bilindustrien

NEW YORK (Dagbladet): George Romero, som startet zombiefilm-sjangeren med filmen «Night of the Living Dead» i 1968, døde søndag, melder Variety.

Han ble 77 år gammel. Manageren hans, Chris Roe, opplyser til magasinet at han døde mens han sov etter å ha blitt rammet av lungekreft.

- Den legendariske filmskaperen George A. Romero døde søndag 16. juli mens han lyttet til musikken til filmen «Den tause mann» (med originaltittelen «The Quiet Man» journ.anm.), en av hans favorittfilmer, med med kona, Suzanne Desrocher Romero, og datteren, Tina Romero, skriver Roe.

«Night of the Living Dead» ble laget med et budsjett på 114.000 dollar (om lag 950.000 kroner) og spilte inn mer enn 30 millioner dollar (om lag 250 millioner kroner) og ble en kultklassiker.

Inspirerte en sjanger

Seinere regisserte Romero blant annet filmene «There´s Always Vanilla», «Season of the Witch» og «The Crazies».

Da han laget en ny zombie-film, «Dawn of the Dead», i 1978 ble også den en kommersiell suksess som spilte inn mer enn 55 millioner dollar (om lag 460 millioner kroner). Siden laget han ytterligere fire «Dead»-filmer. Den siste i 2010.

Romero inspirerte en rekke filmskapere. Uten ham ville neppe den nye bølgen av zombie-serier de siste åra vært den samme. Selv var han imidlertid ikke alltid en fan.

I 2013 sa han til Big Issue at han hadde blitt spurt om å regissere noen episoder av «The Walking Dead», men at han ikke hadde noen interesse av det.

- Det er bare en såpeopera med en og annen zombie. Jeg har alltid brukt zombien som en rollefigur for satire eller politisk kritikk, og jeg synes det mangler i det som skjer nå, sa Romero.

Fra New York

Han laget også filmer utenfor zombie-sjangeren, blant annet antologien «Creepshow», som ble skrevet av Stephen King. I filmen «Nattsvermere» hadde han en kameo-opptreden.

Romero ble født i Bronx i New York med en kubansk far og en mor fra Litauen. Han gikk ut fra Canergie Mellon University i Pittsburgh før han begynte å lage kortfilmer og reklamer.

Romero etterlater seg kona Suzanne og to døtre.

– Saken har vært etterforsket hele dagen. Vi har gjennomført en del vitneavhør. Siktede løslates og det er gjort nå i kveld. Det var ikke noen grunn til å holde på ham, sier politiadvokat Julie Dalsveen i Innlandet politidistrikt til NTB.

Søndag formiddag sperret politiet av et område i en park i Kongsvinger og satte opp et telt. Årsaken var at politiet startet etterforskning av en anmeldt voldtekt som skal ha skjedd natt til søndag.

En mann i 20-årene ble pågrepet og fikk status som siktet i saken. Mannen og jenta skal ifølge politiet ha kjent hverandre fra før.

– Det skal ikke være snakk om en overfallsvoldtekt, sa jourhavende jurist Bjørn Erik Pettersen til avisa Glåmdalen.

Det var et vitne som meldte fra om hendelsen. Søndag ettermiddag ble vitner og den siktede avhørt, men etterforskningslederen fant ikke grunn til å holde på den siktede 20-åringen. Ved 22-tiden søndag kveld ble han løslatt.

– Saken vil bli etterforsket videre på Kongsvinger, sier Dalsveen som ikke vil gå inn på hva vitnene har forklart i avhør.

(©NTB)

(Dagbladet): Festivalsommeren er for alvor sparket i gang, og for flere gikk kanskje startskuddet så tidlig som i april med den verdenskjente California-festivalen Coachella.

Den regnes på mange måter som en «it-festival», og setter alltid trenden for den kommende festivalsesongen, ifølge moteekspertene.

Foruten festdelen og konsertene, er nemlig festivalmoten vesentlig for mange – og årets Slottsfjellfestival er intet unntak.

Dagbladet tok turen til Tønsberg for å snakke med festivalgjengere som har vært iført heller originale og tidvis oppsiktsvekkende antrekk.

- Vil skille oss ut

Brødrene Lars (20) og Mats Skjærseth (23) fra Tønsberg valgte å gå for dress under årets festival, men ikke av den sorten man gjerne ser til vanlig.

Gutta er nemlig iført «TV-dresser», og er klare i sin tale for valg av antrekk når de snakker med Dagbladet:

- Vi ville skille oss ut og ha det gøy, sier gutta og legger til at de ikke er alene om å gå med de oppsiktsvekkende dressene.

- Vi og en kompis har samme antrekk. Vi har til og med samme undertøy, forklarer brødrene.

Mye kan imidlertid tyde på at gutta kjører på med en fargerik stil også til hverdags.

- Vi pleier å skille oss ut og liker det, sier brødrene og forklarer at været ikke har noen innvirkning på deres valg av antrekk.

Noe som stadig går igjen på de fleste festivaler, ikke bare her til lands, er den klassiske blomsterkransen – selv om det finnes delte meninger om hvorvidt den fortsatt er populær. Brødrene er imidlertid klare på hva som kreves for at de skulle ha hatt en krans rundt hodet.

- Det er fortsatt kult, men helst ekte blomster, forteller de.

- Blomsterkrans er ut

Jay Cartwright (24) fra Sydney, Australia og Jessica Roos (23) fra Oslo stiller i klassisk festivalstil. Bomberjakke, sko fra Doc Martens og slengbukse er ofte å se i mengden på diverse festivaler. Likevel forklarer Cartwright at han ikke kler seg noe annerledes på festival enn ellers.

- Dette er sånn jeg kler meg til vanlig i Australia, forklarer 24-åringen til Dagbladet, før Roos forteller at hun syns det er nødvendig med litt ekstra glitter ved spesielle anledninger.

Paret er imidlertid enige om at man må tenke komfort ved valg av bekledning.

- Man må kunne sitte i klærne, også må antrekket være litt moro.

Cartwright svarer raskt når han blir spurt om hva han aldri ville tatt på seg.

- Korte shorts! Mine ben er så tynne, forklarer australieren.

Heller ikke den klassiske blomsterkransen kommer gjennom nåløyet hos paret.

- Den er ute. Langt ute.

- Måtte ofre genseren

Det skal imidlertid vise seg at Tønsberg-gutta Anders Grønlie (20) og Theodor Greger Jahnsen (23) er uenig med paret.

De er nemlig iført både Hawaii-skjorte og blomsterkrans. De forteller til Dagbladet at de hadde et helt vorspiel med gjennomgående Hawaii-tema.

- Vi gikk «all in» med palmer, flamingoer og knæsje farger, forklarer gutta, men legger raskt til at det ikke er mye blomsterkrans og palmer til hverdags.

- Vår stil er en kombo av tullete og fresh.

I likhet med de fleste andre, kler Grønlie og Greger Jahnsen seg etter været – men erkjenner at det akkurat denne dagen fantes visse bakdeler med valg av Hawaii-tema.

- Vi måtte ofre genseren for å holde stilen, vi kan nok bite oss i ræva i kveld, sier de.

Klesdesigner

Kinam Konlan (34) og Zena Williams (20) fra Oslo hadde på seg egendesignede klær da de møtte Dagbladet.

- Jeg er klesdesigner og derfor er det naturlig å gå med eget design, sier Konlan og forteller budskapet bak merket sitt:

- Ikke vær A4, ikke vær basic, men vær særegen.

Duoen fra Oslo avslører at de aldri ønsker å se «basic» ut.

- Så lenge vi ikke blender inn og ser ut som alle andre, er vi fornøyde. Og det klarer vi med Kinam-klær.

- Blomsterkranser har vært «in» på festival et par år nå. Er det fortsatt kult å gå med blomsterkrans på festival, eller er den tida forbi?

- Blomsterkrans er ut!, legger de til.

- Må føles komfortabelt

Frida Jøraholmen Andresen (18), Hanna Leines (19) og Ingrid Borvik (19) fra Moss handler, i likhet med mange andre, festivalantrekk i «vanlige» kjedebutikker.

Leienes forteller til Dagbaldet at hennes klær er fra de typiske «jentebutikkene».

- Ingrid derimot bruker badeshortsen til broren sin. Og kjøpte et tørkle på Fretex for 40 kroner, forklarer jentene.

Jøraholmen Andresen har imidlertid gått for en noe casual stil, men spriter opp antrekket enda et hakk med glittersokker.

Jentene er raskt enige om at de ikke har handlet inn nye antrekk til festivalen, men at de tar det som finnes i skapet.

- Det vi føler oss komfortable i. Man må jo kle seg litt etter været, men samtidig føle oss presentable nok, sier jentene fra Moss.

Korte shorts som viser for mye er derimot en «no go» for de tre venninnene.

- Aldri shorts som viser baken eller «cameltoe».

Nederland-Norge 1-0 (0-0)

NORGES FOTBALLJENTER VAR sjanseløse og slapp billig unna i denne åpningskampen det var så viktig å ikke tape. Det er den brutale sannheten i en kamp vi egentlig burde vært 1–0 ned etter trettito sekunder. Det er faktum. Og skal man dra noe positivt ut av en kamp der nesten ingenting stemte må det være det flatterende resultatet.

Reddet av EMs eldste spiller, keeper Ingrid Hjelmseth.

POENG ER VIKTIG. Det er det innledningen på internasjonale sluttspill handler om. Poeng i en åpningskamp er ekstra viktig. Men Norge har ingen av to krystallklare grunner:

1) Nederland er per dato et mye bedre og mer homogent fotballag.

2) Vi har ikke angrepsspill.

1-0 LYVER SELV om Norges defensiv ikke var det verste i Utrecht. Nederland skapte sjansene og brant dem. Mulighetene de ikke slo i nettveggen eller langt utenfor, så nær som en, tok Ingrid Hjelmseth seg av. Men så lenge det står 1–0 spiller det ingen rolle om du er underlegen, har god keeper og alle marginene på din side.

Har du en form for offensiv har du alltid muligheter.

MEN NORGE HAR ikke det. Til det mister vi ballen altfor fort og altfor ofte. Derfor klarer vi ikke å bygge opp angrep mot etablert forsvar. Når vi skal angripe har vi heller en tendens til å spille oss selv i trøbbel. Det så vi mot USA i juni, det så vi igjen mot Frankrike sist tirsdag og det så vi i denne åpningskampen mot Nederland.

Det var altså ikke et tilfeldig problem denne kvelden i Utrecht.

Det er et iboende problem.

DET ER IKKE bare en enkelt årsak til at de norske fotballjentene altfor ofte spiller seg inn i vanskeligheter så fort de har klart å spille seg ut av det. Det er mange. Den viktigste, og den som plager oss mest, handler om manglende pasningskvalitet. Upresset og med god utsikt framover i banen er det på landslagsnivå – i hvert fall om man har ambisjoner i et internasjonalt sluttspill – et minimumskrav å finne ei venninne i samme farge.

Det gjør ikke de norske jentene.

MANGLENDE RO HOS norske ballførere på vei fram er en rød tråd i dette laget. Det er mest stress og tidsnød. Norske fotballjenter gjør det vanskelig og ambisiøst istedenfor enkelt og greit. Og velger man den vanskeligste løsningen er sjansen stor for å mislykkes.

Norge gjør det og mister ballen.

TIL BALLTAPERNES FORSVAR, selv om det egentlig ikke finnes noe forsvar for upressede feil, hører manglende bevegelse foran ballfører. Jo færre som beveger seg og vil ha ballen, jo vanskeligere er det å finne en. Og det er også et betydelig problem og svekker den norske offensive.

Altfor mange angrep er over før de egentlig er begynt.

CAROLINE GRAHAM HANSEN og Ada Hegerberg skal gjøre det for Norge. Det vet vi, det så vi tre ganger da de linket opp før pause mot Nederland og slik vil det være i mange år framover. Men de to på topp klarer seg ikke alene og må settes opp oftere, det sier seg sjøl at Ada Hegerberg, en av verdens farligste spisser, må ha mat for å komme til avslutninger.

Mot Nederland kom hun til en.

I tillegg kan ikke Caro og Ada operere alene og 20 meter foran resten av laget.

LANDSLAGSTRENER MARTIN SJÖGREN tok noen overraskende valg før denne kampen. Det var ikke derfor Norge tapte. Maria Thorisdottir som var et av dem, ikke fordi hun spilte fra start, men fordi hun var sentral midtbanespiller, var alt i alt Norges beste utespiller. Og selv om 18 år gamle Frida Maanum Leonhardsen ikke lyste i sin andre landskamp fra start så tapte vi ikke kampen der heller.

Ingen av dem som kom inn lyste heller.

Det var egentlig bare helt mørkt.

NORGES NESTE KAMP spilles mot Belgia til torsdag. Den må vinnes, det er ingen bønn. Ikke bare fordi Belgia er det svakeste laget i gruppa, men fordi drømmen om kvartfinale (og nå kan det bli Tyskland om vi blir nummer to) forutsetter det. Og da står vi igjen med en liten finale mot Danmark mandag om en uke.

Det kan bli vanskelig nok.

Uten et angrepsspill på stell kan det bety slutten også.

(Dagbladet): Fredag morgen la Petra Vinberg Linder fra Sverige ut et bilde på Facebook som til hennes store overraskelse har fått oppmerksomhet.

For natt til torsdag hadde hun rett og slett ikke tid til å gå på do. Det resulterte i røde flekker på buksa.

- Jordmor om natta = tre fødsler. Da har man ikke tid til å tisse eller bytte sanitetsprodukter. Takk og god natt, skrev Petra i innlegget sitt på Facebook.

Det var Expressen som først omtalte saken.

Jordmora hadde rett og slett mensen – og det kom til syne under nattevakta.

Travelt

- Jeg hadde ansvar for tre fødsler og alle fødeavdelingene i Stockholm var fulle den natta. Jeg rakk ikke å gå på do fordi jeg måtte være hos pasientene, så det førte til at jeg blødde gjennom, sier Petra Vinberg Linder til Dagbladet.

Jordmora jobber på Södersykehuset i Stockholm og sier at bildet er et symbol på hvor travelt de har det på jobb.

- Det er like travelt på jobb hele tiden. Hver dag, hele året. Pasientene på fødeavdelingen får god behandling, men det går på bekostning av de ansattes helse. Bildet bekrefter nok en gang at situasjonen er uholdbar, sier Petra Vinberg Linder.

40-åringen, som bor i Stockholm, forteller at hun startet i jobben som jordmor for en ukes tid siden.

Hun forteller at det er kollegene som forteller at det er like travelt hele året. Bare etter en uke i jobben er hun usikker på hvordan framtida blir.

Stemmen utad

- Det som kan skje er at folk slutter fordi man ikke orker mer, sier Petra Vinberg Linder, og forteller til Expressen at hun har drømt om å bli jordmor siden hun var 14 år.

Jordmora sier at hun har fått støtte fra kollegene sine, men at hun ikke har snakket med sykehusledelsen om hvor travelt det var den natta.

Hun er overrasket over responsen.

- Jeg hadde ikke trodd at bildet ville spre seg så fort. Plutselig ringte pressen da jeg våknet etter vakta. Hvis det er dette bildet som må til for at vi skal få en bedre hverdag på jobb, er det bra, sier jordmor Petra Vinberg Linder til Dagbladet.

Petra hylles av flere på Facebook etter at hun delte bildet. Blant annet skriver en person:

- Helt rått. Jeg har vært sykepleier siden 1993, og det har alltid vært et tøft yrke, skriver en kvinne.

- Helt sykt at man må jobbe under slike omstendigheter i en velferdsstat. Ikke rart at folk går på veggen, skriver en annen.

En tredje person kommenterer under Facebook-posten til Petra at det er beklagelig at hun ikke får pause.

- Vi får sjelden pause. Jeg hadde tid til en brødskive rundt klokka 05.20 i fire minutter når en pasient var på vei inn, svarer jordmora Petra.

- Trist

Ifølge Expressen er ikke dette første gang en jordmor forteller om travle dager på jobb. Jordmorforeningen advarte tidligere i vår om mangel på plasser på svenske fødeavdelinger.

Sofia Sailor-Waas, presseansvarlig ved Stockholm-sykehuset, sier til Expressen at det har vært ekstra trykk på fødeavdelingene de siste dagene.

Sailor-Waas sier at det vanligvis fødes rundt 22 barn om dagen på Stockholm-klinikkene, men at tallet har vært høyere denne uka.

På spørsmål fra Expressen om hva pressekontakten tenker om at Petra Vinberg Linder ikke hadde tid til å gå på do under en nattevakt, sier hun følgende:

- Sånn skal det ikke være. Jeg har ikke fått noe informasjon på dette, men ledere og ansatte er kontinuerlig i dialog. Det er trist hvis jordmødre har måttet oppleve dette, sier Sailor-Waas.

En person sitter fastklemt etter at en bil kjørte av veien og inn i et tre i Vestfossen i Øvre Eiker i Buskerud.

Det skriver politiet på Twitter.

Det er ikke kjent hvor alvorlig skadd personen er. Ulykken skjedde da bilen kjørte ut av Sundhaugveien i 20-tiden, opplyser politiet i Søndre Buskerud på Twitter.

Ulykken skjedde da bilen kjørte ut av Sundhaugveien i 20-tiden.

Det bekreftet Odds daglige leder Einar Håndlykken til pressen etter 0-2-tapet mot Viking søndag.

- Odd og Fiorentina er enige om en overgang for Rafik Zekhnini. Han reiser ned i morgen for medisinsk test og forhandling om personlige betingelser. Hvis medisinsk test går bra, og de blir enige om de personlige betingelsene, så er Rafik Fiorentina-spiller fra og med nå. Det ble klart nå i kveld, sa Håndlykken.

Zekhnini spilte 69 minutter i kampen mot Viking, og brukte tid etter kampen på å posere på bilder og skrive autografer til Odd-fansen.

- Det er en stor dag, jeg går rundt med gåsehud hver gang jeg snakker om det her, sa Zekhnini til NTB etter kampen og la til at han har visst at den italienske klubben har vært interessert i hans tjenester også tidligere.

Telemarksavisa meldte fredag at Odd vil få rundt 15 millioner kroner for hurtigtoget, et beløp som kan stige til 20 millioner om han slår til.

Nå er han forberedt på et helt annet nivå.

- Det blir noe helt annet. Jeg vet det kommer til å bli tøft, men jeg er forberedt på det, fortalte han og la til at han nå kan forberede seg på preseason om alt formelt går i orden.

- Det blir selvfølgelig en helt annen kultur og fotball, men jeg er klar og gleder meg veldig til utfordringen.

Søndag bekreftet også Zekhnini at det er snakk om en femårsavtale med klubben som endte på åttendeplass i Serie A forrige sesong.

(NTB)

LE PUY-EN-VALEY (procycling.no): For de som forventet rolige dager i Massif Central før de avgjørende etappene i Alpene, kan ikke ha sett mye av denne uforutsigbare og historisk tette Tour de France-utgaven.

Hvor avgjørelsen faller i kampen om den gule ledertrøyen, er sjeldent vanskelig å stedfeste. Godt eksemplifisert med syrefesten i Rodez lørdag, der en 600 meter lang bakke sørget for et dramatisk skifte i lederstolen.

Den 15. etappen søndag til Le Puy-en-Valay skulle også vise seg av det lunefulle slaget. For i en tilsynelatende harmløs utforkjøring inn mot førstekategorien Col de Peyra Taillade – over de svulmende platåene i Haute-Loire – løsnet skuddene plutselig fra Ag2r.

Det franske laget, som syklet på hjemmebanen til tredjemann sammenlagt Romain Bardet, flyttet troppene frem og distanserte den gule trøyen. Bardets belgiske rouleur Oliver Naesen presset på nedover, men luken ble ikke større enn at Sky-toget kunne nøytralisere angrepet.

Men idet Ag2r-laget hugget til igjen, hadde briten problemer med sykkelen og brått så rivalene så sitt snitt til å sette inn nådestøtet. Og denne gang forble syklingens uskrevne regler usagt. Ingen ventet på den gule trøyen.

– Jeg måtte tømme meg helt fullstendig for å komme tilbake til Bardet og de andre. Derfor er jeg utrolig takknemlig for å være i gult etter denne etappen. Hadde jeg ikke kommet tilbake før toppen av den siste førstekategorien, så hadde det nok vært «game over» for min del, sier Froome utvetydig.

– Spesiell takk til Mikel Landa som slapp seg bak å hjalp med den siste biten. Hele laget var fantastisk i dag, sier Sky-rytteren som fortsatt har en 18 sekunders ledelse til italieneren Fabio Aru (Astana), 23 sekunder til Bardet og 29 sekunder til Rigoberto Urán (Cannondale).

Beholdt roen, men tømte tanken

Sammenliknet med tumultene på Mont Ventoux i fjor, var ikke panikken stor da Sky-kapteinen hadde et mekanisk problem 40 kilometer fra mål. En brukket spile på bakhjulet ble registrert med kjølig hoved av den triple tour-vinneren.

Sykkelproblemer hadde han også på Mont du Chat på etappe ni, men da bestemte de andre favorittene seg for å vente. Alle utenom Fabio Aru, som angrep under armen på den gule trøyen.

– Det er helt greit at ingen ventet. Forståelig på det tidspunktet i rittet. Siste del var i gang for fullt, sier Team Sky-manager Dave Brailsford til procycling.no mens han trekker på skuldrene.

Froome fikk et nytt bakhjul av Michal Kwiatkowski og ble kjørt opp til feltet av Sergio Henao, Mikel Nieve og helt til slutt, Mikel Landa.

– Måten Landa slapp seg ned til Chris de siste meterne, var psykologisk veldig tilfredsstillende for han, sier Brailsford – fornøyd å fremvist det harmoniske forholdet mellom de to Sky-rytterne, som mange har sådd tvil rundt i denne touren.

Froome føler presset

Tre kilometer før Col de Peyra Taillade var Froome tilbake, hvorpå Bardet lettet på baken og akselererte. Franskmannen var ivrig etter å vri kniven skikkelig, men ble tett fulgt av fjerdemann sammenlagt Urán (Cannondale) og resten av den reduserte favorittgruppen. Dermed endte etappen med status quo hva gjelder de fire første på sammenlagtlisten.

– Det skjedde mye i frontgruppen i dag. (Nairo) Quintana ble droppet og mange ville kjøre for å distansere ham. Jeg vet ikke om andre ble droppet også. Jeg så meg egentlig ikke rundt så mye. Rigoberto prøvde et angrep i den siste fjerdekategorien, Bardet forsøkte det samme. De prøvde også i førstekategorien, men det var for langt til mål (31 kilometer) for at noen prøvde skikkelig akkurat der. Martin rev seg løs fra fronten og tjente noen sekunder (14). Det var et smart angrep.

– Jeg er bare fornøyd med å overleve i dag. Nå kan jeg hvile meg og komme freshere inn i tredje uken.

Froome med overtaket

Den aggressive kjøringen til Ag2r ga lite utbytte i from av sekunder tjent for Bardet vis-a-vis Froome. Dog måtte Froome bruke mye krefter på å komme seg tilbake til favorittene etter sitt øyeblikk med panikk i bunn av Taillade-stigningen.

I en historisk jevn tour, der bare 29 sekunder skiller de fire første sammenlagt, må man sannsynligvis disponere kreftene svært møysommelig. Ett malplassert angrep er alt som skal til for å sløse bort kreftene som koster deg podieplassen i Paris.

Froome er imidlertid fornøyd med hvordan tidsdifferansene ser ut for øyeblikket. Med tanke på den 23.5 kilometer lange tempoen i Marseille dagen før Paris, føler briten at han har et overtak i kampen om gult.

– Mentalt sett må jeg si at jeg har det ganske bra. Det har vært kaotisk og utrolig stressende de siste etappene. Men det er enkelt for meg å se fremover til Alpene og koble litt ut, sier Froome før mandagens hviledag.

– Men fysisk har det vært veldig utmattende. Det føler man i feltet nå. Farten er lavere, og angrepene er ikke så freshe som i første uken. Det er å forvente på grunn av måten vi har kjørt de siste etappene. Jeg hadde en dårlig dag i Pyreneene, men føler meg mye bedre nå. Marseille-tempoen er den viktigste siste dagen med tanke på sammendraget. Men før den tid, har vi flere vanskelige etapper i Alpene. Jeg ser for meg mye aggressiv kjøring der også.

– Jeg føler presset. Det er så nære og mange innenfor ett minutt. Herfra blir hvert sekund ekstremt viktig.

Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no!

(Dagbladet): Etter å ha sonet en fengselsstraff på nesten to år, skulle Aron Tucker (32) onsdag denne uka på sitt første jobbintervju etter løslatelsen.

Men Aaron møtte aldri til intervjuet. Likevel hedres han nå på nettet som en helt.

Årsaken er hva 32-åringen gjorde på vei til intervjuet. Aron satt på bussen, og i løpet av turen ble han vitne til en alvorlig trafikkulykke, ifølge ABC station WABC.

- Røyk fra bilen

Han hoppet av bussen uten å nøle, til tross for at bussjåføren sa at han ikke ville vente på ham.

- Jeg spurte sjåføren: «Skal du hjelpe til?» Han svarte «Nei, og om du forlater bussen nå, kommer jeg til å kjøre fra deg», hevder Arron i et intervju med WABC.

- Jeg så at det røyk fra bilen, og bare løp ut, sier han videre.

Han satte seg ned foran passasjervinduet til bilen som hadde krasjet, og så at sjåføren var skadd, ifølge CBS News.

Sendt til sykehus

Sammen med arbeidere fra et lokalt bilverksted skal Aaron deretter ha klart dra den skadde mannen ut av bilen. Mannen ble sendt til sykehus. Hans tilstand er fortsatt ukjent, ifølge ABC station WABC.

- Noen trengte at jeg hjalp dem, og da gjorde jeg det, sier 32-åringen.

At han ikke rakk fram til jobbintervjuet, betyr lite for ham, sier han videre.

- Om det samme skjer igjen, vil jeg handle på samme måte – for det er den rette tingen å gjøre, sier han.

- Overveldet

Etter at lokale medier fanget opp Aarons heltedåd, har det blitt opprettet en innsamlingsaksjon på hans vegne, via nettsida GoFundMe.

I går var det via nettsida samlet inn 23 000 dollar til ham, ifølge WABC.

Aaron forteller ABC News at han også har fått både klær og tilbud om hjelp til forberedelser til nye jobbintervjuer, og sier han er overveldet av støtten.

Og ikke nok med det:

ABC News melder at arbeidsgiveren fra intervjuet Aron aldri rakk fram til da ulykken inntraff, nå har gitt 32-åringen en ny sjanse for å komme til intervju.

(Dagbladet): Norwegian-flyet fra Molde til Oslo, med plass til 186 passasjerer, var mer enn tre timer forsinket.

Dette førte til at sommerferiereisende om kvelden den 28. juni mistet videre flyforbindelser til blant annet Praha og Barcelona. Nå nekter Norwegian å oppgi årsaken til forsinkelsen slik at passasjerene kan få erstatningen de trolig har krav på.

En teknisk feil på et fly vil kunne gi passasjerene 250 euro (2480 kroner) i kompensasjon. For et fullsatt fly vil det koste Norwegian nærmere 450 000 kroner.

- Det er ikke akseptabelt av Norwegian å holde tilbake opplysningene, sier Nanna Herman Vik i Luftfartstilsynet.

Standardavslag

En av passasjerene på flyet sendte inn krav om kompensasjon, men fikk avslag. Da han ba om begrunnelse for avslaget og mer informasjon om forsinkelsen, fikk han dette svaret fra Norwegian:

«Vi har ikke mulighet til å utarbeide utfyllende rapporter i hver sak til våre passasjerer og kan dessverre ikke sende dere ønsket». Dokumentasjon på forholdet vedlegges ved en eventuell ekstern behandling.

- Flyselskapet skal oppgi årsaken til forsinkelsen. Men de trenger naturligvis ikke komme med en detaljert teknisk utredning. Dette er imidlertid informasjon de må gi til Reiseklagenemnda dersom den ønsker det og hvis saken ender til behandling der, sier Nanna Hermann Vik, flyoperativ inspektør i Luftfartstilsynet.

- Må gi bedre svar

Passasjeren som klagde til selskapet fikk først dette standardsvaret fra Norwegian:

«Norwegian flyvning DY429 (MOL-OSL) 28.06.2017 ble dessverre forsinket med 3 timer og 27 minutter. Denne uregelmessigheten ble forårsaket av ekstraordinære omstendigheter som ikke kunne ha vært unngått, selv om alle rimelige tiltak ble iverksatt.

Vi kan ikke imøtekomme kravet om kompensasjon da flygningen var forsinket som en følge av ekstraordinære omstendigheter. Dette er i henhold til dom i EU-domstolen (C-549/07 Wallentin-Hermann).»

Både Luftfartstilsynet og Forbrukerrådet mener at Norwegian skal gi passasjerene svar på årsaken til forsinkelsen, slik at passasjerene lettere kan finne ut om de kan sende inn krav om penger etter forsinkelser eller kansellerte flyvninger.

Og: tekniske feil på flyet skal vanligvis føre til utbetaling av kompensasjon, selv om det er en kjent sak at flyselskapene mener at EU-forordningen er urimelig kostbar for dem.

Dette er ekstraordinære forhold

Norwegians presseavdeling bekrefter overfor Dagbladet at det er værforhold, streik eller at luftrommet er stengt som skal regnes som «ekstraordinære omstendigheter som er utenfor flyselskapets kontroll», ikke tekniske feil.

Vil ikke svare

- Hvilke kompensasjon passasjerer har krav på avhenger av ulike faktorer. Blant annet hvor mange timer flyet er forsinket og årsak til forsinkelsen. Vi forholder oss til EU-forordning som regulerer retten til kompensasjon. (…) Hvert enkelt tilfelle er unikt og behandles derfor individuelt. Jeg har dessverre ikke mulighet til å gå inn i enkeltsaker, men kunden har alltid rett til å klage på nytt dersom man ikke er fornøyd med avgjørelsen, sier Fatima Elkadi, kommunikasjonsrådgiver i Norwegian

Norwegian har ved gjentatte forsøk ikke ønsket å svare Dagbladet på disse spørsmålene:

• Hvilke ekstraordinære omstendigheter det dreier seg om som gjør at passasjerene ikke skal ha kompensasjon?

• Hvordan håndterer Norwegian kundens rettigheter til mer informasjon?

- Årsaken til forsinkelsen skyldes varsel om en mulig feil ved flyet, men at feilen ble avkreftet etter inspeksjon, skriver Fatima Elkadi i en e-post til Dagbladet.
Og flyet kunne deretter ta av, tre timer og 27 minutter forsinket.

Send kravet videre

- Det skal veldig mye til for at flyselskapet ikke må betale erstatning ved tekniske feil, sier Martin Skaug Halsos, kommunikasjonsrådgiver i Forbrukerrådet.

- Det er synd at Norwegian velger å ikke gi kunden en forklaring på hvorfor de ikke vil betale erstatning. Nå gjør de det slik at kunden må klage videre til Transportklagenemnda for fly.

Les mer: Dette du har krav på når flyet er forsinket eller innstilt

- Vi har i lengre tid hatt en dialog med Norwegian fordi Luftfartstilsynet mener at de ikke opererer i tråd med regelverket. Det er noen forpliktelser vi ønsker at de forbedrer. De har lovet å gjøre dette, senest i et møte for ikke så lenge siden. Vi kommer til å følge saken videre og gjennomføre stikkprøver for å se at regelverket blir fulgt. Dette er blitt særlig aktuelt etter flere hendelser i sommer, sier Nanna Hermann Vik.