Påtalemyndigheten har kalt inn til en høring for å vurdere om det er grunnlag for siktelser i forbindelse med FBIs Russland-etterforskning, melder CNN.
Kanalen fikk vite om stevningen til storjuryen bare timer før president Donald Trump sa opp FBI-sjef James Comey. Det er bekjente av Trumps avgåtte nasjonale sikkerhetsrådgiver Michael Flynn som innkalles til høring, skriver CNN.
Bakgrunnen var avsløringer om at Flynn ikke skal ha fortalt visepresident Mike Pence sannheten om sine samtaler med Russlands ambassadør i Washington, noe som førte til at Pence uttalelser om saken ikke stemte med virkeligheten.
Stevningen av Flynns bekjente er det første tegnet på en betydelig utvikling i FBIs etterforskning av mulige forbindelser mellom Trump-kampanjen og Russland. Etterforskningen begynte i juni.
En skjeggete kronprins Haakon møtte opp til gallamiddag på Slottet i anledning kongeparets 80-årsfeiring tirsdag. Noen få timer senere var skjegget borte.
- Kronprinsen har tatt skjegget sitt som en del av underholdningen under gallamiddagen på Slottet, sier NTBs fotograf på stedet, Heiko Junge.
Årsaken til kronprinsens plutselig nybarberte ansikt er ukjent.
Kongeparets bursdagsfeiring startet tirsdag formiddag med sang og spill foran folkemengden som møtte opp på Slottsplassen.
Senere tirsdag kveld var det klart for gallamiddag på Slottet. Her holdt både kongen, dronningen og kronprins Haakon og Märtha Louise taler foran gjestene.
(Dagbladet): Tirsdag sparket president Donald Trump FBI-sjef James Comey. Men det var ikke Trump selv som overbragte Comey beskjeden.
Comeyt var tirsdag i Los Angreles der han snakket med ansatte i FBI. Mens han snakket med dem begynte nyheten om at han hadde fått sparken å dukke opp på TV-skjermer i bakgrunnen, melder New York Times og CNN.
- Han ble tatt på senga, sier en kilde til Los Angeles Times.
Brev
Like etter ble et oppsigelsesbrev overlevert FBIs hovedkvarter i Washington.
- Selv om jeg setter stor pris på at du ved tre anledninger informerte meg om at jeg ikke er under etterforskning, er jeg likevel enig i Justisdepartementets vurdering om at du ikke er i stand til å lede byrået på en effektiv måte, heter det i brevet fra Trump.
Det store spørsmålet for mange er hvorfor James Comey ble sparket akkurat nå, spesielt med tanke på at det er han som leder etterforskningen som skal avdekke hvorvidt Trumps valgkampanje hadde noe samarbeid med Russland.
Brev fra visejustisministeren
Ifølge Donald Trumps politiske rådgiver Kellyanne Conway, handler alt om brevet fra vise-justisminister Rod Rosenstein.
«Jeg kan ikke forsvare FBI-direktørens håndtering av konklusjonen i etterforskningen av Clintions eposter, og jeg forstår ikke hvorfor han nekter å akseptere den nesten universelle enigheten om at han tok feil. Omtrent alle er enige i at direktøren gjorde alvorlige feil, det er en av de få tingene som forener folk med forskjellige perspektiver», står det i brevet fra Rosenstein til justisminister Jeff Sessions.
«Måten direktøren håndterte konklusjonen av etterforskningen på var gal. Som et resultat av det er det lite sannsynlig at FBI vil gjenvinne offentlighetens tillit og Kongressens tillit før det er en direktør som forstår omfanget av feilene og lover å aldri gjenta dem. Men siden direktøren nekter å innrømme sine feil, kan vi ikke forvente at han vil implementere de nødvendige endringene».
Brevet fra Rosenstein førte til at justisminister Jeff Sessions sendte et brev til Donald Trump, der han anbefalte at Comey ble sparket.
Jeff Sessions anbefaling
Under et intervju med CNNs Anderson Cooper ble Trumps rådgiver Conway presset hardt på tidspunktet for sparkingen.
- Jeg tror vi må peke på Jeff Session anbefaling, som bygger på Rod Rosensteins brev, sier Conway.
Hun peker på at Rosenstein tiltrådte for kun 14 dager siden, og at han dermed ikke har kunnet gjøre noe før den tid. Vise-justisministeren er også personen FBI-direktøren rapporterer til.
Nylig kom det fram at Johaug og hennes medhjelpere trolig ville få en høring 6. juni. Det er uklart om denne datoen nå er uaktuell for den norske skistjernen.
15. mai skal fem russiske langrennsløpere til CAS. Det gjelder Maxim Vylegzjanin, Alexander Legkov, Jevgenij Belov, Aleksej Petukhov og Jevgenia Sjapovalova.
De fem ble suspendert av Det internasjonale skiforbundet (FIS) 22. desember, som følge av opplysninger i McLaren-rapporten om at deres urinprøver avgitt under Sotsji-OL skal ha blitt manipulert.
Suspensjonene ble opprettholdt i avgjørelser av FIS’ antidopingpanel i januar og februar, og russerne tok da saken til voldgiftsretten.
Johaug er utelukket i 13 måneder etter en positiv dopingprøve. Det er FIS som mener den straffen er for snill og har anket saken inn til CAS.
Johaug risikerer å gå glipp av OL neste år om utelukkelsen forlenges av CAS.
En amerikansk etterretningssjef sier at Russland sto bak hackerangrepet mot valgkampteamet til Emmanuel Macron, og at det var USA som varslet Frankrike.
Hackerangrepet kom noen timer før søndagens presidentvalg og førte til at tusenvis av datafiler fra Macrons valgkampteam ble lekket på nettet.
Lederen for etterretningsorganisasjonen National Security Agency (NSA), Mike Rogers, sier det var NSA som først ble klar over hva som var i ferd med å skje.
- Vi var blitt klar over den russiske aktiviteten, sa Rogers under en høring i Senatets forsvarskomité mandag.
Han sier videre at NSA varslet sine franske motparter før Frankrike kom med sine offentlige kunngjøringer om hendelsene.
«Hør, vi overvåker russerne, og vi ser at de trenger igjennom deler av infrastrukturen deres. Dette er det vi har sett, hvordan kan vi hjelpe dere», var kjernen i det den amerikanske etterretningstjenesten sa til franskmennene ifølge Rogers.
Det var fredag kveld at store mengder filer ble publisert av noen som kalte seg EMLEAKS. Franske myndigheter gikk straks ut og ba franske medier om ikke å publisere materialet, som skal ha vært en blanding av ekte materiell og falsk informasjon.
(Dagbladet): Kollektivet og den defensive organiseringen til Juventus har imponert en hel fotballverden også denne sesongen. I Champions League-semifinalen mot Monaco er det imidlertid en enkeltspiller som skiller seg ut: Dani Alves (34).
Tre assist og én perlescoring i Juventus’ 4-1-seier over Monaco i løpet av to semifinalekamper, er sensasjonelt bra av vingbacken, som med sine eventyrlig gode prestasjoner får en fotballegende som Gary Lineker til å måpe.
Brasilianeren, som kom gratis fra Barcelona før sesongen, var sterk delaktig til at den italienske storklubben i kveld ble klar for Champions League-finalen. Der venter trolig Real Madrid, om de ikke kollapser og gir bort 3-0-ledelsen de har å gå på før returkampen borte mot Atletico Madrid i morgen.
Defensiv bragd
Med 2-0-ledelse i bagasjen fra borteoppgjøret i Monaco gikk Juventus’ stjernegalleri ut på Juventus Stadium med et soleklart favorittstempel.
I Champions League-semifinalens returoppgjør måtte franskmennene gjøre noe som ingen andre har klart hittil i turneringen: nemlig å score to mål mot ugjennomtrengelige Juventus.
Massimiliano Allegris menn slapp inn bare to mål på åtte gruppespillskamper. I sluttspillet har det gått enda bedre: Juventus slapp ikke inn ett eneste mål verken i åttedelsfinalekampene mot Porto, kvartfinalekampene mot Barcelona eller i den første semifinalen mot Monaco.
I dag kom et sjeldent mål feil vei, noe som impliserer totalt tre baklengs på tolv Champions League-kamper. Dagens returoppgjør i Torino ble likevel en ny bekreftelse på at Juventus er verdens beste lag defensivt.
I møtet med granittblokkene Giorgio Chiellini, Leonardo Bonucci og Andrea Barzagli, samt keeperlegenden og alltid like fabelaktige Gianluigi Buffon bakerst, var Monaco aldri i nærheten av avansement.
Herjet med Monaco
Stjerneskuddet Kylian Mbappe Lottin (18) hadde riktignok et brukbart forsøk tidlig i kampen, men det var Juventus som var best og skapte de store målsjansene. Gonzalo Higuain, Mario Mandzukic og Miralem Pjanic bombaderte Monaco-forsvaret med målsjanser og fikk til slutt uttelling.
Kampuret viste 33 minutter da hjemmefansen hoppet opp av stolene og jublet for nettkjenning. Et nydelig angrep ble avsluttet med et perfekt innlegg fra Dani Alves, som Mandzukic headet forbi Danijel Subasic og i mål. Scoringen gjorde et vanskelig utgangspunkt tilnærmet umulig for Monaco.
Vondt ble til verre for franskmennene like før pause da servitør Alves denne gang noterte seg på scoringslisten og ordnet 2-0 med en praktfull volleyscoring. Den sendte Juventus opp i 4-0-ledelse sammenlagt over to semifinaler.
- Mandzukic scorer ved hjelp av den bemerkelsesverdige Dani Alves, skrev fotballegenden Gary Lineker på Twitter etter 1-0-målet og fulgte opp med denne meldingen etter volleyscoringen som ga 2-0:
- For en spiller!
Alves involvert i fire av fire mål
Dani Alves står altså igjen som den største profilen i Juventus’ semifinaleseier.
I samtlige av storklubbens fire semifinalescoringer har Alves vært involvert. Tre assist og én scoring er fasiten for brasilianeren, som seiler opp som den største av de mange heltene i den italienske storklubben.
Den brasilianske vingbacken hadde ett år igjen av kontrakten da Barcelona slapp ham gratis til Juventus. Nå viser han seg å være gull verdt for «den gamle dame».
Da gjorde det ingenting at 18 år gamle Mbappe reduserte til 1-2 etter 69 minutter. Pasningen fra Joao Moutinho var god. Avslutningen til vidunderbarnet likeså, men å innhente Juventus’ ledelse var likevel en umulig oppgave.
Juventus er klar for Champions League-finale etter 4-1 sammenlagt over Monaco.
Han viser til 90-tallet, hvor LO, NHO og myndighetene gikk sammen i kampen mot arbeidsledigheten, og mener dagens regjering neglisjerer trepartssamarbeidet og gjør det motsatte av hva den norske modellen handler om.
- Sterkt i strid med virkeligheten
Blant de som har reagert kraftig på Hågensens kritikk og virkelighetsbeskrivelse, er tidligere statsminister og Høyre-leder Kåre Willoch. Han mener Hågensen tuller med tall, og har sendt følgende «korrigering» på mail.
- Yngve Hågensen sier i et intervju i Dagbladet i dag blant annet følgende om tiden da undertegnede var statsminister: «Kåre Willoch ga seg ikke før vi var oppe i 16-17 prosent rente og 190 000 ledige.»
- Dette er så sterkt i strid med virkeligheten at jeg må be om plass til noen ord om hva som faktisk skjedde. Min kilde er «Historisk statistikk 1994» fra Statistisk sentralbyrå, sier Willoch, og fortsetter:
- Rentenivået steg voldsomt i Arbeiderpartiets regjeringstid i 1970-årene og frem til regjeringsskiftet i 1981. Derefter steg og sank det litt. Gjennomsnittlig utlånsrente fra bankene var i det siste hele året da undertegnede var statsminister, i 1985, 13,6 prosent, sier Willoch.
Ap kom igjen til makten i mai1986.
- Renta steg under Ap
- Derefter steg rentene kraftig, slik at gjennomsnittlig rente for 1987 ble 17 prosent.
Yngve Hågensen bruker dette tallet fra Gro Harlem Brundtlands regjeringstid som om det var fra min tid. I virkeligheten var det i Arbeiderpartiets regjeringstid at det ble satt alle tiders rekord i høy rente i Norge, sier Willoch.
Han mener Hågensen også roter når det gjelder arbeidsløshetstallene. Ifølge Hågensen var ledigheten oppe i 190 000 under Willochs regjeringstid.
- Virkeligheten er helt annerledes enn hans påstander. Statistisk Sentralbyrå oppgir gjennomsnittlig arbeidsløshet i 1985 – under borgerlig regjering – til 53 000. Den sank ytterligere inntil den borgerlige regjeringen ble kastet i 1986. Men så steg den kraftig. I 1989, da Gro Harlem Brundtland ble avløst av Jan P. Syse fra Høyre, var den 106 000. Efter at Arbeiderpartiet gjenerobret regjeringsmakten i 1990, steg ledigheten videre.
- Med andre ord: Yngve Hågensen gir en fremstilling av utviklingen av renter og arbeidsløshet som er stikk motsatt av virkeligheten, sier Willoch.
- Elskverdig
På spørsmål fra Dagbladet om han mener Hågensen gir sin framstilling mot bedre vitende, sier Willoch:
- Det kan jeg ikke si. Han tuller med tallene, og begår grove feil. Det er en elskverdig måte å si det på, sier Willoch.
- Dramatisk
I en SSB-analyse av ledighetsutviklingen mellom 1988 og 1991, utgitt i 1993, heter det at utviklingen på arbeidsmarkedet etter 1987 «har vært dramatisk, ledigheten ble mer en fordoblet gjennom 1988, og den steg ytterligere i de påfølgende tre år, om enn ikke i samme takt».
Det pekes på flere årsaker, som oljeprisnedgang i 1986, men hovedforklaringen synes å ligge i «internsjokk» i norsk økonomi før 1988, heter det i rapporten.
- «Sjokk» kan i denne sammenheng forstås som markerte avvik fra utviklingen tidligere i en variabel som i prinsippet tenkes autonomt bestemt i økonomien. Jeg har i denne rapporten tatt for meg sjokk innenfor syv området: Investeringer i raffinering og kraftforsyning, oljeinvesteringer, kommunal ressursbruk, realrenter, demografi, etterrspørselsutvikling hos handelspartnere og intektsreguleringslovene.
- Denne rapporten indikerer at disse sjokkene samlet forklarer om lag en tredjedel av ledighetsøkningen fra 1987 til 1991. Også sjokk tidligere på 1980-tallet, som kreditt- og boligprisliberaliseringen og reduksjonen i normalarbeidstiden i 1987, har høyst sannsynlig påvirket utviklingen i norsk i årene 1988-1991, heter det i SSB-rapporten skrevet av Torbjørn Eika.
Gerd Kristiansen (61) får full lønn på 1,2 millioner kroner årlig de neste tre årene etter at hun går av som LO-leder.
- Avtalen er med arbeidsplikt. Jeg skal blant annet være styreleder i Norsk Folkehjelp, sier Kristiansen til Dagens Næringsliv.
Ordningen har vært benyttet for avgåtte LO-ledere i flere tiår. Hennes forgjengere på LO-toppen – Yngve Hågensen, Gerd-Liv Valla og Roar Flåthen har alle har nytt godt av at LO formelt ansatte dem som konsulenter eller rådgivere på full lønn etter at de gikk av som LO-ledere.
- Jeg var ansatt på samme lønn fram til jeg fylte 65 år, deretter gikk jeg på ordinær pensjon. Jeg møtte hver dag. Ordningen ble innført under Tor Aspengren i 1969, sier Yngve Hågensen.