LONDON (Dagbladet): Isabelle Pedersen ble båret av banen og plassert i rullestol mens tårene trillet etter kveldens semifinale i VM.
Hekkeløperen var på bakrommet på VM-stadion i London i flere timer før hun kom humpende på krykker for å møte pressen.
Luring i låret
VM-drømmen om en finale, en finale hun tidsmessig bare var en hundredel unna å nå selv med skade, ble knust over den sjuende hekken i semifinalen.
- Jeg kjente det man kaller en luring i hamstringen over sjuende hekken. Det sier veldig, veldig stopp da. Jeg kunne ikke pushe noe mer, og jeg kunne ikke være aggressiv på noen som helst slags måte. Jeg kjenner jo smerten bare blir større og større over de neste hekkene, og når jeg passerer tiende hekken så er det ingenting mer. Jeg vet at jeg er skadet, jeg vet at det er noe som er riv ruskende galt i låret. For å si det sånn, fra sjuende hekk til mål så er det overlevelsesmodus. Det er ingenting annet som gjelder, forteller Pedersen, fortsatt preget.
Vis mer
Ultralyden landslagslege Ove Talsnes har tatt på stadion viser at det ikke er en alvorlig muskelavriving, men at den store muskelen midt på baksiden av låret har blødninger.
Ute i måneder
Skaden er med andre ord ikke alvorlig, men Pedersen vil være ute i måneder framover.
- Ja, det er hun. Det tar uansett seks uker, og så skal hun trene seg opp etter det. Denne sesongen er over, sier Talsnes til Dagbladet.
Når Pedersen kommer seg hjem til Norge skal de ta et MR-bilde av låret for å få fullstendig oversikt over skaden.
Hjerteknusende
Men én ting er at sesongen nå er over, en helt annen ting er VM-drømmen som brast i London i kveld.
- Det er hjerteknusende å vite det at det løpet der var finaleplass, det var finalebillett. Det var mitt livs løp. Det var helt sykt. Jeg har sett videoen, sier hun til Dagbladet og tørker tårene.
- Du leder jo?
- Jeg leder. Jeg leder så mye at verdensrekordholderen er redd. Og det er en spesiell følelse.Jeg har aldri vært så redd når jeg har løpt et løp i hele mitt liv. Jeg var livredd. Men det var samtidig så gøy å vite det at, dette, det er sånn det skal være. Det at kroppen ikke taklet det mer enn sju hekker, det er tungt.
- Jeg er veldig skuffet og veldig såret. Det var en drøm som ikke gikk sånn som den skulle. Men det er sånn som da jeg sendte melding til min mor. Vanvittig skuffet og vanvittig lei meg, men jeg er også veldig glad. Jeg ga alt jeg kunne, og i dag hadde det blitt veldig, veldig, veldig bra hvis jeg hadde kunnet løpe hele veien inn.
