bilindustrien

(Dagbladet): Tirsdag meldte amerikanske myndigheter at deres allierte hadde tatt seg inn i IS-kontrollerte Raqqa. Der raser kampene fortsatt, også på propagandafronten.

News siterer den australske jihadisten Abu Yusuf på følgende i en video angivelig spilt inn i nordsyriske byen:

- Dette er en beskjed til de vantro, og til gamle Trump. Vi er virkelig glade, for vi har ventet lenge på å slåss mot deres soldater. Din feminine forgjenger, (Barack) Obama, ventet altfor lenge.

- En ganske normal fyr

Blant de andre mediene som har sitert utsagnet fra Yusuf, er Sydney Morning Herald (SMH). Avisa skriver at videoen er den første Tareq Kamleh, som den Perth-fødte barnelegen egentlig heter, har opptrådd i på to år.

Da oppfordret han annet medisinsk personell til å ta reisen til Syria, noe som overrasket hans bekjente.

De beskrev en lat doktor som drakk alkohol og «flørtet med kolleger».

- Han var en ganske normal fyr, men han hadde definitivt et stort ego. Jeg kan ikke se for meg ham kappe av folks hoder, men at han ønsker oppmerksomhet, overrasker meg ikke, uttalte en kollega av ham i etterkant av flukten, ifølge SMH.

Tilbaketog i Syria

Siden den gang har Yusuf blitt omtalt som «Doktor Jihad» i australske medier.

På de siste bildene av ham, bærer han et våpen. Samtidig skal utseendet til australieren være svært annerledes fra da han forlot Australia.

I løpet samme tidsrom har IS lidd flere store nederlag, deriblant i form av store mengder tapt territorium, og syriske byer som Manbij, Taqba og Al-Qaryatain.

Erklærte seier i Mosul

Også i Irak har de USA-støttede styrkene hatt stor framgang. Der hevdet den irakiske hæren i forrige uke å ha inntatt Mosul.

De irakiske regjeringsstyrkene regner med å styre hele byen i løpet av to dager.

Dette etter å ha drevet ut de rundt 200 krigerne som, ifølge Iraks myndigheter, fortsatt befinner seg i byen.

- Deres fiktive stat har falt, uttalte pressetalsmann Yahya Rasool på irakisk TV forrige torsdag.

Anklager om grove overgrep

Uttalelsen fra Rasool kommer samtidig som rapporter om store sivile tap. Flere meldinger går, ifølge NTB, ut på at IS-soldater har forsøkt å drepe folk på flukt.

Nyhetsbyrået skriver at den irakiske hæren også anklages for grove overgrep.

Den svenske avisa Expressen skrev nylig om en irakisk politimann som skryter av å ha skåret hodet av levende fanger mistenkt for å tilhøre IS.

«»«»

Mens Frankrikes «økologisk skifte»-minister Nicolas Hulot vil stoppe ny oljeleting, går olje- og energiminister Terje Søviknes stikk motsatt vei.

Nylig utlyste Søviknes hele 93 blokker i Barentshavet i den 24. konsesjonsrunden – som er ny rekord.

Bellona-leder Frederic Hauge er ikke i tvil om hvem av de to som er på parti med framtida.

- På Trumps side

- Vi i Norge må stille oss spørsmålet om hvem vi har lyst til å være. Selv oljeprovinsen i Canada lar nå betydelige oljereserver bli liggende i bakken på grunn av klima og Parisavtalen , sier Frederic Hauge.

Å fortsette slik regjeringen legger opp til, og pumpe opp olje i et høyt tempo, mener han er det motsatte av framtidsrettet.

- Da er vi på en måte på Trumps side. Jeg mener at Norge da undergraver Parisavtalen, sier Hauge.

Da har han mer sans for den franske beslutningen om å stoppe all oljeleting.

- Nå er vel Frankrikes produksjon 16000 fat olje om dagen, så det er ikke noen stor oljenasjon, men vi ser også at franske selskaper som Total har vært veldig tilbakeholdne overfor oljeleting i nordområdene, sier Bellona-sjefen.

- Har sporet av

Han smeller til mot olje- og energiministeren:

- Søviknes nekter å innse hvor alvorlig klimautfordringene er, for da hadde han vært enig i at noen av de dyreste oljeressursene, i noen av de mest marineproduktive områdene i verden som er svært sårbare er de første som burde bli værende, sier Frederic Hauge.

Det tar Søviknes med ei stor klype salt.

At Frankrikes «økologisk skifte»-minister har gått offentlig ut med at han vil stoppe framtidig oljeleting – etter samtaler med blant annet miljøforkjemper og tidligere amerikansk guvernør Arnold Schwarzenegger- har heller ikke fått ham til å skifte mening.

Søviknes høres nesten oppgitt ut da han ringer Dagbladet for å svare på kritikken.

- Den norske debatten har sporet helt av, sier han, og viser til en rapport fra Det internasjonale energibyrået IEA.

- Den sier at i et scenario der vi skal når Parisavtalens mål, kan vi fortsatt ha 40 prosent olje og gass i verdens energimiks i 2040. Det betyr at vi skal ha et forbruk på cirka 70 millioner fat i 2040, mens det i dag er 96 millioner fat [per dag]. Det går ned, men 70 millioner er fortsatt mye, sier Søviknes.

- Stort behov

Han oppfordrer Frederic Hauge til å lese denne rapporten.

- Men hvorfor skal Norge fortsette å produsere, mens andre må kutte?

- Det er ikke slik at andre må kutte, og det er et stort behov i verdensmarkedet, sier Søviknes, som mener lave CO₂-utslipp er et godt argument for at produksjonen skal skje i Norge.

- Det vil poppe opp andre steder hvis ikke vi produserer.

- Men likevel er dette sårbare områder?

- Det er ikke stor forskjell på Barentshavet kontra forholdene i Norskehavet, sier Søviknes og sier at Norge nå har hatt 50 år med oljeproduksjon uten utslipp som har nådd land.

«Enormt stemningsskifte»

Ifølge Frederic Hauge har utlysingen av de 93 blokkene i Barentshavet og tildelingen av 40 blokker i den 23. konsesjonsrunden vakt betydelig oppsikt i Europa, England og USA.

Han mener det er snakk om et tydelig trendskifte og et «enormt stemningsskifte internasjonalt».

- Dette er en konsekvens av Parisavtalen, og at resten av verden nå trapper opp klimakampen som et svar til Trumps klimafornekting, sier Frederic Hauge.

Men å få Søviknes med på dette trendskiftet, kan han bare glemme.

- Det er ingen grunn til å slå beina under den viktigste energien vi har, og overlate produksjonen til andre nasjoner, sier olje- og energiminister Terje Søviknes til Dagbladet.

Statoil vil lete

Også Statoil holder en knapp på olje og gass.

- Vi er på ingen måte enig i det Hauge sammenlikner med her i forhold til Trump, sier pressetalsmann Morten Eek i den delvis statseide norske oljegiganten.

Han sier at Statoil støtter Parisavtalen, og tar et aktivt ansvar.

- Statoil mener det er viktig å lete etter og finne de olje- og gassressursene som er mest karboneffektive. Norsk sokkel har halvparten av de CO₂-utslippene vi ser fra internasjonal produksjon. Da er det viktig at disse ressursene blir funnet og utviklet, sier Eek til Dagbladet.

78 mennesker omkom og 75 andre er skadd i en trafikkulykke i Den sentralafrikanske republikk, melder lokale medier og sykehuskilder.

Ulykken skjedd på veien mellom Bambari og Ippy tirsdag og de omkomne skal ha vært på vei til et ukentlig marked i Maloum, melder Radio Ndeke Luka.

Omstendighetene rundt ulykken er ikke kjent, men ifølge enkelte meldinger skal det overfylte kjøretøyet ha havnet utfor veien og veltet, angivelig som følge av teknisk svikt. Trolig var det snakk om en lastebil.

(NTB)

– Vi kan bekrefte at bombegruppen har sikret gjenstanden i en av sine konteinerløsninger, sier operasjonsleder Christian Gulli i Sør-Øst politidistrikt til NTB.

Han sier legger likevel til at hele stasjonsområdet fortsatt ikke er gjennomsøkt, og at sperringene vil bli opprettholdt inntil videre. Politiet har samtidig avkreftet at det er ringt inn noen bombetrussel mot stasjonen.

Søppelbøtte

Politiet fikk melding om funnet i 13.30-tiden onsdag. De rykket raskt ut til stasjonen med flere patruljer og evakuerte området, ifølge Drammens Tidende. Også ambulanse og brannvesen er på stedet.

Avisen skriver at gjenstanden var plassert på en søppelbøtte på perrongen. Det ukjent om granaten er ekte eller falsk, og den undersøkes av politiets eksperter.

I tillegg til stasjonen er også et større område på Strømsø torg evakuert, sammen med flere kafeer og spisesteder i området. Politiet på stedet er bevæpnet og har på seg skuddsikre vester og hjelmer.

Togtrafikk stanset

Ifølge Bane Nor er all togtrafikk forbi Drammen stasjon stanset, og forsinkelser vil oppstå. Alle NSBs tog som var på vei i retning stasjonen, står foreløpig stille.

– Vi har mennesker som står i tog på utsiden av Drammen akkurat nå som venter på å komme gjennom Drammen stasjon, opplyste kommunikasjonsrådgiver Håkon Myhre i NSB til NTB ved 14-tiden.

Konduktørleder ved stasjonen, Ola Kollerud, fortalte kort tid etter til VG at togselskapet har bestilt busser for å erstatte togene.

(NTB)

(procycing.no): Den fjerde etappen av årets Tour de France ble dramatisk. Mark Cavendish gikk i bakken, og Peter Sagan ble kastet ut av rittet.

- Jeg har absolutt rykket opp en plass eller to, forteller Edvald Boasson Hagen til procycling.no før start på den femte etappen av årets Tour.

Laget til 30-åringen fra Rudsbygd kom til Frankrike med etappeseier for øyet. På de flate etappene skulle hele laget jobbe for den britiske superstjernen Mark Cavendish.

Med the Manxman ute av rittet åpner det seg nå muligheter for Eddy the boss også når etappene ikke er kuperte.

- Vi mister jo den sterkeste spurteren vi har, så da må vi bare prøve å gjøre noe annet. Vi går fortsatt for etappeseier, kunne mannen fra Oppland fortelle videre.

Konkurranse fra gammel Hushovd-hjelper

Det er derimot ikke helt sikkert at det er Edvald som blir førsteprioritet. På laget sykler også rutinerte Mark Renshaw, som har hjulpet både Thor Hushovd og Mark Cavendish til etappeseire i Tour de France.

- Vi må se hvem det blir, og hva slags type spurt det er, forteller Edvald om konkurransen mellom Renshaw og ham selv.

I 2014 veltet Cavendish ut av Touren på den første etappen. Den australske opptrekkeren fikk i oppgave å spurte på de gjenstående flate etappene. Fem ganger klarte rytteren fra Bathurst i New South Wales å plassere seg blant de fem beste.

Edvald Boasson Hagen har med andre ord bedre resultater å vise til fra massespurter i Tour de France. Dessverre for nordmannen begynner det bli noen år siden sist han hevdet seg.

Fjerdeplassen på Champs-Elysées i fjor viter likevel om at rudsbygdingen kan hevde seg på en god dag, og er et godt argument for at det er han Dimension Data burde satse på i spurtene.

- Må ta risiko

På spørsmål om hva han tenker om krasjen mellom Cavendish og Sagan legger Boasson Hagen vekt på at det alltid er en risiko å delta i en massespurt.

- Uansett hvor du er i spurten er det en risiko. Det er risikosport å være med i avslutningen uansett, forteller han til procycling.no.

Han kommenterer også at det ikke vil være en større risiko for han å gå fra å være opptrekker til å spurte selv.

- Jeg er jo i den kampen allerede lenge før spurten går, så jeg er klar for den. Jeg har vært med i kampen i de spurtene som har vært.

Han legger heller ikke skjul på at det er ekstra spent på de franske landeveiene i juli.

- Det er alltid en kamp i spurter. Alle er ekstra spent i Tour de France.

Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no.

(Dagbladet): Sophie Elise Isachsen (22) var på vei fra Oslo til Praha da hun plutselig fikk vanskeligheter med å puste.

I et blogginnlegg skriver 22-åringen at hun, kort tid etter avgang fra Gardermoen, kjente at «hele spiserøret hadde hovnet opp». Deretter ble hun svimmel, fikk panikk og svimte av.

«Det var skikkelig skummelt å ikke få puste samtidig som man sitter på et fly og ikke har sjans til å komme seg av eller få hjelp, annet enn fra flyvertinnene som var der», skriver toppbloggeren – som er på ferie i den tsjekkiske hovedstaden.

- Følte meg så dum

Ifølge Isachsen skal hevelsen i halsen sannsynligvis ha skyldtes en allergisk reaksjon på mat, uten at bloggeren nevner hva slags matprodukt det eventuelt var snakk om.

Som følge av pustebesværet måtte 22-åringen sitte med oksygenmaske resten av flyturen.

«Jeg følte meg helt alene i verden og måtte gråte litt da jeg satt i setet med masken på. Jeg følte meg så utrolig dum og plagsom for alle rundt (dette var midt på natten og den oksygen-tanken bråkte noe jævlig, så ingen rundt meg fikk sove heller)», skriver Isachsen, som ikke har latt opplevelsen ødelegge ferien.

«Når jeg ser på bildene i ettertid, og bare tenker på hele det tragi-komiske scenarioet, må jeg le. Det er så typisk meg, og jeg havner på en eller annen måte ALLTID i slike situasjoner».

Romanserykter

Dagbladet har vært i kontakt med Isachsens manager, Marte Schei, som forteller at bloggeren har det bra.

- Hun beskriver det best med egne ord i blogginnlegget, og jeg har lite å tilføye. Men det var ingen videre medisinsk dramatikk, sier Schei, som videre opplyser at Isachsen ikke er tilgjengelig for kommentar onsdag.

Bloggeren skal tilbringe tre feriedager i Praha før hun returnerer til Oslo. Da Dagbladet traff 22-åringen på Universals sommerfest forrige måned, la hun ikke skjul på at sommeren er tettpakket.

Blant annet skal Isachsen jobbe med et nytt bokprosjekt, etter at hun debuterte som forfatter med selvbiografien «Forbilde» i fjor. Nordlendingen gjorde stor suksess med debutboka, og har gitt sitt neste prosjekt navnet «Forelska» – som skal handle om kjærlighet.

Tidligere i år svirret romanseryktene mellom Isachsen og ekskjæresten Mathias, etter flere kryptiske innlegg på bloggen. I mai konstaterte imidlertid bloggeren at hun er singel.

På spørsmål fra Dagbladet om Isachsen er klar for en sommerflørt, var bloggeren klar:

- Man er jo alltid åpen for det.

Ifølge rittlegen har sauemøkka løst seg opp etter et kraftig regnfall og blitt liggende på veien før det igjen sprutet opp på syklistene.

- Særlig hvis avføringen er fersk og det er store mengder så kan den sprute på drikkeflasker og hender slik at man får det i seg når man drikker, sier rittlege Tor Halvor Bjørnstad-Tuveng, til NRK.

50 ryttere har fått påvist campbulobacter, en tarmbakterie som kommer fra avføring hos sau. Av 300 syklister er hele 50 blitt syke. Deltakerne sliter med magesmerter, feber og diaré.

Flere av syklistene måtte få intravenøs næring på sykehus.

Bjørnstad-Tuveng sier man vil gå gjennom en del tiltak for å hindre lignende sykdomsutbrudd i senere ritt.

- Vi har vært i dialog med ledelsen i rittet, og vi har en del konkrete tiltak som vi skal se på. Vi har vært veldig uheldige med årets ritt, men vi må absolutt se på hva vi kan gjøre for at det ikke skal skje igjen, sier Bjørnstad-Tuveng.

(NTB)

(Dagbladet): Siden mars har Faktisk.no jobbet med å faktasjekke påstander presentert av politikere. I dag ble siden lansert, og fire politikere er allerede tatt i å presentere fakta som viser seg å være helt feil.

En av dem er Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet, som tidligere i sommer sa følgende til NRK:

«For hver skole som opprettes i det private, så må det offentlige legge ned én».

Faktisk har gått gjennom Giskes uttalelse og kan vise til at det fra 2014 til 2017 ble lagt ned 129 offentilge skoler, og at det i samme periode ble opprettet 51 nye privatskoler og 41 nye offentlige skoler.

Faktisk konkluderer med at Giske sin påstand er helt feil.

- Et minstekrav

Men Giske er ikke fornøyd med jobben Faktisk har gjort. I sitt tilsvar til redaksjonen sier Giske at det ikke ser ut til at Faktisk har gått inn i finansieringssystemet for private skoler.

- Det er et minstekrav når man driver med faktasjekk, sier Giske til Faktisk.no.

Til Dagbladet utdyper han:

- Sjekken som er gjort av Faktisk burde sett på hvordan privatskoler gir kutt i offentlige tilbud. Hvis man først skal sjekke en påstand om finansieringssystemet, må man gå inn i det systemet.

Giske understreker at det er nyttig å bli faktasjekket, men at det er viktig å ha takhøyde for nyanser.

- Faktasjekk trener oss på å bli med presise, men i en debatt kan vi ikke alltid ha med alle nyanser og detaljer. Det ville gjøre norsk debatt kjedelig.

- Faktisk tar feil

Også Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum har blitt tatt i faktafeil for uttalelsen:

«Det er alltid lurere for eksempel å bygge ned en Ikea på Vestby på 50 dekar jord. For det gir penger her og nå. Men hvis vi først har bygd det ned, har vi sørga for 50 000 mindre brød hvert eneste år til all evighet».

Faktisk kategoriserer denne uttalelsen som helt feil, og viser blant annet til at reguleringsplanen viser til at matjorda skal flyttes og opparbeides et annet sted. Men Vedum er ikke enig.

- Det Faktisk skriver er feil. Hvis du snakker med landets fremste fagfolk på dette vil de være enig med meg i denne påstanden. Jeg skal ikke vurdere jobben Faktisk har gjort, men det de skriver er feil.

Leder i Venstre, Trine Skei Grande, har også blitt faktasjekket. Hennes påstand «allerede nå går 100 flere tog gjennom Oslo sentrum hver eneste dag etter at vi begynte å samarbeide om budsjettene» mener Faktisk at er delvis sann.

- Det er supert at politikerne blir sjekket, sier pressesjef i Venstre, Jan Christian Kolstø.

Han håper Faktisk også vil jobbe med å faktasjekke falske nyheter.

- Det er et stort problem for den offentlige debatten at useriøse nettsteder blir spedd. Jeg oppfordrer Faktisk til å undersøke disse.

Forventet bedre

Redaktør for nettstedet Medier24, Gard Michalsen, har dagens lansering av faktisk.no. Han hadde forventet bedre.

- Ikke var det vi møtte særlig nyskapende, og ikke var faktasjekkene særlig spennende heller, skriver Michalsen i en kommentar på Medier24.

SOGNEFJELLET (Dagbladet): Det er grått, vått og tåke. De beste langrennsløperne i Norge og Sverige går runde på runde på Sognefjellet. Men de er ikke alene.

Et utvalg mindre kjente skiløpere puster høyt og går alt de kan, med startnummer på brystet. Det er noe merkelig over det: Hjelmen på hodet er uvanlig å se i skisporet. Ut fra hjelmen går det en ledning ned til en liten ryggsekk. Hva i all verden er dette?

Landslagssjef Vidar Løfshus henviser Dagbladet videre til smøresjef Knut Nystad, som henviser oss videre igjen til mennene bak Norges nye våpen, Jan Kocbach og Matthias Gilgien. Med ny og banebrytende teknologi i langrennssporten skal de hjelpe Norge til OL-gull i Pyeongchang.

- Dette kan utgjøre forskjellen på gull og sølv i OL, sier Kocbach, forsker ved NTNU, til Dagbladet.

- Jeg tror det er en del av suksessoppskriften i henhold til analysene vi gjorde i forbindelse med alpinlandslagets fremragende utvikling. Det er egentlig en hemmelighet vi må holde skjult, supplerer Gilgien.

Positive utøvere

Der Finland tester ut omstridte oksygenmasker og pustemaskiner, fokuserer den norske leiren på å hente avgjørende sekunder med en annen innovativ metode, ved hjelp av GPS i skisporet.

Verdensener Martin Johnsrud Sundby synes eksperimentet er spennende.

- Jeg er veldig glad i analyser og eksperiment som kan gjøre deg bedre. Det handler om å skille mellom god og dårlig informasjon. Jeg bruker mye målemetodikk hjemme og synes det er gøy at vi trekker dette inn på landslaget, sier Sundby til Dagbladet.

Hans Christer Holund tror GPS-testingen kan bli svært verdifull.

- Jeg har lært veldig mye av det, men det får bli en yrkeshemmelighet. Det kommer et OL til vinteren. Det koster mye å hente fem sekunder oppover, men det gjør ikke det å hente fem sekunder nedover eller i en sving. Man blir ikke overtrent av å trene mye på slike tekniske detaljer. Derfor tror jeg vi kan dra mye nytte av dette, sier Holund til Dagbladet.

Det var norske smørere som testet ut den nye GPS-teknologien – med hjelmen sammenkoblet av ledninger til en «ryggsekk» – på Sognefjellet. Den skal bidra til at Petter Northug, Marit Bjørgen og co. kan hente avgjørende tideler og sekunder i ulike typer terreng i løypa.

GPS i langrenn

Ideen er hentet fra alpinsporten, hvor Norge etter anvenvendelse av denne GPS-teknologien har tatt store steg og herjet med alpinverden de siste sesongene. Spørsmålet er: Hvor stor effekt kan det ha i langrenn og hvordan fungerer det?

- Det handler om å forstå hvor de store forskjellene i løypa oppstår. Hva er det som skiller de beste og nest beste? Det handler om kartlegging og skape forståelse av hvorfor det er sånn. Vi prøver å se litt dypere og finne ut hvordan man angriper en sving, en bakke og en flate, forteller Matthias Gilgien til Dagbladet.

- I langrenn er dette nytt, men i alpint har vi gjort dette systematisk i 3-4 år. Så må vi grave i de viktigste elementene, forstå prosessene og tilpasse treningen etter resultatene vi finner, avslører han.

Interessante resultater

Kocbach forteller at formålet er å avdekke svakheter og finne ut hvordan man kan forbedre disse i de aktuelle terrengene. Det kan like godt være sporvalg i svinger som utforkjøringer eller i motbakker.

Under et hurtighetsdrag gjennomført av de norske landslagsstjernene på Sognefjellet, viste testresultatene store variasjoner: En var best på de første 20 meterne, en annen på makshastigheten og en tredje var best på de totale 100 meterne.

Essensen i målingen handler om å finne ut hvorfor det er slik, slik at alle utøverne kan lære av den som er best i hvert enkelt terreng eller fragment av terrenget. På den måten kan alle utøverne lære av den beste og forbedre sine svakheter.

- Vi ser på alle terreng og det totale bildet, slik utøveren kan forbedre sine svakheter. Vi ser på hva de beste gjør og hvordan de løser den aktuelle terrengtypen best, forteller Kocbach.

- Det aller viktigste er å få utøveren til å tenke riktig når det gjelder taktiske vurderinger. Det er hundrevis av valg som må gjøres i løpet av et renn. Det taktiske kan skille flere plasseringer og være forskjellen på gull og sølv. Hos de beste vil det være mindre forskjeller, men de tidelene det kan utgjøre, kan likevel være avgjørende i en gullkamp.

Derfor bruker de hjelm

Idrettsforskerne har testet på mange ulike måter. Noen av testene har vært med landslagets egne utøvere, da med en mindre synlig Garmin-klokke.

De mest banebrytende metodene er de som er beskrevet øverst i saken, altså med en enda mer nøyaktig GPS som kobles fra en ryggsekk og med en ledning opp til hjelmen. Det er et spesielt syn.

- Tidligere har vi brukt en GPS som er mindre nøyaktig. Disse testene med hjelm prøver vi ut for første gang i langrenn nå. Det er en enda mer nøyaktig GPS under hjelmen som kan hjelpe på metamålinger, forklarer Kocbach.

- Andre ting kan vi løse med centimeternøyaktighet og Garmin-klokke, som for eksempel sporvalg. Vi prøver å ta det med oss fra alpinsporten og lære av dem. Så får vi se hvor mye vi får ut av det.

Smøresjef Knut Nystad synes testingen er meget interessant.

- Hvor fort skal man gå inn i bakker, sving og kurve? Hvor kan man hente sekunder? Vi er nysgjerrig på all mulig ny teknologi, sier Nystad til Dagbladet.

- Den er ikke ny i seg selv, men den er ikke brukt så mye i dette formålet. Det er vanskelig å si hva det kan gi oss, men vi prøver å få det lille konkurransefortrinnet som vi kan få.

Tester i OL-løypa

Teamet har også vært i OL-løypa i Pyeongchang for å skreddersy testingen til den viktigste arenaen kommende sesong.

- En av oss har vært i Pyeongchang med disse enhetene og hentet inn data der. Det er forskjellige måter å jobbe på. Ved en utøver som vi finner en svakhet på, kan det utgjøre store forskjeller. Da kan man tjene mange sekunder, enten i en utforkjøring eller når det gjelder taktiske valg, forteller Kocbach.

GPS-metoder er anvendt også mye i orienteringsporten, men naturlig nok på en annen måte enn den de nå tester ut i langrenn. Kocbach forteller at de har jobbet med liknende prosjekter før, også i skisporet.

- Trenerne har spørsmålsstillinger de vil ha svar. Vi jobber med å gi dem det, altså svar. I fjor jobbet vi mye med stavlengde og staking versys diagonal og festetematikken, sier han.

- Nå jobber vi blant annet mye med utforkjøring. Vi har sett på sporvalg og taktiske valg i en sving, som er noe som kan utgjøre forskjellen på sølv og gull.

Sundby: – Så gammel at jeg må holde kjeft

Martin Johnsrud Sundby synes den nye teknologien er spennende. Røa-gutten har lenge ført an utviklingen med sine innovative treningsmetoder. Nå blir dette satt i et system rundt hele landslaget.

-Jeg har testet alle mulige måleapparat for å bli så god som mulig. Det gir meg mulighet til å bli konkret i treninga og vite hva som fungerer, forteller Sundby til Dagbladet.

- Alle her kan trene 900 timer i året, men det er de som trener på det som går fortest til vinteren. Dette er gjeng med utrolig bra gutter som kommer til å bli bedre bare av å bli eldre, så det er jeg som må prøve å finne på noe nytt fra sesong til sesong, mener Røa-gutten.

Sundby vil imidlertid ikke avsløre hva han gjør for å beholde forspranget sitt til konkurrentene.

- Jeg finner alltid på noe nytt, men det må jeg holde hemmelig. Jeg har blitt så gammel at jeg må holde kjeft. Det er alltid greit å vite at du gjør noe som de andre ikke gjør, sier han og smiler.

FILM: Spider-Mans viktigste superkraft har aldri vært superstyrke, overmenneskelig spenst eller den mystiske «edderkoppsansen»: Det som har gjort Spider-Man til verdens nest mest populære superhelt gjennom 45 år er Peter Parkers unike talent for å bruke disse evnene til å ødelegge for seg selv – og for å vitse om det mens han gjør det. Dette komiske såpeoperaaspektet er godt ivaretatt i Jon Watts’ «Spider-Man: Homecoming». Actionscenene som har presset filmens budsjett opp i svimlende halvannen milliard norske kroner er derimot langt mindre engasjerende.

Lokal helt.

Kategori

Action, komedie, science fiction

Regi

Jon Watts

Skuespillere

Tom Holland, Marisa Tomei, Zendaya, Michael Keaton m.fl.

Premieredato

7. juli 2017

Aldersgrense

12 år

Orginaltittel

« Spider-Man: Homecoming »

Samarbeid
«Homecoming» er produsert av Marvel Studios på oppdrag fra Sony Pictures. Sonys forrige reboot av franchisen var ingen større suksess, og dermed ble det kun to filmer med Andrew Garfield i hovedrollen før studioet i 2015 inngikk en avtale om å innlemme den populære figuren i Marvels filmunivers. Tom Hollands gjesteopptreden i fjorårets «Captain America: Civil War» var en lovende introduksjon til denne nye 15 år gamle inkarnasjonen av Peter Parker, og «Homecoming» er omtrent hva man kan forvente av en Marvel Studios-film – altså en fargesterk, CGI-tung actionkomedie som er langt bedre på komedie enn på action. På dette tidspunktet er nemlig Marvel-oppskriften såpass vanntett og forutsigbar at det synes rimeligere å sammenligne disse produksjonene med Pixar og DreamWorks’ animerte familiefilmer enn med rivaliserende superheltblockbustere.

Klassekamp
Når filmen starter er Peter Parker innrullert som uoffisiell praktikant i The Avengers, og mens han venter på at Iron Man skal kalle ham inn til planleggingsmøter og teambuildingseminarer, gjør han sitt beste for å opprettholde lov og orden i New York. Parker er både impulsiv og uforsiktig, og intervensjonene hans gjør ofte mer skade enn gagn. Men når han kommer på sporet av en bande som bruker utenomjordisk teknologi til å bygge opp et kriminelt imperium, aner han en gyllen anledning til å bevise at han har det som trengs.

Humor og selvironi har alltid vært blant Spider-Mans viktigste kvaliteter, der han svinger seg gjennom et univers befolket av geniale milliardærer, mytologiske skikkelser og andre overmennesker som er hevet over ordinære hverdagsproblemer. Og i den grad «Homecoming» handler om noe er det at ujevn fordeling av rikdom, ressurser og superkrefter er et problem – uavhengig av samfunnselitens intensjoner.

High school
The Vulture (Michael Keaton), The Shocker (Bokeem Woodbine) og resten av skurkene i «Homecoming» er nemlig en direkte konsekvens av Stark Industries’ monopolistiske forretningspraksis. Implikasjonene av dette avfeies imidlertid kjapt med en tørrvittig kommentar fra Tony Stark (Robert Downey Jr.), og dermed står filmen fritt til å gjøre det den gjør best – nemlig sunn, oppbyggelig og inkluderende high school-komikk.

Som i så mange andre senere Marvel-filmer får man inntrykk av at de store, dyre og gjennomgående uinspirerte actionsekvensene kun er med for å forsvare prisen av kinobilletten, og at komikken er det eneste filmskaperne egentlig bryr seg om. Hvis man først skal kombinere superhelter og humor, finnes det intet bedre utgangspunkt enn Spider-Man, men samtidig er det synd og skam at en såpass kinetisk og visuelt interessant figur avspises med generisk og rutinepreget action.