(Dagbladet): Den siste kontroversen rundt USAs president Donald Trump kan være den alvorligste hittil. Ifølge avisa Washington Post delte presidenten svært sensitive etterretningshemmeligheter om Den islamske stat (IS) med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og ambassadør Sergej Kisljak under et møte i Det hvite hus i forrige uke.
Informasjonen presidenten skal ha gitt til russerne, stammer ifølge Washington Post fra en kilde med kjennskap til møtet. Trump skal bl.a. ha delt opplysninger som kan gjøre russerne i stand til å identifisere en hemmelig kilde på bakken i Midtøsten.
Denne informasjonen er så hemmelig at den ikke engang er delt med USAs allierte.
Forvarer informasjonsdeling
Presidentens nasjonale sikkerhetsrådgiver H.R. McMaster var raskt ute med å erklære Washington Posts artikkel som feilaktig, og ifølge AP benekter russerne at Trump delte slike opplysninger. Men i 13-tida tvitret Trump selv at han har delt «fakta om terrorisme og flysikkerhet».
Presidenten grunngir informasjonsdelingen med at han ønsker at Russland øker innsatsen i kampen mot IS og terror. Trump understreker også at han har «absolutt rett» til å handle slik.
Kritikken har vært kraftig, ikke minst fra Det republikanske partiet.
Vis mer
- Hvis dette er sant, er det svært foruroligende, sier senator og tidligere presidentkandidat John McCain ifølge Los Angeles Times.
- Å sette en kilde i fare er noe man rett og slett ikke gjør, sier Bob Corker, leder for Senatets utenrikskomité, til avisa.
- Veldig alvorlig
Anders Romarheim, USA-kjenner ved Institutt for forsvarsstudier, sier den siste utviklingen, dersom det stemmer at Trump har delt høysensitiv etterretningsinformasjon med russerne, er «veldig alvorlig».
- Det kan få alvorlige konsekvenser for Trump. De neste par døgnene vil gi en pekepinn om etterspillet, sier Romarheim til Dagbladet.
Forskeren understreker at det så langt ikke automatisk ligger an til en voldsom oppvask med gransking og riksrett.
- Hvor går grensen for hva presidenten kan tillate seg å dele med en fremmed makt?
- Persidenten har formell rett til å avgjøre om han vil dele slik informasjon, juridisk eier Trump klareringssystemet og kan avgradere etter eget forgodtbefinnende. Men det er tvetydige normer som regulerer dette, og presidenteden han har avlagt, blir trolig det kontroversielle her, sier Romarheim.
Kan åpne sak
Han understreker at det presidenten har sagt, kan skade etterretningen og få innvirkning i fortsettelsen. Og et sted går grensen for Kongressen.
- Med mindre Trump framstår som gjennomtenkt og forsvarlig, og isteden bare buser ut med uttalelser, kan Senatet reagere veldig sterkt. Kongressen kan åpne sak og kreve at han under ed forklarer hva som skjedde. I tillegg kan de også kalle inn hans nære medarbeidere, sier USA-kjenneren.
Dagbladet Pluss
- Men vi er altså ikke der ennå, det har ikke engang gått et døgn, understreker han.
Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver H.R. McMaster var raskt ute med å benekte at presidenten har lekket hemmelig informasjon til Russland. Romarheims kollega Svein Melby skriver på Twitter at McMaster umulig kan akseptere at Trump nå selv bekrefter at han delte informasjon.
«Går av?» skriver Melby.
Republikanerne avgjør
Romarheim sier det jevnlig diskuteres hvorvidt Trump kan stilles for riksrett, i lys av alle hans kontroversielle uttalelser og handlinger – som sparkingen av FBI-sjef James Comey i forrige uke.
- Det er på grunn av hans politiske uerfarenhet, risikovillighet og røffe stil. Comey-saken er blant ting som kan anføres hvis han blir stevnet – men den saken var i seg selv ikke nok til å føre til det, sier forskeren.
Romarheim sier at nøkkelen til Trumps videre politiske skjebne ligger hos republikanerne i Kongressen.
- Få har vært ute og forsvart ham så langt, og ennå er jo sakens fakta omstridt. Men hvis fakta kommer på bordet og de ikke kan stille seg bak ham, kan dynamikken i det politiske Washington endres fundamentalt, og vi får granskinger og åpne høringer under ed, sier forskeren.
Sammenlikner med Clinton
Han trekker linja til den pinlige affæren der president Bill Clinton i 1998 først benektet at han hadde hatt en seksuell relasjon til praktikant Monica Lewinsky, for så under en kongresshøring måtte innrømme forholdet. Han ble til slutt frikjent.
Dagbladet Pluss
- Det verste var ikke affæren med Lewinsky, men at han løy for det amerikanske folk. Det var så vidt det holdt – når man lyver under ed, går sikringen i Kongressen, sier Romarheim.
Til neste år er det såkalt mellomvalg i Kongressen, og forskeren tror det kan bli et kritisk punkt for Trump; i den inneværende perioden har republikanerne flertall i begge kamrene.
- Hvis republikanerne tror Trump koster dem flertallet i 2018, vil støtten eroderes. De har ikke bruk for en president som koster dem majoriteten, sier han.
- Ønsker seg Pence
Romarheim påpeker at Trump er en atypisk republikaner; han var en uavhengig kandidat som «kuppet» nominasjonen i partiet. Han tror mange i partiet heller ser at visepresident Mike Pence tar over.
- Pence er en klassisk, strøken konservativ. De færreste ville nok hatt Sarah Palin i Det ovale kontor, men Pence er akkurat det kjernen i partiet ønsker seg, i motsetning til Trump, sier han.
- Hvis presidenten virkelig har delt sensitiv informasjon med russerne – hvilken virkning vil det ha?
- Utveksling av høysensitiv gradert etterrretningsinformasjon kan ha store konsekvenser. Man skal ikke skake båten for mye før de som sitter på etterretningsinformasjonen med livet som innsats, blir ukomfortable. De setter sin lit til at tjenestene og føringsoffiseren deres ivaretar sikkerheten og anonymiteten. Trump rokker ved hele etterretningsinnsamlingens fundament – hemmeligholdet. Det er slett ikke bra.
Kommentar
Romarheim betegner dagens situasjon som «svært sjelden».
- Det er også svært sjelden vi har en president som omtrent erklærer krig mot etterretningen, og som i tillegg har folk i administrasjonen som lekker. Vanligvis kommer ikke slikt som dette ut. Men som tidligere sagt til Dagbladet: Med et CIA i strid vil de lekke – og det har de gjort, sier Anders Romarheim.