(Dagbladet): I løpet av 2017 kan Norge være på vei inn i Natos omstridte rakettskjold, skriver Klassekampen. Det er en veldig dårlig idé, mener Nupi-forsker og Russland-ekspert Julie Wilhelmsen.
Ifølge Wilhelmsen oppfatter Russland det som om Norge er i ferd med å bli mer hauk enn due i sikkerhetspolitikken, skriver Klassekampen. Hun sier deltakelse i rakettskjoldet vil være et stort skritt i retning Nato og USA.
Debatt
- Et bidrag til rakettforsvaret vil bli sett på som en del av en trend der Norge ikke lenger er et balanseland mellom øst og vest, men mye sterkere knyttet til et USA som de ser på som offensivt overfor Russland, sier Wilhelmsen.
Hun synes norsk deltakelse vil være en dårlig idé.
- Det intensiverer en konfliktsituasjon med Russland som allerede er skremmende heftig.
Ferdig i løpet av 2017
Før årsskiftet vil en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe, bestående av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og det amerikanske forsvarets missilforsvarsbyrå (MDA), gi regjeringen råd om hva Norge kan bidra med, ifølge
Analysen som gjennomføres i samarbeid med USA vil være med på å klargjøre hva en eventuell fremtidig norsk kapabilitet kan tilføre Natos ballistiske missilforsvar. Analysen ventes ferdigstilt innen utgangen av 2017», skriver seniorrådgiver Marita Hundershagen i en mail til avisa.
Mens Forsvarsdepartementet ser på rakettskjoldet som «en ren defensiv kapabilitet», som «øker alliansens evne til kollektivt forsvar», ser russerne veldig annerledes på saken.
- Motstanden mot rakettforsvaret har vært et mantra i den russiske retorikken som sier at Vesten omringer og forsøker å nedkjempe Russland, sier Wilhelmsen og legger til at den russiske ledelsen bruker dette som argument for sin kjernevåpenopprustning.
Putin så rødt
Det omstridte rakettskjooldet fikk Russlands president Vladimir Putin til å se rødt i nyttårstalen 22. desember i fjor.
- Vi må styrke det militære potensialet til våre strategiske atomvåpen, spesielt med missiler som vi kan være sikre på trenger igjennom alle eksisterende og fremtidige rakettskjold, sa han, ifølge France 24.
Russlands president raste da Natos generalsekretær Jens Stoltenberg åpnet et nytt rakettforsvarsanlegg i Romania i mai i fjor.
- Nå som disse anti-rakett-systemene har blitt installert, er vi tvunget til å vurdere å få en slutt på truslene som oppstår i forhold til Russlands sikkerhet, sa Putin den gang.
Kommentar
Under Nato-toppmøtet i Warszawa i juli i fjor erklærte de 28 medlemslandene det nye rakettskjoldet i Europa for operativt.
- Vi søker fortsatt en konstruktiv dialog med Russland. Det er vår største nabo. Russland kan ikke og bør ikke isoleres, sa Nato-sjef Jens Stoltenberg under toppmøtet i Polen.
Som statsminister i Norge var Stoltenberg selv kritisk til Natos planlagte rakettforsvar. Under et besøk til Moskva i 2007 gjorde Stoltenberg det klart at Norge ikke skulle delta. Sommeren 2015 var ting snudd på hodet, da statsminister Erna Solberg diskuterte muligheten for at Norge kunne bidra til rakettskjoldet – med Nato-sjef Jens Stoltenberg, skriver Klassekampen.
(Dagbladet/NTB)