I et innlegg i Dagbladet 11. juli 2017 viser leder Mats J. Beldo i Norsk studentorganisasjon til at det er en ujevn maktbalanse mellom studenter og forelesere, som kan sette studenter i en sårbar posisjon. Videre peker han på at arbeidsmiljøloven beskytter ansatte mot seksuell trakassering, og jan hevder at det mangler tilsvarende regelverk som beskytter studenter. Jeg mener universitets- og høyskoleloven gir slik beskyttelse.
Den enkelte foreleser har ansvaret for å ikke utnytte en ujevn maktbalanse til noe som helst, verken seksuell trakassering eller annen utilbørlig oppførsel. Og vi har alle et ansvar for å bygge opp under en kultur der det ikke forekommer seksuell trakassering eller annen uakseptabel atferd, og at det blir sagt ifra og slått ned på når det likevel skjer.
Det finnes regelverk som beskytter studenter, på samme måte som ansatte. Universitets- og høyskoleloven § 4-3 slår fast at styret har ansvaret for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Dette tilsvarer de generelle kravene arbeidsmiljøloven § 4-1 har til de ansattes arbeidsmiljø. Arbeidstilsynet har ansvaret for å føre tilsyn med at disse kravene til studentenes læringsmiljø overholdes.
Universitetene og høyskolene har ansvaret for å sikre et godt læringsmiljø og ved alle institusjoner er det et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at studentenes krav til arbeidsmiljø blir oppfylt. Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om klager som institusjonene får fra studenter om læringsmiljøet. Institusjonenes arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres.
Seksuell trakassering er uakseptabelt. Jeg mener vi har et regelverk som gir lik beskyttelse til både studenter og ansatte, men at vi må jobbe frem en kultur som forhindrer at trakassering skjer.