- Jeg tror han aksepterer funnene, sier Trumps påtroppende stabssjef, Reince Priebus etter den kommende presidentens møte med lederne for USAs viktigste etterretningsorganisasjoner på søndag. Priebus snakket om at Trump skal ha akseptert som faktum at russerne hadde hacket. For Trump har altså hele tida gitt inntrykk av at han ikke stolte på den etterretningen som han om mindre enn to uker er sjef for. Og at hvis CIA, FBI og NSA mot formodning skulle ha rett i at russerne hacket demokratenes organisasjon, så spilte det ikke noen rolle. Fordi han likevel vant valget på legitimt vis.
Det sentrale spørsmålet for Trump har hele tida vært om Trump kunne rammes av påstandene om hacking, ikke det faktum som samstemte etterretningsorganisasjoner slo fast, nemlig at USA var angrepet, og at angrepet forsøkte å undergrave det amerikanske demokratiet. Beskjeden var altså at Trump i denne saken var viktigere enn USA. Men med den påtroppende stabssjefens ord om at han nå tror at Trump har akseptert den samstemte etterretningens funn, kan ting tyde på at den påtroppende presidenten har skjønt at i hans nye jobb så er hensynet til landet viktigere enn hensynet til Trump. Hvis det er tilfellet, så tok det altså sin tid å forstå det.
Dette er ikke for å bagatellisere det amerikansk etterretning beskriver som et russisk forsøk på å påvirke det amerikanske presidentvalget, og undergrave det amerikanske demokratiet, etter ordre fra den russiske presidenten Vladimir Putin. Men det er ikke noe prinsipielt nytt i Russlands påståtte rolle i høstens amerikanske valg. For 220 år siden, i 1796, støttet Frankrike den frankofile kandidaten Thomas Jefferson i valgkampen mot den anglofile John Adams. Frankrikes anstrengelser for Jefferson bidro til Adams seier.
Det er heller ikke noe nytt at spesielt den amerikanske regjeringen påvirker valg i andre land. Det har skjedd i en rekke latin-amerikanske land som USA har ansett som sin innflytelsessfære. USA har i det hele tatt lang tradisjon for å diktere politikken i sine lydriker, og landets etterretning har overvåket blant annet en helt sentral alliert, som den tyske forbundskansleren Angela Merkel. Og det går godt an å argumentere for at USA påvirket det russiske presidentvalget i 1996, der en veldig upopulær Boris Jeltsin til slutt vant, og USA og EU engasjerte seg sterkt for at Jeltsin skulle vinne, og ikke kommunisten Gennadij Zjuganov.
Det nye med det amerikansk etterretning sier er russiske hacking organisert på aller øverste hold, er at det skjer mot USA, det selvoppnevnte verdenspoliti for demokrati og skikkelighet. Og at det har som formål å både diskreditere en kandidat, og undergrave demokratiet som sådan.
I den deklassifiserte rapporten slår altså amerikansk etterretning fast at Russland har som prosjekt å undergrave demokratiet, og demokratisk styresett som sådan. Det er alvorlige påstander, fordi de har til hensikt å undergrave det vestlige verdisystemet. Hvis det er tilfellet så utkjempes det en idekrig der valplassen er internett, der demokratiet som styreform utfordres og forsøkes latterliggjort.
Jeg har den siste måneden fulgt russiske medier, og der er det ingen tvil om hva som foregår. I de regjeringskontrollerte TV-kanalene blåses de politiske spenningene internt i USA og EU opp i proporsjoner som er ukjente for de fleste av dem som bor der. Hensikten er i diskreditere landene og systemene som er kritiske til Russlands utenrikspolitikk i Syria og Ukraina. Og hvis dette skjer åpent i media, hvorfor skulle det ikke skje i det forsøksvis skjulte på nettet, i det amerikansk etterretning beskriver som en systematisk og målrettet undergravende kampanje?
Fra et amerikansk perspektiv er det oppsiktsvekkende at den påtroppende presidenten ikke har villet spise dette budskapet. Og at han til slutt måtte få det inn med teskje. Fordi han så på seg selv som større enn nasjonen han skal tjene. Vi lever i underlige tider.