(Dagbladet): Russiske myndigheter reagerer kraftig på et møte Nato har planlagt på Svalbard. Møtet som skal finne sted i Longyearbyen 8. til 10. mai neste måned, er mellom Natos parlamentarikerforsamling – en politisk samling med parlamentarikere fra forsvarskollektivets medlemsland.
I en uttalelse fra russisk UD kaller Kreml Nato-møtet for en provokasjon, og mener møtet strider mot en vesentlig del av den såkalte Svalbardtraktaten fra 1920: militærbestemmelsen.
Den sier blant annet at traktatspartene «ikke (kan) utnytte området i krigsøyemed».
- Første gang på mange år
Den tidligere journalisten og forfatteren Per Arne Totland er ikke enig med Russland i deres tolkning. Han er overrasket over russernes kraftige reaksjon, og over hvilken bestemmelse i Svalbardtraktaten de framhevet i sin protest.
- Det er første gang på mange år at Russland protesterer med militærbestemmelsen i traktaten, sier Totland.
Forfatteren ga i fjor høst ut boka «Kaldfront: Konfliktområdet Svalbard gjennom 100 år», en dokumentarbok om uenighetene mellom Norge og tidligere Sovjetunionen og Russland, over Svalbard.
- Tidligere protesterte russerne bare et kystvaktskip gikk til land, eller et militærfly landet på Svalbard. Nå er Kystvakta konstant i Longyearbyen og seinest for en måned siden så jeg et Hercules-fly med lavinehunder stå på flyplassen, sier Totland.
Han mener Norge og Nato har alt på det rene når Natos parlamentarikerforsamling møtes i Longyearbyen i mai. Det er ingen fagmilitære eller noe militærpersonell som deltar på møtet, kun parlamentarikere.
- Jeg tolker denne protesten og den krasse uttalelsen som et ledd i propagandavirksomheten overfor Norge. Og den virksomheten er trappet opp, og russerne bruker i større grad Svalbard som emne, sier Totland.
Har interesser på Svalbard
Dagbladet Pluss
Russland har helt legitime interesser på Svalbard. Gjennom den såkalte Svalbardtraktaten har de som traktatspart en rekke rettigheter på den arktiske øygruppa.
Svalbardtraktaten gir Norge suverenitet over Svalbard, men legger samtidig noen restriksjoner på hvordan norske myndigheter styrer den arktiske øygruppa. Som traktatspart har russere rett til lik adgang til Svalbard.
Russland har sågar en bosetning på Svalbard, Barentsburg, noen mil unna Longyearbyen. Norge og Russland tolker imidlertid mange deler av traktaten ulikt, og har følgelig havnet i mange konflikter om Svalbard over flere tiår.
- Jeg mener at Norge kunne ha hatt soldater på Svalbard. Traktaten forbyr kun å bruke Svalbard som krigsmark og installering av festningsverk, men Norge opptrer forsiktig, og har opptrådt veldig forsiktig i mange år, sier Totland.
Han peker også på det faktum at det har Natos parlamentarikerforsamling har hatt møter på Svalbard før, deriblant i 2004. I 2012 var det også 26 Nato-parlamentarikere på Svalbard i fire dager. Da uten protester og klager fra Russland.
- Spørsmålet er om det er politisk klokt
Kommentar
Seniorforsker og Russland-ekspert Lars Rowe ved Fridtjof Nansens Institutt er også klar på at Nato, og Norge, er i sin fulle rett til å arrangere Nato-relaterte møter på Svalbard.
Rowe mener imidlertid at spørsmålet i denne saken handler mer om et Nato-møte på Svalbard er politisk klokt enn om hvorvidt det er et brudd på traktaten.
- Dette møtet representerer ingen formelle brudd på noe som helst, men spørsmålet er om det er politisk klokt. Den arktiske regionen har blitt holdt fram som «det konfliktfrie området», et område hvor spenningene ellers i verden ikke skal eksporteres. Det har vært viktig for russerne og det har vært viktig for Vesten, særlig Norge, sier Rowe.
Det som har forandret seg siden sist gang et lignende Nato-møte ble lagt til og avholdt på Svalbard i 2012, uten protester fra Russland, er Krim-krisa.
I mars 2014 annekterte Russland Krim-halvøya i Ukraina, et brudd på folkeretten. Vesten svarte med et sanksjonsregime og siden har det politiske landskapet vært iskaldt og preget av mistenksomhet på begge sider.
I det politiske klimaet mener Rowe at Nato må ha forstått at et Nato-møte – om enn ikke-militært – kunne komme til å framkalle skarpe reaksjoner fra Russland.
- Det har de helt sikkert gjort, og man kan vel anta at Nato har foretatt en vurdering har resultert i at de finner det hensiktsmessig å ha et møte på Svalbard, på tross av russiske reaksjoner – eller kanskje nettopp på grunn av russiske reaksjoner, sier Rowe.
Klimaet etter Krim-krisa
Siden det politiske klimaet mellom Russland og Vesten begynte for alvor ble betent i 2014, har Russland i tide og utide «reagert på absolutt alt, hele tiden», ifølge Rowe.
- På samme måte som vi kan stille spørsmål om det er klokt av Nato å legge et møte til Svalbard, kan vi stille spørsmål om det er klokt av russerne å reagere protestere og i så måte gjøre dette til en sak, sier Rowe.
Seniorforskeren som har russisk strategisk tenkning som et av sine spesialområder, mener all russisk protestering de siste årene er en klassisk variant av Æsops fabel «Hyrdegutten og ulven», kanskje mest kjent som «Gutten som ropte ulv».
- Det som er det russiske budskapet i mange sammenhenger, er at de er kringsatt av fiender, men at de selv ønsker fred. Det er «de andre» som er aggressive. Hvis man ønsker å fremme den tolkningen av virkeligheten, er det hensiktsmessig å systematisk framheve alle mulige eksempler som kan tolkes dithen. Det er det de gjør her. På en måte kan man si at Nato gir en liten gave til Russland, nemlig en mulighet til å protestere, sier Rowe.