bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): I Stortinget onsdag fremmer Senterpartiet flere forslag om reformen de selv nektet å støtte og måten den gjennomføres på.

Målet er å få særlig Ap, partiet de selv ser for seg å ende i regjering med etter høstens valg, til å ta stilling til hvordan prosessen har utviklet seg.

- I år skal det både være valg og det skal legges ned 126 lensmannskontor. Ap har vært mest opptatt av gode prosesser og innhold, samtidig som det er partiet vi ser for oss å sitte i regjering med, så målet er at vi kan stemme sammen med dem, sier Senterpartiets justispolitiske talskvinne Jenny Klinge.

Tre bekymringer

Sammen med hele resten av partiets stortingsgruppe, reagerer hun på at Politidirektoratet har tatt seg friheter med gjennomføringen av reformen.

Det gjelder særlig tre ting:

1. For det første mener Sp at verken kommuner eller politiansatte har fått påvirkningsmulighetene Stortingsflertallet krevde. I utgangspunktet bestilte Stortinget at «Lokale folkevalgte skal sikres medvirkning i de lokale prosessene.» Det ble også sagt at det skulle nedsettes styringsgrupper med kommunale representanter som skulle få gi en skriftlig anbefaling om tjenestestrukturen. Sp mener det ikke har skjedd i praksis. Samtidig er kommunenes medvirkningsrett er redusert til klagerett om selve prosessen i reformen og muligheten til å gi høringsinnspill.

2. Ifølge Sp var det en klar forventning at kontorene som ble igjen etter reformen skulle styrkes. I sitt oppdragsbrev til POD, skrev Justis- og beredskapsdepartementet at «politidirektatet må sikre at tjenestestedene får tilstrekkelig bemanning til å løse sine oppgaver.» I stedet ser man nå at sentrale oppgaver som forvaltningstjenester og sivil rettspleie plukkes bort fra minimumskravet til kontorene.

3. I forlengelsen av dette frykter de et A og B-lag av lensmannskontor etter reformen. Politidirektøren har nemlig gått inn for at det skal bevares flere lensmannskontor enn det politimesterene selv ønsker, men at dette ikke vil være kontorer som leverer fullskala service. Sp frykter det er et skalkeskjul – og at det i neste runde betyr at også disse kontorene blir lagt ned.

«Det er rett og slett påfallande at dei partia som stemte for politireforma ikkje reagerer på korleis ho blir gjennomført og kva resultat ho er i ferd med å få.», skriver Klinge i en kronikk i Dagbladet i dag.

- Stortinget har gitt Politidirektoratet stor innflytelse på gjennomføringen av reformen, og vi mener flere av føringene ikke er fulgt opp, utdyper hun til Dagbladet.

Sp er også bekymret for at reformen er underfinansiert.

Åpner for justeringer i ettertid

Derfor vil Sp nå tvinge fram at partiene bak politireformen – altså regjeringen, Venstre, KrF og Ap – må ta stilling til hvordan den har utartet.

- Det som kom fra Justisdepartementet var noe Ap kunne stille seg bak med en del tilleggspunkt og endringer. Spørsmålet er om den vedtatte politireformen med innlagte føringer på prosess og innhold er noe stortingsflertallet nå mener POD har fulgt godt nok opp. Vi forventer at Ap, som har vært med på dette, vil se på forslaget vårt med alvor og enten ta stilling til om de støtter det slik det er i dag, om de støtter våre forslag, eller om de i det minste vil åpne for at man kan gjøre endringer i neste stortingsperiode, sier Klinge.

I intervju med avisa Hallingdølen tidligere i januar åpnet stortingsrepresentant Martin Kolberg (Ap) for det siste, da han mener sentraliseringa i reformen har gått over styr.

- Alle de såkalte faglige rådene går ut på at reformene vil skape en bedre polititjeneste. Likevel ser jeg tydelig at sentraliseringa kan gå for langt, og for egen del stiller jeg nå spørsmål ved om de faglige rådene fortsatt er faglige i den forstand at det er befolkninga som skjønner sine egne behov. Det må det legges sterkere vekt på i framtida, sa han i intervjuet.

- Stor forståelse

Justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap) sier Sps forslag må diskuteres innad i partiet før hun kan si hva de vil stille seg bak.

- Men la meg si det slik: Jeg har stor forståelse for Senterpartiets uro for gjennomføringen av politireformen, skriver hun i en epost til Dagbladet.

For Ap var det viktigste kravet i reformen at prosessen sikret god lokal medvirkning. Det er hun ikke sikker på om den har vært:

- Fra flere hold har vi mottatt bekymringsmeldinger, blant annet ordførere og lokale tillitsvalgte, som mener at prosessen ikke har vært åpen og grundig nok. Det mener jeg justisministeren og politidirektøren må ta på alvor. Politiet er avhengig av folks tillit og egen lokalkunnskap. Vi kan ikke ha en politireform som setter dette på spill. Dette er det utøvende myndighet, altså regjeringen og politidirektoratets, oppgave å sørge for. Om Stortinget kan og bør gripe inn underveis i en gjennomføringsprosess, må vi drøfte nærmere, skriver hun.

- God medvirkning

Seksjonsleder Hans Bakke i Politidirektoratet mener politimesterne har gjennomført åpne og ryddige lokale prosesser med god involvering av berørte kommuner og tjenestemannsorganisasjoner.

- Selv om ikke alle kommuner er enige i resultatet, er det politiets hovedinntrykk at flertallet av kommunene er fornøyd med prosessen og involveringen, skriver han i en epost til Dagbladet.

Han påpeker at alle kommuner har fått mulighet til å medvirke gjennom skriftlige høringssvar – og at alle politimestrene har besøkt mange eller samtlige kommuner i løpet av høsten for å orientere om reformen.

- Alle kommuner har fått tilbud om å delta i styringsgruppene. I noen distrikter er det inngått avtaler om at enkelte kommunerepresentanter representerte flere kommuner, skriver han.