(Dagbladet): Denne uka behandles Mahad Abib Mahamud (30) søksmål mot staten ved UNE, i Oslo tingrett.
Staten og Mahad krangler om 13 punkter, punkter staten mener beviser at Mahad opprinnelig kommer fra Djibouti og ikke fra Somalia, som han oppga som hjemland da han kom til Norge i 2000.
Et av punktene omhandler Mahads språkkunnskaper, og spesielt hvor god han var i fransk.
I intervjuet gjort med norske myndigheter i 2000, oppga Mahad at han bare snakket morsmålet, som var somalisk. Han var da 14 år gammel. Mahad oppgir at han begynte på skole rundt seks til åtte måneder etter at han ankom Norge.
- Motstridende
Under statens bevisførsel i retten i går, trakk regjeringsadvokat Erik Bratterud fram Mahads karakterer fra grunnskolen og videregående skole i Norge. Mahad fikk gjennomgående toere og treere i engelsk og norsk, muntlig og skriftlig, mens han fikk toppkarakterer i fransk. I Somalia snakkes det ikke fransk, men i Djibouti er det offisielt språk.
- Dette er utrolige resultater når man legger til grunn at han kom til Norge som 14-åring, uten å kunne skrive eller lese. Han oppgir at han ikke snakker annet enn somalisk, for så å oppnå toppkarakter i fransk. Et fremmedspråk som han skal ha lært etter at han kom til Norge, samtidig som han lærte to andre fremmedspråk, engelsk og norsk, som han ikke gjorde det like bra i.
I dag trakk Bratterud også fram en rapport utarbeidet av en nevropsykolog på bakgrunn av intervjuer gjort med Mahad:
- Det vi kan merke oss, er at det i rapporten gis uttrykk for at Mahad er flytende i fransk, og det forklarer de gode reslutatene. Men det motstrider asylintervjuet som ble gjort med ham da han kom til Norge.
Mener fortsatt at han ikke kunne fransk
I dag sto Mahad selv på vitnebenken.
- Hvilke språk kunne du da du kom til Norge, uavhengig av nivå?, spurte Mahads advokat, Elise Nygård.
- Jeg kunne noe arabisk etter å ha gått på koranskole før jeg kom til Norge. Jeg kunne slå sammen ord og lese. Også kunne jeg morsmålet mitt muntlig, ikke så mye skriftlig. Jeg fikk ikke anledning til å gå på somalisk skole, men mamma og søsknene mine snakket jo somalisk, så man lærer det jo. Jeg kunne ikke andre språk enn de to. Jeg kunne ikke franskspråket. Jeg tok det som valgfag her i Norge. Fransken var valgfag og kriteriene var ikke like vanskelig som i norsk, der jeg scorte dårligere, forklarte Mahad.
Videre forklarer han at han likevel har plukket opp noen franske gloser underveis. Disse skal ha kommet fra en fransk skole som lå like ved togstasjonen i Dire Dawa i Etiopia, der han og deler av familien skal ha bodd etter å ha flyktet fra Somalia, samt fra en fransk FN-hjelpearbeider i Etiopia.
- Jeg stoppet av og til ved den franske skolen og hørte franske gloser. Jeg var nysgjerrig og spurte hva ting betød. Jeg lærte «hei» og «hvordan går det». Jeg har språkøre og lærer fort andre språk. Da jeg hørte fransk hørtes det ikke ut som de andre dialektene som ble snakket, jeg trodde kanskje det var en annen dialekt.
- Jeg lærte ikke fransk av hjelpearbeideren, men han pleide å snakke engelsk og fransk. Han var spesialutsending og kunne kommunisere med alle barna som lekte. Barna hans var sammen med ham og snakket hans morsmål – fransk. Jeg lekte med dem av og til. Det ble snakket fransk og jeg var nysgjerrig, men hjelpearbeideren lærte meg aldri skolefransk. Jeg var hjemme hos dem, der det var fransk barne-tv. Jeg forsto ikke fransk sånn jeg gjør nå. Akkurat nå kan jeg heller ikke flytende, men jeg kan forklare meg, sier Mahad.
- Jeg takker Norge for mulighetene
Han står fast ved at det var ulike krav som førte til gode karakterer i fransk, både på ungdomsskolen og på videregående. Han understreker også at han fikk gode karakterer i andre fag, som en sekser i religion. I andre fag fikk han hovedsakelig toere og treere.
- Jeg gjorde det helt greit i de andre fagene. Jeg var midt på treet. Jeg var analfabet.
Da Mahad var ferdig på videregående, begynte han å studere bioingeniør på høyskole. Han fullførte utdanningen på normert tid.
- Etter det jobbet jeg et år på A-hus. Så var jeg arbeidsledig en liten stund, før jeg fikk ny jobb på Oslo Universitetssykehus. Jeg fikk fast jobb på infeksjonsavdelingen for tre år siden. Gjennom disse årene har jeg utviklet meg mye som bioingeniør og jeg har hatt kurs og opplæring. I dag jobber jeg på infeksjonslaben. Jeg var blant de fem bioingeniørene i riket som var i stand til å sette igang beredskap når det oppstår epidemier. Jeg takker Norge for muligheten jeg har fått.
Dagbladet Pluss