(Dagbladet): – Dette er utrolige resultater når man legger til grunn at han kom til Norge som 14-åring, uten å kunne skrive eller lese. Han oppgir at han ikke snakker annet enn somalisk, for så å oppnå toppkarakter i fransk. Et fremmedspråk som han skal ha lært etter at han kom til Norge, samtidig som han lærte to andre fremmedspråk, engelsk og norsk, som han ikke gjorde det like bra i, sa regjeringsadvokat Erik Bratterud under statens bevisførsel tirsdag i Oslo tingrett.
Mahad Abib Mahamud (30) har saksøkt staten ved Utlendingsnemda (UNE), fordi statsborgerskapet hans i fjor ble tilbakekalt. Staten mener Mahad kommer fra det franskspråklige landet Djibotui. Selv står han på at han er fra Somalia – landet han oppga da han kom til Norge som 14-åring i 2000.
- Sett fra et faglig ståsted, er det mye som skurrer i UNEs argumentasjon, sier Eva Thue Vold, førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk og franskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.
UNEs mener langt på vei at franskkunnskapene, som av dem omtales som «utrolige», viser at Mahad lyver, og at karakterene underbygger at han kommer fra det franskspråklige landet Djibouti.
Mener det faller på sin egen urimelighet
- Jeg kjenner ikke detaljene i Mahads karakterer, på hvilke trinn og i hvilke år resultatene ble oppnådd, men slik saken er fremstilt i Dagbladet henger ikke UNEs argumentasjon på greip, sett fra et faglig ståsted. For det første, man har ikke «utrolige» franskkunnskaper selv om man går ut av ungdomsskolen med toppkarakter i faget. Ungdomsskolefransken er begrenset til helt grunnleggende kunnskap i språket, man har tross alt bare to til tre skoletimer i uka over tre år, og for en motivert og fra før av flerspråklig person, er det ikke et «utrolig» resultat å oppnå beste karakter, sier Thue Vold og fortsetter:
- For det andre har det lenge vært slik at det er ferdigheter i kommunikasjon som vektlegges mest i vurderingen i fremmedspråk. Det legges mindre vekt på rettskriving og grammatisk korrekthet. Derfor behøver man ikke være spesielt sterk skriftlig for å oppnå en god karakter.
- For det tredje, og det er her det skurrer mest – jeg forutsetter at han ble vurdert etter de samme kriteriene og samme læreplan som de andre elevene: Å sette de gode franskresultatene opp mot de middelmådige resultatene i norsk og engelsk faller på sin egen urimelighet. Norsk er morsmålet til de andre elevene, engelsk har de hatt fra de var små. Fransk er liker ukjent for alle. Læreplanenes krav gjenspeiler dette. For en utlending uten særlig bakgrunn fra noen av disse språkene er det helt innlysende at det er lettest å få best resultater i fransk. Når Mahad sier at det var høyere krav for å få gode karakterer i norsk og engelsk, så er det altså helt korrekt.
Som førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk og franskdidaktikk, konkluderer Eva Thue Vold derfor med følgende:
- Ikke vet jeg hvor Mahad er fra, men jeg vet at franskkunnskapene hans ikke kan brukes for å bevise hvor han kommer fra.
- Ikke bemerkelsesverdig
På vitnebenken i går, satt en av Mahads tidligere lærere. Vedkommende var fagansvarlig for 10. trinn da Mahad begynte i 10. klasse, og fungerte som lærer i to til tre fag i én termin.
- Er det mulig å oppnå resultatene det vises til uten å ha hatt skolegang før han kom til Norge, spurte advokatfullmektig Elise Nygård.
- Jeg mener det er mulig. Jeg ser det blir stilt spørsmål ved fransk, men jeg synes ikke det er bemerkelsesverdig. Han ble vurdert på samme grunnlag som andre norske. Fransk kommer først inn på ungdomstrinnet. Generelt er det slik at karakteren seks ikke betyr at du er ekstraordinær, men at du har tilegnet deg kunnskapen det er forventet at du klarer å tilegne deg. I norsk og engelsk har de andre hatt undervisning i mange år, forklarte den tidligere læreren.
Heller ikke han kan si hvor Mahad kommer fra, men han sier at han aldri har opplevd noe som tilsier at Mahad ikke har snakket sant om sin somaliske bakgrunn.
Dagbladet Pluss