bilindustrien

Tusenvis av lyttere forlater de store radiostasjonene når de går fra FM til dab.

Radiotall fra Kantar TNS viser at den såkalte FM-slukkingen har kostet de store kanalene mange lyttere.

Antall lyttere som «var innom» NRK P1 daglig falt med 123.000 lyttere eller 8 prosent – fra 1,517 millioner til 1,394 millioner – fra uke 24 i fjor til samme uke i år, skriver VG.

I mellomtiden har de nasjonale kanalene blitt flyttet fra FM til dab i flere fylker, men ikke i den folkerike hovedstadsregionen.

- Overgangen fra FM-radioer til digital lytting, krever mye av brukeren. Vi ser en nedgang i regionene der FM-nettet slukkes – like etter slukkingen. Men vi ser også at lytterne kommer tilbake etter hvert, sier fungerende radiosjef Ole Jan Larsen i NRK.

Han påpeker også at det er flere kanaler å velge i på dab og at det derfor er naturlig at de største kanalene går noe ned.

Larsen får følge av Knut-Arne Futsæter, som er forskningsleder for medier i Kantar TNS. Han synes ikke det er grunn til å fortvile over nedgangen i lyttertall, dekning og lyttetid for de største radiokanalene.

- Dette er som forventet, også mye på grunn av de mange nisjekanalene som spiser en større del av kaken.

FM-slukkingen omfatter foreløpig bare de nasjonale FM-kanalene slukkes. Snaut 200 lokalradiostasjoner får fortsette å sende i det gamle nettet ut 2021.

(NTB)

HAUGESUND/KARMØY (Dagbladet/Haugesunds Avis): – Finn hadde ikke bedt oss om å bortføre og banke opp noen. Kanskje forsto han littegrann, men han ba oss ikke om å gjøre det, sier den nå snart 40 år gamle mannen.

Han snur rundt på kaffekruset mellom hendene. Han er utpekt som torpedo i et kriminelt miljø, men nå føler han tydelig ubehag. Snakker han sant, nå?

Det var i hans bolig på Karmøy de la offerets hånd på en planke og truet med å kappe av ham fingeren.

Mannen foran oss ble dømt til fengsel i ett år og to måneder for rå og brutal vold under kidnappingene i februar 2004.

Naglet ham til saken

Han hadde kjent Finn Halvorsen siden ungdomsårene. De hadde felles interesse i motorsport, og gjennom sin altoppslukende hobby fikk mannen et svært nært forhold til ungdomsarbeideren Finn Halvorsen, som også var en dyktig mekaniker.

Halvorsen ble en viktig grensesetter for den unge mannen da han rotet seg bort i en del mindre straffbare forhold.

På mange måter kunne han takke Finn Halvorsen for at han fikk livet på rett kjøl. I mange år sto han derfor i en viss takknemlighetsgjeld til ungdomsarbeideren i motorsportmiljøet på Karmøy.

Nå blåste han ham i en svært alvorlig kidnappingssak.

I avhør hos politiet naglet han Finn Halvorsen til de to kidnappingene.

«Finn ga beskjed om at de fikk ta Leif Eide med på en kjøretur uansett hvilke midler som måtte brukes,» forklarte han.

De mente den 47 år gamle mannen visste hvem som sto bak det store verktøytyveriet fra Halvorsens container.

Nå skulle de om nødvendig banke opplysningene ut av ham.

Da han var hentet med makt fra sitt eget hjem i Sveio og plassert i stua hos kidnapperen på Karmøy, kom også Finn Halvorsen til stede, forklarte torpedoen.

«Volden økte etter at Finn kom. Blant annet ble offeret slått gjentatte ganger med en kulehammer, og sparket og slått med knyttet hånd mot overkroppen og hodet. Finn var svært sint,» står det i politiavhøret.

- Legger skylda på deg

I det første avhøret hadde han begrenset Finn Halvorsens rolle til at han ble oppsøkt og bedt om hjelp til å finne tyvegodset.

Da han to dager etterpå ble hentet inn til nytt avhør av politibetjenten, var tonen en annen.

- Det første politimannen sa da han åpnet celledøra, var at «jeg skal fortelle deg en ting, men det kommer til å gjøre deg så rasende og forbanna at du kommer til å grave deg gjennom veggen og ha lyst til å ta han som sitter på den andre siden, i den andre cella. Han legger hele skylda på deg».

Mannen kjente igjen skoene som sto utenfor den andre celledøra. Det var Finn Halvorsens.

Politimannen som hentet ham til avhør avviser at han skal ha sagt dette, og viser til at det blir gjort opptak av samtaler i gangen utenfor cellene.

Dagbladet og Haugesunds Avis har brakt på det rene at disse lydbåndene for lengst er slettet. De oppbevares bare i tre måneder av personvernhensyn.

- Skamlurt

- Politimannen hadde rett. Jeg ble forbanna. På vei til avhørsrommet bestemte jeg meg for å slå tilbake, og smøre tykt på.

Først etter at de begge var løslatt, ble han klar over at det ikke var sant at Halvorsen hadde lagt skylda på ham.

«Herregud, jeg hadde aldri lagt skylda på deg», hadde Halvorsen sagt.

- Han var nok skuffa da han fikk vite hva jeg hadde fortalt, sier mannen.

I Sunnhordland tingrett ni måneder senere forsøkte han å rette det opp, fortalte at Halvorsen nok visste at de skulle snakke med de to som ble kidnappet, men aldri hva de gjorde med dem.

- Han kom hjem til meg for å hjelpe meg med et punktert dekk på bilen. Han hadde kjøpt en punkteringsspray, som han leverte. Så ba han oss kjøre mannen som satt i stua hjem, så fort som mulig, sier mannen.

Men verken tingretten eller senere lagmannsretten trodde på hans nye forklaring. Finn Halvorsen ble dømt til to års fengsel.

- En politimann har ikke lov til å påvirke en person som skal i avhør. Det er absolutt det han har gjort. Jeg føler meg skamlurt, jeg. Klart du setter ut klørne når du får høre at en mann legger all skylda på deg.

- Visste Finn at dere hadde Eide hos dere da han kom med punkteringsspray?

- Han visste det nok da, for det hadde jeg nok sagt til ham på telefon. Det var nok derfor han kom. For å gi meg punkteringssprayen, slik at jeg kunne kjøre ham hjem. Sånn at jeg hadde bil, forklarer mannen.

Tatt på fersk gjerning

De kjørte 47-åringen hjem etterpå. Det vil si – de var på vei.

- Da vi kom fram til huset hans, var det fullt av politi der. Derfor kjørte vi rett forbi, men var oppdaget. Ikke lenge etterpå hadde vi politibil både foran oss og bak oss.

I bilen fant politiet våpen, både en pistol og to kniver. Bak i varerommet satt også Leif Eide, blodig og medtatt.

Han hadde rukket å ringe politiets nødnummer da gjerningsmennene brøt seg inn i huset hans. Nå var kidnapperne tatt på fersk gjerning.

I fangenskap på Karmøy hadde kidnapperne fått Leif Eide til å oppgi flere navn på personer han mente var involvert i verktøytyveriet.

- Han sto øverst på lista

Huseieren skrev navnene ned på en papplate, som han tok med seg i bilen etterpå. Når de hadde satt mannen av, var planen å kjøre videre til førstemann på lista.

- Det var broren til den politilederen, forteller mannen.

Mannen som Finn Halvorsen har utpekt som hovedmistenkt i verktøytyveriet som etterlot ham fullstendig ruinert er broren til en tidligere sentral leder i Haugesund-politiet.

Navnet hans hadde flere ganger dukket opp i deres private etterforskning. Nå sto han øverst på navnelista de hadde fått av mannen de hadde banket opplysninger ut av. Han skulle tas, nå, men det satte altså politiet en stopper for.

Navnelista forsvant

Bilen ble ransaket etter arrestasjonen, men navnelista i frontvinduet står ikke oppført i politiets beslagsliste.

- Den forsvant vel, som det meste som pekte mot ham. Et SIM-kort som dokumenterte trusler fra hans kone etter at Finn Halvorsen hadde inngitt bekymringsmelding mot dem til barnevernet, var det aller første som ble borte – fra lensmannskontoret i Kopervik. Siden forsvant flere anmeldelser mot ham, husker mannen som ble utpekt som Finn Halvorsens torpedo..

Navnelista forsvant hos politiet. Ingen vet hvor papplata ble av. Tre politimenn ransaket kidnappernes bil etter at de selv var transportert bort i politiets biler.

Ei liste med navn som lå fremme i vinduet er ikke nevnt blant de ni beslagene som er redegjort for i ransakingsrapporten.

På dette tidspunktet ville ikke politimennene fra Sveio lensmannskontor vite hvilken betydning navnene på lista kunne ha i saken.

I utgangspunktet måtte den være interessant, om den faktisk lå der. For allerede i det første avhøret senere på kvelden, fortalte bileieren om navnelista han hadde skrevet etter hvert som de presset informasjonen ut av mannen de hadde kidnappet og holdt fanget i mannens hjem på Karmøy.

I avhøret nevnte kidnapperen bare politilederens bror blant navnene på lista.

- Ble beslaglagt

I det neste avhøret, bare to dager senere, opplyste han helt konkret at politiet nå hadde lappen i sin besittelse:

«Da hadde Leif Eide allerede oppgitt navn på personer som kunne ha begått tyveriet hos Finn eller personer som hadde tyvegodset i sin besittelse nå. Disse navnene hadde siktede skrevet ned på en lapp. Denne lappen ble for øvrig beslaglagt av politiet da han ble pågrepet.»

Opplysningene var sentrale nok som bakgrunn i kidnappingssaken, men ville ha enda mer sentral betydning i det fremdeles uoppklarte stortyveriet hos Finn Halvorsen.

Politimannen som foresto avhøret, jobbet ved Avaldsnes lensmannskontor og kjente godt til innbruddssaken.

Han hadde selv halvannet år tidligere ledet den eneste ransakingen som ble foretatt mot en mistenkt for innbruddet i verktøycontaineren.

Sofie A. E. Høgestøl, stipendiat Norsk senter for menneskerettigheter

Det var en stolt Erna Solberg som i desember i fjor kunne melde at Norges forhold til Kina, etter 6 år i fryseboksen, skulle normaliseres. Norge hadde på det tidspunktet ikke hatt politisk kontakt med Kina siden nobelkomiteen i 2010 tildelte fredsprisen til den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo. At Erna og utenriksminister Børge Brende hadde fått på plass en slik avtale var unektelig en stor seier for regjeringen og ikke minst viktig for Norge.

Men normaliseringen kom også med en tydelig slagside, for å komme kineserne i møte hadde regjeringen inngått en slags «normaliseringsavtale» med Kina – en avtale som fikk meg til å sette kaffen i halsen da jeg leste den første gang. For i punkt tre av denne avtalen står det at norske myndigheter skal «legge stor vekt på Kinas kjerneinteresser og … ikke støtte tiltak som undergraver dem og vil gjøre sitt beste for å unngå fremtidig skade til bilaterale relasjoner.»

Det er vanskelig å lese disse setningene uten å tolke dem som at sittende regjering har lovet å la være å kritisere kinesiske interesser. I lys av en slik avtale kan ingen være spesielt overasket over at norske myndigheter denne uken har unnlater å kommentere nyheten om at fredsprisvinneren Liu har fått uhelbredelig leverkreft, vi har jo tross alt lovet Kina at vi ikke skal blande oss inn i sånt.

Regjeringen har også i mellomtiden vært på statsbesøk i Kina, hvor norske næringslivsledere skal ha signert kontrakter med kinesiske bedrifter for nærmere 20 milliarder kroner og forhandlinger om en frihandelsavtale mellom Norge og Kina skal etter planen gjenopptas. Mye står derfor på spill og regjeringen er i en klassisk skvis mellom våre øvrige interesser i Kina og den respekten «for grunnleggende menneskerettigheter» i utenrikspolitikken som Solberg-regjeringen selv har etterlyst i sin egen politiske plattform.

Denne skvisen er ikke ny, men det som er nytt er at vi gjennom normaliseringsavtalen har skapt en forventning om at Norge ikke skal kritisere kinesiske forhold – og nå står fredsprisnasjonen Norge i den nokså paradoksale situasjonen at våre ledere (som nominerte Liu til prisen) ikke vil ytre seg om forholdene til en ytringsfrihetsforkjemper som er frihetsberøvd og dødssyk.

Mens regjeringen har satt seg selv i denne anstrengende situasjonen, har EU vært tydelige i sitt krav om at Kina må løslate Liu. Her har EUs medlemsland nok en fordel over Norge i det at deres statsledere ikke må uttale seg direkte om saken, men heller kan overlate denne rollen til EUs utenrikssjef.

Når det er sagt hadde vel ingen forventet at regjeringen eller Erna skulle gå hard ut i denne saken, gitt sårbarheten i vår forhold til Kina. Men det sier mye om premissene for forholdet slik det er nå, at regjeringen ikke en gang føler at de kan få utenriksdepartementet til å stille seg forsiktig bak EUs krav om løslatelse for en dødssyk fredsprisvinner.

Et godt forhold til Kina er viktig i de turbulente tider vi står overfor internasjonalt, men skal situasjonen slik den er nå virkelig sette tonen for den nye ‘normalen’ i vår relasjon til Kina? Liu-saken viser at innholdet i Norge normaliseringsavtale med Kina fortjener en større offentlig debatt.

(Dagbladet): Demonstranter, iført røde klær og bevæpnet med blant annet stokker, har stormet nasjonalsforsamlingen i Caracas i Venezuea, melder blant andre BBC.

Demonstrantene skal ha sendt opp fyrverkeri inne i bygningen, og de skal ha bedt journalister forlate stedet.

- Flere skadd

Lokale medier melder om at åtte personer skal være skadd, ifølge BBC. Det skal både være journalister og medlemmer av nasjonalsamlingen blant de skadde, melder Reuters.

Bakgrunnen for stormingen er at de folkevalgte i nasjonalforsamlingen, der opposisjonen er i flertall, holdt en spesialsesjon for å markere landets uavhengighetsdag, ifølge NTB.

Bilder og filmer fra stedet viser at flere medlemmer av nasjonalforsamlingen er skadd – blant dem politikeren Leonardo Regnault.

Stormingen av bygningen startet da president Nicolás Maduro holdt en tale, ifølge BBC.

Flere voldelige sammenstøt

Venezuelas nasjonalforsamling har blitt ledet av opposisjonen siden valget i desember 2015. Motstandere av president Maduro har arrangert flere landsdekkende demonstrasjoner de siste månedene, og det har vært flere voldelige sammenstøt mellom demonstranter og sikkerhetsstyrkene, ifølge BBC.

Minst 90 personer har mistet livet i sammenstøtene, melder kanalen.

En stor del av krisa skyldes inflasjonen i landet. Valutaen har mistet mer og mer verdi, og det tyder på at den fortsetter nedover.

Økonomisk krise

Demonstrantene anklager Maduros regjering for maktmisbruk og klandrer den for den økonomiske krisen i landet og for mangelen på mat og medisiner.

Flere beskylder dessuten presidenten for å utvikle et diktatur.

De krever nyvalg, mens regjeringen på sin side svarer at opposisjonen kun søker et voldelig kupp med amerikansk støtte, skriver Reuters.

Granater mot høyesterett

Forrige uke ble det fra et angivelig stjålet politihelikopter kastet fire granater mot Venezuelas høyesterett i landets hovedstad Caracas.

Det skal også da ha blitt avfyrt skudd.

(Finansavisen:) – Outlet-byen i Vestby har vært usedvanlig bra. Vi har doblet omsetningen siden åpningen og er klart best i Norden og blant de beste i Europa, sier Ådne Søndrål til Finansavisen.

Blendet av suksessen tar OL-mesteren nå med seg konseptet for å bygge Finlands første outlet. Søndrål har ifølge avisen allerede lagt 3,4 millioner euro på bordet for en 43 mål stor tomt, og planen er å investere ytterligere 35 millioner euro i byen som lik Vestby med 10.000 kvadratmeter og som skal huse 40 til 45 butikker.

Søndrål har gått med planer om Finland-etablering i flere år, men først nå er prosessen ordentlig i gang om bygg rett ved siden av Ikea bare 6-7 minutter fra Vantaa-flyplassen og 15 minutter fra Helsingfors sentrum.

- Vi kjøpte først en billig opsjon ettersom vi var opptatt av ikke å ta grunnrisiko. Nå er vi enig med en entreprenør om en ferdigpriset entreprise, kjøpt tomten og fylt opp med leietagere slik at vi håper å bygge fra høsten av, sier Søndrål til Finansavisen.

Straks har Søndrål nyåpning av outletbyen i Vestby etter en fire års reguleringsprosess og en investering på 100 millioner kroner. Det har gitt 12 nye butikker og snart påbegynnes ytterligere investeringer i parkeringskapasitet.

- 2016 var et svært godt år med god vekst i omsetningen, sier Søndrål som håper Finland-etableringen skal bli like bra.

- Formidabel verdiøkning

- Det finnes 150 slike outleter i Europa, og de fleste land har sin outlet, men ikke Finland. Ofte er det en grunn til det, hvilket vi har forsøkt å forstå, og finsk økonomi har hatt det tyngre enn resten av Norden. Men vi tror ikke bunnen faller ut av økonomien, og nå ser det bedre ut makromessig også, sier Søndrål.

I mellomtiden har Søndrål, Brattlie og Glastad bygget opp et mindre outletby i Stavanger. Hva outlet-imperiet er verdt vil imidlertid ikke Søndrål si noe om utover å oppgi over 40 millioner i leieinntekter og en gjeld på 300 millioner.

- Vestby har vært en usedvanlig hyggelig reise og vi har hatt en formidabel verdiøkning, sier Søndrål til avisen.

Han vil selv ikke kvantifisere verdiene men understreker at verdiene vil være påvirket av at de har vært fullt utleid i seks år og har en av de sterkeste posisjonene i Europa.

Hvis man gjetter på en yield på 6 prosent, får man bruttoverdier på drøye 650 millioner og nettoverdier på drøye 350, skriver Finansavisen.

Av dette eier Søndrål selv 10 prosent – det samme som Brattlie, mens Glastad-familien sakte, men sikkert har økt sin eierandel til 80 prosent etter at gründerne opprinnelig satt med 48 prosent.

Andre økonominyheter:

Jekker ned – gjentar «selg»
Kraftig Airbnb-vekst i Norge