(Dagbladet): – Det ligger en historie i alle mennesker. Jeg er han lille guttungen som ble sist i alle sykkelløp, men så endte som kaptein på et sykkellag i Italia og vant store proffløp – til alles forundring, sier Dag Erik Pedersen tankefullt.
Den tidligere proffsyklisten ble hentet inn til TVNorge på 90-tallet og med det startet en ny karriere som sportsjournalist. For 20 år siden begynte han i NRK, og nå leder han et av kanalens mest populære program. Hver episode av «Mesternes Mester» får mer enn én million nordmenn klistra til skjermen, og lørdag er Pedersen og idrettskonkurransen tilbake med åttende sesong.
- Min reise har vært å begynne på bunn, og jobbe meg oppover, først på sykkel, så på skjermen, sier han.
- Jeg kom fra den andre siden av mikrofonen. Da jeg begynte på tv skjønte jeg ikke hva jeg skulle snakke med alle om, jeg klarte ikke å se i kamera. Etter ti minutter i det første foredraget mitt, ante jeg ikke hva jeg skulle si. Men nå holder jeg jevnlig foredrag, har vunnet Gullruten for beste programleder, og får jeg lov til å ha det programmet som flest folk ser på. Av og til klyper jeg meg i armen over det.
Vendepunktet
Vendepunktet, og det som ga et hjelpende dytt til den lille guttungen som følte han hadde få talenter, kom på Romberggate ungdomsskole. Det røper Pedersen da Dagbladet møter 57-åringen like ved skolen, i hjembyen Larvik.
- Thor Heyerdahl og Ingvar Ambjørnsen har også gått der. Det var et veldig spennende miljø på «Romber´n», forteller han.
14-årige Pedersen som tapte alle sykkelløp, hadde en drøm om å bli proffsyklist og gikk til skolens rådgiver. Hun skrev, litt tvilende, et brev til Norges idrettshøgskole og spurte om noen hadde kompetanse på sykling. Tilbake kom et positivt svar.
- Gunnar Høygilt skrev at han godt kunne tenke seg en prøvekanin, som denne Pedersen fra Larvik, til sin hovedfagsoppgave. Jeg reiste til Idrettshøgskolen i 1974 og møtte det viktigste mennesket i mitt liv, foruten mammen og pappaen min. Han ga meg en seksårsplan for å bli god, og fra den dagen dreier livet mitt seg helt om, 360 grader. Da var jeg 14,5 år, sier Pedersen og snur seg mot skolen bak seg.
- Men det var der alt begynte. Hadde det ikke vært for skolen, hadde jeg ikke havna på Idrettshøgskolen, ikke blitt sykkelproff, ikke møtt Hallvard Flatland som dro meg inn i TVNorge. Jeg hadde nok ikke engang begynt på tv, resonnerer han.
Ble syk
Han kaller begge sine to karrierer eventyrlige, men den seneste tida har ikke bare vært fryd og gammen.
I 2008 ble han selv rammet av et alvorlig hjerteinfarkt, og han har tidligere fortalt Dagbladet at han forstod hvor skjørt livet var da han mistet faren sin.
De seneste åra har også tapet av flere kjente satt sine spor hos den kjente syklisten og programlederen.
- Jeg har mista mange kolleger i kreft, Kjell Kristian Rike, Terje Dalby, Knut Nesbø, Knut Olsen. Mange i min omgangskrets er borte, sier han igjen dvelende.
- Det er kjipt å miste gode venner. Det er forferdelig å være med og bære kister og ta farvel. Det er så endelig. Det er så slutt. Det er helt uvirkelig, sier han, nå stakkato, men raskt, som om han vil skynde seg gjennom de vonde tankene.
- Jeg har kjent på tankene om endestasjonen, etter hjerteinfarktet. Men jeg vil ikke tenke på at jeg skal dø, jeg vil heller tenke på at jeg skal leve.
Vil tenke positivt
Pedersen vil fokusere på det positive, det lærte han av faren som alltid var optimist og pushet sønnen til å stå på.
Til og med å miste flere kjære i kreft, har Pedersen forsøkt å benytte til noe konstruktivt.
- Jeg tenkte jeg måtte gjøre noe, sier han.
I 2014 startet han derfor sykkelløpet «Granfondo Don Pedro» for å samle inn penger til Kreftforeningen.
- Det å sitte på ræva er den viktigste årsaken til å få kreft. Vi sitter oss i hjel, derfor brenner jeg for å få folk opp av stolen. Løpet er et lavterskeltilbud uten tidtaking, og fest og moro etterpå. Man må feire livet så lenge man har det, man vet ikke hva som venter.
Krass kritikk
I ettertid har Pedersen imidlertid fått krass kritikk for at det faktiske beløpet han ga til Kreftforeningen var langt lavere enn det han annonserte etter innsamlingen.
- Det var en uvant situasjon å få kritikk for å gi 1,2 millioner til Kreftforeningen, det finnes verre ting å få kritikk for. Jeg trodde det var 2000 mennesker der, men det var bare 1500 som hadde betalt. Det tok også flere måneder for skatten ble avklart, men vi gikk aldri ut med at pengene måtte skattes av, sier han nå.
I fjor fikk programlederen også pepper for at «Mesternes Mester», etter syv sesonger, aldri hadde hatt en kvinne øverst på pallen. Flere mente at det var urettferdig at kvinner konkurrerte på samme grunnlag som menn, mens Pedersens svar var: «Går ikke an å legge inn strikkeøvelser heller».
- Jeg hadde tidenes uttalelse, da ja, sier han nå. Men legger til at uttalelsen var en spøk, rettet mot skiskytter Tora Berger.
- Tora er god til å strikke og på den tida stod det 12 sider i «Her og Nå» om hennes strikkedilla. Jeg fikk overtalt henne til å være med i «Mesternes Mester», men hun gikk ut i første konkurranse. Deretter hadde vi internhumor på at vi burde legge inn strikking i tv-konkurransen, sier han med et smil.
Endret program
Kritikken om at det er få kvinnekonkurranser har programskaperne imidlertid tatt til seg.
- Vi har gått gjennom hvilke øvelser som kan favorisere gutter eller jenter, samt hva som er kjønnsnøytralt. Jeg er ingen mannssjåvinist, sier han.
Telefonen ringer fra flere som trenger hans støtte. Hjemme på Helgeroa ligger datteren syk etter å ha fjernet mandlene, moren er på et rehabiliteringssenter etter at hun brakk lårhalsen før jul. Men Pedersen trekker igjen fram at han vil tenke på det positive.
- Jeg er avhengig av smil, latter og gøy, det skal være bursdag og karneval så ofte som mulig. Jeg jobber alltid for å få folk til å le. I «Mesternes Mester» jobber vi også med entusiasme, at folk skal smile og ha det gøy sammen, sier han og legger til:
- Det er ikke mange i vår bransje som driver med positive program, og jeg tror vi profiterer på at vi gjør det motsatt av alle andre. Det er ingen intriger, utstemming eller baksnakking. «Mesternes Mester» er tufta på at man hjelper hverandre, sier han som forklaring på seersuksessen.
Han håper også å fortsette med NRK-serien så lenge han kan.
- Vi hadde aldri trodd programmet skulle ta av på den måten, og bli et monument på lørdagskvelden. Men nå ser det ut som om vi ruller og går mot jubileum. Jeg kommer vel etter hvert inn med gåstolen min, sier han ler, og legger til at det i så fall må være en høyteknologisk gåstol en tidligere sykkelproff verdig.