Større reformer er sjelden lette å få på plass. Særlig når de griper inn i de ansattes arbeidsforhold og får konsekvenser for offentlig service og beredskap. Derfor er det ikke overraskende at endringer i politiets organisering og arbeidsform møter skepsis og motstand. Den storm som har reist seg rundt den såkalte Nærpolitireformen, sprenger likevel rammene for det som kunne forventes. Ikke minst gjelder det internt i politiet der en meningsmåling og en spørreundersøkelse avdekker dyp mistro til hele prosjektet. Det kan raskt få konsekvenser for kvaliteten på reformens gjennomføring og resultat.
I januar ble det offentliggjort en undersøkelse om de politiansattes syn på reformen. Den var tatt opp i mai 2016 og gjennomført av Universitetet i Bergen. Undersøkelsen viste at bare 19 prosent av de ansatte i politiet mente at politireformen vil føre til bedre bekjempelse av kriminalitet, og bare 13 prosent mente den ville gjøre politiet mer synlig og tilgjengelig. Da NRK konfronterte justisminister Per-Willy Amundsen med tallene i januar i år, svarte han at undersøkelsen «ikke på noen som helst måte» er en evaluering av hvordan politiet opplever gjennomføringen av reformen. Justisministeren mente tallene ville vært annerledes om undersøkelsen var nyere.
Nå foreligger en helt fersk spørreundersøkelse utført blant medlemmene i Politiets Fellesforbund. 15000 fikk tilsendt undersøkelsen, og 6000 svarte. Hele 85,2 prosent av dem som svarte er «helt uenig» eller «delvis uenig» i at «politiet vil komme tettere på publikum etter reformen». I tillegg har 65,2 prosent svart «helt uenig» eller «delvis uenig» i at «Norge blir et tryggere samfunn etter reformen».
Nå sier Per-Willy Amundsen i Politisk Kvarter (NRK) at han tok feil og at han overvurderte oppslutningen i politiet. Det er fornuftig av justisministeren. Nødvendig også, om han skal ha noen troverdighet i saken. Det kan ikke lenger herske noen tvil om at reformen blir tredd ned over hodet på de ansatte i politiet. Svært mange politifolk mener dette er en reform som primært handler om sentralisering og kostnadskutt, ikke om et politi som er tett på folk og som kan løse oppgavene det er satt til.
Reformen, som bl.a. innebærer nedleggelse av 126 lensmannskontorer i distriktene, vil sannsynligvis bli gjennomført som planlagt. Vi vil få et mer spisset politi med flere bilpatruljer, men også økt utrygghet i mange samfunn. Det er kjennetegn på en reform i ubalanse.