bilindustrien

fra norsk tipping

«Det jeg kan om vikingtida, har jeg litt fra sjuendeklasse, og veldig mye fra ‘Game of Thrones’», forteller Henriette Steenstrup i tredje episode av «En bit av historien». Der har vi et slags utgangspunkt for den nye TV2-serien: Nå skal vi endelig få lære alt det vi ikke fikk med oss da vi sovna i historietimen på barneskolen. Og det skal bli like morsomt som å se på «Game of Thrones».

Men historiekunnskapen du får av å se på en fantasyserie, er i beste fall selektiv. Det er nok «En bit av historien» også.

Annerledes historie

Premisset er som følger: Steenstrup og hennes daværende mann, skuespiller Fridtjov Såheim, tester livet som ektepar i åtte ulike tidsepoker. Vi starter med eneveldet på 1600-tallet, før vi danser på kryss og tvers gjennom historien, via 70-tallet til vikingtida, 30-tallet, opplysningstida, unionsoppløsningen, middelalderen, og til slutt industrialiseringen.

Den spinnville rekkefølgen er bare ett av flere grep som gjør dette til en annerledes historieleksjon. Mildt sagt. Kriger og kongerekker skyves i bakgrunnen, til fordel for se så masse sært vi drev med og så mye rart vi puttet i munnen! Historikerne doserer mens de sitter til bords og smaker på vikingmat, eller forsøker å ikke fnise av de ofte enorme, tidsriktige gevantene programlederne har kledd på seg. Mye av humoren er basert på kontrastene mellom scenografi og kostymer, og de litt halvhjertede forsøkene på korrekt oppførsel fra Steenstrup og Såheim.

Som når hun utfordrer en tidligere tv-anmelder i Dagbladet til holmgang i viking-episoden, eller kjører golfbil i barokk-kjole.

Programmet på sitt beste er når Leo Ajkic strener inn i bunad og siterer «Millom bakkar og berg» på sognemål, som en slags absurdistisk inngang til målstriden. På sitt verste er det alle brekningslydene til Fridtjov Såheim, hver gang noen sier «innvoller» eller «lungemos». Vi tok poenget første gangen.

Fleip eller fakta?

Hver episode har sin egen kokk. Christopher Sjuve kan fortelle oss at «70-tallet var et kulinarisk skrekk-kabinett» (fordi mor var på vei ut av kjøkkenet!), og at «om brun er en smak, så er det smaken av tredvetallsmat».

En av de beste spisescenene er fråtsebildet av Steenstrup og barna som spiser iskrem i opplysningstida, iført digre Marie Antoinette-parykker. Hun byr på seg selv, og virker tryggere i manesjen enn Såheim.

Men så ungene virkelig slik ut? Hvor er det blitt av tjenerne i middelalderen og under eneveldet? Og forresten, vi som har sett «Downton Abbey» trodde det bare var gutta som fikk lov til å servere ved bordene?

Noen ganger er det vanskelig å se hva som er tøys og hva som er fakta, og tidvis blir humoren også nokså tam. En del poenger blir bare humre-morsomme i all sin selvfølgelighet. Klippen kunne vært strammere, og reaksjonene kan virke litt tvungne.

Denne typen infotainment er ikke noe nytt. Christine Koht og Live Nelvik er blant dem som har gått opp løypa før, på TVNorge og NRK. Førstnevnte er gærnere enn Steenstrup og Såheim, sistnevnte mer informativ. «En bit av historien» snubler litt i forsøket på å være like mye av både brød og sirkus.

Håper det ikke blir holmgang på meg nå.