bilindustrien

(Dagbladet): Klokka 14.15 fikk politiet i Uppsala melding om en trafikkulykke i tettstedet Tierp.

Ifølge Expressen dreier det seg om en bil som har kjørt på seks barn ved riksvei 752 ved Pilbo. De har fått bekreftet dette tallet av politiet.

- Noen av barna er kjørt til sykehus, men skadeomfanget er uklart, sier Christer Nordström, pressetalsperson for Uppsala-politiet, til den svenske avisa.

Politiet oppgir ikke hvor gamle de påkjørte barna er.

Mannen som kjørte på dem er en eldre person. Han skal være rystet, ifølge politiet.

- Han er sjokkert, sier pressetalsperson Nordström til Expressen.

Hans Fredrik Marthinussen, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, mener ytringsfriheten tilsier at nynazister må få marsjere. Det er å sette deres menneskerettigheter over rettighetene til deres ofre. Mye av diskusjonen omkring nynazistenes marsj overser noen sentrale forhold, så også hos Marthinussen:

1. Det er problematisk at Marthinussen og andre så entydig stadfester at parolen “Knus homolobbyen” er en lovlig ytring. Det er ikke en ugjennomtrengelig gåte hva Den nordiske motstandsbevegelsen mener med parolen, selv om mange uttaler seg som om det er det. Motstandsbevegelsen forklarer det nemlig tydelig på hjemmesiden. De anser homofili som en sykdom og en trussel mot samfunnet. De ønsker derfor å forby homofili i det offentlige rom, og å fengsle skeive aktivister. Ser man i tillegg hen til hva motstandsbevegelsens leder har sagt, ønsker de trolig også å henrette skeive lederskikkelser.

De går altså inn for omfattende statlig forfølgelse av skeive generelt og skeive organisasjoner spesielt, for å oppnå et samfunn hvor homofile – i beste fall – er drevet under jorden. Det skal egentlig godt gjøres å mene at dette ikke er “hatefullt”.

Så kan man jo også se hen til hvordan nazister har “knust” homofile før, både under det tredje riket og gjennom en rekke fysiske angrep på homofile i Sverige. Slik det gjerne er med politiske bevegelser, har paroler gjerne en konkret betydning – og denne er mørk.

Det betyr ikke at det er sikkert at parolen ville bli dømt i en norsk rett, gitt den (til tider svært) høye terskelen vi opererer med i slike saker her til lands. Det kan imidlertid argumenteres for at en parole som dette er mer i kjernen for hva som virkelig utgjør en hatefull ytring enn eksempelvis en løsrevet, hatefull utskjelling av en fremmed på gata. Her er det snakk om en programerklæring om omfattende forfølgelse av skeive, kombinert med organisasjonens utpreget voldelige karakter, alt sammen på en nasjonalsosialistisk plattform som historisk omfatter massedrap på homofile.

2. Både Marthinussen og andre uttaler seg som om FNs rasediskrimineringskonvensjon (ICERD) ikke finnes. Det er paradoksalt, gitt at det nok er den mest relevante konvensjonen i møte med denne gruppen. At gruppens fokus nå er homofile, endrer ikke på at det er snakk om en grunnleggende rasistisk – ikke minst – antisemittisk – organisasjon.

Under menneskerettene er det ikke bare rom for å begrense visse typer ytringer – det er påbudt, for å verne gruppene som rammes av dem. Under FNs rasediskrimineringskonvensjon, som Norge har tilsluttet seg, skal både rasistiske organisasjoner og propagandaaktiviteter av samme type forbys. Norge har ikke implementert dette forbudet fullt ut, noe FN regelmessig kritiserer oss for. Hvis vi hadde implementert det, er det ikke bare nazi-marsjen som skulle vært forbudt, men organisasjonen som sådan.

Noen mener dette representerer et autoritært og antidemokratisk syn, og strider med ytringsfriheten. Dette er altså det synet som er etablert av verdens stater i fellesskap under FN-paraplyen. En viktig del av bakgrunnen var nazismens nesten ufattelige ondskap og ødeleggelser. Nå trenger selvsagt ikke folk flest å bry seg om hva en FN-konvensjon sier, men det er litt spesielt å se jurister – også på menneskerettsfeltet – oppføre seg som om den ikke finnes.

Vår forpliktelse til å forhindre spredning av rasistisk propaganda synes per i dag å komme i konflikt med grunnlovens nylig utvidede forbud mot forhåndssensur. Politiet kan dermed ikke forby en slik demonstrasjon eksempelvis på grunn av en problematisk parole, nær sagt uansett hvor hatefull den skulle være. Det politiet derimot kan gjøre, er å varsle nazistene om at en parole som handler om å forfølge homofile eller en annen gruppe, kan være straffbar. De burde også advare mot at bruken av rasistiske symboler kan være straffbar, et forbud motstandsbevegelsen antagelig brøt.

Marthinussen viser til at det man ber om, er “forhåndssensur” ut fra gruppetilhørighet. Ja, det er hva FN-konvensjonen pålegger Norge og andre land, og som vi i prinsippet har tilsluttet oss. Hvis du frivillig går inn i en gruppe som er selverklært nasjonalsosialistisk, og dermed per definisjon voldelig, hatefull og rasistisk, er det å regne som en kriminell handling under konvensjonen.

For øvrig er det virkelig ikke slik at nazisters ytringsfrihet er reelt truet. Gitt internettrevolusjonen har også nynazister bedre muligheter til å ytre seg enn nær sagt noen gang i historien. Det betyr derimot ikke at vi trenger å tillate at de skal skremme og intimidere mennesker i gatene våre. Det føles nå litt som om vi begynner fra bunnen av hver gang nazister beveger på seg, uten hensyn verken til annen verdenskrig, eller til det som ble tenkt og besluttet innenfor rammene av FN-systemet den gang konvensjonene ble skrevet.

3. Det er snakk om en utpreget voldelig organisasjon, noe merkelig mange unnlater å problematisere. Det ville rett og slett være helt utenkelig at så mange hadde forsvart en voldelig, islamistisk organisasjon uten å nevne volden, eller ved å nedtone den. Mange overser også denne kjernen: En slik marsj handler i stor grad om å vise makt, og om å skremme de uskyldige menneskene som rammes av ekstremistenes hat – de som har blitt, og vil bli, utsatt for gruppens vold.

Her ligger også politiets primære grunnlag for å kunne nekte en nazistisk marsj, nemlig at den åpenbart utgjør en trussel mot offentlig ro og orden. Nynazistene har igjen demonstrert at de ikke respekterer politiet ved å trosse forbudet som ble nedlagt i Fredrikstad, og målbevisst gjennomføre en umeldt demonstrasjon et annet sted i landet. Nylig har de både drept en motdemonstrant i Finland, og angrepet politi under en demonstrasjon i Stockholm. At de utgjør en trussel mot offentlig ro og orden både i forbindelse med demonstrasjoner og ellers, er et faktum.

Dette er dermed det reelle grunnlaget for å nekte dem å demonstrere: ikke at noen av oss skulle ha et rufsete forhold til ytringsfriheten, men at motstandsbevegelsen med sin voldelige framferd selv har valgt å sette seg ut over grunnleggende demokratiske spilleregler.

(Dagbladet): Minst tre personer ble tirsdag ettermiddag skutt og drept ved en rettsbygning i Moskva, ifølge BBC.

De omkomne var blant fem tiltalte i forbindelse med en rettssak som skulle starte tirsdag, og skal ha blitt skutt av politiet da de forsøkte å rømme fra stedet, skriver den britiske kringkasteren.

Russiske medier meldte tidlig om fire drepte, men dette tallet er nå nedjustert til tre.

Ifølge den russiske nyhetskanalen RT skal de tre, som myndighetene mener alle var medlemmer av den kriminelle «GTA-gjengen», ha stjålet våpenet til en politimann som eskorterte dem i en heis i bygget. De tre kom seg unna, men politimannen hadde allerede kalt inn forsterkninger, som skjøt og drepte de tre da de forsøkte å rømme fra stedet.

- Tre mistenkte ble skutt og to andre skadd da de forsøkte å komme seg ut fra heisen etter å ha tvunget opp dørene, sier politiets talsperson Tatiana Petrova i en uttalelse gjengitt av RT:

«GTA-gjengen» er mistenkt for å stå bak flere drap på uskyldige bilister i Moskva-området de siste månedene. De har fått tilnavnet sitt etter det populære voldelige tv-spillet Grand Theft Auto. Ifølge RT skal medlemmer av gjengen ved flere anledninger ha utplassert spikermatter på ulike motorveistrekninger for å stoppe biler, for så å skyte og drepe sjåførene – uten å stjele noe som helst.

Natalia Osipova, pressetalskvinne for retten, bekrefter hendelsen, og sier at bygget er evakuert, ifølge russiske RT.

(Dagbladet): Svenske Sarah Sjöström (23) tok tre gull i svømme-VM og ble VM-dronning i Budapest. Hun tok gull på 50 meter fri, 50 og 100 meter butterfly. Svensken satte også verdensrekord på 50 meter fri med 23.67.

Men nå vekker en av Sjöströms andre distanser oppsikt.

På lagøvelsen – 4 x100 meter medley-stafett – ble Sverige nummer fem. Gullet endte hos USA. Men Sjöströms tredje etappe på 100 meter butterfly var fenomenal. Den var faktisk så imponerende at ingen har gjort øvelsen raskere.

Men nettopp det var det knapt noen som fikk med seg.

Sjöström tikket inn på 55,03 sekunder, noe som egentlig er verdensrekord på 100 meter butterfly.

Oversett

Reaksjonene kom først dagen derpå:

- Sarah Sjöströms VM ble en større suksess enn vi trodde. Hun slo en verdensrekord som alle overså, skriver Expressen.

Også Aftonbladet overså rekorden.

- Det var noe som forsvant i gullrusen, skriver Aftonbladet.

Det var nemlig nettstedet SwimSwam som gjorde svenskene oppmerksom på Sjöströms lynraske tid.

Tida 55,05 er klart raskere enn Sjöströms verdensrekord på 55,48 sekunder, satt i OL i Rio i fjor sommer.

Det er likevel en liten hake.

- Sterkere

Ifølge regelverket blir ikke svenskens superløp registrert som ny verdensrekord, fordi det var i etappe tre. Det er bare rekorder fra etappe én som kan registreres som verdensrekord i en lagøvelse, skriver Aftonbladet.

På det svenske laget svømte også Ida Lindborg (rygg/1.01,56), Jennie Johansson (bryst/1.05,76), Michelle Coleman (fri/52,93).

Til tross for tre VM-gull, ser Sjöström forbedringspotensial.

- Jeg kan hele tiden bli sterkere og det er mye jeg kan bli bedre på. Jeg er spent på hvor mye raskere jeg kan bli på 50 meter fri.

(Dagbladet): Jeremy Meeks (33) fikk livet snudd på hodet da han havnet bak murene som følge av våpenbesittelse i 2014. Det viste seg nemlig å være starten på en fremadstormende modellkarriere.

Hans arrestasjonsfoto tok helt av på sosiale medier – mye takket være hans ytre. Meeks ble kjendis over natta, og kort tid seinere hadde han spikret modellkontrakt.

Internasjonalt blir Meeks gjerne omtalt som «the hot felon». I Norge har han fått klengenavnet «kjekkas-skurken».

I juli stormet det igjen rundt herremodellen. Denne gangen sto ikke jubelen like høyt i taket hos fansen.

Utro med rikmannsdatter

Meeks ble nemlig observert av kameralinser i het omfavnelse med milliardærdatteren Chloe Green (26) på en yacht i Tyrkia, mens han angivelig fremdeles var gift med kona.

Duoen kysser på flere av bildene, som spredte seg som ild i tørt gress på internett.

33-åringen giftet seg med Melissa Meeks i 2008. Paret har tre barn sammen. Det tok ikke lang tid før kona fikk med seg bildene.

I et intervju med Mail On Sunday fortalte Melissa at hun var knust, og at hun ville skilles.

- Vi snakket om skilsmisse. Jeg fortalte han at jeg ikke trodde dette ekteskapet kunne reddes. Han var enig. Ekteskapet er over, sa hun i det eksklusive intervjuet, som ble gjengitt av Daily Mail.

Har tatt grep

Jeremy Meeks har siden bildebråket blitt observert flere ganger sammen med Chloe Green – som for øvrig er Topshop-arving.

Kritikken har siden haglet etter ham på sosiale medier. Det har spesielt blåst kald vind i kommentarfeltet under bildene av ham på Instagram.

Ifølge US Weekly har han nå selv tatt grep.

Meeks har fjernet muligheten til å kommentere bildene hans. Dermed kan hans 1,3 millioner følgere bare «like» bildet.

Foreløpig har han ikke begrunnet tiltaket. Ifølge nettstedet Harpers Bazaar har hans nye flamme slettet Instagram ved en tidligere anledning. Green skal siden ha hoppet på det sosiale mediet igjen.

Ny karriereretning

Selv om Meeks ble dømt til 27 måneders fengsel i 2014, sikret han seg jobb hos modellbyrået White Cross Management – allerede før han ble løslatt i fjor.

- Vi har alle vårt fra fortida. Alle fortjener en ny sjanse, uttalte eieren av modellbyrået, Jim Jordan, til BBC i 2015.

Ifølge New York Magazine er Jim Jordan modellagenten som en gang i tida oppdaget stjerneskuddet Gigi Hadid (21). Han har også «Victoria’s Secret»-modellen Taylor Hill i stallen.

I 2016 debuterte «kjekkas-skurken» på catwalken under moteuka i New York. På første rad satt stjerner som Kylie Jenner (19), Madonna (58) og Paris Hilton (36).

I etterkant av visningen delte en tydelig stolt Meeks et bilde med tidligere Vouge-redaktør Carine Roitfeld (62) på Instagram.

Overfor ABC News har Meeks tidligere snakket om arrestasjonsbildet som endret alt.

- Jeg hadde aldri i verden sett for meg at noen ville gjenkjenne meg for utseendet. Nå kan jeg endelig forsørge familien min, og jeg føler meg svært heldig og takknemlig, sa han.

(Dagbladet): Rosenborg-supporterne i Kjernen forbereder årets viktigste kamp når Celtic kommer til Lerkendal onsdag. Selv får de skryt fra flere hold.

- Jeg synes vi har de beste supporterne i Skandinavia, sier Rosenborg-angriper Matthías Vilhjálmsson til Dagbladet.

Islendingen var skuffet over stemningen på Celtic Park sist onsdag. Kampen endte 0–0 foran 49 172 tilskuere.

På forhånd ble det skrevet mye om heksegryta som skulle møte Rosenborg-spillerne. Men det endte med at Celtic-supporterne ble frustrert over sine egne.

Flere tusen gikk ut av stadion før slutt. Og da dommeren blåste av kampen, var det pipekonsert.

Rivende utvikling

Nå har Rosenborg muligheten på to fronter: Laget kan kvalifisere seg til playoff i Champions League. Og klubben kan vise verden hvilken helvetes ramme det er på Lerkendal.

- Jeg tar en Nils Arne Eggen: Den viktigste kampen er den du ennå ikke har spilt, sier Espen Viken, talsperson for Kjernen.

Det er lett å slå fast at det har vært en rivende utvikling på Lerkendal de siste åra. Du vil aldri nå den toppen Celtic Park har med sin kapasitet på 60 000 tilskuere. Men her kan det også være stille, hvis forventningene er høye og spillerne ikke innfrir.

På Lerkendal synger supporterne i to ganger 45 minutter. Skal vi sammenlikne det med noe – etter å ha besøkt x antall stadioner ute i Europa – holder Lerkendal Bundesliga-nivå.

- Vi har satt vår ære i å støtte laget. Vi prøver å synge sammenhengende under kampen, forteller Viken.

- Vi er nok litt mindre emosjonelt styrt enn de grønne horder fra Celtic. Det er ikke på 2–0 at laget trenger mest støtte. Vi er en hard kjerne som alltid er der, som alltid stiller opp.

Han fortsetter:

- Vi trege trøndere har kommet sakte, men sikkert. Det er ikke bare å stå og synge. Det tar tid å få folk i gang. Nå har vi vært stabilt gode over flere år.

2500 medlemmer

Viken mener at det spesielt er de tre-fire siste åra at Kjernen har vist klasse. Supportergruppa ble stiftet i 1996. Forløperen het Fragleberget.

Antall medlemmer er i dag 2500. Foran supporterne står det egne folk og svinger «taktstokken». På den måten får du koordinert massene og tilpasset sangene etter psykologien i kampen.

- Vi har mange forbilder. Men hvis det ligger en inspirasjon i bånn, så er den hentet fra Sør-Amerika. Der lager de liv og røre i to ganger 45 minutter. Det er flotte øyeblikk på Anfield også. Men store deler av tida er det helt stille der.

Heinz

- Hva med Bundesliga? Kjernen kan minne litt om stilen derfra.

- Ja da, vi har supportere som heter Heinz også, vi. Men, som sagt, vi får inspirasjon fra mange steder.

- Hva tenker du om at Matthías Vilhjálmsson mener dere er best i Skandinavia?

- Jeg tenker at Vilhjálmsson er en helhjertet rosenborger som vi liker å se i den hvite skjorta. Det er fint at han anerkjenner den jobben vi gjør, og synes den er viktig. Nå skal det sies at han ikke har spilt på alle stadioner i Skandinavia. Men målet vårt er å bli best i Norden.

Viken fortsetter:

- Vi er ganske stolte over den upolitiske og åpne stilen vi har. Om du er Frp-er eller buddhist spiller ingen rolle. Det er støtten til laget som teller.

Skremmer ikke

Det er ventet at Celtic kommer med en stor kontingent supportere til Trondheim. Norske halvliterpriser på 90 kroner er et tema, men skremmer ikke. For fansen kan kampen definere sesongen. Og i skotske aviser omtales Rosenborg med frykt og respekt.

- Vi har fokus på oss selv og ikke på Celtic-supporterne, sier Viken.

- Vi skal uansett synge dem kraftig ut på Lerkendal. Allerede fredag var kampen omtrent utsolgt. Det er et signal om hvordan trønderne ser på oppgjøret. Dette betyr noe, og temperaturen vil være høy. Det skal være konkurranse på mange nivåer. Det skaper sjarmen rundt dette som vi alle liker.

Bortestøtte

Kjernen jobber hele tida med å forbedre seg.

- Etter forrige sesong spurte vi spillerne hva de kunne ønske seg mer av. Svaret var mer støtte på bortekampene. Derfor satser vi på det, vi sponser bortekampene hardere.

- Aldri noe tull og tøys?

- Det får andre avgjøre. Klart, vi har hatt uheldige episoder vi også. Noe har vært i media, noe har ikke kommet opp i media. Fotball er følelser. Og når følelser kommer i sving, kan det skje uheldige ting. Noen har snakket om «svenske tilstander» og «massive problemer». Men vi er litt vaksinert mot den type vinklinger. Enkelte bladskrivere har sin oppfatning.

Ramlet ut

Mange har tradisjonelt sett på Vålerenga-supporterne i Klanen som Norges beste supportere, men dette fnyser Viken av:

- De har tatt en del uheldige avgjørelser og ramlet ut.

Men nå handler det om slaget mot Celtic:

- Det er en kamp der sjansene er 50–50. Jeg håper vi får se et Rosenborg som er like godt og modig som det laget vi så på Celtic Park.

Celtic-manager Brendan Rodgers ga i helga uttrykk for at det er Rosenborg som nå har presset på seg:

- Returkampen vil bli mer åpen. Rosenborg har et stort press på seg siden de spiller på hjemmebane. Det bør føre til at det blir mer rom å spille i, erklærer Rodgers.

Hun har siden fredag vært innlagt på Akershus universitetssykehus, etter et kraftig tilbakefall. Legene mener Marthe Sundby (42) bare har dager igjen. Leverkreften har festet et jerngrep om kroppen hennes.

- Legene sier at jeg har veldig kort tid igjen, i beste fall én uke. Jeg er ikke redd for døden, men jeg er trist fordi jeg er i ferd med å forlate alle dem jeg er så glad i. Jeg har bare dager igjen av livet mitt, men legene sier at jeg har en sterk kropp. Det kan hende at jeg får litt ekstra tid, sier Sundby.

Leveren vokser

Det er to måneder siden kroppsbygger Marthe fikk den tøffe beskjeden om at immunterapien som hun har fått en stund, ikke lenger virker. Hun har primær leverkreft, og det finnes ingen kreftkur mot denne typen. Derfor har Marthe fått immunterapi, etter at leverkreften ble oppdaget i fjor sommer. Det skjedde ni år etter at Marthe fikk leverkreft første gang. Da ble to tredeler av leveren fjernet. Denne gangen har det vært lite legene har kunnet gjøre for å få Marthe frisk.

- I våres sa legene at jeg i beste fall hadde ni måneder igjen av livet mitt. Da jeg for åtte uker siden fikk vite at leveren vokste og at det ikke var mer å gjøre, forstod jeg at tiden snart ville renne ut for meg. Da startet min sorgprosess. Mine nærmeste håpet at det ikke skulle gå så raskt. De har det på mange måter tøffere enn meg akkurat nå. Jeg har forsonet meg med hva som er i vente, sier Marthe.

Familien

Likevel; Marthe hadde håpet å få med seg høsten. Hun synes det er en frisk og fargerik årstid. Den skulle hun gjerne ha tilbrakt sammen med sine nærmeste dette året også. Slik blir det ikke.

- Men jeg har veldig mange flotte minner, sier hun.

Marthe har ikke mann og barn, men foreldre og to søsken. Og hunden Blue, en engelsk staffordshire på knapt ett år.

- Han har vært viktig for meg hele veien. Jeg fikk Blue etter at jeg ble syk. Jeg avtalte med mamma at hvis jeg ikke kunne overvinne sykdommen, så skulle hun ta seg av Blue. Han bor hos henne nå. Mamma er en sprek dame på 70 år som vil ta godt vare på prinsen min.

Begravelse

Marthe har tatt farvel med leiligheten sin i Oslo.

- Det kjennes rart å aldri være der mer. Det var min trygge base.

Hun har ordnet med testament, og bestemt hvordan sin egen begravelsen blir.

- Alle de flotte ordene som sies i en begravelse, har jeg de siste dagene hørt fra familie og venner. Det gjør inntrykk. I himmelen vil jeg sitte og vente på alle de jeg er glad i. Vi møtes igjen. Jeg er ingen veldig troende person, men jeg har tro på at det ikke er slutt når jeg har sovnet inn, sier Marthe.

Marthe har hele tiden slåss for å bekjempe kreften.

- Jeg tapte ikke kampen mot kreften, for jeg har fightet – kjempet hver eneste dag. Det å hevde at jeg har tapt er som å si at jeg har sviktet i en kamp utenfor min kontroll. Primær leverkreft må bekjempes med rette medisiner, og de finnes dessverre ikke ennå. Håpet og fighterviljen min har vært der hele tiden, men alt løser seg ikke med håp og vilje alene, sier Marthe.

Ta vare på hverandre

Marthe har i mange år jobbet med eiendomsforvaltning. Hennes store lidenskap på fritiden har i mer enn 20 år vært kroppsbygning. Marthe kan skilte med å være både norsk og nordisk mester i bodybuilding.

- Jeg har levd livet. Drømmene min har jeg fulgt, og jeg har opplevd mer enn en 80-åring. Jeg føler jeg har lite ugjort. Helt siden jeg ble syk har jeg sagt hvor viktig det er å leve livet og ikke utsette ting. Vis kjærlighet og ta vare på dine nærmeste. Hvis flere gjør det, ja da skal jeg sitte bak skyene der opp og smile fornøyd!

Under tittelen «Gode tjenester der folk bor» hevder kommunalminister Sanner i Dagbladet 21/7 at regjeringa har bidratt til god kommuneøkonomi og økt lokalt sjølstyre. Mens SP ser bakover, er det de blå-blå som med hevet blikk har svar på morgendagens utfordringer, påstår han. Sammenslåinger er løsninga. I hans verden må det være stort for å være bra.

Joda, ministeren har spyttet i kassa til en del kommuner; de som har gjort som han vil. Det kunne vært fristende å bruke et mer saftig uttrykk enn «gulrøtter» om ekstra veimillioner og uforpliktende julegaver til dem som har vedtatt sammenslåing. Slike smøreutlegg blir likevel bare blåbær mot den øvrige pengebruken i statsrådens prestisjeprosjekt. Konsulenter til utallige utredninger, bruk av offentlig ansatte i alle forvaltningsnivåer, prosjekveiledere og andre sammenslåingsmisjonærer har kostet flesk.

Så kommer reform- og engangsstøtte til dem som fusjonerer, øremerkede midler til erkjente omstillingskostnader. Svimlende beløp til tross; erfaring viser at det neppe er nok til å dekke de reelle utgiftene. Parallelt med skrytet av påståtte resultater, burde ikke Sanner også legge fram et totalregnskap for sin reform? Om det er han tyst, men det er ingen tvil om at det her dreier seg om flere milliarder.

Tenk om disse pengene heller kunne blitt fordelt på eksisterende kommuner! Uten den blå-blå reformpsykosen, hadde de også sluppet unna den største tidstyv i norsk offentlig forvaltning, en enorm sløsing av kroner og arbeidsinnsats. Det ville virkelig gitt styrket økonomisk ryggrad, og folkevalgte og administrasjon kunne ha konsentrert seg om daglig drift og samfunnsbygging.

Sanners uttalelser om økonomi faller på egen urimelighet. Begrunnelsen for mange sammenslåinger er jo smalhans og frykten for enda dårligere framtidige rammebetingelser. Viktigst her er fjorårets endring av inntektssystemet, statsrådens panikkhandling i strid med tidligere lovnader om at ingen skulle tape på å stå alene. Den selverklærte velgjørers økonomiske strupetak er altså den direkte årsak til at noen kaster inn håndkleet, og dette gjelder ikke bare små kommuner. Ta Nedre Eiker med 25.000 innbyggere! Folket stemte nei. Kommunestyret fulgte opp for så før jul i fjor å snu. Mørke økonomiske skyer var argumentet som drev dem til Drammen.

Å påberope seg ære for økt lokalt sjølstyre er drøyt når det kommer fra en mann med mål om å desimere antall lokaldemokratiske enheter og dermed også folkevalgte på grunnplanet. Når mange færre skal bestemme mer over mange fler som bor mye lenger bort, er det tvert om en enorm sentralisering av makt. En ubønnhørlig følge av det er sentralisering også av aktivitet og folk. Var det ikke den samme «folkestyreforkjemper» som ga grønt lys for å neglisjere nei-resultat i folkeavstemningene og manet kommunestyrer til nye runder der de ikke hadde fulgt hans linje?

Klimaks ble nådd 8/6-17 da et knapt Stortingsflertall ble med på hans ultimate virkemiddel for «økt lokalt sjølstyre»; ren, skjær tvang overfor de samme lokalsamfunn. Ingen bør være i tvil om at dette «demokratiske lokomotiv» vil kjøre på i samme spor, men med mye mer damp, om han får fortsette etter høstens valg.

For n-te gang trekker ministeren fram barnevern som grunn for sammenslåinger uten at han har noe som helst belegg for å påstå at kvaliteten øker proporsjonalt med kommunestørrelsen. Lokale antenner er viktig, og kompetansespørsmålet kan løses interkommunalt. Barnevernet er vel også et eksempel hvor fylkene kunne få et overordnet ansvar, hjelp for både store og små når det skorter på kapasitet. For Sanner gjelder det heller om å gå motsatt vei. Ved den planlagte flyttingen av tannhelsetjenesten nedover, en vri knapt noen ønsket, lå han an til å slå to fluer i én smekk.

En oppgave som føles som en byrde for kommunene, kunne jo være et kjærkomment tilskudd til problematiseringen han bruker for å promotere sammenslåinger. Heldigvis ble idéen reversert allerede før en eventuell maktovertagelse etter valget. Slik fikk Sanner heller ikke ytterligere vingeklippet fylker han jo egentlig vil bli kvitt. Foreløpig har han måttet nøye seg med at den meningsløse regionreformen har skapt geografiske misfostre svært få vil ha.

Et annet av sine glansnumre gjentar statsråden også i sitt innlegg; det at det blir så mange pensjonister i forhold til yrkesaktive. Som for det meste annet er sammenslåing hans løsning. Her gjelder det om ikke å få makabre tanker om hva grensefjerninger kan føre til for de eldre mennesker, for hva er ellers løsninga? For kommuner som allerede sliter med forgubbing, kan hans resept umulig gjøre vondt annet enn verre. Med de offentlige arbeidsplassene forsvinner jo nettopp folk i arbeidsfør alder. Skal de gamle da følge med på ferden til storkommunens sentrum og kjempeinstitusjoner der?

Nedgangen i oljeinntektene bruker han også for alt han tror det er verdt. Er det ikke da heller ekstra viktig å sørge for å beholde og videreutvikle aktivitet i alle deler av landet, også i de mer grisgrendte strøk hvor mye av ressursene ligger? Det er noe avslørende at en mann i hans posisjon tydeligvis ikke skjønner hvilke viktige aktører kommunene er som tilretteleggere for næringsvirksomhet.

De som i 1837 sørget for at vi fikk Formannskapslovene må vel sies å ha vært framsynte. Da fikk vi jo det lokale sjølstyre Sanner skriver så fagert om. SP ser videre framover med lovens intensjon som ledetråd, lokalt sjølstyre. Statsråden vil samle styre og stell mer og mer slik vi også ser det med NAV-og skattekontor, sykehus, politi osv. Skal han oppnå sitt mål om gode tjenester der folk bor, betyr det altså at folket må flytte etter. I den grad SP ser bakover, er det for å lære av erfaringer. Ministeren lukker øynene for slikt, og med sin metode mot sentralisering plasserer han seg selv i bakvendtland.

(Dagbladet): Etter seks år hadde Per Boye Hansen (59) mandag sin siste dag som operasjef. Den ble tilbrakt på verandaen hjemme på Blindern.

– Sesongen var ferdig i slutten av juni. Nå her jeg vært en tur i Lofoten og så skal jeg videre på hytta i Numedalen, forklarer Hansen.

Han beskriver avslutningen med Puccinis «Tosca» som fantastisk.

– Det var en radikal versjon som fikk folk til å bue og rope bravo på premieren. Den skapte reaksjoner slik kunst skal gjøre.

Hansen setter punktum med økte inntekter, publikumsrekord og topp mottagelse også i utlandet.

–Jeg kommer til å savne mine nærmeste medarbeidere, uten deres støtte og samhold hadde jeg ikke klart det. Men det kjennes godt. Og så har jeg jo hatt nesten to og et halvt år til å forberede meg på.

Han sier det uten tegn til bitterhet i stemmen. Men det er klart at det som skjedde da han ikke fikk forlenget åremålsstillingen våren 2015 var noe han gjerne skulle vært foruten.

Lederkabalen

I media ble det fremstilt som om interne konflikter, samarbeidsproblemer og Hansens lederstil var bakgrunnen avgjørelsen. Det haglet med personkarakteristikker som «manipulerende», «egenrådig», «lunefull» og «kompromissløs».

– På hvilken måte vil du beskrive deg selv som leder?

– Det er opp til andre å gjøre. Men skal du lede så må du ha klare kunstneriske ambisjoner. Jeg krever mye av mine ansatte, enkelte vil oppleve det som svært positivt, andre som negativt.

– Hvordan tok du kritikken?

– Personkarakteristikkene må jeg tåle. Men det ble noen steder fremstilt som om dette hadde noe med en personalkonflikt å gjøre, når det først og fremst handlet om misnøye knyttet til nedbygging av det faste solistensemblet.

Hansen mener dette igjen bunner i en ledelsesstruktur som legger opp til konflikter.

– Operasjefen og ballettsjefen burde ligge direkte under styret. I dagens modell står disse for svakt i organisasjonen.

I Den Norske Opera er operasjef, ballettsjef, musikksjef, teknisk direktør, finansdirektør og markeds- og kommunikasjonsdirektør underordnet administrerende direktør.

– Nåværende styreleder har sagt at hun ønsker å holde fast ved dagens struktur. Men på sikt tror jeg det vil tvinge seg fram en endring, mener Hansen.

Flere konflikter

Konfliktene ved Den Norske Opera de senere årene har vært mange. Bare for å nevne noe: Hansens forgjenger Paul Curren sa opp etter en intern konflikt da Tom Remlov var administrerende direktør. Og i vår gjorde Operaens musikksjef Karl-Heinz Steffens det klart at han ikke kom til å fortsette. Årsaken var at han finner det umulig å samarbeide med påtroppende operasjef Annilese Miskimmon.

– Det er et enormt tap for Operaen at Steffens slutter. Han har vist et engasjement og en vilje og evne til samarbeid som har fått hele ensemblet til å oppleve en opptur.

– Hvilke råd har du gitt din etterfølger?

– Jeg har ikke gitt henne råd, det tror jeg ikke er noen god strategi. Men jeg har en god dialog med Miskimmon og ønsker henne lykke til.

Det kan hun trenge. Som Hansen sier:

– Fem operasjefer på ti år er en dårlig «track record» for vekst og kontinuitet.

Han mener det er kulturministerens ansvar å sette sammen et styre som forstår nødvendigheten av forandring, og som gir operasjefen større handlingsrom.

– Slik det er nå er det et misforhold mellom ansvar og beslutningsmyndighet. Da er det fort gjort at det blir konflikter.

Hansens visjon for Operaen er at den skal bli mer relevant og utfordrende.

– Opera skal provosere og skape debatt. Av og til kan det virke som om målet er å tilfredstille et akutt behov for godt omdømme heller enn å bidra med noe særegent. Hadde jeg satt opp «Phantom of the Opera» eller «Les Miserables» en hel sesong så er det ikke mange her hjemme som ville reagert negativt. Hadde en operasjef et annet sted i Europa gjort det samme så ville han mistet jobben på dagen.

(Dagbladet): Politiet i Agder etterlyste i går en kvinne i forbindelse med knivhendelsen på Coop Obs inne på Sørlandssenteret forrige onsdag.

Marie Skuland (17) døde som følge av skadene etter at hun ble knivstukket. På overvåkingskamera så politiet en kvinne de så langt ikke hadde kommet i kontakt med, og sendte dermed ut en etterlysning i går.

Nå har kvinnen meldt seg, bekrefter fungerende påtaleleder Cecilie Pedersen Hille overfor Dagbladet.

- Hun har meldt seg til politiet og vi vil nå avtale avhør med henne, sier Hille.

Det var VG som først omtalte dette.

- Vi tenker at informasjon hun kan komme med vil være relevant. Vi oppfatter at hun er en av de første som hadde kontakt med den avdøde, sier hun.

Politiet tror denne kvinnen kan sitte på informasjon som så langt er ukjent for politiet.

- Det kan være ting Marie har fortalt henne om hendelsen, sier hun.

- Hvor sentralt og avgjørende er dette vitnet i etterforskningen?

- Det er for tidlig å si. Det vil avhøret avgjøre. Men som sagt så kan hun være en av de første, om ikke den første, som tok hånd om Marie. Vi oppfatter det som et viktig vitne, svarer Hille.

Siktet for drap og drapsforsøk

Ei 15 år gammel jente er siktet for drap- og drapsforsøk etter at hun knivstakk sommervikar på Coop Obs Marie Skuland (17) og ei 23 år gammel kvinne som var kunde i butikken.

Marie døde som følge av skadene. 23-åringen ligger på sykehus og er kritisk skadd etter hendelsen.

Politiet jobber nå forløpende med vitneavhør og etterforsking av digitale spor.

Den sikta 15-åringen ble avhørt på fredag, og det har ført til fremgang i etterforskningen, opplyste politiet til Dagbladet i går.

- Vi har avhørt en del vitner i løpet av helga, og jobber for fullt med å undersøke elektroniske spor, som data og telefon, for å kartlegge. Motiv vil bli hovedfokus framover, sa Hille i går.

Politiet mener nå de har oversikt over hendelsesforløpet, men vil ikke ut med mer informasjon enn at knvistikkingen foregikk på to ulike steder inne på Coop Obs.

Motivet for drapet og drapsforsøket er foreløpig ukjent, og det er ikke bekreftet hvorvidt det var eller ikke var noen relasjon mellom de fornærmede og den siktede.

- Det er ingenting som tyder på at det er noen relasjon med noen av de fornærmede i saken. Men det er det vi jobber videre med nå for å få kartlegge, sier Hille mandag.

Overført til fengsel

Det forrige forsøket på avhør av siktede ble avbrutt som følge av jentas helsetilstand. Hun ble videre frivillig innlagt på psykiatrisk avdeling. Politiet og helsevesen kjente til jenta fra før av.

Mandag ble hun overført til ungdomsavdelingen ved Bjørgvin fengsel i Bergen.

I utgangspunktet varetektsfengsles den siktede 15-åringen i to uker, med brev- og besøksforbud. Etter det vil politiet vurdere om fengslingen skal forlenges.

15-åringens forsvarer, Hege Aarli Klem, sier at jenta er preget av situasjonen og har det tøft.

Politiet og familien til avdødes bistandsadvokat opplyste til Dagbladet i går at Marie Skuland (17) gravlegges på fredag.

- Familien ønsker at begravelsen skal være uten presse. De ønsker at nærmeste familie, venner og andre som vil ta avskjed med Marie, skal få kunne gjøre dette i fred, sa bistandsadvokat Åse Johnsen Drabløs.