bilindustrien

(Dagbladet): Den 22. mai 1991 mottok Rajiv Gandhi, Indias statsminister, en blomstekurv da han var ute for å sanke stemmer i byen Sriperumpudur.

Så døde 46-åringen og 25 andre.

Blant disse var personen som utløste bomben gjemt inne i kurven, en kvinne tilknyttet den Sri Lanka-baserte separatistgruppa Tamiltigrene (LTTE).

- Tapet bæres av alle som tror på folkestyre, sa daværende statsminister i Norge, Gro Harlem Brundtland, om angrepet som var en reaksjon på Gandhis inngripen på øystaten nord i Indiahavet.

Knust etter blodig krig

Nå, drøyt 26 år etter attentatet, mener EU at organisasjonen ikke lenger utgjør noen terrorfare.

- Vi bekrefter derfor at at vi ikke lenger iverksetter sanksjoner mot LTTE, heter det i konklusjonen til EUs høyeste domstol, ifølge Reuters.

Konklusjonen kommer etter gruppas blodige nederlag i 2009. Da ble LTTE knust etter en 26 år lang borgerkrig.

Krigen begynte etter flere år med diskriminering rettet mot den tamilske minoriteten i landet, og førte til at opptil 100 000 mistet livet, ifølge FN.

Fanget i skuddveksling

Rundt 40 000 av disse mistet livet i krigens siste fase.

Da ble store menneskemengder fanget i en skuddveksling mellom regjeringens styrker og geriljaen.

Dette på tross av omfattende arbeid fra norsk hold for å få til en fredelig løsning, og en påfølgende diplomatisk krise da dette ikke lyktes.

- Den positive politiske utviklingen i landet det siste året gjør dette mulig, sa utenriksminister Børge Brende ifjor da han besøkte landet for å gjenopprette kontakten med landets myndigheter, ifølge NTB.

Anklager om overgrep

Da beskrev Brende det han mente var økt forsoningsvilje mellom gamle motstandere – til tross for omfattende anklager om overgrep og krigsforbrytelser begått under den langvarige borgerkrigen.

Så sent som i mars anklaget FN den sri lankesiske regjeringen for å ikke etterforske disse. Den internasjonale organisasjonen mener at regjeringstroppenes handlinger må under lupen.

- Kjernen i saken er ofrene. Uten at de får oppleve rettferdighet, kommer det aldri til å være noen bærekraftig fred, sa Zeid Ra’ad al-Hussein, FN’s høykommissær for menneskerettigheter, ifølge Al-Jazeera.

Uenig med FN

FN-representanten uttalte også at domstolene i Colombo, en av landets to hovedsteder, var helt avhengig av utenlandske dommere for å framstå som troverdige.

Det kravet falt ikke i god jord hos president Maithripala Sirisena. Han har flere ganger uttalt at landet er i stand til å ordne opp på egenhånd.

- Jeg kommer aldri til å godta internasjonal hjelp. Vi har mer enn nok spesialister, eksperter og kunnskapsrike folk til å ordne opp i våre interne problemer, sa Sirisena tilbake i januar, ifølge BBC.

(Dagbladet): – Kunstig intelligens er den største faren sivilisasjonen vår står overfor, sa Elon Musk overfor Fortune for en drøy uke siden.

I intervjuet advarte Tesla- og SpaceX-gründeren mot en utvikling der konkurranseutsatte selskaper satser på risikabel kunstig intelligens, og ba politikerne komme på banen.

Det ble starten på en offentlig diskusjon mellom ham og Facebook-sjef Mark Zuckerberg. Sistnevnte deler ikke Tesla-sjefens bekymringer for hva den teknologiske utviklingen kan føre til.

- Jeg forstår meg ikke på folk som er negative, og som framfører et dommedagsbudskap, sa Zuckerberg søndag, ifølge CNBC.

Optimistisk Zuckerberg

To dager senere valgte han å utdype synspunktene sine i et Facebook-innlegg:

- En av grunnene til at jeg er så optimistisk angående kunstig intelligens, er forbedringene vi ser i systemene som forbedrer den. Denne forbedringen skjer på så mange områder – fra å diagnostisere sykdommer for helsas skyld til å forbedre selvkjørende biler.

Dørgende uenig

I innlegget la Zuckerberg vekt på kunstig intelligens som noe som kan gjøre verden bedre, og framhever ingen farer ved fenomenet.

Facebook-milliardærens optimisme står i sterk kontrast til Musks syn på saken.

Hans største frykt er at kunstig intelligens skal danne et nettverk, og deretter få et motiv for å skade mennesker.

- De kunne starte en krig gjennom falske nyheter, overta e-postadresser, falske pressemeldinger eller ved å manipulere informasjon, sa Musk tidligere denne måneden.

- Pennen er mektigere enn sverdet, la 46-åringen til.

- Begrenset kunnskap

For å hindre et slikt skrekkscenario, har Musk tidligere etterspurt lovreguleringer fra USAs guvernører.

Han er også svært krass når han henvender seg til Mark Zuckerberg.

- Jeg har snakket med Mark om dette. Hans kunnskap om emnet er begrenset, skriver Elon Musk på Twitter.

Ekspert-kritikk mot Musk

Musk får imidlertid selv refs fra flere kjente eksperter, ifølge nettstedet Wired.

De siterer Pedro Domingos, en professor som forsker på kunstig intelligens ved University of Washington.

Han oppsummerer Musk sine utspill med et oppgitt sukk, og hevder at milliardæren ikke klarer å skille mellom virkelige og innbilte farer knyttet til maskiners evner til å lære.

Hans kollega, Iyad Rahwan ved Massachusetts Institute of Technology, ønsker på sin side ikke å uforbeholdent avvise at Musks mareritt kan bli sant.

Rahwan forfekter likevel et budskap som minner om Domingos’.

- Heller enn å bekymre seg for at smarte maskiner skal starte krig mot menneskeheten, bør vi bekymre oss for hvordan mennesker kan bruke dumme maskiner til å spre villedende informasjon på nett, sier Rahwan, ifølge Wired.

(Dagbladet): Hun var medlem av verdens kanskje best trente, og mest kjente, elitesoldatgruppe, Navy SEAL.

Nå har transpersonen Kristin Beck en beskjed til USAs president Donald Trump, etter at sistnevnte i dag sa han vil nekte transpersoner å tjenestegjøre i det amerikanske forsvaret.

- La oss møtes ansikt til ansikt, og så kan du fortelle meg at jeg ikke er verdig.

Nettavisa Business Insider har intervjuet Beck. Hun var fram til 2011 en del av det amerikanske forsvarets fryktede spesialstyrke Navy SEAL. Mens hun var elitesoldat var hun en del av SEAL team 6, en spesialtrent anti-terrorgruppe.

Det var for eksempel en gruppe fra SEAL team 6 som drepte al-Qaida-lederen Osama bin Laden 2. mai 2011 i Abbottabad i Pakistan.

- At du er transseksuell betyr ingenting, sier hun til nettavisa.

Påvirker tusenvis

Transpersoner har fått lov til å tjenestegjøre i det amerikanske forsvaret siden i fjor. Da ble forbudet fjernet av daværende forsvarsminister Ash Carter, skriver The Guardian.

Forsvarsdepartementet vil ikke gå ut med noen oversikt over hvor mange transpersoner forbudet rammer. Men en undersøkelser fra RAND viser at det er mellom 2500 og 7000 transpersoner i aktiv tjeneste. Det er ytterligere 1500 til 4000 i reservestyrkene.

- Å være transkjønnet påvirker ingen andre, sier Beck, som tjenestegjorde som elitesoldat i 20 år.

I løpet av den tida var hun utstasjonert 13 ganger, deriblant i Bosnia, Irak og Afghanistan, ifølge Business Insider. Hun har også skrevet boka «Warrior Princess: A U.S. Navy SEAL’s Journey to Coming out Transgender».

Hun har fått tildelt en krigsmedalje for mot, og en krigsmedalje for å ha blitt såret i kamp. Hun forlot militæret i 2011. I 2013 kom hun ut som transkjønnet.

- Bryr seg mer om fly

I sine Twitter-meldinger, som annonserte transnekten, begrunnet Trump forbudet med at kostnadene knyttet til transkjønnede var for store.

Per i dag har forsvaret registrert rundt 250 personer som er i ferd med å gjennomføre prosessen til sitt nye kjønn, eller som er blitt godkjent for kjønnsskifte, opplyser militære tjenestemenn.

Den begrunnelsen kjøper ikke Beck.

- Det er snakk om 0,00001 prosent av forsvarsbudsjettet. De bryr seg mer om fly eller en tanks enn om mennesker, sier den tidligere elitesoldaten.

Trump begrunnet også forbudet med at transkjønnede personer som tjenestegjør kan virke forstyrrende, formodentlig for de andre. Ei heller den begrunnelsen kjøper Beck.

- En veldig profesjonell enhet med godt lederskap ville ikke hatt noe problem med dette. Dette er et spørsmål om lederskap, ikke om transkjønnede, sier hun.

McCain kritisk

Og hun får støtte av den republikanske nestoren John McCain, senatoren som leder forsvarskomiteen i Senatet. Han er selv krigsveteran, og var krigsfange under Vietnam-krigen.

- Enhver amerikaner som ønsker å tjeneste sitt land, og møter kravene, bør ha mulighet til å gjøre det – og bør behandles som patriotene de er, sier han i en uttalelse.

Han kritiserer Trump for å annonsere det som er en avgjørende kursendring for det amerikanske forsvaret, i en rekke Twitter-meldinger. Han mener presidenten ved å bruke Twitter som medium, skaper mye usikkerhet omkring hva han egentlig mener.

- Dette er nok et eksempel på hvorfor store politiske saker ikke bør annonseres på Twitter.

Celtic – Rosenborg 0-0 (0-0)

GLASGOW (Dagbladet): – Den største kampen i min tid som Rosenborg-trener! Det sa Kåre Ingebrigtsen (51) før møtet mot Celtic i kveld.

Bare så synd at den skotske klubben ikke ville selge rettighetene til noen TV-selskaper. I stedet valgte de å sende moroa på Celtic TV, men den kanalen var det heller ikke mange som fikk inn.

Ingen gikk uansett glipp av mål. En jevnspilt kamp endte 0-0. Begge lag hadde sjanser, den største ved Yann-Erik de Lanlay da drøye timen var spilt. Rosenborg kombinerte nydelig. Ballen endte til slutt hos de Lanlay, som skjøt over fra kloss hold.

Celtic var favoritter på forhånd. Men Rosenborg framsto som et godt, internasjonalt lag. Ikke minst leverte Nicklas Bendtner en av sine beste kamper i Rosenborg-trøya. Han jobbet hardt, var sterk i duellene – og trivdes åpenbart på jobb. Men den forløsende scoringen manglet.

Rosenborg frustrerte til tider et nesten stappfullt Celtic Park, som ville vært langt mer komfortabel med 1-0 eller 2-0 før returkampen på Lerkendal. Da dommeren blåste i fløyta, var det piping fra tribunen.

- Vi spilte bra i dag. De vendte spillet mye, men vi var oppi dem. Anders Konradsen var strålende. Han var ordentlig vaktmester og spilte en formidabel kamp, sa Kåre Ingebrigtsen på pressekonferansen etter kampen.

- Da trekningen var klar, var Celtic det verste vi kunne få. Sjansen var 80-20 i deres favør. Nå er den vel 50-50, sa han med et smil.

Villdyret må våkne

Lagene hadde ikke møtt hverandre siden 2001. Den gang vant Rosenborg 2-1 over to kamper. Harald Martin Brattbakk scoret begge målene.

Ett år tidligere hadde han forlatt nettopp Celtic. Han var derfor nådeløs mot gamle venner og kjente fra tida på Celtic Park.

Men det er lenge siden Brattbakk var frontskikkelsen hos Rosenborg. Nå er det Nicklas Bendtner som skal gjøre det. Han har ikke imponert så langt, men det er i kamper som dette at klubben håper at villdyret skal våkne.

Celtic startet som ventet med en offensiv. Rosenborg var livredd for at de første 20-30 minuttene mot Dundalk i forrige runde skulle gjenta seg. Laget lå stramt defensivt. Og selv om Celtic hadde ballen mest, klart de ikke å skape de store farlighetene.

Tvert imot kunne Milan Jevtovic gikk Rosenborg ledelsen etter 22 minutter. Han vendte om innenfor boksen, men skuddet ble blokkert – og ballen gikk ut til corner. Det var Rosenborgs største mulighet i omgangen.

- Gave fra oven

Celtic manglet nøkkelspillerne Leigh Griffiths (karantene) og Moussa Dembélé (skadet). Det karakteriserte Viasat-kommentator Roar Stokke som en «gave fra oven».

For Rosenborg var Pål André Helland ute med skade. Spørsmålet var hvem Ingebrigtsen ville velge på topp, Bendtner eller Matthías Vilhjálmsson?

I første omgang jobbet dansken hardere enn på lenge. Han var sterk i duellene, løp mye, men klarte ikke å få den forløsende scoringen.

Første omgang ble jevn, og 0-0 var ikke noe å si på. Artig var det også at det var mulig å høre Rosenborg-supporterne i deler av omgangen. Celtic Park er kjent som en lidenskapelig arena der det er vanskelig å bryte gjennom lydmuren.

Like fine dresser

På sidelinja matchet Kåre Ingebrigtsen dressen til Celtic-manager Brendan Rodgers. Er du på Celtic Park, kan det være greit å droppe grilldressen – og ikke se ut som om du er på vei til campingplassen.

Ingebrigtsen var åpenbart fornøyd med mannskapet i første omgang. Han gjorde ingen bytter. Og rett etter hvilen gikk Rosenborg inn i sin beste periode så langt i kampen. Laget hadde ristet av seg den første frykten.

Vegar Eggen Hedenstad var farlig på frispark etter 52 minutter. Craig Gordon måtte ta i bruk alle sine keeperkunnskaper.

Rett etterpå hadde Mike Jensen et OK skudd på mål, før Yann-Erik de Lanlay skjøt over på det omtalte angrepet.

Reginiussen ut

Celtic-fansen ante at det var fare på gang. De forsøkte å løfte stemningen ytterligere da drøye timen var passert.

I samme tidsrom måtte midtstopper Tore Reginiussen ut med skade, og ble erstattet av Johan Lædre Bjørdal.

Celtic presset i siste del av kampen. Men du kunne se at de manglet to av sine beste målscorere, Griffiths og Dembélé. Mål ble det ikke, og det var Celtic minst fornøyd med.

Publikum begynte å gå ti minutter før kampen var over. Og svarte med pipekonsert til slutt.

- Vi våget å spille fotball. Vi våget å utfordre dem. Nå gleder vi oss til onsdag, sa Ingebrigtsen på pressekonferansen etter kampen.

Ajer banens beste

Kristoffer Ajer fikk sin første kamp fra start i Celtic-drakta onsdag. Han ble belønnet som banens beste spiller for innsatsen.

- Jeg var nervøs før kampen, men heldigvis slapp vi ikke inn mål. Vi hadde noen skader på noen sentrale spillere, men gutta som kom inn gjorde det bra. Vi manglet det siste i dag, men forhåpentligvis blir det bedre neste uke, sa 19-åringen til Celtic-TV etter kampen, ifølge NTB.

Han fikk en flaske champagne for innsatsen. Om kåringen av Ajer som banens beste spiller kommenterer Ingebrigtsen:

- Det er en god fotballspiller, og det er artig å se at han får muligheten. Men jeg ville definitivt kåret noen i svart.

Palestinske grupper varsler store demonstrasjoner fredag i protest mot de israelske sikkerhetstiltakene ved et av islams helligste steder, Haram al-Sharif.

Både president Mahmoud Abbas’ Fatah-parti og Hamas oppfordrer til demonstrasjoner på den israelskokkuperte Vestbredden etter fredagsbønnen.

Forrige fredag kom det til voldsomme sammenstøt mellom israelske sikkerhetsstyrker og palestinere flere steder i de okkuperte områdene. Tre palestinere ble drept og nærmere 400 ble såret.

Palestinerne raser over at Israel satte opp metalldetektorer ved inngangen til Haram al-Sharif i det okkuperte Øst-Jerusalem, stedet jødene kaller Tempelhøyden, og der al-Aqsa-moskeen ligger.

Sikkerhetstiltakene ble iverksatt etter at tre israelere av palestinsk opphav skjøt og drepte to israelske politivakter ved inngangen 14. juli.

Israel lovet tirsdag å fjerne metalldetektorene, men gjorde det samtidig klart at de ville bli erstattet av «sikkerhetskontroll ved hjelp av avansert teknologi og andre midler».

Dette godtar ikke palestinerne, som i likhet med resten av verden nekter å anerkjenne Israels okkupasjon av Øst-Jerusalem.

(NTB)

(Dagbladet): Terje Hopen og kona Gunn var på vei fra hytta tilbake til Bergen i januar i år, men kjøreturen ble alt annet enn behagelig.

I 80-sona på E16-strekningen mellom Voss og Bergen, kommer det plutselig en bil i full fart mot dem. En personbil kjører på halsbrekkende vis forbi en trailer, og unngår å treffe paret med minimale marginer.

Det var Bergens Tidende som først omtalte saken.

- Det var skremmende. Det var bare et tidels sekund om å gjøre før det hadde smelt, og da hadde det smelt kraftig, forteller Terje Hopen, som kjørte, til Dagbladet.

• Se den urovekkende forbikjøringen i videoen øverst i saken.

Paret hadde kjørt ut av en sving da de så bilen komme mot dem, og Terje forteller at han er glad for at han klarte å holde hodet kaldt, da det gjaldt som mest.

- Vi bråbremset slik at vi akkurat klarte å unngå et krasj. Vi svingte også litt til siden, sier han.

Slapp unna med et nødskrik

Hopen hadde installert et kamera med akselerometer [et utstyr som registrerer eller reagerer på endringer i fart og/eller retning, red.anm.]. Det viste at det tok 0,67 sekunder fra de så bilen til bremsene begynte å virke.

- Vi kjørte i 80 kilometer i timen, men da vi passerte bilen som kom mot oss var farten nede i 40 kilometer i timen.

I videoen hører man kona Gunns nødskrik idet bilen kommer mot dem. Selv om Terje klarte å holde seg rolig i øyeblikket, kom reaksjonen også for ham like etter.

- Akkurat når ting skjer, så klarer man å gjøre de rette manøvrene. Da det var over måtte vi stoppe opp for å roe oss ned, det var da pulsen steg. Dette er det nærmeste vi har vært en alvorlig ulykke, forteller han til Dagbladet.

Sjåføren har blitt straffet

Paret ville først ikke dele videoen som er fra januar i år, men ombestemte seg. Nå har de delt den for å advare andre.

- Eneste grunnen til at vi vil vise dette er at vi tror det kan virke forebyggende. Mange biler i dag har dashbord-kamera, noe som kan få folk til å forstå at det løper en risiko i å bli filmet dersom man foretar seg farlige ting. Hvis folk opplever situasjoner som denne så vil de nok melde fra om det.

Sjåføren, en 20 år gammel mann, har nå blitt straffet for den farlige forbikjøringen.

- Når det gjelder straff i slike saker så spiller det inn om det har oppstått skade eller ei. Det er gjort en konkret vurdering i denne saken at det er tilstrekkelig med et forelegg på 8000 kroner, vedkommende mister førerkortet i ni måneder, og han må foreta ny førerprøve etter dette. Sjåføren har vedtatt forelegget i saken, forteller politiadvokat Kjetil Linge Tomren ved Vest politidistrikt til Dagbladet.

- Det er helt åpenbart uforsvarlig kjøring, og at han setter sitt eget og andres liv i fare. Jeg syns det er bra at politiet tar tak i denne saken og har klart å oppklare det, sier Terje Hopen.

- Veien tåler ikke at noen gjør feil

Det er ikke første gang at farlige situasjoner oppstår langs strekningen mellom Voss og Bergen.

Lensmann ved Voss lensmannsdistrikt, Ivar Sindre Hellene, forteller om «en veldig farlig veistrekning».

- Det har vært over femti dødsulykker på strekningen mellom Voss og Bergen siden veien kom i 1993, og nesten 400 personskader. Strekningen er under ti mil lang. Vi har også hatt en drøss med ras på veien, sier han til Dagbladet.

Han forteller videre at trafikkulykkene ofte skyldes menneskelige feil.

- Veien er slik at den ikke tåler at noen gjør feil, da blir det ofte fatale følger.

Trafikkulykkene er alt fra møteulykker til utforkjøringer, ifølge Hellene. Han sier at da veien ble bygd i 1993, så «var den allerede gått ut på dato».

- Det er 36 tunneler på strekningen, noe som kan være søvndyssende. Veien er også svingete, den har ikke skille i veibanen, og heller ikke rekkverk hele veien. Det er veldig få plasser å kjøre forbi, noe som fører til farlige forbikjøringer. Det aller meste er galt med veien, forteller han til Dagbladet.

Hellene forteller at utrykningspolitiet har doblet aktiviteten på strekningen de siste åra, og at Statens vegvesen har installert rumlefelt på store deler av strekningen.

- Men det er ikke nok, vi har fortsatt dødsulykker. Det eneste som må til er en ny vei, noe det er planer om. Men veien må til så fort som mulig, av trafikksikkerhetsmessige hensyn.

(Dagbladet): De unge modellene Gigi (22), Bella (20) og Anwar Hadid (18) er mye mulig den mest omtalte søskenflokken i USA – om man ser bort fra Kardashian-familien. Spesielt Gigi og Bella har satt sitt preg på en mengde catwalker og magasinforsider.

Det kanskje ikke alle vet er at faren deres er en styrtrik eiendomsmogul: Mohamed Hadid (68), som ifølge Gazette Review er verdt 100 millioner dollar. Han bosatte seg i Los Angeles på 90-tallet sammen med ekskona, og barnas mor, Yolanda Hadid (53).

I 2011 kjøpte han en større eiendom i rikmannsstrøket Beverly Hills. Det ble starten på et ambisiøst byggeprosjekt – som imidlertid har gitt ham trøbbel med loven.

Torsdag ble dommen i saken klar.

Dømt til samfunnstjeneste

Ifølge Los Angeles Times er Mohamed Hadid nå dømt til 200 timer med samfunnstjeneste. I tillegg er han ilagt bøter på 24 000 kroner. Han må også betale en sum på om lag 120 000 kroner for å dekke bygningsetatens kostnader.

Overordnede dommer i saken, Eric Harmon, påla ham tre års prøvetid. Han har ikke sett det nødvendig med fengselsstraff.

Hvis partene ikke kommer fram til et forslag om hvordan Hadid kan ferdigstille bryggeprosjektet på en lovlig måte, kan han bli tvunget til å rive gigantvillaen på 2080 kvadratmeter.

Mohamed Hadid er anklaget for å ha bygget huset både større og høyere enn det byens regler tillater.

Ifølge rettsdokumenter er det flere deler av eiendommen som aldri har blitt godkjent, deriblant soverom, plattinger og en IMAX-kino.

Naboklager

Tjenestemenn i Los Angeles skal ha krevd full stans av det påkostede prosjektet for tre år siden og seinere trukket byggetillatelsen. Ifølge bygningsetaten skal Hadid likevel ha fortsatt byggeprosessen.

Flere naboer har uttrykt sin bekymring over at det enorme bygget kan ha gjort åssiden ustabil og utrygg å bo i.

En nabogruppe oppfordret til «de stiveste bøtene og den høyeste straffen som mulig» og mente at huseieren verken har vist hensyn til loven eller til naboene sine.

Byadvokat Mike Feuer sier i en uttalelse at det er snakk om alvorlige overtredelser: «De betingelsene vi har kjempet for, og som retten har innvilget, er avgjørende for sikkerheten til dette lokalsamfunnet».

Berømt advokat

Ifølge W Magazine representeres Mohamed Hadid i retten ved advokat Robert Shapiro. Det er samme mann som forsvarte O.J. Simpson i 1995. Han blir også brukt av Kardashian-familien.

- Vi er interessert i en ting, og bare én ting … å få denne bygningen til å bli i tråd med forskriftene, fortalte advokaten til journalister etter dommen torsdag.

- Jeg kan forsikre dere om at når denne bygningen er fullført, vil den bli en av de vakreste boligene i Bel-Air – om ikke i hele landet.

Hadids advokater har tidligere hevdet at han ikke var den som hadde ansvar for å innhente de nødvendige tillatelsene. De har også understreket at luksusvillaen på Strada Vecchia i Bel-Air ble inspisert flere ganger under byggingen.

Robert Shapiro understreket dessuten torsdag at bygningen var «like sikker som enhver bygning som noensinne er bygget».

Privat er Mohamed Hadid forlovet med Shiva Safai, som er oppvokst i Norge. Hun er født i Iran, men bodde i Bærum fram til hun var 19 år gammel. Ekteskapet med Yolanda Hadid tok slutt i 2000.