bilindustrien

(procycling.no): Alexander Kristoff vant europamesterskapet i Herning da han tok spurten etter 240 kilometer.

Edvald Boasson Hagen gikk solo 1.5 kilometer før, men ble hentet på oppløpet. I spurten var det Alexander Kristoff som var så vidt raskest, etter å ha slått Elia Viviani med noen få centimeter. Rett etter målgang var han ikke engang sikker på om han hadde vunnet.

– Det var close. Jeg må vite at jeg vant, men jeg tror jeg var først, sa Kristoff til NRK.

Det var også flere stygge velt i finalen. Først gikk det en velt 500 meter før mål, før det gikk en grusom velt 100 meter før mål. Dog skjedde dette bak de aller første, og det påvirket ikke Alexander Kristoff på hans ferd mot EM-tittelen.

Moreno Hofland (Nederland) tok bronsemedaljen.

- Kunne konsentrere oss om spurten

Det norske laget gjorde en strålende innsats underveis med å markere farlige angrep, og i finalen var både Truls Korsæth og Edvald Boasson Hagen aktive i front.

- Jeg var i god posisjon. Vi hadde Edvald der fremme, og vi andre kunne konsentrere oss om spurten. Det var egentlig en perfekt taktikk, og Edvald holdt nesten helt inn.

Mens Boasson Hagen var på offensiven, ble Kristoff plassert på hjulet til Elia Viviani. Da Edward Theuns (Belgia) gikk på Kristoffs venstre side, gikk han etter og åpnet spurten.

Italienerne protesterte – protest avvist

Viviani prøvde å komme forbi på innsiden, men der var det liten plass. Kun noen få meter før mållinjen kunne det se ut som at italieneren var foran, men Kristoff klarte akkurat å presse sykkelen de nødvendige centimeterne foran.

Italia protesterte etter målgang på spurten til Alexander Kristoff. De mente at Viviani ble sperret, men juryen tok ikke italienernes klage til følge. Kristoff selv mener han gjorde en reglementert spurt.

- Det var tight. Han prøvde å komme forbi meg på innsiden der det egentlig ikke var plass. Jeg ga han ikke noe plass heller, så han ble litt sur for det. Men jeg spurter rett frem, hvis jeg begynner å vingle, taper jeg, sa Kristoff til sykkelforbundet før han skulle på podiet.

Dermed får nordmannen som sykler for UAE Team Emirates neste år kjøre i den hvite og blå europamestertrøyen.

- Planen var at Edvald skulle gå rett i angrep, som han gjorde. Han er en klasserytter, veldig sterk, og det viste han igjen i dag, forteller europamesteren til statskanalen.

Slik gikk det til:

Norge, Danmark og Italia delte på temposettingen i hovedfeltet tidlig i rittet som skulle preges av angrep, punkteringer og vanskelige vindforhold utover dagen.

Tre relativt ufarlige ryttere dannet et brudd som på det meste fikk en ledelse på tolv minutter. Etter seks runder, idet TV-bildene gikk på luften og veiene lå pisket i regn, hadde avstanden frem til Lukas Spengler (Sveits), Anton Elfarson (Island) og Nikolai Shumov (Hviterussland) sunket til 4.30.

Splitt i sidevinden

Det var på denne runden, like etter langesonen, at Boasson Hagen opplevde et kritisk øyeblikk. 30-åringen punkterer på forhjulet mer eller mindre samtidig som Belgia velger å skru opp farten betraktelig og splitter feltet i sidevinden. Med 110 kilometer til mål distanseres Boasson Hagen til en gruppe 1.40 bak.

Sammen med hele sitt italienske mannskap satt også Elia Viviani i gruppen til Boasson Hagen, likesom Sven Erik Bystrøm og Truls Korsæth. Sistnevnte, sensasjonen fra Doha-VM, slapp seg ned fra frontgruppen. Splittelsen ga forsterket fremdrift i rittet og trioen i front ble etter hvert kjørt inn av Belgia og Danmark som fortsatte hardkjøret.

Brorparten av drajobben bak tilfalt naturlig nok italienerne, men både Bystrøm og Korsæth samarbeidet med laget til Kristoffs potensielle spurtkonkurrent Viviani. Og selv om avstanden til EBH- og Italia-gruppen gikk gradvis nedover, lå Boasson Hagens medaljesjanser å vippet mot avgrunnen på dette tidspunktet i rittet.

Men like før fjerde siste runde, 80 kilometer før mål, samlet det seg på nytt og krisen for rudsbygdingen var over. Tilbake i et samlet felt valgte Boasson Hagen angrep fremfor hvile på laurbærene.

Norge med kontroll

Nordmannen gikk etter et bruddforsøk anført av belgieren Jens Keukeleire, i en større gruppe som etter hvert fikk følge av danskene Matti Brechel og Lars Ytting Bak, i tillegg til ryttere fra Nederland og Tyskland. Dermed ble Italia igjen tvunget til å arbeide og azzurri’ene måtte jobbe hardt for å nøytralisere angrepet.

Dette banet vei for en numerisk svakere konstellasjon. Keukeleire ivret etter å holde presset opp og tok med seg Imanol Erviti (Spania) og Pirmin Lang (Sveits) i et tremannsbrudd som ble holdt på trygg avstand av hovedfeltet.

Det varte dog ikke lenge, og de ble hentet 35 kilometer før mål. Da ble det på nytt hardkjør i feltet i vinden, og de norske rytterne gjorde en strålende innsats med å nøytralisere angrepene.

På den siste runden prøvde flere nasjoner igjen å øke farten på et potensielt sidevindsstrekk. Det kunne se ut som om vinden hadde roet seg litt – i hvert fall ble det ikke noe særlig viftekjøring i feltet.

Farlig brudd river seg avgårde

12 kilometer før mål gikk det en veldig farlig gruppe avgårde. Norge var representert ved Truls Korsæth. Tolv ryttere var foran, hvor Luis Leon Sanchez og Davide Cimolai var blant de farligste rytterne.

I feltet var det Danmark som tok brorparten av ansvaret. Italia hadde vært blant pådriverne i feltet gjennom hele dagen, men med en farlig mann i Cimolai foran, gjorde de naturligvis ingen jobb.

Med hjelp av Mads Würtz Schmidts magedrag, ble gruppen hentet åtte kilometer før mål.

Boasson Hagen angriper

Med drøye seks kilometer igjen, angriper Jens Keukeleire nok en gang. Denne gangen fikk han besøk av Edvald Boasson Hagen som gjorde et helhjertet forsøk.

Med seg fikk de Nikolay Trusov og alle bidro i rulla. Boasson Hagen gikk så med 1.5 kilometer igjen, men ble hentet på oppløpet. Der hadde Kristoff hjulet til Elia Viviani og vant med det europamesterskapet.

Dermed får Kristoff kjøre i EM-trøyen det kommende året.

Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no.

(Dagbladet): Justin Gatlin tok VM-gullet på 100 meter i London i går kveld. Amerikaneren er en av de mest kontroversielle stjernene i friidretten og det overraskende gullet har skapt reaksjoner.

Det er noe også VM-arrangøren er klar over. Nå er det bestemt at medaljeseremonien flyttes i frykt for at publikum skal bue mot Gatlin og den amerikanske nasjonalsangen.

Det skriver The Guardian i dag.

Seremonien skulle egentlig starte kl. 19. Den er nå flyttet til kl. 17.50 – noe som er før kveldsprogrammet starter.

Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) hevder endringene av planen ikke har noe med resultater å gjøre, men The Guardian skriver at det er Gatlin som er årsaken.

Friidrettspresident Sebastian Coe forteller at han ønsker å gratulere Gatlin med gullet, men sier han ikke er overbegeistret. Gatlin er nemlig utestengt for dopingbruk ved to anledninger.

- Jeg skal ikke sitte her og si jeg er begeistret over at en som har to dopingdommer tar VM-gullet. Men han har lov til å være her, sier Sebastien Coe, gjengitt av Guardian.

Gatlin fikk stor pipekonsert mot seg da seieren var et faktum i går, trolig som en konsekvens av at han tidligere har blitt tatt for doping.

Ulykken skjedde da kvinnen foretok en forbikjøring. Hun mistet kontrollen i motgående veibane og kjørte av veien. Kvinnen fikk behandling av luftambulanse på stedet, men livet hennes sto ikke til å redde.

Pårørende er varslet.

Ifølge NTB har vitner fortalt at ulykken skjedde da motorsyklisten skulle kjøre forbi et par biler og kjørte ut på venstre side av veien.

Operasjonsleder Jan Olaf Jansen sier til Dagbladet at politiet ikke kan si noe mer om hendelsesforløpet eller om kvinnen kjørte uforsvarlig.

- Vi jobber med saken. Det er alt for tidlig å si noe mer om hendelsesforløpet eller hvorfor hun mistet kontrollen, sier Jansen.

Politiet fikk melding om ulykken ved 12.30-tiden søndag ettermiddag.

Dagbladet/NTB

(Dagbladet): Over 500 islandske jordskjelv på noen få dager, skapte forrige uke rystelser som kunne kjennes så langt unna som i britisk tabloidpresse.

Frykten for et nytt gigantutbrudd fra en av landets mange vulkaner ble ikke mindre da landets meteorologiske institutt før forrige helg hevet faregraden for et utbrudd ved Katla til gult – som viser til økt aktivitet ved vulkanen.

- Katla er på overtid, og man har ventet lenge på et nytt utbrudd, sier Rune Selbekk, geolog ved Naturhistorisk Museum, til Dagbladet.

Som Dagbladet tidligere har skrevet, har vulkaneksperter fulgt spesielt nøye med på situasjonen ved Katla, helt siden Eyjafjallajökull-utbruddet i 2010 – som lammet lufttrafikken i store deler av Europa.

- Et utbrudd fra Katla er ikke noe vi venter på i spenning. Det er i frykt, sa leder Rikke Pedersen ved det nordiske vulkansenteret Nordvulk på Island til Dagbladet i 2010.

Over 100 000 flyavganger og åtte millioner reisende ble berørt da 2010-utbruddet førte til den største stengningen av europeisk luftrom siden andre verdenskrig, og at begrepet askefast ble kåret til årets nyord i Norge. Hysteriet som fulgte har ikke blitt glemt, og frykten for at liknende tilstander kan oppstå igjen fører til at hver eneste underjordiske bevegelse på «Sagaøya» blir fulgt med argusøyne.

- Ekstra farlig

Jordskjelvene som rystet Island forrige uke ble derfor fulgt med voldsom interesse fra «alle» som frykter et nytt utbrudd. Og det er spesielt «giganten» Katla som får oppmerksomhet.

- Det verste scenarioet er dersom Katla, som er fem ganger større enn vulkanen i 2010 (Eyjafjallajökull, red.anm.) får et utbrudd og sender en askesky over Danmark og Europa. Denne vulkanen er ekstra farlig, fordi den er dekket av is og snø. Når det smelter kommer det en kraftig eksplosjon, sier den danske vulkaneksperten Henning Andersen til BT.

Historisk har Katla alltid hatt utbrudd etter Eyjafjallajökull. Det skjedde i 920, 1612 og 1821. Det har så langt ikke skjedd etter Eyjafjallajökull-utbruddet i 2010.

Selbekk sier det trolig dreier seg om tilfeldigheter.

- Det er ikke påvist at utbrudd ved de to vulkanene har noen sammenheng. De fleste forskere tror faktisk at det bare er tilfeldig at de følger hverandre.

Vil ha 15 minutter på å evakuere

Det forrige bekreftede utbruddet skjedde i 1918, og det skal normalt sett komme et nytt hvert 40. til 50. år. Det er derfor knyttet stor spenning til når vulkanen får sitt neste utbrudd. Man vet allerede at potensialet for skade er stort:

- Katla er kjent for å produsere hissige og askerike utbrudd. Det er en potensiell versting. Dersom Katla får et skikkelig utbrudd, så kan det bli fryktelig mye aske. Det kan fort påvirke oss i like stor grad som Eyjafjallajökull-utbruddet, sier Selbekk.

Det ligger også et 7-800 meter tykt lag med is på vulkanen, som vil kunne føre til at enorme vannmasser flommer ned ved et utbrudd, ifølge geologen.

- Det vil være snakk om vannmengder på 200 000 – 300 000 kubikkmeter i sekundet. Beboerne i Vik (et tettsted i nærheten av Katla, red.anm.) vil bare ha rundt 15 minutter på å komme seg unna, sier han.

Pall Einarsson, professor i geofysikk ved universitetet på Island, kunne fortelle at selv om jordskjelv i området er vanlig, var «jordskjelvsvermen» som ble målt forrige uke en av de største som er målt de siste åra, ifølge Iceland Monitor.

- Umulig å si når

Tirsdag kom imidlertid Islands meteorologiske institutt med en melding som kan roe nervene til noen hver. Faregraden for et nytt utbrudd ved Katla har blitt nedjustert igjen til grønt nivå, skriver Iceland Monitor tirsdag. Likevel er det konstant en viss fare for at en av landets vulkaner skal blusse opp.

I februar i år sa Einarsson til Dagbladet at det finnes bevis for at fire av Islands mest aktive vulkaner forbereder seg på utbrudd. Han ramset den gang opp nevnte Katla, i tillegg til Bárdarbunga, Grímsvötn og Hekla, som er kjent som «Porten til helvete».

- Det betyr ikke at det vil skje i morgen. Det kan gå flere år før vi ser et utbrudd, men det kan også skje snart. Det er rett og slett umulig å si når neste utbrudd kommer, fortalte han.

- Alle vulkanene er kandidater

Island opplever i gjennomsnitt ett vulkanutbrudd hvert andre år. Det er likevel så godt som umulig å si hvilken av Islands 30 aktive vulkaner som kommer til å få det neste utbruddet.

- Alle vulkanene er kandidater for det neste utbruddet. Varseltegnene før et utbrudd er ofte svært korte – mellom en halv time og 15 dager, sa Einarsson i februar.

Katla ligger under breen Mýrdalsjökull og er en av landets mest aktive vulkaner. Historisk har den pleid å ha et utbrudd hvert 50. år, men nå er den kraftig på overtid. Sist bekreftede utbrudd var i 1918. Enkelte eksperter mener imidlertid at den kan ha hatt et mindre utbrudd som ikke nådde gjennom isen i 1955.

- Man antar at Katla har hatt flere bitte små utbrudd under Isen, elvene i området har fått økt temperatur og høyere andel av salter i vannet som tyder på aktivitet, sier Selbekk.

Verdens ledende vulkanforskere kan helt enkelt ikke si hvor stort eller hvor lite et utbrudd fra Katla vil bli. Men skadepotensialet er enormt.

- Utbruddet fra Katla kan også være lite. Men et stort utbrudd kan bli mye, mye større enn det vi ser på Eyjafjallajökull nå. Potensialet er mye mer katastrofale effekter, både her på Island og utenfor, sa Rikke Pedersen til Dagbladet i 2010.

Blir trolig ikke askefast igjen

Siden den gang har forskningen kommet lenger. Faktisk så langt at flypassasjerer kan slippe billig unna ved neste store utbrudd.

Forrige uke kunne Luftfartstilsynet melde at verden trolig ikke vil få en ny situasjon der luftrommet stenges og passasjerer blir sittende askefast.

- Fremdeles er det slik at vi ikke kommer til å fly gjennom vulkansk aske, sa Ira Schaug-Pettersen, som har hatt flymeteorologi som fagområde i Luftfartstilsynet siden 2009.

- Partiklene i asken kan skade flymotorer, noe som kan være både kostbart og risikabelt. Det nye er at vi har mye større kunnskap om hvilke deler av luftrommet det er risikabelt å fly i. Flyselskapene har dessuten lagt en betydelig innsats. Vi vil neppe få en ny situasjon der hele luftrommet stenges, slik som i 2010, sa hun.

(Dagbladet): En ung mann er hos legen for helsesjekk og får beskjed om at han virker sunn og frisk.

- Men hva med hva som skjer i en pasients hode? spør mannen legen.

I traileren til filmen «My Friend Dahmer», som kommer til høsten, får vi se den samme, unge mannen stå bak buskene hvor han spionerer på en uvitende joggende mann i nabolaget. Den unge mannen passer ikke inn i det sosiale miljøet på ungdomsskolen og han har en spesiell interesse for døde dyr.

Mannen er Jeffrey Dahmer, som senere i sitt liv skal bli kjent som en av verdens verste seriemordere. Flere av ofrene hans ble utsatt for nekrofili og kannibalisme, og Dahmer ble kjent som «The Milwaukee Cannibal».

Lurte politiet

Til tross for Dahmers grufulle handlinger ble han oppdaget ved en tilfeldighet, skriver TIME.

Gjennom sin drapsodyssé plukket Dahmer opp sine ofre på homsebar, tok dem med seg hjem og dopet dem før han drepte dem. Deretter hadde han sex med likene, før han parterte dem. I en periode drepte han én mann i uka, og dokumenterte sine groteske handlinger med et polaroidkamera.

Selv om Dahmer hadde sittet i fengsel i 10 måneder på grunn av et overgrep mot en 13 år gammel asiatisk gutt i 1988, ble han ikke fulgt opp av politiet etter at han ble løslatt. Politiet dro aldri på besøk til hjemmet hans slik de burde ha gjort.

Ved et tilfelle fant to kvinner en blodig, naken asiatisk gutt på gaten. En mann, som kvinnene trodde må ha vært Dahmer, overbeviste politiet om at gutten var hans homoseksuelle partner. Saken ble ikke etterforsket. Den 14 år gamle gutten viste seg senere å være den asiatiske gutten som Dahmer hadde forgrepet seg på i 1988.

Fant kroppsdeler

Det var ikke før 32 år gamle Tracy Edwards løp nedover en gate i Milwaukee med håndjern dinglende fra det ene håndleddet i 1991, at Dahmer ble oppdaget. Edwards fortalte politiet at Dahmer hadde prøvd å drepe ham. Dahmer lot seg arrestere uten kamp.

I leiligheten hans fant politiet kroppsdeler og hoder i kjøleskap og fryser. I en kjele fant de noe som kunne være oppløste hender og mannlige kjønnsorganer.

Dahmer fikk i 1992 15 livstidsdommer for drapene på 17 gutter og menn mellom 1978 og 1991 – hvorav mange involverte både nekrofili og kannibalisme.

Amerikaneren rakk riktignok ikke å sone så lenge da han i 1994 ble drept av sin medfange, Christopher Scarver. Dahmer skal ha oppført seg svært provoserende for medfanger og fangevoktere. Ifølge Scarver skal han blant annet ha formet maten sin som menneskelige kroppsdeler.

Grøssende

- Jeg møtte to av vennene mine, Mike og Neal, som begge var medlemmer av min indre sirkel på videregående skole. Vi traff hverandre i Neals hus, som lå 200 meter fra Dahmers barndomshjem. Det var fortsatt gul polititape rundt huset og rettsmedisinere og etterforskere var fortsatt på jakt etter beinfragmenter på eiendommen, forteller John «Derf» Backderf, til Publishers Weekly. Backderf har skrevet tegneserieboka som filmen «My Friend Dahmer» er basert på,

Ingen av vennene hadde sett Dahmer siden skoletida og var urolige og desorienterte etter nyheten om arrestasjonen av Dahmer i 1991.

- Vi delte historier fra ungdomstiden. Jeg fikk høre ting jeg aldri hadde hørt før. De gangene vi traff hverandre i årene etter skolen, dreide samtalene seg ofte mot Dahmer og hva som hadde skjedd med ham. Vi lo ofte av gamle historier, forteller han.

Kunne vært unngått?

Historiene, som fram til da hadde virket meningsløse, fikk en ny betydning for vennene.

- De fikk en grøssende betydning. Hver av oss hadde også historier vi ikke hadde delt før fordi de virket tilfeldige eller meningsløse. Også disse fikk en ny betydning og var verdt å fortelle, sier Backderf.

I lys av historiene fra ungdomstida var det ifølge Backderf ikke uungåelig at Dahmer skulle bli en seriemorder.

- For meg virker det som om hvert avgjørende øyeblikk på hans vei mot avgrunnen kunne ha vært unngått hvis voksne hadde grepet inn, sier han.

NESTEN en av tre nordmenn tviler på at norske langrennsløpere er helt rene. Det er den svakeste meningsmålingen nasjonalsporten har gjort. I tidligere undersøkelser har gjerne langrennsløperne hatt langt høyere tillit enn resten av norsk toppidrett. Nå er tallene omtrent de samme:

• Mens 31 prosent i denne Ipsos-målingen for Dagbladet tror norske langrennsløpere bevisst har brukt prestasjonsfemmende stoffer, mente 32 prosent ifølge en InFacts måling rett før Sotsji-OL at en eller flere deltakere i den norske troppen var dopet.

Dengang var det ifølge bakgrunnstallene ikke først og fremst langrenn skeptikerne tenkte på, men samtidig viser ikke denne nye meningsmåling ingen knusende mistillit.

DISSE tallene avslører likevel en snikende følelse hos mange unge voksne om at alt ikke er så uskyldshvitt og prektig som det norske landslagsmiljøet framstod helt til sist sommer.

Over tid er slike følelser mye farligere enn mistilliten. For følelsene trenger ikke så mye næring. Mens en brutt tillit gjerne baserer seg på konkrete hendelser, holder det ofte med en anelse for å dyrke den negative oppfatningen.

Det er derfor denne målingen inneholder drømmetall for alle som jukser på ski

MENS langrenn før de to dopingsakene og astmadebatten hadde et fast grep på det brede norske sportspublikummet, viser bakgrunnsmaterialet i denne siste undersøkelsen en klar splittelse i befolkningen:

• De eldre tror fortsatt på langrennsløperne, men blant unge voksne er det ingen forskjell på antallet som tror og de som mistror.

Foreløpig har det ikke vært mulig å se denne splittelsen hverken i TV-tall, sponsorinntekter eller deltakertall for norsk langrenn. Midt under det verste bråket sist vinter var seerantallene fortsatt like høye, rekrutteringen riktig flott på alle plasser med snø og sportens mange sponsorene fornøyde og trofaste.

Slik ble sesongen 2016/17 sportslig sett strålende for norsk langrenn, men en nasjonalsport dreier seg pr. definisjon ikke bare om idrett.

Også om følelser.

DET er her disse tallene bokstavelig talt er ekle. For når 39 prosent av unge voksne tror at flere av langrennsløperne våre bevisst har brukt ulovlige prestasjonsfremmende midler, er det vanskelig å se hva som heretter skal til å å forhindre at de forblir i den troen.

Denne påståtte bruken er jo slett ikke påvist. I begge de to norske dopingsakene ble det derimot understreket fra de internasjonale anklagerne side at utøverne våre ikke bevisst hadde gjort noe galt.

Like tydelig ble avslutningen av den såkalte «astmasaken». Der utgangspunktet var en anonym påstand om at friske norske landslagsløpere ble medisinert som astmatiker for å gå fortere på ski, konkluderte de internasjonale granskerne at dette ikke hadde skjedd. Den medisinske behandlingen som ble gitt på de norske skilandslagene ble til og med omtalt som «gullstandard», og seinere under Ski-VM i Lahti anbefalt av samtlige landslagsleger unntatt den svenske.

Mistroen baserer seg altså ikke på virkeligheten, og der er vi tilbake til juksernes glede over splittelsen hos det norske hjemmepublikummet.

DEN lille langrennssporten har i tiår vært preget av doping. Mye av svindelen var først knyttet til regimer som brukte manipulering av sport for å framheve sin egen fortreffelighet; altså Sovjet og DDR. På 90-tallet ble jukset mer individuelt før det i organisert form kom tilbake med den statlige nasjonalismen i Russland.

De mer frittstående svindlerne har hele tida rettferdiggjort gesjeften sin ved å fortelle oss at alle jukser i langrenn. Det er ikke sant, men kan bli litt mindre usant for hver nordmann som mistror vårt eget gjennomgående rene skimiljø.

Den triste sammenhengen gir virkelig en snikende dårlig følelse, og den vil ramme de yngste løperne. Mens veteraner som Marit Bjørgen eller Petter Northug blant hjemmepublikummet med full rett slipper unna enhver baktanke, vil unge og like rene utøvere som Johannes Høsflot Klæbo, Maiken Caspersen Falla, Ingvild Flugstad Østberg og Heidi Weng slite med denne negative stemningsbølgen i år framover.

Det gjør en meningsmåling med misforstått norsk skepsis til drømmetall for de som virkelig jukser i langrenn.

LONDON/OSLO (Dagbladet): Karsten Warholm ble nummer 2 i sitt kvalifiseringsheat på 400 meter hekk i VM.

- Det føles okay. Det var slitsomt, men det er først i semien det blir hard kamp, sier Warholm til NRK.

Nordmannen løp i bane fire og åpnet fint. Han fikk god rytme og kontrollerte inn til tredjeplass. Han løp på 49,50. Juander Santos vant heatet med 49,19.

De fire beste var sikret plass i semifinalen og Warholm kunne faktisk spare krefter på de siste meterne.

- Jeg får et annet utgangspunkt nå. Folk forventer mer, sier Warholm.

Før VM har Warholm verdens sjette beste tid på distansen i år med sine 48,25. Det var både personlig og norsk rekord. Kyron McMaster fra De britiske jomfruøyene har vært raskest hittil i sesongen med sine 47,80.

Semifinalen på 400 meter hekk løpes mandag. Finalen er onsdag.

(Dagbladet): Justin Gatlin overrasket en hel verden med å vinne 100-meterfinalen i VM i London. Amerikaneren snøt dermed Usain Bolt (bronse) for seieren i Bolts siste mesterskap.

Men den observante tv-seer har kanskje lagt merke til Bolts gest før VM-løpene?

Jamaicaneren har nemlig lagd en «A» med fingrene som han har vist inn i kamera rett før start.

Overfor Expressen forteller Jamaican Observer- reporter Howard Walker hvorfor:

Tegnet er en hyllest til Bolts avdøde venn og friidrettsutøver Germaine Mason. Tegnet står for «A-Team».

- Det er en liten gruppe med Usains aller nærmeste. Blant annet Ricardo Gardner (tidligere fotballspiller). Germaine Mason var også en del av gruppen, sier Howard Walker.

- Ja, det er en hyllest til sin avdøde venn, sier reporteren.

Nære

Den pensjonerte friidrettsutøveren Germaine Mason (34) omkom i april i år. Mason døde i en motorsykkelulykke i Jamaica,

34-åringen var født i Jamaica, men har siden 2006 konkurrert for Storbritannia i høydehopp. Masons gjennombrudd kom under junior-VM 2000 der han fikk sølv og hans personlige rekord var 2,34 meter.

Mason skal ha mistet kontrollen over motorsykkelen og døde på stedet. Ulykken skjedde nær Kingston og flere kjente friidrettsnavn skal ha vært i nærheten da det skjedde, og blant annet Usain Bolt.

På stedet

Bolt og sprinteren Michael Frater kom som de første til ulykkesstedet.

– Bolt var del av gruppen, og han var veldig, veldig trist etter ulykken. Jeg har inntrykk at de (Bolt og Mason) var veldig gode venner, sa politimannen Calvin Allen til BBC.

Mason tok blant annet et OL-sølv i høyde under Beijing-lekene i 2008.

Fakta: Menn, 100 m (vind -0,8 m/s):

Gull: Justin Gatlin, USA 9,92,

sølv: Christian Coleman, USA 9,94.

bronse: Usain Bolt, Jamaica 9,95,

4) Yohan Blake, Jamaica 9,99, 5) Akani Simbine, Sør-Afrika 10,01, 6) Jimmy Vicaut, Frankrike 10,08, 7) Reece Prescod, Storbritannia 10,17, 8) Su Bingtian, Kina 10,27.

Etter å ha markert seg som en del av kvalitetstanken Mutual Intentions, slo Charlotte Dos Santos ut sine egne vinger ved å flytte fra Oslo til Brooklyn. En emigrasjon som mye mulig vil bli definerende for en svært spennende karriere.

Charlotte Dos Santos

Plateselskap

Playground Music

Minialbumet «Cleo» er ikke bare en milepæl i norsk målestokk, men også en av årets flotteste soul-utgivelser internasjonalt.

Fra sin uventede åpning på middelaldersk wessex-dialekt, via Fredfades signatur-samples på «Watching You», den «Sucka Nigga»-leflende og fabelaktige singelen «Red Clay», til hoftevekkende rytmer rett ut av en Cubansk bakgate-café på skivas nådeløse avslutningen «It’s Over, Bobby».

«Cleo» føles som 70-tallets deiligste sommerdag presset inn i ti eviggrønne spor som fortjener all den unisone hyllesten Dos Santos har fått siden releasen i slutten av juni.

Det er bare å møte opp på Øyafestivalen førstkommende onsdag og applaudere årets mest velfortjente norske hype.

Den beste isen lager du selv

Den aller først kokeboka jeg kjøpte het Hamlets bog om Æg. Jeg fant den, av alle steder, på et loppemarked i Danmark foreldrene min hadde dratt meg med på.

Det avgjørende var at boka inneholdt en magisk oppskrift. I boka fant jeg nemlig en utførlig forklaring på hvordan man selv kunne lage iskrem!

For en 12-åring ble dette nesten litt for mye av det gode. Her satt jeg plutselig med løsningen på en av livets store mysterier i hendene. På dansk. Men, det var likevel ikke vanskelig å skjønne at ingrediensene i heksekunsten var greie å få tak i. Ja, de var antakelig å finne hjemme på kjøkkenet: egg, sukker, mel og fløte.

Siden har jeg laget mye iskrem. Og jeg lager stadig nye varianter. Her får du oppskriften på en barnslig variant med nutella, en voksenvariant med kaffe, en krokanis og min favoritt: yoghurtis med kirsebær og sjokolade.

Når man lager yoghurtis kan man faktisk droppe fløten helt, men da mangler det litt på fylden, synes jeg. Så, jeg har spandert på en liten fløteskvett, nærmere bestemt én desiliter.