Vi er i ferd med å gå tomme for personnumre i Norge. Like før sommeren kom Finansdepartementet og Skattedirektoratet derfor med sine alternativer til et nytt nummer-system.
Ett av alternativene pekes på som det antatt rimeligste. Problemet er at kostnadsberegningene er usikre, noe både Datatilsynet og Skattedirektoratet selv har pekt på. Å velge det rimeligste viser seg ofte å være det dyreste i lengden.
Én ting er sikkert når de regner på hva systemet vil koste: Regjeringen bør ta høyde for at svært mange i dag beveger seg på tvers av landegrensene i Norden.
Ett av kravene til ny personidentifikator er også at det nye systemet skal sørge for god sameksistens med andre nummerserier. Da er det underlig at Skattedirektoratet ikke henviser til en mulig synkronisering med gjeldende systemer i andre nordiske land.
I dag kreves det midlertidig personnummer for å få tildelt skattekort i Norge og personlig oppmøte på utvalgte skattekontorer, der man må legitimere seg med enten pass, nasjonalt ID-kort eller førerkort og framvise en signert og stemplet utskrift fra Folkeregisteret i hjemlandet – som ikke må være eldre enn tre måneder.
Reiselivsbransjen og dens ansatte er blant dem som særlig sliter på grunn av dagens ordninger. Reseptbehandlingen over landegrensene virker ikke lenger på grunn av at e-resept ikke fungerer utenfor Norge.
Det er mange tusen nordiske statsborgere som opplever unødig mye plunder som følge av ikke gjennomtenkte delløsninger.
Nordiske myndigheters behov for personkontroll har med andre ord gjort at det i dag er en omstendelig prosess å flytte mellom de nordiske landene.
Manglende synkronisering mellom systemene for personidentifisering i Norden er tids- og kostnadskrevende for oss som enkeltindivider, og begrenser arbeidskraftmobiliteten mellom landene.
Et felles system for personidentifikasjon vil kunne være rimeligere både å utvikle og drifte. Det vil også komme innbyggerne til gode.
De nordiske landene er både hver for seg og samlet spydspisser innen it-kompetanse. Her har vi muligheten til å demonstrere politikk og kompetanse til det beste for innbyggerne. Men da må det tenkes store tanker, ikke smalt og sektororientert.