bilindustrien

Typical Christmas picture ☃️

Saturday, May 13th, 2017 Bil No Comments

Det grønne skiftet

fra norsk tipping

Petter snur seg mot meg. Mannen jeg tidligere på dagen måtte gå rundt for å kunne se ansiktet til snur seg mot meg. Det innbitte draget av smerte som skyver kjeven hans litt frem er borte. Han smiler til meg. «Jeg har tatt på meg den høyre skoen skjevt», sier han.

Så brister stemmen.

Petter begynner å gråte. Ikke den voldsomme smertefulle hulkingen jeg har hørt flere ganger før. To små striper av tårer renner sakte ned fra hvert øye. Petter smiler fortsatt. Jeg ser på ham og smiler tilbake. «Hvor mange år er det siden?» Jeg kan se på Petter at han tenker. Det er vanskelig å tidfeste. «Over fire år. Kanskje fem.» Tårene får litt ekstra fart nå.

Petter strekker frem foten. Ser på den. Gledestårene gir vei for et mer forundret uttrykk i ansiktet. Han holder fortsatt litt igjen. Vet ikke helt hvordan han skal forholde seg til sitt første smertefrie øyeblikk på snart fem år. «Selv ikke når jeg har så mye morfin i kroppen at det er umulig å reise meg fra sofaen. Selv da er det så veldig vondt.»

Han snur seg til Jonas. «Kan jeg få et trekk til?»

Petter er ikke hans virkelige navn. Et par av de konkrete faktaopplysningene om Petter er blandet sammen fra mer enn en person. Men de er alle sanne. Jeg har sett dem med mine egne øyne. Årsaken til anonymiseringen er at Petter gjorde seg til kriminell den kvelden.

Petter som sliter med kontinuerlige nervesmerter døgnet rundt etter en mislykket operasjon. Anine som har like sterke nervesmerter på grunn av langt fremskredet multippel sklerose. Kjersti som har en alvorlig nakkeskade etter en bilulykke. Fredrik som sliter med sterk nevropatisk smerte etter åresvis med kronisk diabetes.

De er alle kriminelle.

Etter å ha blitt møtt med det ene tunge, vanedannende og skadelige medikamentet etter det andre. Etter å ha gått inn og ut på smerteklinikkene i årevis. Etter å alle å ha fått den samme talen fra leger og sykehus: “Du må akseptere hvor dårlig du er. Du blir aldri bra. Den viktigste jobben du har å gjøre nå er mental. Forsone deg med hvordan livet ditt er.” Beskjeder de får fra smerteklinikker som ikke vil hjelpe pasientene sine. Sånn i tilfelle noen andre skulle få noen rare ideer om at det også kunne hjelpe dem.

Amor Fati. Elsk din skjebne!

Etter å ha fått uføretrygen innvilget i en bisetning. Folk som dem er det jo ikke håp for uansett. Etter å ha blitt satt på høydose antidepressiva som smertestillende fordi de vanlige medikamentene ikke lengre virket. Etter å ha blitt satt i Ketamin-narkose som en siste forsvarslinje.

Etter alt dette har de valgt å bli lovbrytere.

Som de kriminelle de er bruker de kodeord. De kommuniserer via krypterte meldingstjenester. De gjør det mens de lager mat. De gjør det fra jobb. De gjør det mens de går tur i skogen. De gjør det mens de utfører alle de aktivitetene de ikke hadde mulighet til å utføre da de var gode lovlydige samfunnsborgere.

Jeg har det siste året samlet materiale til en bok om norsk ruspolitikk. I den prosessen har jeg kommet i kontakt med mange som Petter. Jeg har snakket med dem. Jeg har hørt historiene deres. Jeg har grått.

Det Petter og hans medforbrytere har gjort er simpelthen å bytte ut tunge smertestillende som morfin, neurontin (egentlig en epilepsimedisin) og dess like med cannabis.

De har forlatt den tunge, vanedannende rusen det å gå i åresvis på morfinpreparater gjør med mennesker. De har byttet den ut med en rusfri tilværelse hvor cannabisdosen som behøves – på grunn av en annen og mer direkte virkemåte – er så lav at den knapt er rusgivende.

De har byttet ut epilepsimedisinen neurontin som brukes mot perifere nervesmerter, fordi man ikke har noe annet å gi med to trekk fra en e-cigarett med cannabisolje i. Samtidig har de byttet ut frykten, selvmordstankene og dødsangsten. Ingen har noensinne dødd fra en overdose Cannabis. Hva skriver Felleskatalogen om Neurontin:

«Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS): Alvorlige, livstruende, systemiske overfølsomhetsreaksjoner, som DRESS, er rapportert. Det er viktig å være oppmerksom på at tidlige tegn på overfølsomhetsreaksjoner, som feber eller hovne lymfekjertler, kan være tilstede selv om utslett ikke er påvist. Pasienten skal undersøkes umiddelbart ved slike symptomer, og gabapentin skal seponeres dersom ingen annen forklaring til symptomene kan gis. Anafylaksi: Gabapentin kan forårsake anafylaksi som krever akutt behandling. Pasienter må instrueres til å avbryte behandlingen og søke øyeblikkelig hjelp ved symptomer på anafylaksi. Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd: Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert [...].»

Jeg startet bare på toppen. Listen over alvorlige bivirkninger er flere sider lang. Og i motsetning til ved Cannabis vet vi heller ikke nok om dem. De siste snart 100 årene med Cannabis som samfunnsfiende nummer en har medført at det ikke finnes noen annen medisin hvor man mer nitidig har lett etter risiki og bivirkninger.

Over 50 000 forskningsartikler er publisert. Hvert eneste risikoelement er vridd på, snudd og lagt under lupen. Konsistent har man feilet i å dokumentere spesielt høy skadelighet. Sammenlignet med så og si enhver annen medisin synes cannabis å være det trygge alternativet.

Men det er ikke bare det at det er trygt. Det virker. Det virker på måter jeg ikke trodde kunne være tilfelle før jeg begynte å møte disse menneskene.

Menneskekroppen har et eget cannabissystem. Det såkalt endocannaboide systemet. Kroppen har to hovedtyper av cannabisreseptorer, henholdsvis CBD1 (først klonet i 1990) og CBD2 (først klonet i 1993).

Endo er en forstavelse som betyr indre. Kroppen produserer selv såkalte cannbinoider som binder seg til cannabisreseptorer i nervesystemet. Fremst blant disse er anandamid som ble oppdaget i 1992 og 2-AG. Navnet Andanamid kommer fra sanskrit og betyr velvære. Det endocannabinoide systemet er involvert i en imponerende serie av viktige funksjoner i kroppen, blant annet apetittregulering, humør, smerte, bevegelse, stresshåndtering og minneprosessering.

Planten cannabis produserer også cannabinoider. Når brukerne inntar panten gjennom å røyke den, dampe den eller spise eller drikke varmebehandlet cannabis tilføres disse cannabinoidene kroppen. De kaller vi exocannabinoider. Forstavelsen exo forteller oss at de er “utenfra”. De er tilførte. De to viktigste exocannabinoidene er THC og CBD, men planten inneholder flere titalls til. THC etterligner Andanamid og CBD etterligner 2-AG. Cannabis virker altså ved å tilføre kroppen analoger av stoffer den selv produserer.

Canabinoidsystemet er spesielt reseptortett i nervebanene hvor kroppen prosesserer smerte. Dette kan være noe av årsaken til at cannabis er så veldig mye mer effektivt som smertelindring for nervesmerter enn de tunge, vandedannende, opiatene vi vanligvis stapper smertepasienter fulle av. Det er nok også grunnen til at den har vært brukt som medisin mot nettopp smerte i flere tusen år.

Bruken av cannabis som medisin har vært så utbredt at historikerne legger til grunn at den salven Jesus brukte som sin salve var cannabisolje. Da den salvede utførte sine mirakler var cannabis hans verktøy.

Jeg er generelt skeptiker. Jeg så derfor hovedsakelig på medisinsk bruk som et sidespor i den ruspolitiske debatten. Da California i folkeavstemming legaliserte medisinsk bruk av cannabis i 1996 skrev jeg det av på California-hippie-kvota. Når jeg plutselig så at land etter land fulgte etter – nå sist Tyskland – skrev jeg det av på at det var måten man kunne myke opp og likevel holde seg innenfor FN-konvensjonene som krever forbud.

Mannen som fikk meg til å forstå at dette området fortjener et nytt blikk var CNNs medisinske redaksjonssjef, Sanjay Gupta. Den meriterte nevrologen Gupta som Obama i sin tid ville ha som USAs helsedirektør, men som prioriterte folkeopplysning gjennom CNN har i alle år vært en sterk motstander av medisinsk cannabis. En rotekte skeptiker.

Akkurat som det plaget meg, plaget det Gupta at det kom opp så veldig mange anekdoter. Anekdoter som Charlotte. Den lille jenta med livstruende epilepsi som gikk fra 1700 anfall i måneden til å bli frisk gjennom å innta små mengder cannabisolje med høyt CBD-innhold. Gupta bestemte seg for å undersøke hva pasientene faktisk opplevde. Resultatet ble i 2013 en av de mest sette dokumentarer på CNN noensinne – Weed.

Guptas innledning til dokumentaren er sterk:

«Long before I began this project, I had steadily reviewed the scientific literature on medical marijuana from the United States and thought it was fairly unimpressive. Reading these papers five years ago, it was hard to make a case for medicinal marijuana.

I even wrote about this in a TIME magazine article, back in 2009, titled “Why I would Vote No on Pot.”

Well, I am here to apologize.

I apologize because I didn’t look hard enough, until now. I didn’t look far enough. I didn’t review papers from smaller labs in other countries doing some remarkable research, and I was too dismissive of the loud chorus of legitimate patients whose symptoms improved on cannabis.Instead, I lumped them with the high-visibility malingerers, just looking to get high.

I mistakenly believed the Drug Enforcement Agency listed marijuana as a schedule 1 substance because of sound scientific proof. Surely, they must have quality reasoning as to why marijuana is in the category of the most dangerous drugs that have “no accepted medicinal use and a high potential for abuse.”

They didn’t have the science to support that claim, and I now know that when it comes to marijuana neither of those things are true. It doesn’t have a high potential for abuse, and there are very legitimate medical applications.

In fact, sometimes marijuana is the only thing that works.

Take the case of Charlotte Figi, who I met in Colorado. She started having seizures soon after birth. By age 3, she was having 300 a week, despite being on seven different medications. Medical marijuana has calmed her brain, limiting her seizures to 2 or 3 per month.

I have seen more patients like Charlotte first hand, spent time with them and come to the realization that it is irresponsible not to provide the best care we can as a medical community, care that could involve marijuana.

We have been terribly and systematically misled for nearly 70 years in the United States, and I apologize for my own role in that.

I hope this article and upcoming documentary will help set the record straight.»

I artikkelen og i dokumentaren tar Gupta et oppgjør med den feilklassifisering av cannabis vi har måttet leve med siden 1970. Da ble cannabis plassert som et såkalt “Schedule 1” stoff. Kravene for at dette skulle skje var at det var et stoff med høyt misbrukspotensiale, store skadevirkninger og intet medisinsk potensiale. Dette plasserer cananbis sammen med heroin mens stoffer som methamfetamin og kokain ikke når lengre opp enn schedule 2.

Når et stoff er plassert i schedule 1 er forskning på medisinske virkninger for alle praktiske formål blokkert i USA, det viktigste landet i verden for medisinsk forskning. Stoffer som er plassert i schedule 1 er også på listen over stoffer hvor USA aktivt arbeider for å forhindre forskning i andre land.

Så – sier Gupta – det må det da være gode grunner til? Stoffet må jo være livsfarlig. Ikke helt. Cannabis ble klasifisert på nivå en etter en rent politisk kampanje. Den amerikanske kongressen vedtok klassifiseringen på bakgrunn av en henvendelse fra Nixons assisterende helsesekretær Roger O. Egeberg 14 august 1970. Midt på høyvannsmerket i Nixons krig mot narkotika. Begrunnelsen lød:

«Since there is still a considerable void in our knowledge of the plant and effects of the active drug contained in it, our recommendation is that marijuana be retained within schedule 1 at least until the completion of certain studies now underway to resolve the issue.»

Cannabis ble ikke klassifisert på nivå 1 fordi vi visste det var farlig, men fordi vi ikke visste nok. Studiene Egeberg henviste til ble for en stor del aldri fullført. Etter klassifiseringen ble det umulig for forskerne å få tilgang til cannabis for å fullføre dem.

Og slik har vi håndtert planten. Den er klassifisert som farligere enn kokain og amfetamin fordi vi ikke vet nok om den. Og vi har forhindret alle muligheter for å få vite noe om den. Forskning har vært koordinert av de amerikanske myndigheter som har ansvaret for dens bekjempelse. Finansiering og tilgang til cannabis for forskning har kun blitt gitt til dem som har forsket på skadevirkninger. Deretter har man sagt nei til medisinsk bruk fordi vi ikke har nok forskning som kan dokumentere effekt. Det ble i en annen sammenheng skrevet en bok som handlet om dette dilemmaet. Den het Catch 22.

Den eneste fordelen denne kneblingen av forskning har hatt er at vi har kommet i den situasjon at det ikke finnes noe annet stoff i verden hvor skadevirkningene har blitt så nøye studert. Studie på studie har mislyktes i å dokumentere høyt misbrukspotensiale sammenlignet med andre stoffer. Studie på studie har mislyktes i å dokumentere spesielt store skadevirkninger. På skadesiden er cannabis langt på vei frikjent.

Etter at California gikk foran i 1996 har dette sakte men sikkert forandret seg. Nå skjer det forskning over hele verden også på de medisinske effektene. Å kalle resultatene spennende er som å kalle Elon Musk en dyktig entreprenør. Det er i og for seg riktig, men klarer ikke å fange essensen i det vi ser.

Den smertelindrende effekten Petter opplevde, og som har gjort at han nå har gått fra å være en god og lovlydig samfunnsborger på attføring til en kriminell i full jobb er kun en av dem. Spasmelindringen MS-pasienter opplever er en annen. Det begynner nå å komme resultater som tyder på at den mentale alderssvekkelse vi opplever med demenslignende minnetap etterhvert som vi blir gamle kan forhindres med cannabis. De endringene i humør cannabis gir gjør at bruken er utbredt i USA blant krigsveteraner med PTSD. Cannabis prøves nå ut mot leddgikt.

Også i Norge begynner det å stå frem pasienter med sine historier.

Vi hører om en liten jente på Karmøy desperate foreldre forsøker å hjelpe fra sine kontinuerlige – og livstruende – epilepsianfall med cannabisolje. Foreldre som opplever at de – i stedet for hjelp – får politiet på døren. Etter desperate henvendelser fra helsepersonell måtte politiet returnere noe av oljen. En innrømmelse av at intet annet hjelper og at lovforbudet potensielt kan ta livet av barn. I norske rettssaler har vi nå eksempler på mennesker som har blitt frikjent for cannabisbruk etter å ha prosedert på nødrett.

Systemets respons er som det alltid vil være. Vi gjør desperate forsøk farmakologisering. Et britisk selskap har utviklet et produkt – Sativex – enkelte av pasientene kan få. Vi må jo gjøre det trygt må vite. Tilgangen er strengt begrenset. Kun MS-pasienter med store spasmer hvor ingenting annet har virket kan få. Informasjonen som gis forsøker å trekke et skille mellom rusmiddelet cannabis og denne seriøse medisinen. På MS-forbundets side besvares pasienter som lurer på virkningen slik:

«Det er kun virkestoffet fra cannabisplanten som er i medisinen. Det som kan gi rus, er fjernet.»

Den skitne hemmeligheten er at dette er ren løgn. Ingenting er fjernet. Sativex er et helplanteekstrakt. Absolutt alt som er i en cannabisplante er med. De eneste innovasjonen legemiddelfirmaet gjorde og som gjorde at de kunne patentere det og dermed tjene penger var at de fant en måte å oppløse planteekstraktet på slik at det kunne administreres som munnspray. Det er like mye av det rusgivende stoffet THC i Sativex som det er av det andre virkestoffet, CBD.

Krigen mot narkotika har gitt oss berøringsangst for et stoff som i tusener av år har blitt brukt som medisin. En av våre fremste rusforskere, Jørgen Bramness som i sin tid var forskningsdirektør ved Seraf, har oppfunnet et ord for dette: Farmakomoralisme.

Det Bramness skriver om akkurat Sativex gir grunn til pause og refleksjon:

«Det er interessant å lese de første oppsummeringsartiklene om Sativex. Sativex er et ekstrakt fra cannabisplanten, med farmasøytisk kvalitet. Det var tydelig at forfatterne synes det var skummelt å skulle anbefale et produkt fra cannabisplanten. På slutten av disse første artiklene stod det klart og tydelig. Dette er effektiv medisin, men vil antagelig ikke bli brukt på grunn av misbrukspotensialet. Farmakomoralisme? »

Det er i møtet med enkeltskjebnene det kalde systemets rasjonelle logikk får vist frem sine konsekvenser. Mehmet-saken endret norsk bioteknologilovgivning. Saker som Charlottes epilepsianfall endret politikken i USA. Å se mennesker inn i øynene som hadde sine første smertefrie øyeblikk på åresvis endret mitt syn på medisinsk cannabis. Nå som forskningssensuren av de positive effektene av cannabis nærmer seg slutten vil vi se mange flere slike enkeltsaker, også i Norge.

Da blir det rart om vi skal stoppe det. Bare fordi vi kan risikere at pasientene i tillegg får det bra.

Det er som Bramness skriver:

« [...] Klart MS-pasienter som får Sativex kan oppleve ikke bare at spasmene løsner og smerten forsvinner, men latteren kan også sitte mer løst. Om man skal kalle oppstemthet og glede for en bivirkning eller en virkning skal jeg la være opp til andre. Men det er ikke en absolutt kontraindikasjon mot bruk. Det burde det i alle fall ikke være. For det ville jo være farmakomoralisme!

Jeg tror ikke det er ment sånn, men fra den farmakologiske siden synes det for meg som om det gamle munnhellet er blitt «alltid trøste, ofte lindre, sjelden kurere, men aldri glede». Det ville i hvert fall Hippokrates aldri ha sagt! Vi ønsker faktisk ikke farmakomoralisme.»

Saturday, May 13th, 2017 Bil No Comments

Bruddseier i giroen

fra norsk tipping

(procycling.no): Syv etapper unnagjort og null italienske seirer. Det var status før lørdagens etappe i Giro d’Italia, en statistikk som er den verste i rittets historie for italienerne.

Da regnes riktignok lagtemposeieren til Liquigas i 2010 som italiensk seier, men det har vært få lysglimt for å se tilbake på for italienerne før den åttende etappen i den hundrede utgaven av Giro d’Italia.

Der ble kampen om etappeseieren utkjempet mellom fire bruddryttere – to italienere og to spanjoler.

De fire kom samlet inn i bunnen av den halvannen kilometer lange bakken opp mål i Peschichi. Valerio Conti satte seg selv ut av spill da han veltet i en hårnål én kilometer før mål.

Det utnyttet Gorka Izagirre til å sette full fart, mens Luis León Sanchez og Giovanni Visconti kjempet for å komme opp.

Med luken han fikk, holdt Izagirre unna, og tok Movistars første etappeseier i rittet. . Visconti ble nummer to, mens Sanchez ble nummer tre, kun et par sekunder foran de første rytterne i feltet.

– Etappen var veldig hard. Jeg er veldig glad for at jeg vant. Det var en mulighet, og jeg er veldig glad (for at jeg klarte det), sa spanjolen i et intervju etter målgang.

Seieren var hans første i et treukersritt.

Bob Jungels leder fremdeles rittet sammenlagt.

Resultatliste i bunn av saken!

Hardkjør fra start

Etter at de bruddet hadde gått nærmest umiddelbart på de syv foregående etappene i Giro d’Italia, var det stor kamp om å komme med i bruddet på den åttende etappen.

Med sin kuperte profil, var etappen fra Molfetta til Pschici for tøff for mange av spurterne, mens sammenlagtfavorittene ønsket å spare på kruttet til søndagens fjellavslutning opp Blockhaus.

Den første timen av den 189 kilometer lange etappen gikk unna med en gjennomsnittsfart på 55 (!) kilometer i timen, og like etter at timen var passert, ble bruddet etablert.

Jan Barta (Bora-Hansgrohe), Laurent Didier (Trek-Segafredo), Kristian Sbaragli (Dimension Data), Maciej Paterski (CCC Sprandi Polkowice), Branislau Samoilau (CCC), Jasper De Buyst (Lotto Soudal), Viacheslav Kuznetsov (Katusha-Alpecin), Roberto Ferrari (UAE Team Emirates), Mirco Maestri (Bardiani-CSF), Vincenzo Albanese (Bardiani-CSF), Iljo Keisse (Quick-Step), Christopher Juul-Jensen (Orica-Scott) og Alex Howes (Cannondale-Drapac) var de første 13 som kom av gårde.

Like etter kom også Luis León Sanchez (Astana), Lukas Pöstlberger og Gregor Muhlberger (begge Bora-Hansgrohe) opp til bruddet, som raskt fikk to minutter.

Sanchez alene i tet

Både Wilier Trestina og Gazprom-RusVelo hadde dermed misset bruddet, og de to prokontinentallagene satt fram store deler av lagene sine i feltet.

Inn på etappens første stigning, Monte Sant’Angelo, med 98 kilometer igjen, var avstanden kuttet ned til ett minutt.

Med 9,6 kilometer à 6,1 prosent innbød stigningen til angrep, og dem kom det flere av.

Luis León Sanchez kom først over toppen, ett minutt foran restene av bruddet, med en forfølgergruppe ytterligere 20 sekunder lengre bak og hovedfeltet enda 30 sekunder bak dem igjen.

Ny virtuell leder

De to forfølgergruppene samlet seg i utforkjøringen. Fra feltet hadde Giovanni Visconti (Bahrain-Merida), Davide Villella (Cannondale-Drapac), Valerio Conti (UAE Team Emirates), Julen Amezqueta (Wilier Trestina), Clément Chevrier (AG2R La Mondiale), Gorka Izagirre (Movistar) og Ivan Rovny (Gazprom-RusVelo) kommet seg opp, mens Samoilau, Sbaragli, Didier, Mühlberger og Pöstlberger var igjen fra det opprinnelige bruddet.

Sanchez ble kjørt inn igjen med 68 kilometer igjen. Samtidig angrep også Enrico Barbin og Nicola Boem (begge Bardiani-CSF) fra feltet, og de to kom seg opp til resten av tetgruppa noen kilometer senere.

Avstanden ned til feltet gikk også raskt oppover til tre minutter, det til tross for at Valerio Conti kun var to minutter og ti sekunder bak sammenlagtleder Bob Jungels før etappen.

Inn mot dagens andre kategoriserte stigning, fjerdekategorien opp til Coppa Santa Tecla, hadde avstanden vokst til snaut fem minutter. Dermed kom også Quick-Step fram i teten av hovedfeltet, for å forsvare ledelsen til Jungels.

Fartsøkningen ga også klare utslag. Da feltet passerte toppen av stigningen, 46 kilometer før mål, var avstanden nede i tre minutter igjen.

Utskilling i teten

Avstanden gikk fort nedover også over toppen, og da den gikk under to minutter med snaut fire mil igjen, angrep Conti fra bruddet.

Italieneren fikk med seg Sanchez, Izagirre, Muhlberger og Visconti, og økte raskt forspranget sitt til tre minutter med tre mil igjen.

13 kilometer før mål gikk Conti til igjen, og fikk umiddelbart med seg Izagirre. Visconti støtet også etter, og to kilometer senere kom Sanchez og Muhlberger opp til de tre andre igjen.

Visconti angrep like etter, og da måtte Muhlberger slippe.

Angrep fra Landa

I den lille stigningen angrep også Mikel Landa (Team Sky) fra hovedfeltet, og han fikk en luke på 10-15 sekunder.

I utforkjøringen ned mot den avsluttende bakken inn mot mål ble han imidlertid kjørt inn, samtidig som Visconti og Izagirre hadde fått en luke til Sanchez og Conti.

De to sistnevnte kom seg også opp igjen i utforkjøringen, og dermed skulle kampen om etappeseieren avgjøres med den 1500 meter lange stigningen opp til mål.

Der var Izagirre best, og Movistar-rytteren vant dermed den åttende etappen.

Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no!

Saturday, May 13th, 2017 Bil No Comments

Kristian Blummenfelt på pallen i Japan

fra DYREPARKEN

Kristian Blummenfelt kopierte fjorårets tredjeplass under lørdagens VM-runde i triathlon i japanske Yokohama.

23-åringen var i mål elleve sekunder bak den spanske vinneren Mario Mola, som også vant den japanske løypa i fjor. Blummenfelt så ut til å tape kampen om en pallplass, men på oppløpet kom han seg forbi Henri Schoeman fra Sør-Afrika.

Det skilte tre sekunder opp til den spanske toeren Fernando Alarza.

– Jeg er veldig fornøyd og følte jeg gjorde et sterkt løp. Det var den beste svømmingen noensinne og det gikk lett på sykkel. I T2 (skiftesonen mellom sykling og løp) hadde jeg problemer med en skolisse som gjorde at jeg tapte 10 sekunder. Jeg løp også med en løs skolisse i 10 kilometer. Jeg ga litt opp på de siste fem kilometerne, men bestemte meg for å ikke tape spurten. Jeg var lei av å ikke komme på pallen, sa Blummenfelt.

Nordmannen lå fem sekunder bak teten etter å ha lagt bak seg 1500 meter med svømming. På sykkelsetet holdt Blummenfelt seg i front og var blant dem som styrte feltet. Han ledet konkurransen etter ni runder og 40 kilometer med sykling.

En treg veksling gjorde at Blummenfelt fikk en jobb å gjøre på løpsetappen. Til slutt holdt det til en ny tredjeplass i Yokohama.

Gustav Iden kom på en 22.-plass lørdag. 21-åringen var 2.34 minutter bak vinnertiden. Det var hans andre VM-runde som senior.

Blummenfelt tok EM-bronse i 2015. I fjor sommer var han Norges første OL-deltaker noensinne i triathlon.

(NTB)

Saturday, May 13th, 2017 Bil No Comments

Eiendomsfond påførte 4.500 småsparere store tap – nå avvikles det

fra DYREPARKEN

(Finansavisen): – Vi har hele tiden vært største aksjonær i fondet, så har som alle andre tapt penger på aksjene, sier kommunikasjonssjef i Storebrand, Bjørn Erik Sættem til Finansavisen.

Forsikringsselskapet lanserte Storebrand Eiendomsfond i kompaniskap med Union Gruppen i 2005, midt i eiendomshypen som rådet. Ikke mindre enn 2,3 milliarder kroner i egenkapital ble hentet inn gjennom ni emisjoner frem til utløpet av 2007.

4.500 aksjonærer

Fondet fikk 4.500 aksjonærer, de fleste sluset inn via Storebrands kundebase av privatkunder.

Storebrand har også et fond som heter Storebrand Eiendomsfond Norge KS, rettet mot institusjonelle kunder, som ikke har noe med dette fondet å gjøre.

Minsteinnskuddet i Storebrand Eiendomsfond var på 50.000 kroner, men ifølge partner i Union Gruppen, Lars Even Moe, var medianbeløpet på 150.000 kroner.

I dag er fondet i ferd med å ­oppløses. Det er to eiendommer igjen i porteføljen, som Moe regner med er solgt og betalt for innen sommeren.

- Union har forvaltet fondet, og Storebrand var største distributør, og vi solgte allerede i 2005 andre verdipapirfond og spareprodukter til privatmarkedet. Det var en ny utvikling med eiendomsfond den gang, og vi så at andre aktører som DNB og Acta solgte lignende eiendomsfond med gode resultater, sier Sættem til Finansavisen.

- Hvor mye har Storebrand tjent på tilretteleggingen av fondet?

- Det har jeg ikke foran meg, men Storebrand Bank som etablerte fondet lånte ikke ut penger til eiendomsinvesteringene, det ble gjort gjennom andre banker. Vi og Union tok honorarer til markedsmessige betingelser. Vi har siden oppstart hatt cirka 10 prosent av aksjene og vært største aksjonær, så vi har også tapt, sier han til Finansavisen.

- I ettertid, hvordan vurderer dere produktet dere tilbød kundene deres?

- I likhet med andre eiendomsfond fra denne tiden, har dette vært en dårlig investering for våre kunder. Belånte eiendomsfond har vist seg som et dårlig produkt for privatpersoner. Nå selger vi verdipapir- og rentefond, fortrinnsvis til personer som vil spare til pensjon.

- Et eiendomsfond har også en langsiktig profil?

- Ja, men høy belåning, høy andel fastrentelån og lav likviditet har dessverre vist seg som en dårlig kombinasjoner til privatkunder.

Flere økonominyheter

- Et Norwegian innenfor oljeservice
Rødt på Wall Street
SEB-analytiker overtar suksessfond

Saturday, May 13th, 2017 Bil No Comments

OL-helten Jenny (22) i sorg etter to dødsfall i familien

fra DYREPARKEN

(Dagbladet): Jenny Rissveds (22) syklet seg inn i svenske hjerter da hun tok OL-gull i Rio de Janeiro i fjor sommer.

22-åringen fra Falun var best av alle i terrengsykling rundbane.

I dag melder blant annet Dala-demokraten og Expressen at Rissveds tar en foreløpig pause og har meldt avbud til helgas Skandisloppet i Uppsala.

To dødsfall på kort tid i familien oppgis som grunnen.

«I anledning to dødsfall i familien innen kort tid, har Jenny Rissveds besluttet å avstå fra Skandisloppet», opplyses det i en pressemelding.

«Jenny beklager at hun er nødt til å ta denne avgjørelsen på kort varsel, men håper å komme tilbake til Uppsula neste år», skrives det videre.

Tung tid

Falun-syklisten er akkurat nå ranket som nummer tre i verden. Tiden etter OL-gullet har også vært preget av nedturer.

I et intervju med svensk P3 fortalte hun at hun var sliten psykisk.

- Skal jeg være ærlig, så må man prate om det. Jeg har mistet fotfeste og mistet meg selv, sa Rissveds for to måneder siden.

- Mye rundt meg ser annerledes ut nå: Trykket fra media og folk som kjenner igjen meg. Bare på sykkelritt er ting annerledes, men jeg er fortsatt den samme. Det er kanskje det som er vanskelig, at jeg ikke har tilpasset meg, sa Rissveds.

To gull

Sverige tok to OL-gull i Rio. Og det var to unge kvinner som sto for bragdene. 22-åringen Rissveds og svømmeren Sarah Sjöström (23) var de eneste som nådde til topps.

Fangsten totalt var 2-6-3.

Det var langt bedre enn Norges 0-0-4.

Saturday, May 13th, 2017 Bil No Comments

Eliteserieklubber rammet av internasjonalt dataangrep

fra DYREPARKEN

(Dagbladet): Ifølge NRK er Odd, Aalesund, Stabæk, Haugesund, Sandefjord og Kristiansund og flere klubber i OBOS-ligaen rammet av det internasjonale dataangrepet.

Europol kaller det et dataangrep uten sidestykke.

- Det vil være nødvendig med en komplisert internasjonal etterforskning for å finne ut hvem som står bak, heter det i en uttalelse fra EUs byrå for politisamarbeid, Europol.

Servere i Sverige

- Folk begynte å ringe kontoret fredag ved 12-tiden og fortalte at de ikke fikk kjøpt billetter på nett. Først trodde vi at det var en småfeil som ville ordne seg kjapt, men utpå ettermiddagen fikk vi vite av leverandøren av billettsystemet at de via britiske underleverandører var rammet av det internasjonale angrepet, sier mediasjef Daniel Hov i Sandefjord Fotball til Dagbladet lørdag formiddag.

Sandefjord, Odd, Stabæk, Aalesund, Haugesund og Kristansund har samme dataleverandør for billettsalg.

Det er firmaet Buytec i Mjøndalen som leverer billettsystemet til disse eliteserieklubbene. De har også OBOS-klubbene Arendal, Jerv, Sandnes Ulf og Mjøndalen som kunder med hjemmekamp i dag.

- Våre servere er stasjonert i Sverige, og de er angrepet av crypto viruset. Systemet begynte å bli ustabilt ved 12-tiden fredag, og har vært helt ute av drift siden klokka 15.54 i går, opplyser leder for support hos Butec, Jan Tore Steendlid, til Dagbladet.

Sandefjord og Odd har hjemmekamper klokka 18 mot henholdsvis Haugesund og Strømsgodset, Stabæk har dagens storkamp hjemme mot Rosenborg allerede klokka 16.

- For vår del blir det billettluker på den gamle måten på Komplett Arena for de som ikke har sesongkort eller fikk kjøpt billett på nett for systemet brøt sammen, sier Daniel Hov i Sandefjord Fotball.

Nede i går ettermiddag

Odd skriver på sine nettsider at billettsystemet har vært nede siden klokka 16 fredag ettermiddag.

- Billettpartners leverandør av datakraft/servere har blitt rammet av crypto virus. Det vil ikke være mulig å kjøpe billetter i noen utsalg så lenge feilen ikke blir rettet, skriver de.

Stabæk skriver på sine nettsider at også de er rammet av virusangrepet. Det har ført til at folk ikke kan kjøpe kampbilletter.

Oddbjørn Vistnes sier til Dagbladet at de beklager at nettsiden deres er nede.

- Det var seint i går ettermiddag at serverne gikk ned for telling. Vi beklager ulempene det medfører. De siste billettene som er igjen, har vi nødt til å selge manuelt. Men vi må se det i et større perspektiv. Det er langt større og viktigere institusjoner, som sykehus, som er rammet, sier Oddbjørn Vistnes til Dagbladet.

Mange land rammet

Det var i går minst 100 land ble rammet av et internasjonalt dataangrep. I går ble det kjent at minst tre norske virksomheter ble rammet. Nå er altså flere virksomheter enn først antatt rammet.

Windows-brukere fra en rekke land skal ha fått beskjed om at filene på maskinen deres er kryptert, og at man må betale en pen sum for å få låst dem opp igjen. Viruset som fører til de omfattende problemene kobles til en lekkasje fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA.

Dagbladet følger saken.

Saturday, May 13th, 2017 Bil No Comments

Netflix’ nye true crime-håp er noe av det mørkeste du får se på TV denne våren

fra DYREPARKEN

Etter å ha sett filmen «Spotlight», burde vi kanskje ikke la oss sjokkere av hva katolske prester i USA har fått seg til å gjøre med barn, og hva kirken har gjort for å dekke over det. Men dokumentarserien «The Keepers», som kommer på Netflix neste uke, åpner nye, mørke rom.

Beskrivelse

Dokumentarserie

Premieredato

19. mai

Kanal

Netflix

Serien har blitt omtalt som den nye «Making a Murderer». Den skiller seg ut på true crime-markedet, med en særlig grell historie om drap, overgrep og maktmisbruk, og – ikke minst – med et nokså uortodokst detektivpar.

Helgenfigur

De to bestemødrene Gemma Hoskins og Abbie Schaub blir introdusert som «bulldoggen» og «den intellektuelle»: Den ene knallgod til å stille folk til veggs, den andre en søt og småfnisende research-ekspert. Sammen bruker de pensjonisttilværelsen på å lete etter svaret på hvem som drepte engelsklæreren deres i Baltimore i 1969.

26 år gamle Catherine Cesnik var en ekstremt populær nonne, beskrevet nærmest som en helgenfigur: Strålende vakker, intelligent og omsorgsfull, en som virkelig så elevene sine. Det store spørsmålet er om hun la merke til så mye at det kostet henne livet. For på den katolske jenteskolen Keough High School foregikk det åpenbart mye bak lukkede dører.

De sterkeste partiene i de tre episodene jeg har fått se, er intervjuene med tidligere elever som forteller i detalj om overgrepene de skal ha blitt utsatt for av to prester ansatt ved skolen.

Begge prestene er nå døde, og de ble aldri dømt. To av kvinnene tok saken til retten i 1994, men vant ikke fram. En av dem var Jean Wehner. Hun stod aldri fram offentlig i forbindelse med rettssaken, men det gjør hun her. Og hun forteller så åpent og reflektert om overgrepene og konsekvensene av det at jeg håper det blir sett av alle som jobber med overgrepsofre.

Djevelsk prest

Wehner var den første som rettet en anklage mot prestene, da hun tok kontakt med det lokale bispedømmet i 1992. Ifølge henne selv hadde hun fortrengt det med det samme hun var ferdig på skolen, over 20 år tidligere.

Hennes beskrivelse av hvordan minnene kom fram i forbindelse med bønn, ligner partier fra Vigdis Hjorths mye omtalte fjorårsroman «Arv og miljø». Også det en historie om en voksen kvinne som plutselig husker, etter å ha lagt lokk på de vonde minnene i flere tiår.

Er det mulig å glemme så grufulle opplevelser? Wehner sier hun fryktet at hun var gal, helt til hun fikk kontakt med andre kvinner som hadde opplevd det samme. Alle var skremt til taushet av en mann som, i kontrast til den helgenaktige nonnen, framstilles som djevelen selv. Fader Joseph Maskell skal ha hentet jentene ut av klasserommene midt i undervisningen, for å forgripe seg på dem på kontoret sitt. Både alene og sammen med andre menn, deriblant lokale politifolk.

Til overflaten

Koret av mørke historier suppleres med svarthvitt-filmede rekonstruksjoner og stemningsbilder – dystre, men også klisjéfulle. Og selv om saken får en grundig gjennomgang, blir presentasjonen av og til rotete: Nye fjes introduseres vel plutselig, og enkelte tråder følges ikke opp. Det meste som kommer fram i de første episodene har da også vært omtalt i amerikanske aviser før. Men kanskje kommer det større avsløringer etter hvert.

«The Keepers» starter på loftet hos en gammel journalist, som leter fram artikkelserien han skrev om saken i 1994. «Du begynner å spørre deg selv: Hva er fortiden?», sier han om arbeidet med saken, som han aldri har sluppet helt. Det er en fin prolog for en dokumentarserie som ser ut til å ville vise at alt før eller siden kommer til overflaten, om det virker aldri så glemt, dødt eller begravet.

• Anmeldelsen er basert på de tre første av sju episoder.

Saturday, May 13th, 2017 Bil No Comments

« Previous Entries Next Entries »