Det handler om presidenten og hans stabs forhold til Russland. Mistanken ligger tjukk om at den egentlige grunnen til at Donald Trump natt til onsdag sparket FBI-sjefen James Comey var å hindre etterforskingen av forbindelsen mellom Trumps stab og Russland. Hvis det er sånn, er det noe han kan stilles til riksrett, og avsettes, for.
Trump har tidligere sparket sin valgkampsjef Paul Manafort, som var dypt involvert i ukrainsk politikk og en markert Putin-apologet. Han har sparket fungerende justisminister Sally Yates, fordi hun undersøkte kontakten Trumps nylig utpekte nasjonale sikkerhetsrådgiver Michael Flynn hadde hatt med den russiske ambassadøren i Washington, Sergej Kislyak.
Og han sparket den samme Michael Flynn for å ha løyet til visepresident Mike Pence om nettopp Flynns kontakt med ambassadør Kislyak. Yates fikk altså sparken for å undersøke kontakten som Flynn to uker etterpå fikk sparken for å lyve om. Og så fikk FBI-sjef Comey sparken denne uka etter at han i forrige uke ba om mer penger og mannskap til å etterforske Trump-organisasjonens forbindelser med Russland. Er det rart noen tror – slik blant annet demokratene antyder – at Trump sparket Comey for å skjule sporene fra sin organisasjons kontakter med Russland?
Dette har skjedd etter at et samlet amerikansk etterretningsmiljø etter valget i fjor sa at russisk etterretning hadde hacket Det demokratiske partiets datamaskiner, og publisert materiale som diskrediterte Trumps motstander i valget, Hillary Clinton. Moskva la aldri skjul på at de foretrakk en president Trump framfor en president Clinton.
Det er i denne situasjonen Trump for første gang velger å møte den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov i Det hvite hus onsdag, bare noen timer etter at Comey fikk sparken. Nyheten om møtet med Lavrov ble kjent bare noen timer før møtet med Comey, på et tidspunkt da det var overveiende sannsynlig at Trump visste at han ville sparke Comey. President Trump valgte altså helt å se bort fra at han skulle møte Lavrov midt under all støyen etter sparkingen av Comey.
Og ikke nok med det. Etter møtet med Lavrov – der den russiske USA-ambassadøren Kislyak var til stede – så tar russiske medier et bilde av Trump og ambassadør Kislyak, og publiserer det. Det er framfor noe nettopp Kislyaks møter med Flynn, som har fått amerikansk etterretning til å undersøke forbindelsene mellom Trumps folk og Russland.
Trettenåringen din som drømmer om å bli Cristiano Ronaldo kan i stadig større grad få hjelp på veien, av en bedrift som tar seg klekkelig betalt. Private idrettsungdomsskolene skyter nemlig opp over hele landet. I tillegg til tilbudene i Oslo, Tønsberg og Bærum, der elevene betaler 22 000 kroner i året for en skolegang med vekt på trening og helse, fikk Kongsvinger idrettsungdomsskole i fjor. Til høsten begynner de første elevene ved liknende skoler på Lillehammer og i Stavanger. I Stavanger var den nye skolen uønsket av et flertall av lokalpolitikerne, men deres ønsker måtte vike da Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet ga sin godkjenning. Fordi diskusjonene i stor grad har vært tatt i byene og kommunene det gjelder, har det ikke vært tilstrekkelig debatt om en utvikling som knapt kan kalles klok.
For det er vanskelig å se at dette er heldig for andre enn Norsk toppidrettsgymnas og Wang, som driver skolene. Verken samfunnet eller elevene har mye å vinne på at flere tolvåringer og trettenåringer spesialiserer seg innenfor idrett utover det de gjør på fritiden. For samfunnets del trengs det ikke at store grupper skoleelever oppmuntres til å se for seg en karrierevei som de aller færreste av dem kan leve av. Avgjørelsen om å melde seg på for alvor i denne konkurransen bør skje seinere. Det er bedre om dem som skal drive samfunnshjulene rundt om femten-tjue år blir stimulert til å bli gode i matematikk, norsk og naturfag. I tillegg er utviklingen en trussel mot lokale, offentlige skoler, som kan få problemer med å holde seg flytende hvis Wang setter støvsugeren sin mot elevgrunnlaget deres.
For den enkelte elev vil det være snakk om å sette store ressurser, i form av tid og penger, inn på et løp der de aller fleste av dem vil komme til å bli skuffet, i den ene eller den andre sileprosessen i tiåret etter at de begynner på ungdomsskolen. At tilbudet eksisterer, i nærmiljøet, vil skape et press innad i idrettslag og vennegjenger. Når fem av dem som virkelig er gode på laget med stjerner i øynene søker seg til en skole som skal gjøre dem enda bedre, vil det så klart også friste de andre, som vil ønske både å beholde kontakten med vennene og holde tritt treningsmessig. Det å elske idretten sin, å brenne for å bli virkelig god, blir stilt på en ny og unødvendig prøve: Er du virkelig dedikert nok hvis du ikke velger skolen som kunne gjort deg enda bedre?
Det hører med at idrettsungdomsskolene ikke inneholder færre fag enn offentlige skoler; de holder i stedet elevene på skolen i flere timer. Men også de alminnelige skolefagene vris i retning av trening og helse, og med mentaliteten i slik grad innrettet mot den sportslige utviklingen, er det vanskelig å se for seg hvordan det faglige vil bli tilstrekkelig prioritert. I det store og det hele representerer idrettsungdomsskolene et fundamentalt valg av livsstil og grunnleggende prioriteringer. Slike valg burde ikke uferdige tenåringer bli stilt overfor.
(Dagbladet): Zimbabwes president Robert Mugabe (93) har i en rekke møter blitt avbildet mens det ser ut som om han tar seg en aldri så liten høneblund.
Det har den siste tiden vært flere spekulasjoner rundt diktatorens helse, og denne uka ble det kjent at han har reist til Singapore for å få gjennomgå en helsesjekk.
Nå har en talsmann for Mugabe, som har sittet med makta siden 1980, sett seg nødt til å gå ut og avkrefte ryktene om at sjefen dupper av i tide og utide.
- Føles feil
Han forteller at presidenten har en diagnose som gjør at han ikke tåler sterkt lys, og at han derfor må «hvile øynene sine». Det skriver The Guardian.
- Det føles veldig feil når jeg leser at presidenten sovner i møter. Det gjør han ikke, sier George Charamba.
Uttalelsene kommer etter et møte i Verdens økonomiske forum der det kan se ut som om 93-åringen har sovnet. Og det er heller ikke første gang.
Det samme skjedde da Ghana feiret sin 60-årsdag med en parade i mars, og bildet øverst i saken er fra en statsmiddag med presidenten i Rwanda i januar.
Mugabe har allerede kunngjort at han akter å stille til gjenvalg neste år.
Folk som er travelt opptatt med å danne sine egne grupperinger, sier herr Mugabe må gå. Jeg spør meg selv – hvor skal jeg gå?, sa 93-åringen i talen under sin bursdagsfeiring i februar.
Vil prøve å vinne makta
Samtidig har det største opposisjonspartiet i Zimbabwe inngått en avtale med partiet til landets tidligere videpresident for å prøve å kaste presidenten.
Avtalen mellom Movement for Democratic Change (MDC), ledet av Morgan Tsvangirai, og National People’s Party, partiet til tidligere visepresident Joice Mujurus, ble inngått i midten av april, ifølge NTB.
– Dette er bare starten på å få på plass byggesteinene for en bred allianse for å utfordre ZANU-PF fra nå og til valget i 2018. Det er vår felles kamp, og jeg ber Zimbabwes folk om å bli med, slik at vi kan få tilbake landet, friheten og stoltheten vår, sa Tsvangirai.
Joice Mujuru ble sparket fra Mugabes regjering i 2014 og har etterpå stiftet sitt eget parti. Hun ser fram til å samarbeide med Tsvangirai.
– Dette er noe vi har snakket om siden i fjor. Vi har brukt minst seks måneder på å snakke sammen, sa Mujuru.
(Dagbladet): Statens vegvesens «Del veien»-kampanje skaper problemer i både nynorsk- og bokmålskommuner. Veien må bli til vegen, og omvendt, noe som fort kan bli dyrt, skriver Telemarksavisa.
I Statens vegvesens håndbok om trafikkskilt fra 2014 står det at «skilt som gis med tekst, skal ha den målform som er vedtatt i den kommune hvor skiltet settes opp, jf. forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar. I språklig nøytrale kommuner skal skiltmyndigheten velge målform i samråd i kommunen».
Ifølge Telemarksavisa er det satt opp et «Del veien»-skilt i Bø. Fordi Bø er en nynorskkommune skulle det ha stått «Del vegen». Av Telemarks 18 kommuner, er åtte nynorskkommuner og ti nøytrale.
Skal gå gjennom
- Vi trodde først det dreide seg om to skilt, men nå kan det hende det er snakk om tre. All skilting vi gjør skal forholde seg til målformen i kommunen. Det er flere kommuner her skal ha skiltene på nynorsk, og det må vi forholde oss til. Det er vi som har gjort feil, sier Eivind Gurholt, seksjonsleder i Statens vegvesen i Telemark, til Dagbladet.
Men det er også gjort feil andre veien (eller vegen, om du vil). I bokmålkommunen Notodden står det nemlig vegen, og ikke veien.
- Det har gått litt i krøll. Nå må vi gå gjennom alle skiltene og sjekke hva som er riktig og galt.
Vet ikke hvor mye det vil koste
Telemarksavisa skriver at et av de andre kampanjeskiltene, med påskriften «Over fartsgrensen?», også kan skape trøbbel. I nynorskkommunene burde det i utgangspunktet stå «Over fartsgrensa?». Avisa har ikke lykkes å få tak i skiltansvarlig, og vet derfor ikke hvor mye utskiftning av skilt som dette vil koste, men skriver at Statens Vegvesen tidligere har uttalt seg om en liknende sak, hvor det framkom at skiltbytte fort kan koste mellom 30 000 og 40 000 kroner.
Fartsgrensen eller fartsgrensa? Skiltene er del av Statens vegvesens kampanje mot høy fart, som ble startet opp i 2009. Foto: Berit Roald / Scanpix Vis mer
- Hvor mye det vil koste er litt avhengig av hvor mye vi må gjøre. Hvis vi bare kan produsere ny tekst og lime over, så koster det ikke så mye. Hvis vi må produsere nye kan kostnaden bli større, men jeg vet ikke hvor mye det er snakk om. 30-40 000 høres litt i overkant mye ut, sier Gurholt.
Statens vegvesen ble først klar over skiltproblematikken etter at saken ble tatt opp på politisk nivå i hovedutvalget i fylket tidligere denne uka.
Må kanskje rette i øst også
Dagbladet har også vært i kontakt med Statens vegvesen Region Øst, som omfatter fylkene Akershus, Hedmark, Oppland, Oslo og Østfold.
Regionen har totalt 89 kommuner, hvorav 57 har bokmål som målform, sju har nynorsk som målform og ti er nøytrale.
- Vi har satt opp skilt hvor det står «Del veien» i hele Region øst, men har ikke fått noen tilbakemeldiger på det fra nynorskfolket i regionen vår. Dersom dette ikke er i henhold til loven må vi bare beklage, og det vil sannsynligvis også bety at vi vil rette opp i det, sier Per Kollstad, pressevakt i Statens vegvesen Region Øst, til Dagbladet.
Trafikksikkerhetskampanjen «Del veien» eller «Del vegen» ble startet opp med ett skilt i Maridalen i 2014. På hjemmesidene til Statens vegvesen står det at kampanjen fungerte godt, og at det ble besluttet å sette opp 20 skilt i hver region i løpet av 2015.
Men det ble dramatiske sluttminutter på Old Trafford i går kveld da spanjolene yppet seg. Spesielt den svenske Celta Vigo-spissen John Guidetti (25) får gjennomgå etter kampen. Guidetti var innblandet i bråk med United-spillere og gikk i bakken etter en dytt fra Uniteds Antonio Valencia.
I de siste sekundene av kampen kunne Guidetti blitt den store helten, men misset på en gigantsjanse.
Både fotballferdighetene – og anklager om overspilling – får slakt.
- For å være ærlig: Han har ikke sett farlig ut i hele karrieren. Det er bare å se på gutten, sier tidligere United-kaptein Roy Keane, ifølge ITV.
- Hvor nærme målet må han være? Det er forferdelig, sier tidligere England-spiss Chris Sutton.
- Det er pinlig hvordan han kaster seg, skriver britiske The Sun.
- Han skammer seg nok over filmingen, sier Rio Ferdinand.
- United bør takke Guidetti for den pinlige avslutningen, skriver ESPN.
Den spanske avisa La Voz de Galicia kårer også Guidetti til en av banens dårligste, ifølge Aftonbladet.
I tumultene ble det delt ut to røde kort: Til Uniteds Eric Bailly og Celta Vigos Facundo Roncaglia.
Bailly mister dermed finalen mot Ajax.
- Jeg vet at Facundo Roncaglia er rutinert i disse situasjonene. Bailly var sikkert naiv. Nå mister vi en viktig spiller i en finale, på en plass på banen der vi allerede ikke har så mange spillere, sier United-manager Jose Mourinho.
- Bailly var strålende. Denne kampen var følelsesladet for alle. Noen kontrollerte følelsene bedre enn andre, sier portugiseren.
Vinner United Europaligaen, er Mourinhos menn klare for Champions League neste sesong.
En mann og en kvinne er dømt til ett års fengsel for å ha ranet en drosjesjåfør og stukket av med bilen hans i Sel kommune i Oppland sommeren for to år siden.
Mannen i 20-årene og kvinnen i 30-årene var passasjerer i drosjen da de angrep og ranet sjåføren på veien mellom Otta og Sjoa i juni 2015. Ranerne stakk deretter av med drosjen og kjørte til Trondheim der ferden endte i en grøft, melder NRK.
De to erkjente straffskyld da de møtte i Nord-Gudbrandsdal tingrett. De tilsto at de hadde ranet drosjesjåføren, stjålet bilen, brutt vegtrafikkloven og brukt narkotika.
Mannen ble dømt til fengsel i ett år og 34 dager, mens kvinnen fikk ett års fengsel. De må også betale til sammen 270.000 kroner i erstatning til drosjesjåføren.
KOMMENTAR: Jess, vi klarte det. Vi ble sittende på pinebenken en stund. Etter å ha sett alle kveldens 18 semifinalister, så framsto Jowst absolutt blant de ti beste. Vi heier jo på Norge, enten det er landskamp i fotball eller MGP-finale, og uansett hvor defensivt vi spiller. Selv om vi er patrioter, så er det et eller annet objektiv i meg som sier at Jowst leverte varene. Det syntes resten av Europa, også.
Jowst-douen gjorde en god figur, Aleksander Walmann har en flott vokal. Men jeg savner likevel mer intensitet i stemmen, et dynamisk løft i midten og en større utladning mot slutten. Kort sagt mer nerve og intensitet gjennom hele låta. Skal duoen legge inn det siste giret i finalen lørdag? Selvsagt! At Joakim With Steen insisterer på å bruke noe som mest ligner en niqab med selvlysende maske, har jeg aldri forstått – uten å bli tatt for å være rasistisk, fordomsfull eller intolerant.
«Grab The Moment», det er det det handler om nå – og for de andre ni finalistene. Disse gikk videre: Bulgaria, Hviterussland, Kroatoa, Ungarn, Danmark, Israel, Romania, Nederland og Østerrike. Det betyr at Norden er godt representert i finalen, bare Finland og Island kom ikke med. Personlig ville jeg heller hatt Island der enn Danmark.
Det mest spennende med MGP, enten vi snakker om den hjemlige finalen eller de europeiske, er avstemmingen. Låtene har vi hørt før, enten vi faktisk har gjort det eller ikke. Dansetrinnene, kjolen og koreografien, også – nesten da. Men stemmegivingen og spenningen i fordelingen av poeng er klimakset vi lengter til, og den er i større eller mindre grad forutsigbar. Vi måtte vente til land nr. 8 ble ropt opp: Norway. Det kjentes godt, ikke sant Jan Fredrik.
For første gang ble vi vitne til at en artist ble fridd til under en MGP-finale. Makedonias Jana fortalte til programverten at hun var gravid. Hennes kjæreste ved siden dro opp en ring fra dressjakka, spurte sin kjære om hun ville gifte seg, og fikk svar. Alt annet enn et ja ville jo vært sensasjonelt.
Hommage à Rybak: Morsom åpning av semifinalen, sett fra norske øyne, der Aleksander Rybaks vinnerlåt «Fairytale» fra 2009 fikk en sentral plass. Etter å ha fått med alle 18 bidrag: de påståtte lydproblemene fra tidligere prøver, så ut til å være borte. Både lyd og bilde å ut til å være på stell.
En digresjon: Eurovision Song Contest er den europeiske betegnelsen på Melodi Grand Prix. Den norske kommentatoren, Olav Viksmo-Slettan, som for øvrig gjør en traust jobb, bruker konsekvent omtalen Eurovision om fjesået – som resten av NRK, og stadig flere av oss i mediene.
Men hvorfor? I over 60 år har vi her hjemme brukt betegnelsen Melodi Grand Prix og MGP, den europeiske MGP-finalen – alt ettersom. Men etter at NRK var arrangør og vert i 2010, ble det bestemt at det skulle hete Eurovision Song Contest, ESC – eller som vi blir utsatt for nå: Eurovision. Slutt å tull, det heter MGP, og la oss fortsatt kalle det det.
Lyon har scoret over fire mål i snitt på hjemmebane i årets mesterliga, men stoppet på tre da de trengte enda ett mål for å tvinge fram forlengning i torsdagens semifinale mot Ajax.
Alt tydet på de nederlandske gjestene skulle få en nokså enkel reise mot finalen da Kasper Dolberg elegant løftet inn 1–0 over Lyon-keeper Anthony Lopes etter 27 minutter.
Storscorer Alexandre Lacazette skulle imidlertid sette fullt fyr på kampen med to scoringer på to minutter rett før sidebytte. Først utlignet Lyons nummer ti på straffespark, før han fra kort hold styrte inn 2–1 etter pasning fra lekekamerat Nabil Fekir.
Duoen skapte store problemer for Ajax. Et slitent bortelag var helt på felgen etter at Rachid Ghezzal etter et pent angrep ordnet 3–1 bare minutter etter at Ajax-spilleren Donny van de Beek hadde skudd i krysstanga.
Lyon jaget det fjerde målet, og det ble enda mer rom da gjestene fikk Nick Viergever utvist for to gule kort seks minutter før slutt. Både Lacazette og Maxwel Cornet misbrukte store sjanser da Lyon stupte ut etter sjansesløsingen.
Ajax er klar for finale etter 5–4 sammenlagt. Dermed fortsetter Lyons E-cupforbannelse. Klubben har aldri tatt seg til en av de store E-cupfinalene.
I finalen skal Ajax møte Manchester United i Solna utenfor Stockholm 24. mai.
Manchester United – Celta Vigo 1-1 (2-1 sammenlagt)
(Dagbladet): Tiden hvor Manchester United herjet i Europa og kvalifiserte seg for internasjonale finaler er savnet hos alle som har et hjerte som søker mot Old Trafford. Etter at Sir Alex Ferguson abdiserte, har europacupfinaler vært en fjern drøm i den engelske storklubben.
Inntil nå.
Riktignok er det ikke Champions League-finalen som Manchester United nå er klar for, men Europa League-finalen. Med direkteplass i Champions League kommende sesong som mulig tilleggsgevinst, er finaleplassen likevel noe rødtrøyene synes det er verdt å juble for.
Det gjorde de også etter en høydramatisk avslutning på semifinalen på Old Trafford i kveld.
Jakter tittel nr. 3
Det er seks sesonger siden Manchester United sist var i en europeisk finale, nærmeste bestemt Champions League-finalen mot Barcelona på Wembley i 2010/11. I 2007/08 gikk de røde djevlene sist til topps i den gjeveste turneringen, etter straffeseieren over rivalen Chelsea.
TEMPERATUR: Her koker det over Eric Bailly, som blir utvist sammen med Facundo Sebastian Roncaglia. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Om Manchester United i årets Europa League-finale slår Ajax, hvis storhetstid er enda lenger tilbake i tid med forrige Champions League-triumf i 1994/95, vil José Mourinhos menn faktisk notere seg for en slags «The Treble».
Vi snakker riktignok ikke om den gjeveste versjonen – altså den som Ole Gunnar Solskjær var med på å vinne i 1998/99, men en litt annerledes vri og mindre attraktiv utgave med seirer i Europa League, ligacupen og Charity Shield – altså noe helt annet enn Champions League, Premier League og FA-cupen.
Mourinho jakter imidlertid på titler, og nå står bare Ajax i veien for pokal nr. 3 i portugiserens første sesong på Old Trafford. Finaleplassen ble sikret etter 2-1 sammenlagt over Celta Vigo.
Drama etter drømmestart
Det så ut til å bli en komfortabel og kontrollert vei til finalen da Marouane Fellaini headet inn Marcus Rashfords gode innlegg etter 17 minutter og økte sammenlagtledelsen fra 1-0 til 2-0.
Komfortabelt og kontrollert var det også helt fram til dramaet startet da kampuret viste 85 minutter. Plutselig fikk Facundo Sebastian Roncaglia stå helt alene og styre inn utlikningen på Old Trafford. Da tok det helt av.
Tre minutter senere fortsatte dramatikken som endte med at både målscorer Facundo Sebastian Roncaglia og Manchester United-stopper Eric Bailly ble utvist. Ivorianeren mistet hodet og fikk med seg Roncaglia inn i garderoben.
Den svenske missen
Dermed ble gressmatta to spillere fattigere i sluttminuttene, men underholdsverdien ble alt annet enn fattigere.
Seks minutter ble lagt til. Celta Vigo trengte bare ett mål for å stjele finaleplassen fra Manchester United og ødelegge hele sesongen for den engelske storklubben.
Det gikk bare nesten. Og sjelden har nesten vært nærmere scoring enn da den svenske landslagsspissen John Guidetti fikk tidenes mulighet seks minutter på overtid. På åpent mål, med kampens siste berøring, kunne svensken ha skutt Celta Vigo videre til Europa League-finalen.
I stedet bommet han på ballen, og Mourinhos menn kunne slippe jubelen løs.
- Det er helt sykt at han bommer der. Det helt sykt, ropte Eurosports ekspertkommentator Kjetil Rekdal.
Selv Mourinho på sidelinjen var tydelig preget av det ekstreme nervedramaet. Portugiseren klarte knapt å stå stille i sluttminuttene. Til slutt kunne han imidlertid senke nervene og juble sammen med sine elever.
Finalen spilles på Friends Arena i Stockholm 24. mai.
KIEV/OSLO (Dagbladet): Lørdag kveld møtes 26 nasjoner til årets finale i Eurovision Song Contest, som arrangeres i Kiev International Exhibition Centre.
Torsdag kveld ble det endelig klart akkurat hvilke land som skal knive om førsteplassen i finalen, da publikum avga sine stemmer under årets andre og siste semifinale.
Etter en svært variert semifinale – både når man snakker om kvalitet og kreativt uttrykk – kunne programlederne annonsere de ti siste finalistene:
Bulgaria, Hviterussland, Kroatia, Ungarn, Danmark, Israel, Romania, Norge, Nederland og Østerrike.
- Tok helt av
- Jeg er så utrolig stolt nå! Av Joakim og gjengen, og av å få representere Norge videre i dette. Nå er vi i finalen, det er så sinnsykt landslagsstemning nå. Kunne virkelig ikke vært stoltere, og jeg er så sinnsykt glad, sier Aleksander når resultatet er klart.
STOR JUBEL: Jowst-gutta på pressekonferanse etter å ha tatt seg videre til ESC-finalen. Foto: Rolf Klatt/REX/Shutterstock/ NTB scanpix Vis mer
- Det tok helt av, det var så utrolig spennende! Det var så utrolig artig å stå på scenen og alle de andre leverte så det susa. Jeg følte at jeg leverte akkurat som jeg skulle, dette ble akkurat som vi hadde jobbet mot, tilføyer Joakim.
Uansett norsk resultat – semifinalen åpnet med en medley av ESC-hits, og der var Alexander Rybaks (30) vinnerlåt fra 2009, «Fairytale», blant de fremhevde bidragene.
- Dette var åpninga vi trenger. Magisk, den viser hvorfor noen vinnere er universelle. De kan velge blant over 60 låter og en er Rybak. Da må vi gråte litt, sa tidligere MGP-general Per Sundnes (50) til Dagbladet.
Det var imidlertid ikke Jowst og «Grab The Moment» som åpnet Eurovision-ballet torsdag kveld, det var det Tijana Bogićević (35) fra Serbia og «In Too Deep» som gjorde.
Bogićević var, i likhet med et utall av årets andre kvinnelige ESC-artister, iført en lang, hvit kjole på scenen. Det lite originale sceneantrekket ble imidlertid delvis veid opp av en mannlig danser i bar overkropp – som kom med noen relativt kreative krumspring.
- Dette er drum’n'bass med serbiske elementer. Men miksen er litt skjev, med høy vokal og lav musikk, mente Per Sundnes.
Innsatsen til Serbias sanger holdt heller ikke til en finaleplass torsdag kveld.
I HELHVITT: Tijana Bogićević fra Serbia er ikke alene om å ha valgt hvitt på ESC-scenen i år. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Nathan Trent (25) fra Østerrike og låta «Running On Air» var andre semifinalist ut, sammen med en slags måneformet diskokule som utvilsomt skulle illustrere at han løp oppi atmosfæren.
Trent lå på 8. plass på bettinglistene før semifinalen, ifølge Eurovision World, men Sundnes er ikke helt med på notene.
- Det hjelper ikke med en sånn Donna Summers-disco-halvmåne, den er litt for døll, sa den frittalende MGP-eksperten underveis i semifinalen.
Imidlertid kunne Trent juble over å komme til finalen – selv om han ble holdt lenge på pinebenken: Østerrike var nemlig det aller siste landet som ble ropt opp av programlederne.
OGSÅ I HVITT: Nathan Trent fra Østerrike framførte låta «Running On Air» på en glitrende måne, han også i et helhvitt antrekk. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Jana Burčeska (23) fra Makedonia og låta «Dance Alone» sørget derimot for fesstemning både i salen og på presserommet i Kiev. Burčeska glitret, sang og danset selvsikkert, og Sundnes tror bidraget kan hevde seg.
- Det er fattigmannsdisko, men den blir skummel. Se opp for denne, spådde han.
Sangeren fra Makedonia gikk likevel ikke videre, men kunne trøste seg med at kjæresten fridde til henne i «green room» mens resultatene ble lest opp.
DISKO: Jana Burčeska skilte seg ut i sort, kort frynsedrakt, og skapte god stemning med låta «Dance Alone». Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Romanias bidrag, Ilinca Băcilă (18) og Alex Florea (25) med låta «Yodel It!», har både vært en oddsfavoritt og en publikumsfavoritt – og satte store deler av presserommet i fyr og flamme under sin framføring.
- Det er dette som er Eurovision: «Sound of Music» møter Dracula i Romania. Den beste framføringen deres så langt, uten at det sier mye om kvaliteten. Vi trenger den i finalen, mente Sundnes.
Dét var Eurovision-publikummet enig i, og seerne sendte det fargerike ESC-bidraget videre til finalen.
Saken fortsetter under bildet.
GØYALT: Romanias Ilinca og Alex Florea, komplett med kanoner, jodling og rapping, fikk nesten taket til å løfte seg på ESC-arenaen i Kiev torsdag kveld. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
- Jeg tror ikke det hjalp å fjerne meg
Et annet bidrag som skilte seg ut i den andre semifinalen, var Joci Pápai (35) fra Ungarn med låta «Origo». Hans særegne syngemåte – med innslag av rap – har gjort ham bemerket, men Per Sundnes mente at han ikke levde helt opp til forventningene.
- Sceneregien ødelegger. Det kunne vært spennende, men det faller, sa Sundnes til Dagbladet.
Uavhengig av Sundnes’ skuffelse, sikret Ungarn seg en plass i finalen torsdag kveld.
SKILTE SEG UT: Joci Pápai fra Ungarn bød på noen etniske elementer da han framførte «Origo» sammen med en kvinnelig danser i en kjole i nasjonaldrakt-stil. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Det skremte han imidlertid ikke fra å rette krass kritikk mot låta nok en gang:
- 2013 var siste finale og forblir det. Jeg tror ikke det hjalp å fjerne meg. Sisteplass, fastslo Sundnes etter Murrays opptreden – som altså ikke holdt til finaleplass.
KJEDELIG: Irlands Brendan Murray framførte balladen «Dying to Try» under en fin luftballong-rekvisitt, men Per Sundnes tror han ender på sisteplass. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
- Det sykeste jeg har følt på kroppen
San Marinos bidrag, Valentina Monetta og Jimmie Wilson med «Spirit Of The Night», har ligget nederst på bettinglistene, men skapte uansett partystemning i beste, hemningsløse ESC-stil.
Per Sundnes var imidlertid ikke imponert over framføringen:
- Det beste man kan si om San Marino er at det er paljett-aerobic, det er perfekt oppvarming for kule, norske gutter.
Og etter MGP-ekspertens mening leverte Jowst varene da de kom på scenen.
- Blir vi for bra for denne konkurransen? Vi ligger perfekt til, for de rundt oss i semifinalen er jevnt over fårlige. Bra jobba av gutta, mente Sundnes.
FORNØYDE: Jowst-gutta vendte tomlene opp etter framføringen sin – og kan nå juble over finaleplass. Foto: NRK Vis mer
Etter noen nervepirrende generalprøver før semifinalen, der lysmaska til Joakim With Steen sviktet, var både han og Aleksander Walmann strålende fornøyde med gjennomføringen.
- Det er det sykeste jeg noensinne har følt på kroppen, sa sistnevnte til Dagbladet fra «green room».
- Det gikk helt fantastisk bra!! Alt stemte! sa With Steen før kveldens resultat ble avgjort.
Svensk musikkredaktør slaktet Norge
Andreas Nunstedt, musikkredaktør i den svenske avisa Expressen, var imidlertid ikke begeistret for Jowst’ opptreden i det hele tatt.
- Jeg håper Norge går videre til finalen, slik at de kan komme på sisteplass igjen, sa han til Dagbladet på presserommet i Kiev.
I likhet med Sundnes pekte han på at bidragene foran den norske duoen var svake, og Nunstedt mente at Norge må håpe på at dét skulle få dem videre til finalen.
- Jeg har det kjedelig når jeg hører på Jowst. Det er tre, kjedelige minutter av livet jeg aldri får tilbake. Det skjer ingenting på scenen, og den masken som stråler tilfører ingenting, mente han.
NÅDELØS: Expressens musikkredaktør Andreas Nunstedt slaktet Norge, men fikk «ønsket» sitt om norsk finaleplass oppfylt. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Jodling, rapping – og snorking
Før den andre semifinalen begynte, var Bulgaria og Kristian Kostov (17) den sterkeste oddsfavoritten, med balladen «Beautiful Mess».
Kostov har for øvrig vekket oppsikt i musikkonkurransen fordi han er født i Moskva, og som deltaker i russiske «The Voice Kids» i 2014 opptrådte han på Krim-halvøya. Det hindret imidlertid ikke folk fra å stemme ham videre til finalen etter en strålende opptreden.
- Fjerdeplassen til Bulgaria i fjor ga dem lyst på medalje. Dette er medalje, mente Per Sundnes om Kostovs framføring.
HELPROFT: Bulgarias Kristian Kostov leverte under torsdagens semifinale i Kiev. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer TIL FINALEN: Anja Nissen og Danmark skal kjempe mot blant andre Sverige og Norge i lørdagens finale. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer SJARMØR: Imri Ziv fra Israel får et kyss på kinnet fra Danmarks Anja Nissen under pressekonferansen med de ti siste finalistene. Foto: Rolf Klatt/REX/Shutterstock/ NTB scanpix Vis mer
Anja Nissen (21), som er født og oppvokst i Australia med danske foreldre, har også ligget relativt høyt på bettinglistene med Danmarks bidrag – «Where I Am». Grønneberg lot seg ikke imponere, omtalte låta som kjedelig og skrev: «Kan brukes som innsovingsmedisin – eller som mild tortur».
Likevel ble det altså finaleplass på danskene, for første gang siden 2014. På pressekonferansen etter semifinalen, sa Nissen at hun har følt på presset for å ta Danmark til årets finale.
- Det er som om en vekt er løftet av skuldrene mine. Jeg føler meg så stolt og takknemlig over å bli akseptert av begge landene mine, sa 21-åringen.
Da panelet i NRK-programmet «Adresse Kiev» vurderte årets bidrag til Eurovision Song Contest, var det israelske Imri Ziv (25) og gla’låta «I Feel Alive» som fikk høyest poengsum. Og den sjarmerende 25-åringen gikk, som ventet, videre fra den andre semifinalen.
