TROYES (procycling.no): Etter at Mark Cavendish forsvant ut av rittet med en skulderskade står Team Dimension Data igjen med Edvald Boasson Hagen som det beste kortet til å vinne en etappe.
Etter gårsdagens langspurt i Troyes skal laget fortsette å støtte 30-åringen fra Oppland, både på de flate og de mellomharde etappene.
- Jeg skal være litt potet. Jeg må i hvert fall prøve, vi har ikke noe å tape på å gå i brudd, og heller ikke på å spurte, forteller han til procycling.no om de gjenstående mulighetene.
I dag er det ventet at det blir nok en massespurt. Det samme gjelder på etappe 10, 11, 16, 19 og 21. Av mellomharde etapper skal etappe 14 og 15 passe nordmannen bra.
På de femten gjenstående etappene kan Boasson hagen dermed være med å kjempe på halvparten.
- Vi må prøve å gå i brudd, og prøve så godt vi kan i spurtene. Det er ikke vi som er favoritter akkurat, så vi må prøve så godt vi kan, forteller han videre.
Langspurt
På torsdagens etappe fra Vesoul til Troyes viste Dimension Data-rytteren seg frem med en kraftig langspurt.
- Det ble en lang spurt. Jeg kom frem der, og da var det ikke så mange valg. Jeg skulle absolutt ha prøvd å sluppet meg tilbake, men det har jeg gjort flere nok ganger og blitt sperret inne, forteller Boasson hagen dagen derpå.
BOASSON HAGEN: Nr. 13 på etappe 6 fra Vesoul til Troyes. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Vis mer
Med 500 meter igjen var han tom for opptrekkere, og måtte angripe selv.
- Jeg tenkte heller at hvis de skulle nøle litt så kunne det hende jeg fikk en luke. Da fikk jeg heller ta den sjansen. Jeg sitter i hvert fall ikke igjen med følelsen av at jeg ikke spurta i går, forteller han optimistisk.
Selv om fraværet til Cavendish betyr mer ansvar for Boasson Hagen, legger ikke 30-åringen skjul på at han savner lagkameraten fra Isle of Man.
- Skulle helst sett at han var her så klart. Sånn som i går så hadde det vært flott å ha han på hjulet mitt. Men det åpner opp flere muligheter for meg.
Boasson Hagen blir prioritert
På gårsdagens etappe var det tvil om laget ville spurte for nordmannen eller hans australske lagkamerat Mark Renshaw.
- Jeg måtte kjenne undervegs hvordan jeg følte meg, men det var vanskelig å si. Men jeg følte meg bedre når det begynte å gå hardt på etappen. Jeg følte jo at jeg absolutt hadde en spurt når jeg først trøkka til der, forteller Boasson Hagen.
2011: Sist Boasson Hagen vant en etappe i Tour de France. Foto: AP Photo/Laurent Rebours. Vis mer
Til slutt ble det han laget spurtet for. Opptrekket fungerte langt på veg. Dessverre for den tidligere Norgesmesteren ble han alene litt for tidlig.
- Hvis jeg får det til å klaffe så kan jeg nå resultater. Kittel, Greipel og Demare er jo bedre, det er ikke noe tvil om det, men det er i hvert fall gøy å prøve å være med, og jeg føler i hvert fall at opptrekket er bra, avrunder han
I 2010 fikk Norge en egenprodusert norsk versjon, men den store suksessen uteble.
Siv Cotton (45), Beatrice Prochazka (45), Antoinette Kristensen (37) og Kristine Dorow (36) gikk dermed videre til å jobbe med andre prosjekter, og har i dag veletablerte liv i Los Angeles.
Spiller i TV-serie
Blant dem er Siv Cotton, som bare var 17 år da hun for første gang flyttet til USA. Det var der hun møtte sin tidligere ektemann, den 22 år eldre forretningsmannen Christian Cotton.
Paret var var gift i 12 år, men skilte lag for fem år siden. Sammen har de datteren Charlize (15).
Når Dagbladet snakker med Cotton kan det virke som om hun har mange baller i luften. I tillegg til å drive spa i USA har hun nylig vært i Norge for å medvirke i en annen TV-serie.
2010: Det er slik mange trolig husker Siv og Charlize. Nå har 15-åringen blitt en ettertraktet modell. Foto: TV3 Vis mer
- Jeg har akkurat vært i Oslo for å spille inn to episoder av «Kongsvikklinikken», forteller hun, og legger til at hun syns det er gøy å få gjøre noe utenom det vanlige.
Cotton er en populær dame selv, men hun er likevel ikke den eneste i familien som får mye oppmerksomhet. Hennes 15 år gamle datter Charlize er nemlig en svært ettertraktet modell, som blant annet er signert av Wilhelmina og Team Models.
UTSLITT: En irakisk kvinne bærer et lite barn idet hun går forbi den ødelagte og historiske al-Nuri-moskeen i Mosul. Det meldes om voldsomme kamper i millionbyen, idet irakiske styrker forsøker å bli kvitt de siste IS-krigerne. Foto: Ahmad al-Rubaye / Afp / Scanpix Vis mer
«Deres fiktive stat har falt».
Det erklærte den irakiske hæren for en liten uke siden, da de tok tilbake kontrollen over den utbombede al-Nuri-moskeen, der Den såkalte islamske staten erklærte sitt kalifat for opprettet for tre år siden.
Ekstrem vold
Men det meldes nå om ekstreme voldsbølger, skyting, luftangrep, selvmordsbomber og vold i Mosuls gamleby. Flere tusen sivile irakere er fanget i kampsonen.
ENORME LIDELSER: Sivilbefolkningen i gamlebyen i Vest-Mosul er utslitt etter måneder med for lite mat og vann. Foto: Scanpix Vis mer
Iraks regjering varsler at den snarlige frigjøringen av Mosul skal feires, men det er svært lite å ha fest for, ifølge The Economist: Moskeer og verneverdige områder er jevnet med jorda. Borte er det jødiske kvartalet og markedene. «Som Dresden», sier en amerikansk general.
Minst 20 000 bygninger skal være jevnet med jorda. Under ruinene ligger det fremdeles døde mennesker. Samtidig er altså tusenvis av mennesker fanget i gamlebyen, der kampene nå herjer.
SKADD: Leger Uten Grenser behandler en liten jente som har blitt skadd i hodet på grunn av eksplosjon. Organisasjonen frykter at sivile dør fordi de er fanget i stridssonen i gamlebyen, uten tilgang på medisinsk hjelp. Foto: Leger Uten Grenser Vis mer
Ingen trygg vei ut
Menneskene har ingen steder å dra. For i motsetning til i Øst-Aleppo og andre stridsområder, har ingen klart å forhandle fram en såkalt trygg vei ut for de sivile.
Leger Uten Grenser frykter at mange av disse ikke får medisinsk hjelp, og at de dermed dør, melder de i en pressemelding.
Leger Uten Grenser har behandlet over hundre krigsskader de siste to uker, hvorav 20 barn og kvinner er blant de innkomne. Organisasjonen frykter at bare en liten andel mennesker får medisinsk hjelp, og at mange dør fordi de ikke får hjelpen de trenger.
- Hver dag behandler våre folk pasienter fra gamlebyen, og mange av disse er kvinner og barn, sier Stephanie Remoin, sjef for Leger Uten Grenser i Vest-Mosul.
SKYTER MOT IS: En stridsvogn skyter mot IS-krigere i gamlebyen i Mosul. Menneskerettighetsorganisasjoner ber alle parter om å ta hensyn til de mange tusen sivile irakerne som er fanget i stridsområdet. Foto: Alaa al-Marjani / Reuters / Scanpix Vis mer
Enorme lidelser
Hun sier videre at det er «umulig å beskrive hvor vanskelig» innbyggerne nå har det.
- Vi får inn mye færre pasienter enn de vi antar trenger hjelp. Et ukjent antall mennesker, i tusentall, er fanget i konfliktsonen. Vår største frykt er at mange dør i stridssonen, fordi de ikke får livsreddende medisinsk hjelp, ifølge Remoin.
En pasient forteller at barnebarnet døde av sult.
- Det andre barnebarnet døde da han ble skutt av en rakett. Jeg begravde dem sammen… Jeg begravde dem i hagen, sier en eldre dame til Leger Uten Grenser etter at hun sjøl fikk medisinsk hjelp.
Mangler alt
- Vi flyktet i tre dager uten tilgang på vann. Vannet vi drakk (i gamlebyen) var ikke rent, vi fikk diaré hver gang vi drakk… lyden av eksplosjoner var forferdelig og vi sultet, forteller hun videre.
Den 74 år gamle kvinnen forteller at hun gikk fra å være 90 til å bli 50 kilo på grunn av mangel på mat.
- Hver dag dødde folk på grunn av flyangrep og bombing. Vi forsøkte å få barna til å spise tomatpuré. Vi kokte mel i vann… og risen var så skitten at selv dyr nektet å spise det, fortsetter hun.
Dagen derpå, hva da?
For selv om irakiske styrker sier at Mosul har falt fra IS’ hender, kontrollerer terrorgruppas folk fremdeles et område i gamlebyen.
Folk forsøker å flykte, men mange er for svake til å gjøre det, etter måneder med mangel på både mat og vann.
«IS smuldrer hen, men det kan bli et av de mindre problemene som Irak nå står overfor. Små grupper soldater og militser kontrollerer nå områder i det gamle IS-kalifatet. En generasjon yngre irakere som nå tjener penger på å bekjempe IS, men som nå begynner å få egne ambisjoner om makt», skriver The Economist i en kommentar.
Som så mange andre, frykter de at Irak etter IS’ fall vil oppleve maktkamp mellom et utall bevæpnede grupper og militser:
SLITNE: Irakiske kvinner og barn sitter og samler krefter. De har flyktet fra gamlebyen i Mosul, der voldsomme kamper herjer mellom terrorgruppa IS og den irakiske hæren. Foto: Ahmad al-Rubaye / Afp / Scanpix Vis mer
«Mosul er nå i ferd med å bli tatt tilbake av den irakiske hæren, men framtida er langt fra sikker. Etter at IS trekker seg ut, vil byen sannsynlig bli senter for en kamp mellom sunni-, sjia- og kurdiske interesser», skriver The Economist.
I tillegg til kriminelle bevæpnet grupper som aldri har vært bedre bevæpnet. Ingen gode utsikter for at Mosul og Irak blir fredeligere enn i dag, dessverre.
Forbrukerrådet retter en advarende pekefinger mot flyselskapet Norwegian etter mange kanselleringer og for dårlig informasjon til kundene.
– Vi skjønner at det er mulig å få problemer med planlegging, men når det skjer år etter år etter år, så er det gambling med kundenes velvilje, sier forbrukerdirektør Randi Flesland.
Selskapet ligger langt foran andre flyselskap når det gjelder antall henvendelser til Forbrukerrådet. Norwegian er på tredjeplass blant kjente firmanavn i forbrukerstatistikken.
Svikter på mye
Det svikter både på drift, informasjon og kundeservice, ifølge henvendelsene. Flesland mener mye tyder på at selskapet bevisst legger seg på en så stram linje at det går utover passasjerene.
– De satser på at flyene kommer når de skal, opplæring går som den skal og alt går etter planen. Det klarer de tydeligvis ikke, tilføyer hun.
Utilgjengelig på kundeservice
Når uhellet først er ute, skiller Norwegian seg ut ved å ha dårligere oppfølging enn andre selskap, mener forbrukerdirektøren.
KRISTISK: Forbrukerdirektør Randi Flesland. Foto: NTB Scanpix Vis mer
– De gir ikke nok informasjon i tide, og det er umulig å komme fram til kundeservice både på telefon og i skranken. De har ikke nok bemanning på kundeservice, kan det se ut som, sier hun.
- Ikke unaturlig
Norwegian erkjenner at det har vært for lange forsinkelser og for mange kanselleringer, og sier de tar kritikken svært alvorlig.
– Samtidig er Norwegian landets største flyselskap med flest passasjerer, derfor er det heller ikke unaturlig at vi har det høyeste antall klager. Men det er klart at disse tallene er for høye, sier pressekontakt Astrid Mannion-Gibson.
Det siste året har selskapet arbeidet for å effektivisere behandling av skriftlige klager, og de fleste vil få tilbakemelding innen to uker etter at Norwegian har mottatt all nødvendig informasjon, påpeker hun.
Krever at 815-nummer fjernes
I den mest hektiske feriesesongen later det til at mange kunder ikke får det de skal fordi hoteller og fly er fullbooket, ifølge forbrukerdirektøren. Hun registrerer at selskapet svarer at det er vanskelig å oppdrive nye plasser.
– De sier at det er vanskelig, men samtidig er dette noe de har plikt til. Dette er rettigheter passasjerene har. Norwegian samarbeider ikke med andre flyselskap, så da må de kjøpe billetter, sier hun.
Forbrukerrådet var i kontakt med selskapet i fjor for å presse på for at kundene skal bli bedre ivaretatt, og vil følge opp igjen i år. Blant annet bruker Norwegian et 815-nummer til kundeservice, noe de ikke har lov til.
– Ikke betal for å klage
Det er en generell nedgang i antall spørsmål om passasjerrettigheter i forhold til samme periode i fjor på 28 prosent. Flesland mener imidlertid fjoråret lå uvanlig høyt, blant annet fordi det var mange spørsmål knyttet til innføring av flypassasjeravgiften.
Spørsmål knyttet til innstillingene til Norwegian i årets sommertrafikk er ennå ikke på plass og fanges ikke opp av halvårstallene.
Flesland råder reisende til å bokmerke Forbrukerrådets flyrettighetsråd eller laste ned appen, som også er i engelsk versjon.
Samtidig minner hun folk på at å klage til flyselskapene er en enkel og grei sak, og at man ikke bør betale for å få jobben gjort.
– Ikke betal ekstra for noe du kan gjøre gratis selv. Nettselskaper tar opptil 25 prosent for å kreve inn pengene for deg. Det er ikke nødvendig, sier forbrukerdirektøren. (NTB)
TROYES (procycling.no): På den sjette etappen av årets Tour de France var det nok en gang kluss i spurtopptrekket til Alexander Kristoff.
Lagkamerat Marco Haller sørget for å plassere nordmannen og sisteopptrekker Rick Zabel i en god posisjon med én kilometer igjen.
Når målstreken nærmet seg kom likevel aldri det siste kicket fra Zabel, som 30-åringen fra Stavanger ventet på.
- Det manglet litt de siste 500 meterne. Der var det noe som ikke var helt perfekt. Jeg ventet og ventet, og ropte. Så måtte jeg rundt min egen mann, og det er ikke perfekt.
Etter å ha skværet opp med løytnant Zabel forteller Kristoff at det antagelig ikke var så enkelt som han først trodde.
- Det var ingens feil, Rick gjorde så godt han kunne. Det ble ikke helt perfekt fordi han fikk en luke han måtte tette. Når jeg ropte på han var han allerede i full spurt, men for meg kjentes det ut som han ikke hørte etter når jeg ropte kjør 500 meter før mål.
Tv-bildene underbygger den tyske lagkameratens forklaring. Det kan til og med se ut som det er Boasson Hagens fartsøkning, samt et par krappe svinger, som forårsaker at Zabel slipper hjulet til André Greipel, som igjen sørget for at opptrekkeren måtte brenne kruttet for tidlig.
KRISTOFF OG ZABEL: Fra etappe 6 mellom Vesoul og Troyes. Foto: NTB Scanpix Vis mer
- Jeg var ganske frustrert når jeg satt på hjulet til Rick og han ikke kjørte forbi Roelandts (Griepels opptrekker, journ.anm.) og Greipel før svingen, men jeg så jo aldri at han hadde en luke å tette etter rundkjøringen, forteller Kristoff videre.
Katusha-Alpecin-rytteren er likevel optimistisk etter gårsdagens etappe.
- Vi er ved godt mot! Jeg følte meg egentlig ganske bra. Får jeg en helt optimal inngang i spurten har jeg tro på at det kan gå.
Selv om Kristoff overlistet det tyske fartsfantomet Marcel Kittel på den andre etappen av årets De Panne, er det liten tvil om at Quick-Step Floors-rytteren er hakket hvassere på de helt flate etappene.
Begge seirene under årets Tour de France har kommet fra dypet. Bare franske Arnaud Démare har vært i nærheten av tyskerens toppfart på oppløpet. Kristoff er derfor bevisst på at han må gjøre noe annerledes for å overrumple 29-åringen fra Arnstadt.
- Hadde jeg vært like rå som Kittel hadde jeg vunnet fra posisjonen jeg hadde (etappe 6, journ.anm). Men jeg er ikke like rask som Kittel og Greipel, og må kickstarte spurten før dem for å ha en sjanse, avrunder nordmannen.
Dagens syvende etappe vil etter alt å dømme ende med en massespurt, hvor nordmannen får en ny mulighet til å ta en etappeseier. Deretter må Kristoff vente til den tiende etappen før sjansen byr seg på nytt.
Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no!
Lokalradioenes samlede reklameinntekter falt med 14,6 prosent i 2016, fra 231 til 194 millioner kroner, ifølge del to av Medietilsynets rapport om økonomien i norske mediebedrifter.
Samlet sett har lokalradioene overskudd, men det skyldes i stor grad de 16 lokalradioene i P4-nettverket. De kan samkjøre reklamesalg for hele landet, og reklame utgjorde 95 prosent av deres inntekter.
Når de nasjonale radiostasjonene flytter sine sendinger over til dab-nettet i løpet av 2017, vil lokalradioene stå alene igjen på FM-nettet mange steder. Hva det betyr for lytterne og økonomien til radioene, gjenstår å se, skriver Medietilsynet.
Totalt er det om lag 250 konsesjoner for lokalradioer. 30 har meldt fra til Medietilsynet om at de sluttet å sende på FM-nettet i 2016, fordi de enten la ned eller gikk over til dab.
I 2016 omsatte lokal-TV-stasjonene for 30 millioner kroner, 2 millioner mindre enn i 2015.
I likhet med de fleste realityprogrammer får deltakerne nemlig tilbud om psykologhjelp, dersom behovet skulle melde seg.
- Få samlet tankene
Sophie Vågsæter (24) er også en av deltakerne fra årets sesong som valgte å benytte seg av psykologtilbudet til TV3.
- Jeg valgte å gå til psykolog to ganger, og synes det var veldig hjelpsomt. For min egen del handlet det mest om å få samlet tankene, da man gjerne sitter igjen med mange inntrykk etter en slik innspilling.
Overfor Dagbladet forklarer Vågsæter at hun hadde én samtale med psykolog etter endt innspilling, og ytterligere en samtale da programmet hadde begynt på tv.
TOK TILBUDET: Sophie Vågsæter var en av deltakerne i årets sesong av «Paradise Hotel». Foto: Rune Bendiksen / TV3 Vis mer
- Vi snakket blant annet om hvordan jeg best mulig kunne forberede meg på eventuelle reaksjoner og lignende. I tillegg var det viktig å ikke fokusere på små, negative detaljer, men heller lære seg å løfte blikket. Jeg vil definitivt anbefale psykologhjelp, men for min egen del føler jeg ikke noe behov for å dra til psykolog igjen akkurat nå.
- Rådet etter all hetsen
Grunde Myhrer (21) er en av årets deltakere som benyttet seg av tilbudet om å snakke med psykolog etter realityserien.
Han forteller derimot at det ikke var noen spesiell hendelse som var utslagsgivende for besøket, men at produksjonen rådet deltakerne til dette.
BLE HETSET: Grunde Myhrer opplevde å få hatkommentarer da han var med i serien. Et besøk hos psykologen hjalp ham med å takle det bedre. Foto: Kine Falch Vis mer
- Det ble en slags debrif etter endt opphold. Litt som soldater som kommer hjem fra oppdrag, sier han og fortsetter:
- Man går ikke til psykolog nødvendigvis fordi man har noe negativt på hjertet, man kan også gå dit og ha en fin samtale, sier den tidligere «Paradise Hotel»-deltakeren.
Myhrer forteller at han i framtida vil kunne bruke erfaringen som et verktøy. – Man får både tips og triks, og selv om hetsingen ikke gikk særlig inn på meg er dette noe som kan brukes som en mental coach. Det kan også føre til at man presterer bedre, forklarer han og forteller at han syns det var et fint tilbud å få.
Innom flere ganger
Flere andre deltakere Dagbladet har snakket med forteller det samme som Myhrer, Vågsæter og Nilsen. Årets vinner Martine Lunde, som i finalen kastet kula, hadde en samtale med psykolog da hun kom hjem fra Mexico.
- Jeg hadde en samtale med psykolog da jeg kom hjem. Ikke fordi jeg hadde behov for det, men det var greit å ta en prat med noen. «Paradise Hotel» er ikke noe man er med på hver dag, liksom, forteller hun.
Lunde sier at hun godt kan forstå hvorfor flere andre deltakere følte et behov for å oppsøke psykologen da oppholdet var over. Hun forklarer at enkelte sleit med å komme tilbake til hverdagen.
- Alle skal ha en mening om deg og oppmerksomheten og presset er stort. Det er jo merkelig å komme hjem etter å ha vært isolert så lenge, i hele to måneder for enkelte, sier realitydeltakeren.
FLERE BESØK: Martine Lunde og Aleksander Sæterstøl var begge med i årets sesong, og har benyttet seg av tilbudet TV3 hadde. Sæterstøl har vært innom psykologen til TV3 flere ganger. Foto: Kine Falch Vis mer
Kjæresten hennes, meddeltaker i programmet Aleksander Sæterstøl, forteller at han også valgte å ta en tur innom TV3-psykologen. Han har også benyttet seg av tilbudet i ettertid.
- Jeg har vært der en tre-fire ganger nå. Det er ikke av noen spesiell grunn, det handler bare om at livet ditt blir totalforandret etter et slikt opphold, sier bergenseren og fortsetter:
- Det er så rart bare å få tilbake telefonen og koble seg på igjen. Oppmerksomheten er så stor og det er mange som skriver mye rart til meg, sier han.
Vanskelig tilbakekomst
«Paradise»-profilen Andrea Sveinsdottir kom langt i konkurransen, og var nære en plass i finalen. Hun var også med i juryen etterpå. Hun forteller til Dagbladet at hun satte stor pris på psykologtilbudet de fikk i etterkant, og at det har hjulpet henne gjennom den tyngste tida.
- Det var mye forventninger på utsida etterpå, med blogg, sammenligning med de andre og mye press. Det var rett og slett mye på en gang, sier hun og fortsetter:
- Jeg sleit med å sove og jeg var sulten midt på natta. Alle som var på hotellet hadde en gruppechat på Facebook, og hvis man spurte om noen var våkne klokka fem på natta, fikk man som oftest svar, sier hun.
SLEIT MED SØVN: Andrea Sveinsdottir hadde flere problemer da hun kom hjem fra Mexico. Foto: Rune Bendiksen / TV3 Vis mer
Psykologen fortalte Sveinsdottir at tingene hun opplevde har helt normalt, en beskjed hun synes det var betryggende å få.
Andreas Fammnes, presseansvarlig for «Paradise Hotel» på TV3, forteller til Dagbladet at de oppfordrer alle som har vært med i programmet å ta en prat med en profesjonell psykolog.
- Vi oppfordrer alle deltakerne til å ta en prat – kort eller lang, alt ettersom, med psykolog etter hjemreisen. Påkjenningen av å være med på «Paradise Hotel» kan ofte være større enn det hva deltakerne så for seg da de satte seg på flyet til Mexico, og da kan det være nyttig å sparre med en erfaren ressursperson, forklarer han.
Dagbladet har vært i kontakt med Sofie Nilsen, som så langt ikke har besvart våre henvendelser.
