(Dagbladet): – Om det ikke får noen konsekvenser for NRK når de ikke følger opp allmennkringkasterforpliktelsene, kan de gjøre hva de vil. Da er ikke Stortingsvedtaket mye verdt, sier Ib Thomsen, mediepolitisk talsperson i Fremskrittspartiet.
Han sikter til at Medietilsynet i forrige uke la fram en rapport hvor de konkluderte med at NRK, TV 2 og P4 ikke oppfylte kravene som var satt til dem som allmennkringkastere i fjor. Derfor reiser de tilsynssak mot TV 2 og P4.
Men reglene er ikke like for de kommersielle allmennkringkasterne og NRK.
Risikerer sanksjoner
Mens TV 2 og P4 risikerer sanksjoner som advarsel, tvangsmulkt eller gebyrer, har ikke Medietilsynet mulighet til å ilegge NRK disse sanksjonene. Siden det er kulturministeren som følger opp brudd på NRKs allmennkringkastingsforpliktelser, har de ikke hjemmel i kringkastingsloven til å reise tilsynssak mot NRK.
Kulturdepartemenet er generalforsamling for NRK, og kom til denne konklusjonen: «Generalforsamlingen forutsetter at NRK følger opp Medietilsynets anmerkninger om nynorsktilbudet på et tilfredsstillende måte. Allmennkringkastingsrapporten for 2016 tas til etterretning».
Ib Thomsen synes ikke det skal være en annen praksis for NRK enn for de kommersielle allmennkringkasterne.
- NRK skal ikke ha noen særstilling for oppdragene. Det kan ikke være sånn at man forskjellsbehandler allmennkringkastere. Da må man rydde opp i det, sier Ib Thomsen.
Han mener dette må tas opp med kulturministeren.
- Jeg tror ikke Stortinget tolker loven slik at Medietilsynet kan skåne NRK, sier Thomsen.
Brutt krav
Medietilsynet mener P4 de siste tre årene har brutt kravet om å ha egne program for smale grupper. De mener også at TV 2 har brutt kravet om å jevnlig ha programmer for unge.
NRK ble kritisert for å ikke ha oppfylt kravet om å ha en andel på 25 prosent nynorsk, og heller ikke kravet om å sende jevnlige program for unge på samisk.
- Det er bare de kommersielle allmennkringkasterne som har sine krav nedfelt i konsesjoner (Radio Norge og P4) og avtale (TV 2) som kan ilegges sanksjoner. NRKs oppdrag er forankret i vedtektene deres, så NRK kan ikke ilegges de samme sanksjonene som kommersielle allmennkringkastere. Men kulturministeren følger opptilsynets vurderinger gjennom generalforsamlingen og kan foreslå presiseringer av NRKs oppdrag, sier Marie Therese Lilleborge, rådgiver i Medietilsynet.
- Mer detaljerte krav
Arild Grande, mediepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, er enig i at dette kan fremstå som forskjellsbehandling, men legger til at dette er ordniger som er vel etablert.
- Man må imidlertid diskutere graden av alvorlighet. NRK har langt mer detaljerte innholdskrav enn de andre, sier Grande, og legger til at generalforsamlingen også har sanksjonsmuligheter hvis NRK gjentatte ganger over tid skulle bryte sine forpliktelser.
- Generalforsamlingen kan for eksempel kaste styret i NRK. Men det vi ser fra dagens generalforsamling er at NRK i det store og hele har fulgt sine forpliktelser. Men det kan være grunn til å se nærmere på ordningen, uten at jeg vil være bastant på det, sier Grande.
Han mener at ettersom Medietilsynet fører tilsyn, bør det diskuteres hva som skal være virkemidlene dersom det blir gjentatte brudd. Arbeiderpartiet mener mye kunne blitt ryddigere om man hadde delegert generalforsamlingen til en stiftelse.
- Men Stortinget har for få dager siden behandlet NRK-meldingen og dette med tilsyn var ikke tema, verken fra Frp eller statsrådens side. Så det virker litt underlig at Frp nå plutselig foreslår endringer, legger Grande til.
- Effektive nok
Kulturminister Linda Hofstad Helleland sier til Dagbladet at generalforsamlingen hvert år tar opp Medietilsynets vurderinger i allmennkringkastingsrapporten.
- Rapporten legger også grunnlaget for omtalen av NRKs oppfyllelse av allmennkringkastingsoppdraget i budsjettproposisjonen, slik at Stortinget får anledning til å stilling til om NRK oppfyller sitt oppdrag, sier hun.
Hun legger til at i allmennkringkastingsmeldingen som ble lagt fram i 2015, ble det vurdert om det var behov for ytterligere oppfølging av eventuelle brudd på allmennkringkastingsoppdraget, i tillegg til håndteringen av generalforsamlingen og i Stortinget.
- Departementet konkluderte med at verktøyene som regjeringen og Stortinget har i dag, i egenskap å være eier og bevilgende makt, er effektive nok, sier hun.
