Men politiet har funnet levningene etter flere personer i gropa.
Dagen i forveien, onsdag, pågrep også politiet 20 år gamle Cosmo DiNardo, for å ha forsøkt å selge bilen til en av de savnede dagen etter at vedkommende forsvant.
Og torsdag tilsto DiNardo å ha drept alle de fire mennene, fortalte DiNardos forsvarer Paul Lang utenfor retten.
- Mr. DiNardo har i kveld tilstått til statsadvokaten å ha deltatt i drapene på de fire unge mennene. I bytte mot en tilståelse ble Mr. DiNardo lovet av statsadvokaten at han vil spare hans liv ved ikke å kreve dødsstraff, sier Lang, ifølge The New York Times.
I tillegg skal DiNardo ha fortalt etterforskerne hvor likene er.
- Jeg beklager, sa DiNardo da han ble ført ut av rettsbygningen, ifølge nyhetsbyrået AP.
Forsøkte å selge bil
20-åringen ble pågrepet allerede mandag for en urelatert våpenforseelse. Kausjonen ble satt til 850 000 kroner, som ble betalt av mannens far.
Men da DiNardo onsdag ble pågrepet for å ha forsøkt å selge en av de forsvunne mennenes bil, ble kausjonen satt til 40 millioner kroner.
Det var en venn 20-åringen som fortalte politiet at DiNardo forsøkte å selge ham en Nissan Maxima fra 1996. Denne bilen skal ha tilhørt 21 år gamle Tom Meo, og hans livsviktige diabetesmedisin ble finnet i kjøretøyet.
Ifølge Meos foreldre dro han aldri noe sted uten medisinen, da den var livsviktig for ham.
Mark Potash er faren til 22 år gamle Sturgis. Han forteller til New York Times at den siste uka har vært en voldsom påkjenning.
- Det er så grusomt. Jeg har aldri opplevd noe så forferdelig i mitt liv, forteller han.
DiNardo er sønnen til ekteparet som eier den store landbrukseiendommen. Så langt har ikke påtalemyndigheten avslørt noe om hvordan den eller de som ble funnet i gropa på eiendommen døde, eller hvordan de kom dit.
Man de har sagt at de tror en traktor kan ha vært på eiendommen.
Minst tre av de fire ofrene kjente hverandre fra før. Det er ikke kjent om gjerningsmannen hadde noen direkte kobling til dem, men New York Times skriver at DiNardo og Patrick er venner på Facebook.
20-åringen klokket inn til 10,26 torsdag kveld. Det var samme tid som Ojie Edoburun fra Storbritannia hadde i nordmannens semifinaleheat. Totalt sett var det kun slovakiske Jan Volko som var bedre med 10,18.
Quarcoos tid, som ble satt i 0,8 sekundmeter medvind, var for øvrig norsk U23-rekord. Han er nå på delt fjerdeplass i Norge gjennom alle tider.
- Jeg er positivt overrasket over tiden, for det var ikke et helt optimalt løp. Så jeg har et par ting jeg kan forbedre før morgendagen, sa Quarcoo til friidrett.no etter semifinaleløpet.
Retzius til stavfinale
I forsøket noterte han seg for 10,44.
- Imponerende løp av Quarcoo. Han hadde god kontroll, sa kommentatoren på livesendingen på Det europeiske friidrettsforbunds hjemmeside.
Også Lene Retzius sikret seg en finaleplass torsdag. BUL-løperen kvalifiserte seg til lørdagens finale i stav etter å ha klart kravet på 4,20 meter i sitt andre forsøk.
Tidligere på dagen kontrollerte Karsten Warholm seg til semifinalen på 400 meter. Med tiden 46,70 var han nest best i forsøket.
Mange løp for Warholm
Warholm vant sitt heat og ble kun slått av slovenske Luka Janezic på tid. Sloveneren løp på 46,44.
- Et greit disponert løp. Jeg følte jeg hadde kontroll hele veien, sa Warholm til friidrett.no etter målpassering.
Nordmannen løper både 400 meter og 400 meter hekk under mesterskapet og kan potensielt løpe totalt seks løp.
Neste distanse for 21-åringen er 400 hekk-forsøk fredag.
Ingar Kiplesund kvalifiserte seg til fredagens lengdefinale med 7.59. Amund Høie Sjursen og Evald Osnes Devik klarte ikke komme seg videre i henholdsvis lengde og slegge.
Selv om Amalie Sæten satte årsbeste med 2.07,66 i forsøket på 800-meteren, holdt det bare til en femteplass. Dermed er mesterskapet over for hennes del. Mina Marie Angelero led samme skjebne etter å ha løpt inn til 2.07,11. Med den tiden satte hun personlig rekord, men det var ikke nok til å ta seg videre.
I diskos røk Mona Ekroll Jaidi ut med 48,83 som besteresultat i kvalifiseringen. Også Matilde Roe ble slått ut torsdag.
Han vokste opp under de verst tenkelige kår, i formann Maos brutale tidsalder. Han så naboer og venner forsvinne. Andre ble slått i hjel av illsinte rødegardister. Frykten gjennomsyret alt og alle.
Maos død og reformene som fulgte tente et nytt håp. Søkende som han var, begynte han å stille spørsmål ved alt. Ved kommunistpartiets rett til å styre, ved korrupsjonen, nepotismen og dobbeltmoralen. Makthaverne sperret ham inne, men etter hver soning vendte han like frittalende tilbake. Tidlig på 2000-tallet kom Internett for alvor til Kina, og Liu omfavnet det nye mediet med begjær. Med ett så han «hele verden» på skjermen; i et av sine essays skriver han om henrykkelsen han følte, den var som en «geysir».
Det farlige frihetsbrevet
Torbjørn Færøvik, forfatter og historiker. Foto: Wikimedia Commons Vis mer
Med Internett så han muligheten til å nå et større publikum. Likevel var han skeptisk da venner forela ham teksten til det som skulle bli «Charter 08» – et frihetsbrev med krav om demokratiske rettigheter. Han følte at tiden ikke var moden. Først etter å ha tenkt seg om, skrev han under. Fra da av ofret han seg helt og fullt for saken, og Liu ble de kinesiske dissidentenes viktigste stemme.
Etter at «Charter 08» hadde fått vel ti tusen underskrivere, fikk makthaverne nok, og Liu ble trukket for retten. Vinden var kald, og Beijings innbyggere hutret og frøs. Selv i rettslokalet satt de fåtallige tilhørerne med ytterklærne på. Men Liu virket uberørt. Selv om han ble nektet å si noe, hadde han skrevet et fyldig sluttinnlegg som senere ble smuglet til utlandet. «Jeg mottar dommen med fred i hjertet, uten å beklage noen av de valg jeg har gjort, og jeg fylt av optimisme for fremtiden.»
«Den åpne rettssaken» varte i mindre enn tre timer. Hans kone ble nektet adgang til rettslokalet, likeså en rekke vestlige diplomater som ønsket å følge saken.
Bak lås og slå
Dommen falt 23. desember 2009. Retten fant ham skyldig i forsøk på å undergrave statsmakten. Neste morgen ble han puttet bak lås og slå i et fengsel i hjembyen Jinzhou.
I 2010 fortalte hans kone Liu Xia at han satt i en celle sammen med fem andre. Cellen var på tretti kvadratmeter. Bortsett fra å spille kort med medfangene, gikk dagene med til å lese. Da hun besøkte ham, holdt han på med en bok av den japanske forfatteren Haruki Murakami. Fangene tilbrakte to timer hver dag i luftegården. For å holde seg i form, forsøkte han å jogge og spille badminton.
Liu Xia fikk en tid lov til å besøke ektemannen en gang i måneden, men møtene varte aldri mer enn en time. Fengselets tidtakere klokket henne inn og ut. Hver gang hun kom, hadde hun med seg noen bøker han ville lese. Naturligvis måtte de godkjennes før han åpnet dem. Møtene de hadde, ble overvåket av to vakter og tatt opp på video. Da Liu Xia høsten 2010 fortalte ham at han hadde fått Nobels fredspris, begynte han å gråte.
«Denne prisen», sa han, «dediserer jeg til alle dem som ofret sine liv i 1989.»
Han siktet til de mange som ble drept da hæren slo ned opprøret på Den himmelske freds plass i Beijing.
«Jeg har ingen fiender»
Det siste livstegnet fra Liu før han ble syk kom i 2015 via Liao Yiwu, en annen kinesisk forfatter. Liao har bodd i Tyskland siden 2011. «Jeg er ok», meldte fredsprisvinneren. «Her i fengselet har jeg hele tiden vært i stand til å tenke og lese. Studiene mine har overbevist meg om at jeg ikke har noen personlige fiender.» Det siste utsagnet var som et ekko av hans sluttord til retten: «Jeg har ingen fiender og nærer ikke noe hat … hat bare tærer på menneskets intelligens og samvittighet … »
Det var ikke enkeltpersoner han ville til livs, men systemet.
For lederne i Beijing var Liu Xiaobo en folkefiende og en kriminell, mest fordi «Charter 08» gikk rett til kjernen av Kinas problemer. Han og de andre underskriverne tok til orde for et uavhengig rettsvesen, ytringsfrihet og frie valg. «Alle slags sosiale konflikter har konstant hopet seg opp, og misnøyen har steget tilsvarende … Denne tilstanden må endres. Politiske demokratiske reformer kan ikke utsettes lenger.»
Liu Xiaobo presiserte likevel at reformene ikke kunne gjennomføres over natten. I stedet for en hastig omveltning måtte de komme gradvis og planmessig over tid, «i et samspill mellom de styrende og de styrte». Bare på denne måten kunne reformene bli «effektive og varige». Det er viktig å nevne dette, siden Lius kritikere i og utenfor Kina har forsøkt å tegne et bilde av ham som en ansvarsløs oppvigler.
«Din kjærlighet er som sollys …»
Om de siste årene ble tunge for Liu Xiaobo, har hans kone også lidd i sin ensomhet. Siden januar 2011 har hun sittet i husarrest i sin egen leilighet i Beijing uten lov og dom. Venner som har forsøkt å besøke henne, er blitt stanset stanset av sivilt politi.
De to møtte hverandre i 1982. Da de giftet seg fjorten år senere, sonet Liu i en arbeidsleir utenfor Beijing. Også da fordi han hadde talt Makten midt imot. På bryllupsdagen fikk han permisjon, og de rakk å spise lunsj sammen før han ble skysset tilbake. «Jeg var svært lykkelig, fordi straks jeg var gift med ham, kunne jeg besøke ham i anstalten», sa Liu Xia i et intervju i 2010. Hun la til at hun egentlig ikke var så interessert i politikk, «men så lenge du er gift med en slik mann, vil politikken interessere seg for deg».
Liu Xiaobo omtalte henne med vakre ord i sin slutterklæring til retten i 2009:
«Din kjærlighet er som sollys som beseirer høye murer og skinner gjennom vinduer med jerngitre … Min kjærlighet til deg er belastet med skyldfølelse og anger. Disse er så tunge at de av og til får meg til å vakle. Jeg føler meg som en stein på en øde slette, herjet av isende vind og øsende regn, så kald at ingen tør å ta på meg. Min kjærlighet til deg er likevel solid som en klippe, og den er så skarp at den kan bore seg gjennom enhver mur.»
Ekteskapet besto alle prøver. Før Liu Xiaobos liv ebbet ut, fikk hun holde ham i hånden for siste gang, omgitt av leger og overvåkere på alle kanter. En dag vil hun kanskje få en mulighet til å fortelle sin versjon til verden.
Ifølge kinesisk propaganda er landet «en oppadstigende myk makt». Den triste livshistorien til Liu Xiaobo og Liu Xia forteller noe ganske annet.
PEYRAGUDES (procycling.no): Skremmeskuddet var reelt. Etter etappeseieren på La Planche des Belles Filles i rittets første uken, bekreftet Fabio Aru sin intensjon om å kjempe i toppen i Tour de France, da han tok den gule trøyen fra Chris Froome på den tolvte etappen.
I finalen på Peyragudes var det angrepet til den italienske mesteren som satte Team Sky-rytteren på bakbeina. Aru ble imidlertid innhentet av Romain Bardet (Ag2r) som så sitt snitt til å vinne etappen, og Rigoberto Urán (Cannondale) som ble nummer to. Aru var likevel ekstatisk over å ta gult.
– På målstreken var jeg ikke bedre enn tredjemann, men jeg så Froome var bak. Jeg gjorde noen kjappe kalkulasjoner og tenkte at den gule trøyen var min. Det var en utrolig følelse da jeg fikk bekreftelsen, sier 27-åringen som nå har holdt ledertrøyene i samtlige tre Grand Tours.
– Vanligvis tar det litt tid før ting går opp for meg. Jeg er glad, men jeg er også den samme Fabio som startet etappen i dag. Selv om følelsen er enorm, skal jeg fortsette å sykle med samme roen som på de siste etappene.
Aru endte opp med ledertøyen på en etappe fullstendig dominert av fjelltoget til Team Sky. Det var ikke før innenfor siste 500 meter at pendelen bikket bort fra Froome og det britiske laget. I den stupbratte (20 prosent) og intense finalen falmet beina til rittlederen. Aru så ikke Froome gå bakover og handlet mer på instinkt.
– Sky kjørte hele etappen i front. Særlig i stigningene til Port de Balès og Col du Peyresourde. Når de kjører et slikt høyt tempo er det lite å gjøre. De er et veldig sterkt lag og har muligheten til å iverksette en slik taktikk. Det eneste vi kan gjøre er å sitte på hjul.
– I andre del av etappen var rytmen så høy at jeg ikke så Froome veldig mye. Jeg så han ikke i det hele tatt. Kanskje hadde han problemer på slutten, men siden jeg ikke var ved han, så jeg ikke hva som skjedde.
SOM SKYGGEN: Fabio Aru fulgte på Chris Froome sitt hjul gjennom store deler av torsdagens etappe. Foto: AP Photo/Peter Dejong Vis mer
Aru må ha sett Froome i bunn av 1.kategorien Peyresourde, der italieneren kjørte av veien i tandem med Sky-rytteren. Etter skulderdulten på Mont du Chat, var dette ikke første gang Astana-rytteren og Sky-rytteren barket sammen.
– Jeg satt bak Sky-rytterne da vi tok en sving i for høy fart. Vi kjørte av veien, men krasjet ikke. Vi satt på 53-skiva og det var vanskelig å fortsette å sykle. Heldigvis valgte de andre i gruppen å vente og vi takker dem for det, sier Aru – som selv ble bedt om å vente da han angrep Froome på Mont de Chat etter at briten hadde mekaniske problemer.
Arus suksess i touren kommer etter en vanskelig sesonginnledning. Den sardinske klatreren var på sine knær i mars, slått ut av bronkitt. I april gikk han glipp av mye viktig trening på grunn av en kneskade som sørget for at han mistet Giro d’Italia. Et smertefullt forfall ettersom den 100. utgaven av corsa rosa startet på hans hjemtrakter på Sardinia.
Aru viste imidlertid i Critérium du Dauphiné at formen er tilbake, mens etappeseieren på La Planche demonstrerte at Vuelta-vinneren fra 2015 kan hamle opp med de beste i Tour de France også.
Redusert Astana
Dog er laget rundt Aru betydelig svekket siden starten i Düsseldorf. Astana har mistet den meget kapable italienske klatreren Dario Cataldo. I tillegg er Jakob Fuglsang skadet. Dansken krasjet på etappe ti og pådro seg brudd i handen og på albuen. Fuglsang fikk det tøft på torsdagens etappe og måtte slippe feltet med favoritter i HC-stigningen til Port de Balès 35 kilometer fra mål.
Astana-sjef Alexandre Vinokourov tror dansken kan hente seg inn og bli en viktig mann for Aru.
– Vi må snakke med legen og fysioterapeutene for å se hvordan han har det. Hvis han er i stand til å sykle, så blir han værende i løpet, sier Vinokourov.
– Etter noen dagers hvile kan han kanskje hjelpe Aru. Nå har vi den gule trøyen og skal virkelig kjempe for å beholde den, sier Astanas manager.
Fredagens etappe til Foix er bare 101 kilometer lang, men inneholder tre 1.kategoristigninger. Dermed ligger det an til å bli en eksplosiv dag, der sammenlagtlisten igjen kan se store endringer.
– Jeg vil vente til i morgen med å tenke på morgendagens etappe. Jeg må takke lagkameratene mine for jobben de har gjort og nyte øyeblikket. Til tross for velt holdt laget seg i nærheten av meg i dag. Jakob Fuglsang også. Han prøvde å holde følge så lenge som mulig og vi visste at han hadde store smerter. Det var viktig for laget å svare etter det uhellet. Derfor vil jeg dedikere den gule trøya til lagkameratene mine, sier Aru – som har trøyen med seks sekunder til Chris Froome.
Bardet er 25 sekunder bak, mens Urán er fjerdemann 55 sekunder etter. Aru forventer hard kamp når Astana skal forsvare trøyen og ser for seg betydelig angrep tidlig på etappen.
– Nå må vi bare nyte øyeblikket og ikke tenke på i morgen før i morgen. De siste kilometerne var utrolig krevende og laget fortjener å slappe av. Men jeg vet at laget mitt er kapabelet til å beskytte den gule trøyen og beskytte meg i morgen.
– Vi har sett tidligere at slike etappe kan gjøre stor skade. Det blir en hardt kamp. Mange vil nok prøve å komme i brudd. Og jeg må nok følge noen av dem. Alt jeg vet er at den blir tøff, selv om den er hard.
Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no!
Kampen startet jevnt og begge lag hadde store sjanser de første fem minuttene. Etter tretten minutter spilt var Haugesund nære ved å ta ledelsen. På innlegg fra Ibrahim klarte Haraldseid å plukke opp ballen og fikk fyrt av. Dog gikk skuddet rett på keeper.
Etter dette tok Haugesund mer og mer over og Lech Poznan slet med å holde på ballen. I det 24 spilleminutt fikk Haugesund uttelling.
På et innlegg langs bakken hukte Liban Abdi tak i ballen, vendte om og klinket den via tverrligger og ned i nettveggen.
Målbonanza
I andre omgang var storebror Christian Gytkjær på farten og etter ti minutter spilt var han nære ved å utlikne for sin nye polske arbeidsgiver. Dog gikk ballen rett på keeper.
Det gjorde ikke skuddet til Hajradinovic som ble spilt fri av førsteomgangs målscorer Liban Abdi. Etter en sikker plassering av førstnevnte var doblingen et faktum.
Kun to minutter seinere er Haugesund på farten igjen. Sondre Tronstad spilte Shuaibu Ibrahim nydelig igjennom, og alene med keeper nigerianeren ingen feil og øker ledelsen til 3–0.
Som om ikke det var nok for festglade frammøtte, fikk også polakkene uttelling. Radoslaw Majewski var inne i boksen og fikk landet pannebrasken på et innlegg fra Volodymyr Kostevych.
På overtid skjer det igjen, Leite lager et unødvendig straffespark og Lech Poznan sin Darko Jevtic setter den sikkert i mål.
Det endte 3-2 og Lech Poznan fikk med seg to viktige bortemål.
Fagermos menn
Borte på Rheinpark Stadion møtte Odd laget Vaduz fra Liechtenstein. Etter en treg start på kampen, sikret Odd seg sitt første mål rett før det ble blåst til pause.
Samuelsen fikk med seg ballen inn i feltet og slo mot Olivier Occéan på bakerste stolpe. Ballen gikk bak Occean, men takket være et lite stykke magi klarte han å få fyrt av. Ballen traff stolpen før den går bak Vaduz sin keeper.
Odd startet best også i andre omgang, på et innlegg fra unggutten Zekhnini ut til sekstenmeteren, får nesten finnen Riku Riski presset ballen under tverrliggeren.
Det ble ingen flere mål i kampen, Odd gjorde en solid defensiv jobb og holdt Vaduz på avstand. De sikret med det et viktig bortemål, slik som Brann.
Returkampene for både Brann, Haugesund og Odd spilles neste torsdag.
Ti kyr i Valdres har fått påført lange dype kutt. Ei ku må amputere halen som følge av skadene. Bonden vet ikke hva som har skjedd og har anmeldt saken.
Det er ukjent hvordan dyrene har fått skadene, og om det er snakk om dyremishandling. Skadene er like, og noen av kuttene er mellom 10–12 centimeter dype, melder Oppland Arbeiderblad.
Bonden Embrik Før fra Vestre Slidre eier dyrene og er fortvilet over skadene. Han sier at det er fire kyr det har gått verst utover. En av dem måtte amputere halen.
– Den blødde fra store sår, og etter at dyrlegen hadde sett på henne ble det fastslått at halebeinet var knust, forteller Før til avisen.
Han har vært i kontakt med Statens Naturvernoppsyn (SNO), som utelukker at det kan være rovdyr som har påført kuene skader. Da ville dyra vært mer opprevet, forklarer han.
– Dyrlegen mente kuttene var påført av en skarp metallgjenstand. I går gikk vi rundt i hele området for å se om vi kunne finne noe dyra hadde kuttet seg opp på, men har ikke funnet noe.
Bonden frykter at noen har gått løs på dyrene hans.
– Kyra har ganske like skader, alle på bakparten og rumpa. Det vil jo si at ti kyr skal har rygget inn i samme gjenstand. Nei, det stemmer ikke.
Kyrne var på beite da de fikk påført kuttene. Før fikk beskjed om skadene tirsdag, og mener dyrene må ha fått skadene natten i forveien. Han vil anmelde forholdet.
