bilindustrien

(Dagbladet): Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener vi måler fattigdom og ulikhet feil. Han ønsker å ta med verdien av offentlige ytelser i regnestykket. Da blir langt færre nordmenn liggende under fattigdomsgrensa.

- Vi skal passe oss for å bedrive regneøvelser for å få folks problemer til å forsvinne på papiret. Det er dypt umoralsk. Men å inkludere verdien av offentlige ytelser i ulikhetsstatistikken vil gi et riktigere bilde av ulikheten i Norge i dag, sier han til Dagbladet.

I Norge i dag er man fattig dersom inntekten utgjør 60 prosent eller mindre av medianinntekten i landet forøvrig. Verdien av de offentlige tjenestene man mottar – som barnehage, skole, eldreomsorg eller helse – tas derimot ikke med i beregningen.

Fattigdommen halveres

Forskning fra SSB viser at fattigdommen i Norge omtrent halveres dersom man tar med offentlige ytelser i statistikken. Ulikheten i det norske samfunnet går også kraftig ned ved å føre statistikken på denne måten, bekrefter forskninga.

Ifølge Røe Isaksen – Høyres tidligere arbeids- og sosialpolitiske talsmann – er det to viktige grunner til at vi bør ta høyde for offentlige ytelser i fattigdomsstatistikken: 1) Vi får ikke det riktige bildet av hvor stor fattigdom og ulikhet Norge faktisk har. 2) Folket får ikke med seg hvor mye regjeringa gjør for å redusere forskjellene mellom Ola og Kari Nordmann.

- Når regjeringa gir en aleneforsørger redusert barnehagepris, som vi har gjort, så slår ikke det inn på fattigdomsstatistikken i det hele tatt, sier kunnskapsministeren.

Pengeblind venstreside

Røe Isaksen mener derfor regjeringa ved nærmere bokettersyn fører en langt mer sosialt rettferdig politikk enn ved første øyekast. Han nevner brukerstyrt personlig assistent, gratis kjernetid i barnehagen og et løft for psykisk helse som tiltak hvor regjeringa motvirker ulikhet.

- Mange av tiltakene vi har gjennomført i regjering slår ikke inn på ulikhetsstatistikken slik venstresida regner på det, sier Røe Isaksen.

Regjeringa er som kjent heftig kritisert for å gi landets rikeste store skattelettelser. Både Arbeiderpartiet og SV har gjentatte ganger refset regjeringa for å føre en politikk som øker forskjellene i Norge.

Røe Isaksen mener kritikken hviler på et feilaktig grunnlag og mener Ap og SV egentlig vet bedre.

- Det overrasker meg at venstresida, som før var så opptatt av å se verdien av offentlige ytelser, nå virker til å stirre seg blinde lønnsstatistikken. De er tydeligvis mindre opptatt av å se at mye av ulikheten og fattigdommen i Norge blir borte når man tar med offentlige ytelser i regnestykket, sier Røe Isaksen.

Færre fattige, mindre ulikhet

SSB-forsker Rolf Aaberge har selv forsket på effekten av offentlige ytelser på fattigdom i Norge. Hans sier effekten er betydelig. I årevis har han også ønsket å inkludere offentlige ytelser i fattigdomsberegninger.

- Ulikheten blir mindre, og fattigdommen omtrent halvvert, når vi tar med verdien av de store offentlige tjenestene som barnehage, skole og pleie- og omsorg til eldre, sier han.

Dagens offisielle statistikk fokuserer utelukkende på inntekt. Det mener Aaberge gir et ufullstendig bilde av fordelingen av økonomisk velferd, siden befolkningen også nyter godt at offentlige tjenester.

- Pengene folk betaler i skatt kommer jo tilbake i form av tjenester. Det bør tas med for å se det fulle bildet, sier han.

Gammel idé

Den såkalte GINI-koeffisienten, som måler ulikhet i Norge, synker også betraktelig når offentlige tjenester inkluderes i regnestykket. I 2009 gikk GINI ned fra 0,232 til 0,180 når Aaberge og kollegene Langørgen og Lindgren inkluderte verdien av offentlige ytelser.

- Og det er en veldig klar nedgang. Svært merkbar, kommenterer Aaberge.

I 2013 tok daværende arbeids- og sosialminister Anniken Huitfeldt (Ap) til orde for å endre fattigdoms- og ulikhetsmålene i den retning Røe Isaksen også ønsker seg.

Men etter Arbeidepartiet samme år havnet i opposisjon, er det blitt påfallende stille fra partiet, ifølge Røe Isaksen.

- Det var en god idé da og det er en god idé nå, kommenterer han.

SV-pekefinger

SV-topp Kari Elisabeth Kaski mener også det er på tide at verdien av offentlige ytelser inkluderes i ulikhetsmålene i Norge.

- Men det er feil når Røe Isaksen sier regjeringa har gjort mye for å redusere ulikhetene. Det har gjennomført en rekke kutt som svekker de svakeste i samfunnet, i tillegg til å gi skatteletter til de rikeste, sier hun og legger til:

- Konsekvensen er at vi på sikt vil få økte forskjeller i Norge som følge av denne regjeringa, hevder hun.

Kaski advarer også mot å tro fattigdommen virkelig blir redusert dersom Røe Isaksen og Aaberge får det som de vil.

- Folk har akkurat like mye – eller like lite – penger som før, sier Kaski.

Undertegnede jobber i organisasjonen Norske Lakseelver. En viktig del av jobben er å formidle kunnskap til våre politikere og vårt embetsverk så de kan treffe kloke valg for å beskytte, bevare og styrke våre ressurser av vill laks og sjøørret.

Den siste uka har vi vært vitne til hvordan oppdrettsorganisasjonen Norske Sjømatbedrifters Landsforening, NSL, har forsøkt å korrumpere statsråd Per Sandberg og statssekretær Roy Angelvik i Nærings- og fiskeridepartementet til fordel for oppdrettsindustrien.

De færreste i Lakse-Norge er overrasket over det de har lest i Dagbladet. At NSL bruker «alle metoder» har vært svært tydelig både for forskere og forvaltere. I to år har de opplevd NSLs gjentatte forsøk på å sverte og undergrave arbeidet til internasjonalt ledende forskningsmiljøer på villaks og oppdrettslaks, samtidig som enkeltpersoner har opplevd personlig sjikane, personforfølgelse og beskyldninger om korrupsjon. Dette bør ha vært like tydelig for politikere og resten av oppdretts-Norge.

En viktig del av NSLs strategi har vært å produsere pseudovitenskapelige «rapporter» som ikke overraskende har andre konklusjoner rundt oppdrettsindustriens miljøpåvirkning enn de etablerte forskningsmiljøenes konklusjoner. Organisasjonen har også varslet oppbygging av et eget alternativt «forskernettverk», uten at dette så langt har gitt synlige resultater Vi har lenge savnet at politikere og den øvrige oppdrettsindustrien tar et offentlig oppgjør med NSLs bøllete opptreden og bruk av pseudovitenskap i den offentlige debatten. Vi håper denne saken gjør at NSLs nye ledelse tar en moralsk og ressursmessig storrengjøring, at oppdretterne blir mer bevisste på hvem de lar seg representere av og at seriøse oppdrettsorganisasjoner ikke bruker de useriøse som nyttige idioter når det passer seg. Vi håper også at våre politikere blir enda mer bevisste på om den informasjonen de mottar fra oss lobbyister er basert på etterprøvbare forskningsresultater som er kvalitetssikret gjennom publikasjon i etablerte og internasjonalt anerkjente publikasjonskanaler.

Det aller viktigste nå er imidlertid å se framover. Og da gjelder det ikke framtida til verken kommunikasjonssjefer, sjømatorganisasjoner eller statssekretærer, men framtida til villaksen og sjøørreten. Mengden villaks som gyter i norske elver er allerede halvert de siste 30 årene, og det er bred enighet blant forskere om at rømt oppdrettslaks og lakselus er blant de mest betydningsfulle og minst kontrollerte trusselfaktorene mot vill laksefisk. Klima- og miljødepartementet har laget en egen kvalitetsnorm for villaks, med krav til høyt høstbart overskudd og dessuten nulltoleranse for genetisk innblanding av oppdrettslaks. Bare 20 prosent av undersøkte bestander oppfyller minstekravene.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning la nylig fram en rapport som viser at lakselus tar livet av én av ti villaks. Hvert år de siste ti årene har lakselusa sørget for 50000 færre laks tilbake til elvene. Villaksorganisasjoner, miljøorganisasjoner og folk flest (sic!) synes et tap på ti prosent er enormt. Vi mener dette må reduseres vesentlig og at oppdrettsindustrien ikke må få anledning til å vokse før så har skjedd.

Per Sandberg, som har gitt uttrykk for sin harme og frustrasjon i e-postsaken, benyttet også anledningen til å nevne det nye forvaltningssystemet, trafikklyssystemet, som skal innføres i oktober. Det Sandberg ikke nevnte, er at dette systemet karakteriserer inntil ti prosent villaksdød som følge av lakselus som så lite at oppdretterne vil premieres med grønt lys og tillatelse til økt produksjon.

Dersom villaksdøden som følge av lus stiger til mellom 10 og 30 prosent vil fremdeles Sandberg kalle dette moderat miljøpåvirkning (gult lys) og tillate at produksjonen kan skure og gå på samme nivå. Først når mer enn 30 prosent av alle lakse- og sjøørretunger som vandrer ut fra elvene om våren dør på grunn av lakselus fra oppdrettsanleggene vil Per Sandberg tenne de røde lampene og redusere oppdrettsproduksjonen. Men ikke før tidligst i 2019, må vite. De første to årene vil den røde lampa i trafikklyset til Sandberg være tildekket. Det vil bare være grønt og gult lys uansett om lakselusa tar livet av 10, 30 eller 50 prosent av vill laks og sjøørret. Dette er, i følge Sandberg, et system der miljøet bestemmer om og hvor mye oppdrettsindustrien kan vokse.

Heldigvis tar nå sentrale oppdrettsaktører det ansvaret Sandberg ikke tar. Norsk industri og Marine Harvest lanserte nylig sitt veikart for å lede havbruksindustrien inn på en bærekraftig vei mot framtida. Tre ganger null, i form av null lakselus, null rømming og null ressurser på avveie, er målet. Miljøorganisasjoner, sportsfiskere og villaksorganisasjoner jubler for dette. For å få det til kreves ny teknologi som beskytter oppdrettslaksen mot sykdomsframkallende organismer, gjør merdene rømmingssikre og muliggjør oppsamling av partikulært avfall. Det siste vil hindre forurensing og dessuten omgjøre fiskeavføring og fôrrester fra avtall til verdifull ressurs for gjødsel- og biogassproduksjon.

Vi oppfordrer alle seriøse oppdrettere til å følge veikartet til Norsk Industri og Marine Harvest. Samtidig må stortingspolitikere og regjeringen stille strengere krav, slik at oppdrettsteknologi som bidrar til fortsatt villaksdød fases ut. Den nye ordningen med tildeling av såkalte utviklingskonsesjoner for teknologiutvikling er en viktig insentivordning, men bare dersom utviklingskonsesjonene utelukkende gis til teknologikonsepter som gjør det mulig å nå målene om null lus, null rømming og null ressurser på avveie.

Studiestøtten har ikke holdt tritt med utviklingen i levekostnadene, og dette gjør det nødvendig for studenter flest å gjøre en innsats for å få mest mulig ut av de pengene som staten låner dem.

Her er ti tips til hvordan du får mest mulig ut av pengene dine.

1. Skaff deg oversikt. Som alltid når man ønsker å få mest mulig ut av pengene sine er det viktig å ha god oversikt over forbruket. Har man stram økonomi er dette spesielt viktig. Lever du på et studentbudsjett vil jeg derfor anbefale at du begynner med å identifisere hva du bruker penger på og så setter opp et budsjett som du følger opp på jevnlig basis. Benytt deg gjerne av Sifos referansebudsjett når du setter opp ditt budsjett. Dette viser hva et rimelig forbruksnivå er for ulike typer husholdninger og kan fungere som en god pekepinn for deg.

2. Bosett deg utenfor bykjernen. Boutgiftene tar en stor jafs av studielånet. Du vil sannsynligvis spare mye på ikke å bosette deg midt i bykjernen, hvor prisene som oftest er høyest. Mange studenter liker å bo sentralt, men jeg vil anbefale at man tar seg en tur utenfor bykjernen før man avfeier dette alternativet. Det kan også være smart å bytte bolig i studieåret, da leieprisene oftest er høyest ved studiestart.

3. Jobb ved siden av studiene. Fåtallet makter å overleve utelukkende på studielånet. Vurder derfor om du kan skaffe deg en deltidsjobb, som ikke går ut over studiene dine. Pass på så du ikke overstiger Lånekassens grense for hvor mye du kan tjene før du får avkorting i stipend og lån. I 2017 er denne grensen er cirka 172 600 kroner om du mottar studiestøtte for hele kalenderåret. Du kan også ta på deg skattefrie småjobber. Du kan som student tjene inntil 6 000 kroner per arbeidsgiver på oppgaver som gjøres innenfor hjemmet.

4. Ta opp fullt studielån. Det er lurt å ta opp fullt studielån selv om du nødvendigvis ikke trenger pengene. Studielånet er rentefritt mens du studerer, og du kan få litt avkastning på pengene om du setter dem i banken. Husk også at deler av studielånet kan bli gjort om til stipend ved fullført studie. Men tar du opp fullt studielån så fordrer dette imidlertid at du ikke bruker opp pengene du låner, og at du betaler tilbake det du har lånt når du er ferdig med studiene.

5. Smør matpakken din selv. Bruker du 50 kroner hver dag på mat, kaffe eller annet snacks ute, så tilsvarer dette 18 250 kroner i året. Det kan derfor lønne seg å smøre matpakken sin selv, ta med vann og kaffe hjemmefra og unngå å la seg friste til impulsivt forbruk.

6. Planlegg dine innkjøp. Dette er ett gjengangertips, men kan ikke gjentas for mye. Det er nemlig mye å spare på å planlegge matinnkjøpene og storhandle en gang i uken, fremfor å gå i butikken og gjøre impulskjøp daglig. Lager du handleliste, og følger denne, er du godt rustet til ukeshandlingen.

7. Reduser matsvinnet. Hver og en av oss kaster omkring 50 kilo mat hvert år, som fint kunne havnet på tallerkenen fremfor i søpla. Gjør en innsats for å redusere matsvinnet. Da sparer du både miljøet og penger. Gjør det for vane å spise opp middagsrestene, sjekk skuffer og skap før du går i butikken og spise deg regelmessig ut av fryseren. Bruks også sansene før du kaster mat. Det er stor forskjell på «best før» og «siste forbruksdag» hvorav førstnevnte kun er en veiledning for når varen er på sitt beste kvalitetsmessig og fint kan spises lenge etter datostemplingen er gått ut.

8. Søk legater. Det kan være litt å hente på å søke støtteordninger og legater, og midlene kan vøre ett godt supplement til en skral studentøkonomi. I Legathåndboken og på UNIFOR finner du en god oversikt over hvilke legater du kan søke.

9. Kjøp brukt eller få gratis. Det er ingen grunn til å blakke seg når du skal innrede studenthybelen. Mange gir bort gratis møbler og hvitevarer. Følg med på ulike markedsplasser ved å abonnere på søk der det er mulig. Du kan også spørre familie og venner om de har ting de ikke bruker som du kan låne.

10. Spar i BSU hvis du har tilstrekkelig skattbar inntekt. Tjener du mer enn frikortbeløpet eller jobber du så mye at du må betale skatt kan det være lurt å spare i BSU. Foruten god rente kan du nyte godt av 20 prosent skattefradrag på det beløpet du sparer. Dette fordrer at du har tilstrekkelig med inntekt, og for å få full utnyttelse av skattefordelen må du i 2017 tjene 74 650 kroner.

For noen år siden var «karnevalisme» et begrep som ble mye diskutert blant verdens litterater. Denne retningen er sterkt knyttet til den russiske forskeren Michail Bakthin (1895-1975), særlig hans hovedverk «Latterens historie». Her utforsker han hvordan særlig karnevalet har en tradisjon som bærer i seg et opprør mot alle autoriteter. I karnevalstida blir strikte regler for oppførsel og dannelse snudd opp ned. Alle sannheter blir opphevet, samfunnets orden blir rokket. Karnevalet bærer i seg et antiautoritært potensiale som også – ifølge Bakhtin – kan benyttes litterært, ikke minst i romanform.

Nå kommer «Latteren historie» ut på norsk, 31 år etter den svenske utgaven, som har vært flittig lest her hjemme. Boka utforsker kraften i det man kunne kalle latteren, satiren og overdrivelsen innen litteraturen. Den starter med å slå fast at den franske dikteren François Rabelais (1483-1553) «er den minst studerte, forståtte og verdsatte hos oss». Bakthin mener han er blant de fremste skaperne av «den store, europeiske litteraturen», på linje med Dante, Boccaccio, Shakespeare og Cervantes.

Selv støtte jeg på Rabelais første gang hos Henry Miller, som jeg leste i tenårene. Miller var en vaksine mot all selvhøytidelighet, og latteren var hans kjennemerke. Han siterte Rabelais, som skrev: «Mot alle deres plager tilbyr jeg latteren». Jeg fikk tak i et svensk Rabelais-utvalg i pocket og leste og lo så tårene trillet. Her boblet et ekte renessansemenneske over av rå formuleringer, språklige tabuord, uhemmet villskap og makeløs fantasi.

Romanene til Rabelais (1483-1583) tok lang tid på å nå fram til norske lesere. Først i 1999 kom hans første hovedverk «Pantagruel» (1532) ut i serien Bokvennen Barokk. Deretter kom «Gargantua» (1534), «Tredje bok» (1546) og «Fjerde bok» (1552). I 2012 kom også «Femte bok» (1564), som visstnok også stammer fra Rabelais. Samtlige bøker er strålende oversatt og forsynt med noter og for- eller etterord. Gjennom sine skikkelser utforsker Bakthin det han kaller «den folkelige latterkulturen».

Bakthtin startet sin forskerferd med å påpeke Dostojevskijs polyfoni, eller flerstemthet. «Latterens historie» ble skrevet på 1940-tallet og kom ut i 1965. På norsk kom «Latter og dialog» i 2003, oversatt og med innledning av Audun Johannes Mørch. Her er foruten et utdrag om Rabelais to kapitler fra Bakhtins skrifter om Dostojevskij. Hans teorier er blitt satt i forbindelse med forfattere som Nietzsche og Lawrence Sterne. Og ikke minst den latinamerikanske bølgen av magisk realisme. Eller amerikanske diktere som Kurt Vonnegut Jr., Thomas Pynchon og Charles Bukowski. Karnevalismen kan i vår tid også spores i uttrykk som rock, film og tegneserier.

Her hjemme er Kjartan Fløgstad den som best har sett hvilke litterære muligheter som ligger i å blande det høye og lave. Han trekker i sin avanserte romankunst inn banning, folkelige uttrykk og bløte vitser – i håp om å skape en effekt som undergraver makten. I et intervju sier han: «François Rabelais’ prosa har vært helt avgjørende for mitt forfatterskap.»

Fremskrittspartiet er i valgkampmodus, og tyr som vanlig til asyl- og innvandringspolitikken for å vekke oppmerksomhet. I fellesferien har Justis- og beredskapsdepartementet sendt en rekke forslag til innstramminger ut på høring, og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug er i alle kanaler for å understreke hvor streng hun vil være. I gårsdagens Klassekampen gikk Norsk organisasjon for asylsøkere, NOAS, og jussprofessor Mads Andenæs hardt ut mot forslaget om å gjøre det lettere å utvise asylsøkere. Forslaget innebærer at et forhåndsvarsel om utvisning skal bli en automatisk del av ethvert avslag på asyl, slik at et ledd i saksbehandlingen fjernes. Det innebærer også reduksjon i den allerede sterkt begrensede frie rettshjelpen asylsøkere har krav på i dag.

Listhaug synes mer opptatt av streng retorikk med velgerne som målgruppe, enn faktisk å få gjennomført politikken hun snakker om. Forslaget er nemlig lite gjennomarbeidet. Andenæs karakteriserer høringsforslaget som et valgkamputspill for å få innvandring på agendaen, og sier kvaliteten bærer preg av dette.

I dag må man ha brutt utlendingsloven for å utvises, for eksempel ved opphold ulovlig i landet etter at utreisefristen har utløpt. Å søke asyl er en lovlig rett, å få avslag er ingen forbrytelse. Frivillige returer av asylsøkere uten rett til beskyttelse både er og bør være et mål for norske myndigheter. Det vil være vanskeligere å oppnå hvis disse endringene gjennomføres, med automatisk utvisning etter tre til fire uker.

Asylsystemet er til for mennesker med behov for beskyttelse, og vi er enige i at asylsøkere som ikke har rett til opphold bør raskt ut av Norge. Tiltak for å oppnå dette må imidlertid ikke bryte med den liberale rettsstatens prinsipper. Norsk asylpraksis er allerede så streng at den karakteriseres som menneskerettsstridig i enkelte andre europeiske land, særlig på grunn av vår returpraksis til Afghanistan. Mange enkeltsaker om asyl er kompliserte, flyktninger traumatiserte og det finnes utallige eksempler på hvor vanskelig det kan være både å klargjøre fakta og å avklare rettigheter.

Om adgangen til å klage på asylvedtak skal være reell, bør derfor ikke retten til rettshjelp kuttes. Allerede i dag gis det så få timer at det er svært vanskelig for advokater å gjøre en skikkelig jobb på klientens vegne. Asylsøkeres rettssikkerhet bør styrkes, ikke svekkes.