsekøene er redusert med 70 000 mennesker, og til at ruspasientene har fått en måned kortere ventetid. Når Jonas Gahr Støre vil fjerne fritt behandlingsvalg, kjemper han en ideologisk kamp som vil ramme pasientene.