(Finansavisen:) – Vi har til sammen 1.500 stoler ute, så man kan jo bli litt værsyk, sier Børre Jensen til Finansavisen og kikker på snøen som daler ned over Oslo denne maidagen.
Avisen møter ham på Amundsen Bryggeri på Hauketo i Oslo. Bryggeriet, som ble startet i fjor, inngår i Akershusgruppen sammen med 12 restauranter og utesteder.
22 prosent vekst
Akershusgruppen ble etablert av Børre Jensen, Ole Johan Tollefsen og Tom Erik Andreassen i 2007. I fjor økte omsetningen med 12,5 prosent til 286 millioner kroner netto. I år ventes en vekst på 22 prosent til 350 millioner.
Årets vekst skyldes blant annet det nye bryggeriet, som i år ventes å omsette for 20 millioner kroner, skriver Finansavisen. I tillegg kommer det nye restauranttilskuddet Kullt samt Brasserie Hansken, som ble kjøpt i februar i år.
1,5 millioner liter
Ved Akershusgruppens restauranter Amundsen Bryggeri & Spiseri og Nydalen Bryggeri & Spiseri er det blitt brygget øl i en årrekke. Ølproduksjonen har ligget på cirka 200.000 liter på årsbasis, og genererte en omsetning på ni millioner kroner i fjor.
Akershusgruppen kjøpte ifølge avisen bryggerilokalene på 3.500 kvadratmeter for 36 millioner kroner i april i fjor, og har siden investert 30 millioner i utstyr. Kapasiteten vil etter hvert ligge på 1,5 millioner liter. Produksjonen startet i november i fjor.
- Hva er viktig for dere når dere satser på et nytt restaurantkonsept?
- Vi satser på folkelige konsepter. Vi ønsker ikke å satse i det hippeste segmentet, for da må man fornye seg hele tiden. I tillegg er vi opptatt av jevn drift året rundt. Dette var grunnen til at vi solgte Kafe Celcius. Det er en «sommerbedrift», sier Jensen til Finansavisen.
Sinte menn har i mange tiår hevdet at de blir tilsidesatt som omsorgspersoner ved samlivsbrudd. De få gangene de har kommet til orde i offentligheten, er det ofte som bitre tapere med en høyst personlig agenda.
Det tradisjonelle skandinaviske feministiske prosjektet har ikke vært spesielt opptatt av fedrenes status. Tvert imot har man fokusert på at kvinnen burde være den primære omsorgsperson, spesielt de første årene – slik blant annet psykolog og SV-er Torild Skard flere ganger har argumentert for.
I denne saken har det vært legitimt å bruke biologi og gamle tilknytningsmodeller for å gjøre en enorm forskjellsbehandling av kjønn. Den feministiske argumentasjon har tatt en monoman form – kvinnen er bedre skikket til å dekke barnets behov, rett og slett i kraft av å være kvinne.
Nå er ikke feminisme én ting, og enkelte skiller mellom likhetsfeminisme og forskjellsfeminisme: I det første tilfelle er kvinnekamp basert på ideen om at kjønn er en sosial konstruksjon. I det andre brukes derimot biologiske forskjeller til å løfte fram særlige kvaliteter hos kvinner.
Når argumenter blandes bare fordi det er bekvemt, står hele det feministiske prosjektets troverdighet på spill. Da slutter feminisme å være humanistisk, og blir istedenfor en retorisk øvelse, en kamp om makt, et spill om posisjoner. Som når likhetsfeminister er mot alminnelig verneplikt for kvinner.
Men noe er i ferd med å endre seg. En ny generasjon kvinner bidrar til å se på forholdet mellom kjønn på mer nyansert vis. Og akkurat nå kan det synes i samtalen om fars rolle.
Camilla Fossum Pedersens nye bok Samværssabotasje er en engasjert beskrivelse av kvinner som fratar menn mulighet til å være fedre. For det gjør mange kvinner etter samlivsbrudd, skal vi tro henne. Men enda verre: Rettssystemet løfter ikke en finger for å rette opp i skjevhetene.
I barnefordelingssaker i lagmannsretten havner mellom 60-80 prosent av barna hos mor, litt avhengig av aldersgrupper. Eksperter mener skjevhetene er langt større enn det her antydes, siden bare fedre med størst sjanser går rettens vei. Og faktisk blir utviklingen verre og verre: På 1980-tallet fikk flere fedre tildelt omsorg etter slike rettssaker enn på 2010-tallet.
Over 20 % av alle samværsfedre har ikke møtt barna sine i løpet av siste måned. Det antydes at nærmere 50.000 barn vokser opp så å si uten far. Store barnegrupper får et mer og mer abstrakt forhold til begrepet «far».
Forfatter Hanne Ramsdal har akkurat satt opp forestillingen Fa(r)en som sin masteroppgave på Teaterhøgskolen. Forestillingen er basert på intervjuer med menn som opplever at de må kjempe for hver eneste lille time med barnet sitt etter samlivsbrudd. Med påfølgende tapsopplevelse, både for seg selv og barnet.
Stykket skildrer et samfunn der mors posisjon er suveren, en posisjon som synes å støttes av familievernkontor, barnevern og rettssystem. Som en av karakterene sier: «Kvinner har for liten selvtillit som yrkesutøvere, for stor selvtillit som omsorgspersoner.» Stykket gir stemme til en mengde menn som står tilbake med ubrukte omsorgsevner, menn som ufrivillig har mistet barna sine.
Fotograf og blogger Drea Karlsen har ved flere anledninger stått fram som helgemamma. «Som mor må man ha en grunn til å ikke ha hovedsamvær med barnet sitt» skriver hun, og setter fingeren på et av de ømmeste og mest selvmotsigende punktene ved gammelfeministisk tenkning: Barnet fortsetter å være mors eiendom selv lenge etter at perioden for selvbestemt abort er over.
Hvis ikke det skandinaviske feministiske prosjektet skal forfalle til en slags interesseorganisasjon for nettverksbygging og utvikling av nye maktstrukturer, må det gjøres grep for fornyelse og nytenkning. Farsrollen er et mulig startpunkt. Camilla Fossum Pedersen, Hanne Ramsdal og Drea Karlsen er med på å utvide samtalen om fars rolle i en tid der det virkelig trengs.
Johannes Johannesen har imponert for Norge i ishockey-VM. Hans store mål er spill i selveste NHL.
20-åringen har fått mye spilletid av landslagstreneren Petter Thoresen i Paris og høster lovord fra lagkameratene.
Ambisjonen er krystallklar.
- Det er selvsagt et mål å bli best mulig. Det er kult å se på dem som spiller i NHL, og det er både en drøm og en ambisjon å spille der.
- Har du vært i kontakt med noe lag?
- Nei, ikke i år, sier Johannesen til NTB.
Backen fra Stavanger vet uansett hva han skal gjøre neste sesong. Han har kontrakt med Frölunda i ett år til. Denne sesongen gikk det litt opp og ned. Han var blant annet lånt til Oskarshamn på nivå to i en lengre periode, men han fikk også være med å spille for Frölunda da de vant Champions League.
Opp og ned
- Det gikk litt opp og ned. Jeg var litt utleid og sånn. Det var selvsagt kjipt, men det er en del av prosessen. Men jeg har lært mye og fikk være med og vinne Champions League. Det var veldig gøy. Jeg mener at jeg har fått tatt et par steg også denne sesongen. Planen er å spille i Frölunda i ett år til. Jeg har kontrakt ut neste sesong, og de har gitt signaler om de vil satse på meg. Det er det jeg går ut fra, sier Johannesen.
Han debuterte på landslaget i februar sist år og fikk VM-debuten i Moskva. Der bidro han også med én scoring mot Kasakhstan.
Tror på kompisen
- Det er dem som mener at du er det største backtalentet Norge har hatt på mange år?
- Det er hyggelig at de sier det, men ikke noe jeg tenker på. Jeg prøver bare å være meg selv og å være best mulig.
Den tilnærmingen setter landslagskameratene åpenbart pris på.
- Han kom opp fra ingensteds i fjor og var en av våre beste backer under forrige VM. Alle ble nesten tatt på senga over hvor god han er. Det første man legger merke til er hvor moden han er for alderen. Han er en stille og rolig gutt som kan virke litt beskjeden, men på isen blir han en annen type. På isen tar han for seg og viser at han har selvtillit. Det er veldig bra og viktig for Norge å få opp en ny back, sier NHL-spilleren Andreas Martinsen.
- Han er veldig moden for alderen. Han har bra oversikt på isen og har et bra førstepass. Han er kommet for å bli på landslaget. Det er jeg overbevist om, sier landslagskaptein Jonas Holøs.
Den samme holdningen har Anders Bastiansen. Frisk Asker-spilleren har stor sans for unggutten.
- Han kom inn i fjor som et veldig friskt pust og har en ung spillestil. Han er ikke veldig gammel og kan bli så god som han bare vil. Til å være så ung så er han veldig voksen i spillestilen.
Bastiansen mener at Johannesen er i full stand til å takle motgangen som kom i Frölunda sist sesong.
- Jeg tror ikke at han gir opp selv om han er havnet på nivå to. Han er fortsatt ganske ung, og han dro til Frölunda som er et av de beste lagene. Noen ganger kan også motgang gjøre deg sterkere. Han hadde en veldig fart på det første året der han gjorde det kjempebra i Stavanger Oilers, ble tatt ut på landslaget og gjorde det kjempebra i VM. Det er ikke slik at det alltid går på skinner hele tiden. Jeg synes at det jeg har sett av ham til nå på landslaget er veldig bra. Han imponerer, skryter landslagsveteran Anders Bastiansen.
(Dagbladet): I Sverige er tre menn pågrepet, mistenkt for bortføring etter at en 19-åring forsvant i Norrland i helgen, melder svenske medier.
Kvinnen, 19 år gamle Tova Moberg, er fortsatt savnet.
- Vi søker fortsatt etter jenta, sier pressetalsperson for polisen i Gävleborg, Mikael Hedström til Expressen.
Moberg, som kommer fra et tettsted Hälsingland, har vært savnet siden lørdag kveld, opplyser svensk politi. Hun ble sist sett i 21.30-tida, ifølge politiet.
Aftonbladet skriver at de tre mennene ble pågrepet mandag morgen. De er mistenkt for bortføring, opplyser politiet i Gävleborgs län til TT. Expresssen skriver at alle tre er i 20-årsalderen. De ble pågrepet etter et avhør.
- I løpet av natta framkom det opplysninger i etterforskningen som gjorde at politiet kontaktet jourhavende og informerte vedkommende om omstendighetene, sier pressetalsperson Mikael Hedström ifølge Aftonbladet.
Politiet er tilbakeholden med å gi opplysninger i saken, men har etterlyst kvinnen i samråd med hennes familie, skriver NTB.
HJEMMESYDD: Solveig Aareskjold i buksedress i jaquardvevd viskose, designa og sydd av henne selv. Foto: Privat Vis mer
«Ved å halda tilbake det originale snittmønsteret som om det var ein privat forretningsløyndom, har dei teke monopol på folkekulturen, til stor skade for den nasjonale husfliden som dei påstår at dei representerer», skriver hun.
Hun fikk problemer med dette monopolet da hun skulle sy Rogalandsbunaden i gave til sin sønn før 17. mai i fjor.
- Jeg oppsøkte Husfliden fordi han ville ha et solid stoff, som vadmel. Det er det bare de som fører, forklarer hun.
- Vadmelrullene lå på hylla
Aareskjold besøkte både sin lokale Husfliden-butikk i Stavanger og Heimen Husfliden i Oslo. Hos begge fikk hun beskjed om at det ikke var mulig å kjøpe vadmel som metervare.
- Jeg så at vadmelrullene lå i hylla. Det hadde bare vært å ta dem ned og klippe av et stykke, men det lot seg ikke gjøre, forklarer Aareskjold, som endte med å kjøpe en materialpakke med ferdig tilskårne emner fra butikken i Oslo.
- De tok seg godt betalt for mål og klipping. Men da jeg fikk emnene var det ingenting som tydet på at det var klippet på mål. Det minnet mer om standardklipp, og jeg ble nødt til å gjøre flere endringer for at det skulle passe sønnen min, sier hun.
Med noen nødløsninger ble hun ferdig i tide til 17. mai.
- Har tatt monopol på bunadene
- Dette forsuret hele arbeidsprosessen. Jeg følte meg fryktelig hemmet hele veien. Jeg kunne gjort en mye bedre jobb selv, sier Aareskjold, som nå stiller spørsmål om hvem som egentlig skal ha opphavsretten til de norske bunadene:
- Husfliden burde framelske norsk husflid, men nå har de tatt monopol på bunadene og gjort mønstrene til privat eiendom i stedet sier hun, og legger til:
- Husfliden er et ord som har sterke verdier i seg, og jeg mener at det følger et visst samfunnsansvar ved å kalle seg nettopp det. Hvis de vil ha legitimitet i å kalle seg Husflid må de faktisk la folk få lov til å gjøre husflid.
- Selger bare materialpakker Hilde Øya, som er daglig leder ved Heimen Husfliden i Oslo, bekrefter at man må kjøpe ferdigtilskårne materialpakker for å sy seg en bunad.
- Vi selger både materialpakker basert på størrelser og på kroppsmål. Uten å vite hvilken materialpakke hun har fått og hvordan hun har sydd det sammen, er det vanskelig å si noe mer om akkurat den situasjonen hun beskriver, sier Hilde Øya.
Hun forteller videre at butikkens bunadsmønstre ikke er til salgs. Mye av mønstrene som tilhører Heimen Husfliden ble laget spesielt for butikken sent på 1800-tallet. Det gjelder både passform og brodering.
- De er ikke allemannseie, som mange tror. Derfor er man nødt til å kjøpe en materialpakke når man skal sy bunad, sier hun.
- Ikke lov å selge i metervare
Heimen Husfliden er én av to butikker som ligger i Oslo. Den tilhører ikke noen kjede, og har ingen tilknytning til andre butikker med «husflid» i navnet.
- De fleste tror at alt som har «husflid» i seg, er én butikk. Men det er det ikke, sier Øya.
Hun sier det ikke er husflid-butikkene som setter begrensninger for hvem som kan kjøpe vadmelsstoffet.
- Vi kjøper stoff fra Gudbrandsdalen Uldvarefabrik på Lillehammer, og de selger stoff kun til forhandlere. Vi har med andre ord ikke lov til å selge stoffet i metervare, forklarer hun.
Det skyldes ifølge Øya flere ting. Hun forklarer at fabrikkene er redde for at stoffet skal bli kopiert. Videre sier hun at for å lage bunad kreves stor kompetanse innen søm. Man må kunne klippe og sy.
- Hadde det vært fri tilgang på mønster og materialer, ville det blitt for stor variasjon i kvaliteten på de ferdige draktene, og håndverket vi står for vil bli vannet ut, sier hun.
(Dagbladet): Den amerikanske skuespilleren Powers Boothe døde søndag i sitt eget hjem. Det bekrefter agenten hans, Karen Samfilippo, overfor Entertainment Weekly. Han skal ha sovnet inn i sitt eget hjem, og det er ikke mistanke om at noe kriminelt har skjedd.
Hollywoodstjerna, kjent fra en rekke filmer og serier, ble 68 år gammel. Han har portrettert en rekke skurker og politikere på skjermen opp gjennom åra, og hadde sitt store gjennombrudd i 1980 i dokudramaet «Guyana Tradegy: The Story of Jim Jones».
KJEKKAS: Powers Boothe spilte ofte skurk i filmer, men var dessuten også kjent for sitt barske utseende, om vi skal tro Entertainment Weekly. Dette bildet er fra filmen «U-Turn» i 1997. Foto: Mary Evans Picture, NTB Scanpix Vis mer
Vant pris
Tv-filmen handlet om pastoren som fikk 980 av sine egne sektmedlemmer til å begå masseselvmord i 1978. Filmen ble godt mottatt, og Boothe fikk en Emmy-pris for innsatsen.
Siden den gang har det gått slag i slag for skuespilleren, som flere kanskje kjenner fra andre produksjoner som «Nashville», «24» eller «Deadwood».
Han var heller ikke ukjent med å dukke opp i store spillefilmer. I 1995 spilte han i filmen «Nixon», en rolle han ble nominert til SAG-pris for. Mange husker ham kanskje også fra «Sin City», der han portretterte senator Roark. Han har også hatt stemmen til erkerivalen til Superman, Lex Luthor, i «Superman: Brainiac Attacks» fra 2006.
STOR: Powers Boothe spilte i en rekke filmer og tv-serier. Her er han sammen med Danny Trejo på premieren til «Sin City: A Dame to Kill For» i 2014. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Etterlater seg kone og barn
- De tunge filmene er morsomst å spille i. Jeg synes de er mye mer interessante, fortalte han til American Profile i 2014.
Flere av Boothes tidligere kolleger tar dødsbudskapet med sorg, og flere av dem har kommet med kondolanser på Twitter. Skuespiller Beau Bridges, som også var en nær venn av Boothe, var blant de første som kondolerte.
«Det er med stor sorg at jeg sørger over bortgangen til min venn Powers Boothe. En nær venn, god skuespiller, dedikert far og ektemann», skrev han på Twitter.
Boothe giftet seg med kjæresten Pam i 1969, og sammen fikk de barna Parisse og Preston. Hun har nå mistet en ektemann, og barna har mistet en far.
Ifølge Boothes agent vil det bli holdt en privat bisettelse i Texas. En offentlig minnemarkering vil bli annonsert den kommende uka.
(Dagbladet): Politiet i Halden har evakuert 25 personer fra flere hus etter at det oppsto en kraftig brann i Oscars gate i sentrum av byen natt til mandag.
- Vi har evakuert et helt kvartal, det er adresser på Fisketorget og i Nedre Bankegate i tillegg til adressen der det brant i Oscarsgate. Det er foreløpig ingen melding om personskade. Det var full brann da brannvesenet kom til stedet, og det er litt kaotisk der fremdeles. Vi har ikke oversikt over skadene eller omfanget, sier operasjonsleder Terje Marstad i Øst politidistrikt til NTB.
Rundt klokka 4.15 melder politiet at brannvesenet har fått kontroll på brannen.
Overfor Dagbladet gir Marstad uttrykk for at politiet reagerer på at meldingene om smellet og brannen har skjedd innenfor et relativt kort tidsrom.
- Halden er ikke en stor by. Vi vet ikke om det er noen sammenheng, men vi har tenkt tanken. Brannvesenet har kalt ut en god del ekstra mannskaper nå, og vi har en stor jobb foran oss, sier han til Dagbladet.
Politiet skriver på Twitter at smellet er beskrevet som en eksplosjon. Politiet har imidlertid så langt ikke gjort noen funn som tyder på at en eksplosjon har funnet sted.
- Nå prioriterer vi brannen, og vi kan ikke utelukke at det er en sammenheng mellom det eksplosjonsartede smellet som ble hørt og brannen, sier Marstad til NTB.
(Dagbladet): Politiet i Halden har sendt ut et stort antall patruljer, etter at flere personer har meldt om et kraftig smell fra området rundt Halden sykehus natt til mandag.
- Basert på det store antallet meldingene vi har fått inn, er vi ganske sikre på at noe har smelt. Det er snakk om noe mer enn bare fyrverkeri, basert på beskrivelsene vi har fått, sier operasjonsleder Terje Marstad til Dagbladet.
Politiet skriver på Twitter at smellet er beskrevet som en eksplosjon. Politiet har imidlertid så langt ikke gjort noen funn som tyder på at en eksplosjon har funnet sted.
- Vi leiter fortsatt, men det er ikke gjort noen funn. Vi har sju/åtte enheter fra politiet som er ute og leter sammen med flere brannbiler. Vi ser etter skader i terrenget, eller på bygninger, sier Marstad.
Politiet melder klokka 03.00 at de fortsatt ikke har lokalisert stedet for smellet. Det er så langt ikke meldt om personskader.
