, formann i Riksmålsforbundet, hyller TV-serien «Skam».
Vis mer
Nei, det innebærer ikke at store deler av befolkningen har begynt å dyrke en nedverdigende side av seg selv eller har avslørt seg selv som mislykkede, udugelige eller umoralske individer. Det dreier seg rett og slett om at den norske dramaserien fra NRK har gjort et ungt, nordisk publikum interessert i nabospråkene.
Bekymringen har lenge økt over at vi blir stadig dårligere til å kommunisere med våre naboer på våre respektive morsmål. Flere enn jeg har nok opplevd å spørre en danske om noe på tydelig, klart uttalt norsk og fått svaret «Hva-be’ha?». Så har du gjentatt spørsmålet og fått det samme «Hva-be’ha?» igjen. Og ved tredje forsøk endelig resignert etter et «ja, ja» og slått over på engelsk.
Myndighetene og Foreningen Norden har lenge strevd for å øke interessen for og forståelsen av skandinavisk språk i Norden. Svensker, dansker, islendinger og mange finner bør da kunne snakke sammen uten å ty til engelsk. Det er pinlig at filmer og fjernsynsprogrammer dubbes innen Norden. Og til tross for alle satsingene på å få oss til å forstå nabospråkene er vi blitt dårligere til å kommunisere på skandinavisk.
Så snur «Skam» det hele på hodet, helt utilsiktet, vil jeg tro. Ungdom på Island, i Danmark, Sverige og Finland er plutselig glødende interessert i norsk ungdomsslang. Artiklene om norsk språk blomstrer i avisene, med forklaring av ord og uttrykk.
«Skam» er en dramaserie som så dagens lys i 2015. Målgruppen var jenter på 15–16 år. Med grundige bakgrunnsundersøkelser av deres interesser, ble målet med å slå an hos en krevende målgruppe oppnådd til fulle. Suksessen var et faktum – ikke bare blant jentene på 15–16 år, men hos et bredt publikum.
La gå at mange av oss nordmenn heller ikke skjønner uttrykk som «lættis», «LOL», «chille» med mange flere (derfor ordliste i fotnote nedenfor). Og hvor mange av oss over femti vet at «kleint» blant ungdom ikke betyr smådårlig eller uggen, men pinlig?
For at ingen skal misforstå, iler jeg til med å understreke at du nå ikke er midt i en hyllest av poputtrykk og slang. Språket er dynamisk, uttrykk og ord kommer og går. Var ikke «spenn» gjengs for penger på 1960-tallet eller så?
Nei, dette er en hyllest til dem som gjennom en dramaserie for ungdom, attpåtil norsk, får til noe mange har strevet forgjeves med i mange år: Å få opp interessen for nabospråkene blant ungdom. Hederen tilfaller dem som fikk ideen, de som skrev manuskriptet, produserte og skuespillerne. De sistnevnte er ungdommer i 17–19-årsalderen. Oppstusset rundt «Skam» viser oss at det nytter hvis budskapet formidles på målgruppens – seerens og lytterens – premisser, ikke ovenfra og nedad etter avsenderens egne forutsetninger.
Foreningen Norden har sett «Skam»s betydning og hedret serien med Nordens språkpris 2016. I juryens begrunnelse heter det blant annet: «Få har klart å gjøre nabospråk så morsomt, relevant og ‘sejt’ blant unge nordboere som årets prisvinner.»
Vi gratulerer både prisvinneren og Foreningen Norden. Vi har alle mye å lære av «Skam» når det gjelder å formidle til ungdom, både budskapets form og plattformene budskapet spres på.
(Ordliste: lættis = til å le av, latterkrampe, LOL = Laughing out loud, noe som er morsomt, chille = slappe av. )