Ved ikke å bruke hijab blir du stemplet som hore og vantro. Du blir behandlet annerledes, du bringer skam. Du må regne med stygge blikk og nedsettende kommentarer. Det er vanskelig å få venninner på skolen som kommer fra samme land som deg.
Dette sier en ung norsk-somalisk jente til meg. Selv om hun ikke er muslim går hun med hijab.
Hun er født og oppvokst i Somalia. Hennes foreldre var ikke spesielt religiøse, men de var opptatt av hvordan en jente skulle bli sett på og oppføre seg, derfor brukte hun hijab i oppveksten.
Som ungdom i Somalia hadde hun et mål, og det var å komme til Vesten og leve i frihet. Som 17-åring rømte hun hjemmefra for å leve et fritt liv. Men veien til frihet ble et reint mareritt.
Under flukten opplevde hun at menn som kalte seg religiøse, behandlet kvinner som søppel. Kvinner som flykter alene, uten ektemenn eller brødre, er de mest sårbare og utsatte. Hun så mye misbruk av kvinner og unge jenter.
Etter flere år på flukt kommer hun til Norge. Endelig fri. Hun bor på mottak. En av de første tingene hun gjør er å kaste hijaben. Et plagg som for henne som ikke betyr annet enn kontroll. Men det tar ikke mer enn noen dager før hun blir oppringt av moren i Somalia. Moren foreller at de har fått høre at datteren oppfører seg dårlig. Dette er jentas første møte med den sosiale kontrollen i Norge. Hun sier til seg selv at dette er personer som ikke er integrert, som nettopp har kommet til Norge.
Jenta får etter hvert opphold og flytter til en liten kommune på Vestlandet. Igjen tar hun av seg hijaben. Igjen blir hun oppringt av foreldrene i Somalia. I tillegg blir hun mobbet og fryst ut av de andre Somalierne på voksenopplæringen hun går. De vil ikke snakke med eller bli sett sammen med en vantro. Hun forstår ikke hvorfor de ikke kan nyte friheten. Det er ikke lett å være ny i Norge, uten å kunne språket og kodene. Hun føler seg ensom. Etter en stund flytter hun til Oslo, tenker at der er det kanskje flere som henne, som ikke er troende og som lever et friere liv.
Men det samme fortsetter i Oslo. Det er den samme sosiale kontrollen der. Så fort hun tar av seg hijaben får hun høre at hun er uten moral, at hun er en hore og vantro. Etter en lang samtale med sin gråtende mor, tar hun på seg hijaben igjen.
I dag bruker hun hijab hver dag. Hun later som om hun er en troende muslim. Hun sier selv hun har mistet sin egen frihet, men hun har i alle fall fått flere venninner som også har opprinnelse i Somalia, hun kan snakke sitt morsmål, hun har blitt tatt inn i varmen igjen. Hun slipper å være ensom og leve med frykten for å skuffe foreldrene sine.
Dette er en del av det nye Norge i 2017. Friheten til en rekke jenter og kvinner bekjempes hver dag av de som frykter å miste kontrollen.
Spaltist