BOK: Det er knapt noe tema i vårt lille land som skaper så høye bølger som ulv og innvandring. Og med sin nye spenningsroman har Lars Lenth manøvrert seg inn i stormens øye: En ung kvinne av asiatisk opprinnelse blir drept av en illsint ulveflokk i Elverum – som det første menneske etter 1800 da en seks år gammel jente døde etter et ulveangrep i Akershus.
Hva som skjedde
Dermed er den nye norske ulvekrigen utløst: Fikk ikke denne gulingen bare som fortjent der inne i granskauen, slik noen brunsvidde jegere og innbitte ulvemotstandere hevder over hjemmebrenten? Eller var det kanskje slik at den stakkars innvandrerkvinnen, gift med en grånende dikter med alpelue og småbruk, i virkeligheten ble drept av noe annet enn ekte ulv?
Opp i denne heksegryta putter forfatter Lars Lent den skrullete ulveprofessor Gilbert, noen tvilsomme lokalpolitikere, den konfliktsky advokat Leo Vangen – samt en skoggangsmann og uteligger med tvilsom fortid, kalt Gulliksen.
Hedemarksgeriljaen
Vi skjønner snart at hedmarksgeriljaen er noe helt annet enn gamle senterpartipolitikere, og at ingen lengre lytter til «Livet på Finnskogen». Nå går det i «Gloomy Sunday» med Billie Holiday også hos innbitte ulvemotstandere med kaps på hodet og Koskenkorva Vargtass i glasset.
Vi møter en ordfører med congatromme, og framfor alt Gulliksen; skoggangsmannen dukker opp på de mest uventede steder. Var det ikke sånn at han var vitne til selve ulveangrepet også, da stakkars Phung Johansen, Elverums lille Rødhette, var på sopptur i skogen og bare så vidt fikk reddet guttungen sin opp i et furutre før beistene åt henne opp?
Fra forskningsfeltet
Lars Lenth bringer oss også i nærkontakt med Norulv-prosjektet ved Høgskolen i Hedmark på Evenstad og den før omtalte professor Gilbert, gammel hippie med sterkt utviklet interesse for filosofen Heidegger, ulv og unge damer. Er det en dypere sammenheng her, og hva driver de egentlig ellers med disse ulveelskerne? Og hvordan er det, stadig egentlig, med ryktene som går, om at det settes ut bastarder og hybrider til erstatning for all den ulven som krypskytterne tar? Er det i virkeligheten innkjøpte villbikkjer som streifer om i sjumilskogene der øst i landet?
Og politiet som skal holde orden … Holder den sindige lensmann Tomteberget orden i egne rekker? Og bakom lurer den store skurken, selvsagt.
Spenningen utløst
Her må vi nødvendig vis skyte inn at Lenth dessverre ikke er noen stor spenningsforfatter. Vi skjønner så altfor tidlig i romanen hvem som er udyret i menneskeskikkelse, dermed klarer ikke Lenth helt å holde interessen oppe gjennom 300 sider. Det blir så altfor mange intetsigende dialoger underveis, så altfor mange unødvendige møter med folk og fe, som den spiseforstyrrede datteren til vår venn Vangen, advokaten altså. Men det skal Lars Lenth ha: Her er ingen bare snille, eller bare slemme: I ulvekrigen har alle svin på skogen.
Bygger på fakta
Men la oss ikke undervurdere den naturinteresserte mediemannen Lars Lenth. Han bygger mye av romanen på faktiske hendelser, som den berømte og beryktede dommen i Høyesterett der fire av de tiltalte i den såkalte ulvemafiaen fikk strenge fengselsstraffer for ulovlig jakt.
I boka formidler Lenth også faktiske og nyttige opplysninger om den myteomspunne vargen. Som at Norge opp gjennom historien har hatt en bestand på flere tusen ulv som, stort sett, ble utryddet fram mot midten av 1800-tallet. Og at vi i dag har omtrent 70 ulver i tillegg til 20 i reviret mellom Norge og Sverige. Tallet er lavt i forhold til Italia som har en bestand på henimot 1000 ulv, derav 400 i det norske ferieparadiset Toscana.
For mye av det gode
Mye i «Menn som hater ulver» kan minne om Lars Lenths Bragepris-nominerte roman «Brødrene Vega», som handler om lakseoppdrett og miljøvern. Likt eller ulikt, resultatet er at forfatteren fyrer så sterkt opp under kjelen at heksebrygget bobler helt over av satire og latterliggjøring. En slags overdose, med andre ord, av parodi som virkestoff.