bilindustrien

• Norge – Danmark, kl. 2045.

APELDOORN (Dagbladet): – Det har vært tøft.

Dagbladet møter Ingvild Isaksen (28) på treningsfeltet ved Apeldoorn i Nederland. EM-jentene har gjennomført en økt før den siste gruppespillkampen mot Danmark.

Alle trente som normalt, bortsett fra Isaksen.

Ei uke før landslaget ble samlet til EM-oppkjøring i Oslo merket 28-åringen at noe var galt med hælen på høyrefoten. Smertene ble verre og verre når belastningen økte. Hun klarte ikke løpe.

Smertefullt

For resten av laget har EM vært en skuffelse med to strake tap. For Ingvild Isaksen har EM vært ekstra smertefullt.

- Jeg mistet halvannet år med korsbåndskade og gjorde comeback i mai i fjor. Da var EM det store målet og det var dette jeg jobbet mot. EM var det som var i hodet mitt på hver trening… sier Isaksen.

- Det går ikke an å beskrive den følelsen jeg sitter med, sier hun og ser ut i lufta.

Midtbanespilleren har vært en helt sentral spiller for landslagssjef Martin Sjögren siden svensken tok over for et drøyt halvår siden.

Men dessverre har skader ødelagt mye for Stabæk-spilleren som er født i Fredrikstad. For å illustrere: Dersom du googler Ingvild Isaksen kommer «skade» og «injury» opp som to forslag.

- Jeg håper jo foten blir bra snart. For min del har ikke EM vært bra på noen måter og jeg får ikke gjort noe av det jeg håpet på. Jeg må bare forsøke å støtte de andre spillerne, sier hun.

- Er foten konstant vond?

- Det er ikke vondt hele tiden, men smerten kommer ved belastning. Det er en betennelse og noe som har kommet over tid. Ei uke før oppkjøringen til EM begynte det å gjøre mer vondt, og det ble så store smerter at det gikk utover spillet, sier Isaksen.

Tøffe dager

Hun forteller at hun har hatt betennelsen litt liggende en stund, men at det ikke har plaget henne. Hun har spilt stort sett alt for Stabæk denne sesongen uten problemer.

Men nå er situasjonen snudd på hodet. Isaksen har knapt gjennomført ei full treningsøkt så langt i EM. Hun prøvde seg og kom inn som innbytter i åpningskampen mot Nederland. Det gikk galt. Isaksen og landslagsledelsen gjorde et forsøk på å dempe smertene med bedøvelsen, men hun spilte likevel med store smerter. Hun klarte ikke løpe ordentlig i den halvtimen hun fikk.

- Det har vært noen tøffe dager og uker. Det er vondt å stå på sidelinja. Jeg har lyst til så mye mer enn jeg får gjort, sier hun.

- Hva skjedde mot Nederland?

- Jeg kom inn som innbytter, men så kom smertene. Vi traff ikke med bedøvelsen. Jeg måtte gi det et forsøk. Det var vondt og jeg sleit meg gjennom den halvtimen. Det var konstant vondt. Hælen er vondere jo høyere hastighet. Å spurte var umulig. Jeg klarte det ikke… sier 28-åringen.

- Burde du spilt?

- I ettertid kan vi kanskje si at det var feil. Det var et forsøk på å få det til å fungere. Jeg tror ikke det gjorde det noe verre, sier Isaksen.

Nå er EM – etter all sannsynlighet – over for Stabæk-spilleren. Hva som skjer videre, etter mesterskapet, vet hun ikke.

- Vi behandler, prøver teip og avlaster. Det har vært noen dager der jeg ikke har…. Jeg har prøvd å holde motivasjonen oppe. Men det er ikke alltid like lett. Hælen fungerte fint helt til EM. Nå må jeg prøve å se framover. Hvis det kommer «en neste gang», så får vi se… sier Ingvild Isaksen og tusler av treningsfeltet. Rundt henne forbereder lagvenninnene seg til å møte Danmark.

Før Norges møte med Danmark forteller landslagssjef Martin Sjögren følgende:

- Alle klarte. Alle bortsett fra Ingvild. Hun er skadd og ikke klar, sier Sjögren.

PS: Norge–Danmark spilles mandag kl. 20.45. Status i gruppa A akkurat nå er Nederland (6p), Danmark (3p), Belgia (3p) og Norge (0p). Norsk tremålsseier mot Danmark og Nederland-seier mot Belgia sender de norske jentene til kvartfinale.

(Dagbladet): Sveriges statsminister Stefan Löfven er under hardt press fordi sensitive forsvarsopplysninger kan være på avveie. Han holder klokka 15 i dag en pressekonferanse.

Bakgrunnen er at det svenske Transporttilsynets registre og identiteten til hemmelige svenske agenter kan ha kommet på avveie.

- Jeg fikk informasjon om inntrufne i januar, sier Löfven på pressekonferansen.

- Min prioritet da jeg fikk vite om dette har først og fremst vært å ivareta sikkerheten, sier den svenske statsministeren.

- Alvorlig og i strid med loven

Både Transportstyrelsens nye sjef, sjefen for sikkerhetspolitiet Säpo og den svenske forsvarssjefen deltar på Löfvens pressekonferanse. Transportstyrelsen har ansvar for kjøretøyregistre, også de militære.

- Det som har skjedd er et havari. Det er er alvorlig og i strid med loven. Det har utsatt Sverige og svenske medborgere for farer, sier Löfven på pressekonferansen.

Han sier også at de vil starte en granskning av Transportstyrelsens utgående IT-trafikk.

- Vi har et ansvar for å minimere skader som har oppstått, sier han.

Stefan Löfven planlegger på nåværende tidspunkt ikke å sparke noen ministre, skriver Expressen.

Møte i morgen

På pressekonferansen sier Löfven at deler av styret i Transportstyrelsen skal byttes ut.

Han sier også at han allerede i morgen vil ha et møte med oposisjonen.

- Jeg har invitert samtlige partiledere og myndighetssjefer for ytterligere informasjon, sier han.

At Löfven stiller med to svenske sikkerhetstopper på pressekonferansen, understreker sakens alvor, ifølge svenske medier.

Infrastrukturminister Anna Johansson deltar imidlertid ikke. Hun har uttalt at hun ikke fikk vite om skandalen før i januar i år, nesten to år etter at bruddene på datalovgivningen skjedde i et direktorat som hun har ansvaret for, skriver NTB.

Pressekonferansen holdes etter at ledere i den borgerlige opposisjonen, samt Vänsterpartiet, har åpnet for mistillitsforslag mot en eller flere ministre i Löfvens sosialdemokratiske regjering.

Krever svar

Opposisjonen krever blant annet en forklaring på hva slags sensitive opplysninger som kan ha kommet på avveie i forbindelse med at lover for datahåndtering ble brutt da Transportstyrelsen outsourcet IT-driften til IBM våren 2015.

Blant annet har det svenske forsvaret vært bekymret for at opplysninger om svenske militærkjøretøy, som har vært registrert hos Transportstyrelsen, kan ha havnet på gale hender.

Saken er ikke blitt kjent for offentligheten før de siste ukene, og til nå har opposisjonen vært svært misfornøyd med informasjonen fra regjeringen.

- Et havari

Søndag kveld uttalte Löfven seg for første gang om saken.

- Det er et havari som har skjedd i Transportstyrelsen. Regjeringen har derfor byttet ut ledelsen for direktoratet og sikret at berørte myndigheter har iverksatt tiltak for å begrense skadevirkningene, skrev Löfven i en kommentar, ifølge svenske medier.

Infrastrukturminister Anna Johansson har gitt sin tidligere statssekretær Erik Bromander skylden for at hun ikke ble informert før. Hun fastslår også at hennes kollega innenriksminister Anders Ygeman etter eget utsagn har visst om saken siden februar 2016. Dermed underkjenner hun internkommunikasjonen i regjeringen, fastslår TT.

- Jeg kan konstatere at jeg ikke er blitt informert, og det er selvfølgelig ille. Men først og fremst er det et havari i Transportstyrelsen, sier Johansson.

Ifølge svenske medier har også forsvarsminister Peter Hultqvist visst om saken siden mars 2016.

Omstridt outsourcing

Saken stammer fra våren 2015 da Transportstyrelsen overførte IT-driften til IBM. For at overføringen skulle skje raskt, ble det gjort flere unntak fra datasikkerhetsregler. Det førte til at sensitiv informasjon havnet i utlandet, ifølge Svenska Dagbladet.

Kort tid etter reagerte internrevisjonen, og et halvt år senere ble det innledet en etterforskning.

I juli i år godtok Transportstyrelsens tidligere generaldirektør, Maria Ågren, en bot på 70.000 kroner for brudd på datalovgivningen, et halvt år etter at hun ble tvunget til å gå av uten at regjeringen opplyste hvorfor.

Regjeringens håndtering er klaget inn for kontroll- og konstitusjonskomiteen i Riksdagen av Kristdemokraterna.

Både Forsvarets radioanstalt (FEA), Säpo og det svenske forsvaret mener at myndighetenes data bør ligge på statlige servere i statlige datarom. Men flere offentlige myndigheter skal ha outsourcet driften av sine IT-tjenester.

I januar leverte Statens servicesenter en rapport til regjeringen der det ble advart mot sikkerhetsrisikoen ved outsourcing av IT-drift.

(Dagbladet/NTB)

Deila var hovedtrener i Celtic fra 2014 til 2016 og kjenner derfor den skotske klubben godt. Samtidig er han nå Vålerenga-trener og kjenner i så måte godt til RBK-laget fra Eliteserien.

Det betyr at både Brendan Rodgers og Kåre Ingebrigtsen kan komme til å søke råd hos 41-åringen før den første kampen mellom de to lagene i mesterligakvalifiseringen onsdag.

- Jeg vil gladelig gi informasjon om Rosenborg, men det fungerer begge veier. Jeg er sikker på at Rosenborg kan komme til å spørre meg om litt informasjon om Celtic, så det kan hende jeg jobber begge veier, sa Deila til skotske Evening Times og la til at han med glede hjelper begge lag.

- Kampen blir ikke vunnet basert på hva jeg sier til noen av klubbene. Den vil bli avgjort etter hvor godt de to lagene spiller over to kamper.

Dilemma

For Deila blir det en spesiell kamp mellom to lag han kjenner godt.

- Hvem jeg vil heie på er et vanskelig spørsmål. Jeg er stolt nordmann og jeg ønsker å se norsk fotball representert på høyest mulig nivå. Samtidig er jeg også en Celtic-supporter og jeg hadde elsket å se laget komme til mesterligaen, fortalte han og påpekte at han er dratt i to retninger før de to kampene.

- Jeg vet hva det vil bety for norsk fotball å ha et lag som gjør det godt i Europa, så det eneste jeg kan si er at dersom et lag skal avansere på bekostning av et norsk lag, så håper jeg det er Celtic.

Fremhever RBKs midtbane

Deila maktet aldri å ta den skotske storklubben inn i gruppespillet i mesterligaen. Nå følger han spent med på sin etterfølger Brendan Rodgers.

- Jeg synes skotsk og norsk fotball er på et ganske jevnt nivå. Celtic er det klart beste laget i Skottland og Rosenborg er det sterkeste laget i Norge, så det vil bli interessant å se hvilket lag som går seirende ut. Celtic er kanskje det beste laget generelt, men jeg ville aldri avskrevet Rosenborg – spesielt ikke på hjemmebane.

Til den skotske avisen gir han også små drypp av analysen han kanskje også kan komme til å gi til Rodgers.

- De (Rosenborg) har et sterkt kollektiv. De spiller som en enhet, er et disiplinert lag og er gode på hjemmebane. De vil ha 23.000 supportere på stadion og de lager en god atmosfære, sa han og fortsatte.

- Midtbanen er kanskje der laget er sterkest. Nicklas Bendtner vil bli deres mest kjente spiller og i en kamp som dette skulle man to at han har lyst til å vise fram sine ferdigheter.

(NTB)

(Dagbladet): Channel 4 har sluppet den første traileren til den kommende miniserien «The State», som handler om britiske unge menn og kvinner som forlater hjemlandet for å slutte seg til terrororganisasjonen IS.

I England vil serien, som regisseres av Peter Kominsky, sendes på Channel 4 til høsten. Internasjonalt vil serien sendes på National Geographic, ifølge Variety.com.

I serien følger vi Jalal, som spilles av Sam Otto som reiser til Raqqa i Syria for å slåss for den såkalte islamske staten (IS), sammen med sin beste venn Ziyad, som spilles av Ryan McKen. Serien handler også om Shakira (Ony Uhiara), en lege og enslig mor som vil hjelpe IS og den idealistiske tenåringen Ushna (Shavani Seth) som reiser til Syria etter å ha blitt radikalisert via nettet.

De fleste hadde aldri hørt om IS da terrorgruppa inntok millionbyen Mosul i Irak i 2014. IS har på det meste hatt kontroll over enorme områder i både Syria og Irak. USA, Norge, Frankrike, Russland, Gulf-statene og over 50 andre land har kastet seg inn kampen mot terrorgruppa, men IS har lenge stått fjellstøtt i sine områder og fremmedkrigerne har strømmet til for å hjelpe fra hele verden.

For en måneds tid siden meldte Dagbladet at terrorgruppa er i ferd med å miste fotfeste.

Smerte og lidelse

«The State» vil vise hvordan livet i Raqqa utspiller seg forskjellig for de fire britene. Ifølge regissøren bygger serien på flere måneder med research. Hensikten er, ifølge regissøren, å se nærmere et av de største problemene i vår tidsalder.

- IS og organisasjonens tilhengere har forårsaket smerte og lidelse verden over, men hvis vi ikke forstår hvorfor våre yngste menn og kvinner velger å gi opp livene sine, hvordan kan vi noensinne håpe på å bekjempe dette, har Kominsky uttalt til Variety.

- En dramaserie med dokumentarisk tilsnitt kan være informativ hvis man bruker fiksjonselementer til å opplyse. Det behøver ikke være galt, sier Lars Gule, forsker på ekstremisme og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kan bli propaganda

Ifølge Gule finnes det likevel utfordringer ved å lage en slik serie.

- Hvis man dikter og lager en romantisk eller heltemodig historie kan det fungere som propaganda. Gjør man det til «Game of Thrones» eller noe i den stilen kan det i verste fall bli en form for propaganda for IS eller en demonisering av gruppen som har sluttet seg til IS, sier Gule.

Ifølge forskeren vil ikke serien i så tilfelle bidra til å forklare hvilken appell IS har hatt eller hvorfor. Gule sammenlikner med hvordan vi forstår oppslutningen om nazismen og holocaust.

- De som støttet Hitler var ikke nødvendigvis noen onde jævler. Hvis vi skal forstå må vi forstå hvorfor Hitlers budskap hadde appell. Når det gjelder IS må man også se ut over halshoggingen og brutaliteten, sier han.

Gule påpeker også at det gjennom årene er kommet en rekke filmer og tv-serier om holocaust som både handler om ofre og aktører.

- Det er prosjekter som er kommet hederlig i land, sier han.

Bedre forståelse

Ifølge Gule kan fiksjonen også fungere bedre til å skape forståelse enn dokumentaren.

- Fiksjonen kan, i fortettet form, kan få fram perspektiver bedre enn dokumentarer, faglitteratur eller journalistiske artikler, sier Gule og viser til Demian Vitanzas roman «Dette livet eller det neste» som eksempel.

Romanen er en skildring av opplevelsen til en Syria-farer som sitter fengslet i Norge. Forfatteren har brukt fiksjonselementer basert på lange samtaler med den norske syriafareren.

- Den får fram de emosjonelle sidene i en prosess som leder til ekstreme posisjoner, mener Gule.

Nærhet i tid kan imidlertid gjøre det vanskeligere å lage denne typen serie ifølge forskeren. Rekrutteringen til IS har etterlatt en mengde ofre og foreldre som fortsatt sitter sørgende igjen.

- Erik Poppes planlagte spillefilm om 22. juli har den samme utfordringen, sier han.

- Kan ikke ties i hjel

Anne Gjelsvik, Professor i filmvitenskap ved NTNU, med blant annet terror og voldsframstilling i film som forskerinteresser, ønsker ikke å kommentere filmer eller serie hun ikke har sett, men uttaler på generelt grunnlag at hun ikke ser noen grunn til at temaet ikke skal kunne framstilles i fiksjonsform.

- Spørsmålet om radikalisering av europeisk ungdom er en svært viktig tematikk i vår tid, som blant annet har fått god dokumentarisk behandling av norske formidlere som Åsne Seierstad i bokform (To søstre) og Deeyah Khan (Jihad), sier hun.

Gjelsvik sier at man må gå varsomt fram for at det ikke skal bli unødvendig dramatisk eller spekulativt.

- Serien er skapt og regissert av Peter Kosminsky, som både har regissert den strålende «Wolf Hall» og filmen «Britz», som omhandler den samme tematikken, slik sett tenker jeg at utgangspunktet er bra.

Gjelsvik håper serien kan gi innsikt i hva som trekker unge mennesker til terrorisme.

- Dessverre kan vi ikke tie terrorisme i hjel og jeg tror fiksjonsserier kan gi andre og riktigere bilder av hva den Islamske staten representerer enn det deres eget propaganda-apparat gjør.

Kunst om grusomme ting

Rita Augestad Knudsen, seniorforsker ved NUPI, er heller ikke negativ til en slik serie.

- Man har laget kunst av de grusomste ting gjennom tidende. Uten å kjenne detaljene rundt akkurat denne serien, er det ikke noe som umiddelbart taler mot at man kan gjøre det, sier hun.

Augestad Knudsen jobber med kontraterror og anti-radikalisering og er tilknyttet Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo hun er positiv hvis gjennomføringen blir gjort ordentlig.

- Man lager kunst og underholdning av mye forskjellig. Det meste kan gjøres interessant og konstruktivt hvis man tilnærmer seg temaet på en god og ansvarlig måte, sier hun.

SKÅNE (sommer-Dagbladet):

Mossebylund i vind, skyer og litt sol. En rød traktor putrer ute på ett av de virkelig store jordene. Den gule åkeren duver. Fint. Tolv kilometer til Ystad, men nei. Vi går ikke i Kurt Wallanders fotspor, rasker heller først langs stranda i tre kilometer til Abbekås der det ikke skjer noe som helst. Sommerkiosken er stengt fordi det er meldt regn. Havnekroa er åpen, kanskje en boks Ramlösa med sitron, kanskje ikke. Det meldes om skyting i Malmö. Noen vil hyle, svenske tilstander, vi liker Sverige og Skåne for første gang frister til nok en tur.

Stillhet er pur luksus, men du merker at alderen har brutt seg løs fra hovedfeltet ettersom vi tidligere sørget for at det var minibar på hotellet, men nå er alle bostedene oppsatt med hjertestartere. Går tre kilometer tilbake fra Abbekås. Et bad frister ikke, vinden er sterk. Bølgene for store for en potensiell hjertestarter.

Bøker? Ja, men det ble ikke de bøkene som var påtenkt, men «Prikken over i-en og andre uttrykk. Bruk, bakgrunn og betydning» av Kjell Ivar Vannebo, professor emeritus ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Vi trenger påfyll av opprinnelse til våre dagligdagse ord og uttrykk i ei samtid da vi går for lite på sjino og spiser for mye sjøtt.

Skal også lese Robert Walser, «Røveren». Er også i gang med en roman, som jeg gleder meg stort til, «Bergen ungdomsteater» signert Bruce, nei Pedro Carmona-Alvarez. Har også hatt glede av å tråle sideveis med «Rebeller i paradis. Den amerikanske beatlitteraturen, 1945 – 1965» av Sigmund Ro. Alt dette på en slags solseng fra København der vi så den meget givende fotoutstilling «Gadefotografi. 1917–2017 – en hyldest til hverdagen». Finner fram den gamle skrivemaskinen, banker videre på «Leilighetsdikt for hjemløse». Setningene flyter, bildene, beste som noensinne er nedtegnet i prosapoesi. Synd maskinen mangler fargebånd. Hverdagsfolk er best, husk det, døgenikter som har startet valgkampen i nymoralisme, glemsel og selfies.

Har du tips eller bilder? Send til [email protected] eller ring 2400 1000.

(Dagbladet): Uvær og store nedbørsmengder har ført til oversvømmelser, stengte veier og brann flere steder i Sør-Norge natt til mandag.

Blant annet er E6 i Gudbrandsdalen stengt på grunn av flom.

- Venabu målestasjon har målt 76,8 millimeter nedbør det siste døgnet. Det slo ikke rekorden fra 2014, men det er store mengder, sier Eldbjørg Moxnes, vakthavende meteorolog ved Meteorologisk institutt, til Dagbladet.

• Se video øverst i saken.

- Jobber på spreng

I Sogn og Fjordane er Nordfjord særlig rammet av regnet natt til mandag.

- Regnet har ført til flere hendelser for politi og nødetater i natt. Det er store vannmengder, som fører til oversvømmelser av hus og kjellere, sier Kai Henning Myklebust, operasjonsleder i Vest politidistrikt til NTB, og fortsetter:

- I Kvila i Breim ble en enebolig isolert av store vann- og steinmasser, og brannvesenet måtte redde ut to personer, forteller operasjonslederen. I Stryn ble et hus totalskadd i en brann som trolig skyldes lynnedslag.

Driftsoperatør i Sør-Fron kommune, Tom Erik Amundsen, sier til NRK at de store nedbørsmengdene har gått hardt utover kommunale veier og fylkesveier.

- Nå er det bare å berge det som berges kan. Fire til fem gravemaskiner jobber på spreng og graver for å få vannet vekk, sier Amundsen.

Vegtrafikksentralen skriver på Twitter at E6 mellom Kvam og Frya i Oppland er stengt på grunn av oversvømmelse. Av samme årsak er blant annet fylkesvei 319 i Sør-Fron, mellom Sørjordet og Karlstad, stengt.

- Vi har ikke fått noen indikasjoner på når vannet vil trekke seg tilbake, så vi vet ikke når E6 vil åpnes igjen, sier Jeanette Andresen, trafikkoperatør i Statens vegvesen, til Dagbladet.

Vil fortsette i vest

Ifølge meteorologen er de verste bygene i Hedmark og Oppland over, men Sogn og Fjordane kan vente seg uvær utover dagen. Meteorologisk institutt sendt ut OBS-varsel for Sogn og Fjordane for kraftige byger i dag.

- Det har vært en del tordenaktivitet i nordlige Sogn og Fjordane, og det vil fortsette med byger utover dagen. Det gjelder også for sørlige deler av Møre og Romsdal, sier Moxnes.

Meteorolog Eldbjørg Moxnes sier at det var nordlige deler av Hedmark og Oppland som var verst rammet av nedbørsmengdene. I helga ble det sendt ut OBS-varsel om store nedbørsmengder til fylkene.

Ved Oltoppen målestasjon ble det i morgentimene målt 45,8 millimeter, mens i Sjoa ble det målt 36,3 millimeter nedbør. I Fåvang kom det 23,3 millimeter på bare en time rundt midnatt.

I tida framover er det Vestlandet som vil få mesteparten av nedbøren.

- Det blir en del byger i Hordaland og Rogaland også, men ikke like kraftig som nord for Stadt. På Østlandet vil det bli stort sett opphold, mens i Nord-Norge er det fint vært, sier Moxnes.

Det er ikke før på torsdag det vil komme nedbør av betydning i Sør-Norge. I Nord-Norge vil bygene treffe onsdag.

- Det blir en grå uke i sør, og en fin start på uka i nord, sier Eldbjørg Moxnes.

Totalt ble sju av ti straffespark brent. Daley Blind og Henrikh Mkhitaryan scoret riktignok for United, mens Luis Miguel Quezada var alene om å gjør det samme for Real. Dermed vant Jose Mourinhos United-mannskap 2–1.

Seieren var Uniteds fjerde strake under sommerturneen i USA.

Martial-magi

Ufortjent var det heller ikke at den engelske fotballstorheten stakk av med seieren. United var i lange perioder det beste laget mot et Real Madrid-lag som gjorde sin første kamp i sesongoppkjøringen.

Mannskapet til Zinédine Zidane leverte en blek første omgang, men hevet seg flere hakk da franskmannen byttet hele startelleveren midtveis. Inn kom en rekke av klubbens yngre spillere.

Franske Anthony Martial sto for en av kampens store prestasjoner da han suste forbi Real-stjernene Luka Modric og Dani Carvajal på kanten før pause. Det påfølgende innlegget endte hos lagkamerat Jesse Lingard, som fikk en enkel jobbe med å sende United i føringen.

Martial, som for øvrig bommet i straffesparkkonkurransen, ble hentet til United mens Louis van Gaal var manager i klubben. I Jose Mourinhos første sesong som sjef på Old Trafford slet unggutten, hvilket skapte spekulasjoner om at han kunne bli solgt i sommer.

Mer stabilitet

Søndag ga Martial sjefen sin en påminnelse om hvilke ferdigheter han besitter. Mourinho håper på sin side at franskmannen vil prestere på et mer stabilt høyt nivå i tiden som kommer.

– Vi ønsker oss naturligvis mer stabilitet. Kampen i dag var positiv for ham. Derfor lot jeg ham få spille 90 minutter. Han likte seg, våget å prøve på ting og det er viktig i disse treningskampene, sa portugiseren etter kampen.

– Det gjør godt for selvtilliten, tilføyde han.

Casemiro sto for Real Madrids utligning i ordinær tid. Midtbanespilleren var sikker fra straffemerket etter at Uniteds svenske nysignering Victor Lindelöf hadde lagt Reals Theo Hernández i bakken.

Lindelöf misset for øvrig også i straffesparkkonkurransen.

(NTB)

En bacheloroppgave ved ingeniørstudiet på Høgskolen på Vestlandet nevner flere punkter der samhandlingen mellom etatene sviktet etter helikopterstyrten på Turøy den 29. april i fjor.

Ulykken kostet 13 personer livet.

Kommunikasjonen mellom aktørene sviktet, og fregatten KNM Otto Sverdrup, som koordinerte innsatsen til sjøs, posisjonerte seg uten fri sikt til ulykkesstedet.

Dette er hovedpunkter i oppgaven, som ifølge Bergens Tidende er basert på intervjuer med 14 personer, deriblant ulike ledere i nødetatene og Forsvaret.

Frykter feiltolking

Dessuten var sambandet ifølge politiet nær ved å bryte sammen.

I BTs artikkel står det at politiet ikke vil frigi den offisielle evalueringen.

- Vi har alle et ansvar for å løse samarbeidsproblemer, men politiet har et ekstra ansvar. Det er også viktig å dele erfaringer og være ærlige om forbedringspunkter, slik at vi kan utvikle oss, sier Anne-Margrete Bollmann, distriktssjef i Sivilforsvaret i Hordaland, som har vært veileder for studentene.

Sivilforsvaret og Hovedredningssentralen opplyser til BT at heller ikke de har fått tilgang til evalueringen.

Stabssjef Gustav Landro i Vest politidistrikt begrunner hemmeligholdet med frykt for feiltolking fra utenforstående, og at mannskapene skal la være å gi beskjed om ting som ikke har gått som de skulle hvis det blir offentlig kjent.

Ifølge Landro hadde det ingen betydning at fregatten KNM Otto Sverdrup plasserte seg på motsatt side av øya fra der hvor ulykken skjedde.

Kulturforskjeller

Redningsaksjonen var den største på Vestlandet på lang tid.

En av grunnene til kommunikasjonssvikten oppgis å være at marinen ikke er tilknyttet nødnettet. På grunn av dette forteller Landro at politiet og marinen måtte kommunisere på VHF og telefon, noe som tok lengre tid.

- Det ser ut til å være stor kulturforskjell mellom etatene, og mye av kommunikasjonen er personavhengig, sier Anne Katrine Tveit til BT. Hun har skrevet oppgaven sammen med Iselin Hals..

Etter ulykken er det ifølge BT laget en reserveløsning som gjør at Marinen kan kommunisere på det digitale nødnettet via Hovedredningssentralen.

Operativ redningsinspektør Ståle Jamtli ved Hovedredningssentralen tar selvkritikk for at sterke indikasjoner på at det ikke var noen overlevende etter helikopterstyrten ikke ble tydelig nok kommunisert.

(Dagbladet): Den svenske eiendomsmegleren Fredrik Eklund (40) har tapt store summer på sitt meklerbyrå Eklund Stockholm New York (ESNY), ifølge den svenske næringslivsavisa Dagens Industri.

Sammen med Niklas Berntzon har Eklund drevet ESNY siden 2009, et selskap som satser på de mest eksklusive bostedene i Sverige.

På tross av at duoen opplevde et rekordår med nesten 72 millioner svenske kroner i omsetning i 2015, sank imidlertid inntektene med 25 millioner svenske kroner i fjor.

- Når ut til millioner

Ifølge Veckans Affärer ser imidlertid ikke Niklas Berntzon mørkt på resultatet. Årsaken til de dystre tallene skal ifølge ham være at byrået først får betalt når kundene har flyttet inn i boligen.

- Mye avhenger av dette, dermed havner kostnadene opp i et år, og inntektene i et annet, sier han.

Berntzon understreker samtidig at Eklund, som ble kåret til New Yorks beste eiendomsmegler i 2014 og 2015, fortsatt gjør stor suksess i verdensmetropolen. Og når det regner på presten, drypper det som kjent på klokkeren.

- I og med at vi dekker cirka 80 ulike land når vi markedsfører et objekt, i tillegg til at Fredrik når ut til millioner av mennesker på sosiale medier, har det blitt veldig vanlig at vi hjelper utenlandske kunder når de vil kjøpe eller investere i Sverige.

Begjært konkurs i Norge

For Eklund, som for øvrig har gjort seg svært bemerket i tv-serien «Million Dollar Listing New York», har det definitivt vært noen humper på veien mot toppen.

I 2013 åpnet han blant annet kontorer i Oslo.

Driften gikk imidlertid ikke helt som han hadde håpet på, og Eklund begjærte dermed sin norske meglervirksomhet konkurs i 2015.

40-åringens fortid har også gjentatte ganger blitt gjenstand for redaksjonell omtale i internasjonale aviser, så vel som her hjemme.

Kjendiser på kundelista

Han har ikke lagt skjul på at han en gang hadde en kort karriere i pornofilmbransjen, der han spilte i homofile pornofilmer under navnet Tag Eriksson.

- Jeg har alltid vært åpen om det. Jeg skrev en bok om det i Sverige, og det er en del av hvem jeg er. Jeg kan le av meg selv for å ha gjort noe sånt, forklarte Eklund til Huffington Post i forfjor, og la til:

- Har det noensinne kommet i veien for arbeidet mitt? Aldri.

Gjennom flere sesonger i «Million Dollar Listing New York» har Fredrik Eklund, Ryan Serhant (33) og Luis D. Ortiz (30) åpnet dørene inn til sine intense meklerliv.

Med toppleiligheter på Manhattan som selges til 40 millioner dollar, og nybygg som budsjetteres til over 180 millioner dollar, har trioen tjent seg søkkrike på kjøp og salg av boliger. I tillegg har de noen av verdens største kjendiser på kundelista.

LONDON (Dagbladet): Nordengelske Bradley-West, som tolker tjukkasbokormen Samwell Tarly, fikk sin første skuespillerjobb med «Game of Thrones». Han er smertefullt klar over at det er nest siste sesong som nå er dratt i gang.

Etter dette tar han nemlig ingenting for gitt.

- Det blir et veldig vanskelig skille, tilstår Bradley-West overfor Dagbladet i London.

- Jeg tipper det blir enklere for castmedlemmer som allerede befant seg på yrkesstigen, og hadde en viss erfaring, før serien begynte. Det hadde ikke jeg – jeg kom direkte fra dramaskolen, konstaterer han videre.

Mot alle odds

Enn så lenge setter Bradley-West pris på rolleutviklingen «Sam» har vært gjenstand for underveis. På tampen av forrige avsnitt inntok han omsider drømmebiblioteket sitt.

- Hele tilværelsen har han higet etter dette. Endelig plasker han rundt i kunnskapssjøen han føler seg hjemme i. Lenge så det umulig ut – han har havnet der mot alle odds. Og nå er han kry som en hane – med rette.

- Er det noe du kjenner deg igjen i?

- Jeg kjenner meg igjen karrieremessig. Da jeg var barn, hadde jeg alltid lyst til å opptre og underholde. Jeg så entertainere i sving på TV og tenkte: «Jeg vil få andre til å føle det de får meg til å føle.» Problemet var at jeg stammer fra arbeiderklassebakgrunn hvor folk simpelthen ikke holdt på med sånt. Så ja, visjonen var like luftig for meg som for Sam.

Ekstrem-humor

Fans og forståsegpåere i fleng leser «GoT» som en outsiderfortelling på de fleste plan. Bradley-West er kun delvis enig.

- Både romanene og showet skildrer ekstremiteter, argumenterer han.

- På fysisk front har vi en sentral fyr som er kortvokst (Tyrion, journ.anm.), mens en kvinne er 1,95 (Brienne), og Fjellet og Hunden er usedvanlig røslige. Ingenting er «middels» – og når du studerer skikkelsene under mikroskopet, skjønner du hvordan psyken deres affiseres av det kroppslige. Sam er også ekstrem – han har måttet gjennomgå mye på grunn av utseendet sitt. Intellektualiteten og humoren hans er forsvarsmekanismer.

Ikke kartlagt

- Hvordan er det å fortelle en historie du ikke vet hvordan ender?

- Det er sant – vi har ikke peiling. Vi vet strengt tatt ikke hvorvidt det er en historie om hvordan de gode vil seire, eller en moralsk mer tvilsom en om hvordan de onde tar rotta på dem. Alt vi kan gjøre, er å skape øyeblikk for øyeblikk, nøyaktig som i livet. Det er temmelig forfriskende, mener Bradley-West – som riktignok skulle hatt litt mer forutsigbarhet i sitt eget.

- Etter «Thrones» har jeg ikke det grann å falle tilbake på, smiler han i signaturskjegget.

- For noen av kollegene koker det ned til «nok et oppdrag». Eneste forandring er at de ikke er med lenger, liksom. Jeg, derimot, beveger meg ut i fullstendig ikke-kartlagt farvann.