bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Kommende lørdag kommer Tsjekkia på besøk til Ullevaal i VM-kvalifiseringskampen mot Norge, før Sverige gjester den norske nasjonalarenaen tre dager senere i en privatlandskamp.

Med bare tre poeng på fem kvalifiseringskamper er VM-håpet i praksis allerede forsvunnet. Nå handler det først og fremst om å gjenreise norsk landslagsfotball og bygge et godt landslag med EM i 2020 som det langsiktige målet.

Landslagssjef Lars Lagerbäck ankom dagens pressekonferanse kl. 12.15. To temaer gikk igjen: Den historisk svake FIFA-rankingen og uttaket av den overraskende landslagsdebutanten Bjørn Maars Johnsen.

Den norske landslagsledelsen håper at Hearts-spilleren kan bidra med de samme kvalitetene som Tore André Flo gjorde i norsk fotballs storhetstid.

- Jeg har sett Bjørn en del kamper på video. Han kan sammenlignes med Tore André Flo, svarer Lagerbäck på Dagbladets spørsmål.

Vil skape vinnerkultur

Videre var svensken klar på at Norge skal klatre mange plasser på FIFA-rankingen. Alt annet vil være en skuffelse.

Akkurat nå er Norge ranket som nr. 87 i verden.

- Norge bør være betydelig høyere på FIFA-rankingen når jeg slutter i jobben, om jeg skal være fornøyd. Det finnes kunnskap og kompetanse i denne troppen til å ligge høyere på FIFA-rankingen, mener Lagerbäck.

Med VM-håpet ute, kan det høres vanskelig å finne den store motivasjonen i VM-kvalifiseringskampen mot Tsjekkia. Det benekter Norges svenske landslagssjef.

- Det er to prioriteringer som er viktig: Det første er å vinne kampen. Den andre er å danne en stamme med 10-15 spillere i troppen og 4-5 spillere som skal være en ryggrad i elleveren, forklarer Lagerbäck.

- Det er viktig å bygge en vinnerkultur i laget. Jeg har veldig vanskelig for å tro at spillerne ikke er topp motiverte. Da skal de ikke være på dette nivået, og i så fall har jeg mislykkes i min jobb som trener.

Rekdals hyllest

To av Norges beste spillere, Joshua King og Omar Elabdellaoui, har begge meldt forfall til de to kommende landskampene. Dermed seiler Genk-talentet Sander Berge opp som den kanskje heteste spilleren for øyeblikket.

Belgia-proffen har gjort det så skarpt at større internasjonale klubber har notert Sander Berges navn på blokka. Ungguttens eks-trener Kjetil Rekdal tror 19-åringen er klar for å ta et nytt steg allerede i sommer.

- Sander er et godt eksempel på hva et norsk talent bør gjøre. Han har tatt et mellomsteg i Belgia og har tatt nivået så bra der at han er klar for å ta et nytt steg. Hvis det ikke skjer i sommer, skjer det garantert neste sommer, varslet Rekdal i Europsports Eliteserie-sending i går.

- Bør tenke seg godt om

Blant annet Sevilla skal være være interessert i det norske stortalentet, ifølge VG. Landslagssjef Lagerbäck ber Berge være tålmodig.

- Sander bør tenke seg godt om før han bytter klubb, men den vurderingen må han gjøre selv om han er klar for å ta et nytt seg. Det er sånn det skal være, at han søker seg mot bedre klubber. Men det forutsetter at han har gode sjanser for å få spilletid, sier svensken.

Han velger trolig å fortsette med 4-4-2 i lørdagens oppgjør mot Tsjekkia.

- Jeg vil helst spille med to spisser, men jeg må se det på i lys av spillermaterialet jeg har tilgjengelig. Det er noe jeg må se på, men jeg kommer nok ikke til å teste andre formasjoner enn 4-4-2 før Tsjekkia-kampen, sier Lagerbäck.

- Vi trenger spillere som står fram og kriger. Tore Reginiussen er en slik type. Han har stått fram i Rosenborg, svarer svensken når Dagbladet nevner RBK-stopperens navn.

fra norsk tipping

I fjor høst fikk kirken oppgradert klokkespillet, og nå klemter 49 klokker i fire oktaver. For noen av beboerne i Kirkegata blir det i meste laget, og nå har de klaget til kommunen, skriver Sandefjords Blad.

- Jeg føler at de som bestemmer dette kjører over alle som bor i borettslagene her. Man får lyden rett inn på terrassen, sier en 56 år gammel kvinne som flyttet inn i nabolaget i fjor.

Selv om adressen er Kirkegata, var hun ikke forberedt på musikk fra kirken hver dag og sier ingen fortalte henne om dette på forhånd.

Hun sier noen opplever klokkeklangen som så sjenerende at de ikke bruker terrassene sine.

Kantor Svein Rustad bekrefter at de ikke utbasunerer når de skal spille, men påpeker at det er en lang tradisjon i byen. Og selv om han er klar over at noen er misfornøyde, sier han at det er flere som sier fra når kirken glemmer å spille.

Naboklagen har nå havnet hos kommuneoverlege Ole Henrik Augestad.

- Så vidt jeg kan huske har vi ikke hatt denne type saker i min tid her, men vi skal selvsagt vurdere saken etter gjeldende regelverk.

Det nye klokkespillet er for øvrig levert av Norges eneste klokkestøperi, Olsen Nauen, som ligger i Vestfold, samme fylke som Sandefjord.

(NTB)

fra norsk tipping

31 år gamle Honnold fra Nord-Carolina har drømt om å klatre den mektige fjellveggen uten noe sikkerhetsutstyr i åtte år. Men hver gang han så opp mot toppen av den 914 meter høye veggen El Capitan, mistet han motet.

Men denne helgen nådde han toppen etter fire timers klatring med bare sine hender og føtter til hjelp.

- Jeg var ganske oppstemt. Jeg har nok aldri vært lykkeligere. Dette er noe jeg har tenkte på så lenge og drømt om og jobbet så hardt for, sier Honnold om lørdagens klatretur.

- Månelanding

Han begynte å planlegge den historiske klatreturen for to år siden. Han beregnet ruten utallige ganger og klatret den flere ganger med sikkerhetsutstyr. Slik lærte han seg hvert hull han måtte gripe i og måten han måtte plassere kroppen sin på.

- Dette er frisoloeringens (klatring uten tau og sikringsutstyr, red.anm.) månelanding, sier Honnolds klatrekompis Tommy Caldwell til National Geographic som filmet den historiske klatreturen.

Fjellet var tidligere beskrevet som umulig å klatre opp, men er nå regnet som standarden for klatring i «storvegger». Likevel var det få som trodde det ville være mulig å komme seg opp til toppen uten noen form for sikring.

Historisk

Honnolds forberedelser til klatreturen har vært bredt omtalt på ryktebørsen i klatremiljøet, der tanken på at Honnold skulle kunne lykkes raskt ble avskrevet som umulig, ifølge The Guardian.

Honnolds historiske ferd opp mot toppen begynte klokka 05.32 lokal tid lørdag.

Etter å blant annet ha passert det vanskeligste partiet er rundt 700 meter opp fjellveggen, der det bare er hull store nok for en tommeltott, nådde Honnold toppen etter tre timer og 56 minutter – klokka 09.28, ifølge den britiske avisa.

Til sammenligning bruker klatrere (med tau) gjerne fra 12 timer til flere dager på å nå toppen.

(Dagbladet/NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): «Han er der når laget trenger ham. Hver gang. Cristiano Ronaldo er mannen som avgjør flere fotballkamper enn noen annen spiller på planeten Volleywood. Og det er ikke små fotballkamper han vinner, det er gedigne fotballkamper. De største av de største. Fordi han er den største av de største.»

Ordene kommer fra Dagbladets kommentator, Morten Pedersen, som i går hyllet Ronaldo som den stjerna han er, etter å ha tatt nok en Champions League-tittel.

Som det første laget noen sinne forsvarte Real Madrid tittelen, mye takket være to scoringer av den portugisiske stjerna.

Fjernet de blonde tuppene

I dag ble det spanske laget hyllet i Madrid, der de kjørte gjennom gatene i den spanske byen med en buss og viste fram det store, skinnende trofeet.

Med på bussen var gårsdagens store stjerne, som også ble kåret til banens beste, Cristiano Ronaldo.

For anledningen hadde han fått fikset opp i frisyren, og kvittet seg med de velkjente, blonde tuppene.

Tidligere i kveld la portugiseren ut et bilde av seg selv på Instagram, sittende i en bil poserende på en såkalt «selfie».

- Liker dere det, spurte Ronaldo sine 103 millioner følgere på bildedelingstjenesten.

La ut barnebilde

Flere har kommentert bildet, og meningene om hvorvidt frisyren passet portugiseren eller ei, er delte.

Like før Ronaldo delte bildet av sin nye frisyre, la han også ut et bilde av ham selv i en mye yngre versjon, med mye kraftigere lokker.

Det er ingen tvil om at 32-åringen likner på seg selv som barn, selv om håret ser helt annerledes ut.

Uansett har ikke utseendet noe å si for portugiseren, for fotballkunnskapene hans skapes av magien i beina, ikke av håret.

fra norsk tipping

Dagbladet): Politiet i London opplyser at de har arrestert flere personer i to ulike aksjoner i bydelen Newham og Barking.

Aksjonene fant sted rundt klokka 4.15 lokal tid mandag morgen, opplyser politiet.

Politiet tilkjennegir at de kjenner identiteten på de tre terroristene som drepte sju og såret 48 mennesker, og sier navnene vil bli frigitt så snart som «operasjonelt mulig», skriver BBC.

I alt tolv personer ble arrestert i Barking søndag etter politiaksjon i en leilighet som skal ha tilhørt en av terroristene. En 55 år gammel mann er senere sluppet fri.

fra norsk tipping

5. juni 1967: I morgentimene setter 200 israelske jager- og bombefly kursen mot Egypt. Tre timer seinere er hele den egyptiske flystyrken utslettet, bombet på bakken. Så kommer turen til Syria og Jordan, der landenes luftmakt også settes ut av spill. Det hele tar seks timer. Israel har i realiteten allerede vunnet krigen mot sine arabiske naboland. Men den varer i fem dager til. Da har israelerne okkupert Sinai-halvøya, Vestbredden, Golanhøydene, Øst-Jerusalem og Gaza. Egypt, Jordan og Syria har lidd et sviende nederlag, Israel har store deler av verdens sympati.

5. juni 2017: Sinai er for lengst gitt tilbake til Egypt. Israelerne har formelt trukket seg ut av Gaza, men kontrollerer både luftrommet, havområdet og Gazas landegrenser mot omverdenen. Israelske soldater går også inn i Gaza når de finner det for godt. Øst-Jerusalem og Golanhøydene er annektert. Vestbredden er under okkupasjon. En fredsløsning mellom israelerne og palestinerne er lenger unna enn noensinne, selv om USAs president Donald Trump sier det motsatte.

Jeg husker godt utbruddet av denne krigen. Vi som var vokst opp med de forferdelige historiene om Holocaust, tyskernes utryddelse av nærmere seks millioner jøder, hadde en enorm sympati med Israel, den unge jødiske staten. Min jødiske barndomsvenn hadde lyst til å reise til Israel for å delta i kampene mot de arabiske fiendene, men krigen var slutt før han fikk tenkt videre. Araberne var for mange nordmenn bare noen orientalske villmenn som ville kaste jødene på sjøen. Palestinerne hadde vi knapt hørt om, selv om 750 000 av dem hadde måttet flykte da staten Israel ble opprettet i 1948. De 350 000 nye flyktningene etter seksdagerskrigen ble knapt nevnt i norske medier som nesten uten unntak var på israelernes side.

For palestinerne er dagen i dag en sørgedag kalt Yawm al-Naksa (tilbakeslagets dag). Araberne har også brukt ordet al-Naksa helt siden det forsmedelige nederlaget for femti år siden, men deres autoritære ledere har sørget for at kritikere ikke har kunnet uttale seg om manglende arabisk forsvarsevne og krigsberedskap den gang.

I Israel er 50-årsfeiringen lagt til Gush Etzion, en bosetting på Vestbredden som er ulovlig ifølge folkeretten. På den måten vil statsminister Benjamin Netanyahu og hans sterkt høyreorienterte og nasjonalistiske regjering markere at «Judea og Samaria» er en del av Israel, uansett hva resten av verden måtte mene. Dette gleder naturligvis bosetterne på Vestbredden, men lover ikke særlig godt for palestinerne. Israelerne har for øvrig aldri brukt ordet okkupasjon om Vestbredden og de andre erobrede områdene fra 1967, men i stedet snakket om «territorier under militærstyre», eller «territorier under israelsk kontroll». Dermed bryter de heller ikke den fjerde Genèvekonvensjonen, mener de israelske lederne.

Seksdagerskrigen forandret Midtøsten totalt. Den arabiske panarabismen, ideologien om en samlet araberverden, fikk dødsstøtet. Panarabismens store forkjemper, Egypts president Gamal Abdel Nasser, ble aldri seg sjøl verken politisk eller helsemessig etter det ydmykende nederlaget i 1967. Israels arabiske naboland har aldri kommet seg skikkelig økonomisk og militært på beina etter det som hendte i disse dramatiske junidagene. Det skjedde også noe med arabernes selvfølelse. Israel var blitt uovervinnelig.

Følelsen av uovervinnelighet hensatte israelerne i en tilstand av eufori våren og sommeren 1967. Ikke minst var de opptatt av erobringen av Øst-Jerusalem, der det jødiske tempelet hadde ligget og der Vestmuren (Klagemuren) fremdeles sto som et symbol på tida da Det hellige land var under jødisk styre. At det samme stedet også huser den muslimske Klippedomen og al-Aqsa-moskeen spilte mindre rolle. Men allerede den gang var israelske politikere og militære klar over de utfordringene de sto overfor. Hvordan skulle erobrede områder bosettes? Hva skulle man gjøre med palestinernes status som innbyggere? Hvor omfattende skulle et palestinsk sjølstyre være? Hvordan skulle den bitre striden om Jerusalem løses?

Dette er problemer som fremdeles eksisterer. Ikke minst har bosettingene på Vestbredden og i Øst-Jerusalem umuliggjort en rettferdig løsning på palestinernes situasjon. I dag bor det nesten 400 000 jøder i mer enn 120 ulovlig bygde bosettinger på Vestbredden. Annekteringen av Øst-Jerusalem er også illegal etter folkeretten, og der bor det nå over 300 000 jøder.

De mange åra med okkupasjon, vold, terror og mot-terror har gjort noe med mange israeleres sjel . Noen har samvittighetskvaler for det som foregår og har foregått, andre er blitt langt mer nasjonalistiske og langt mindre tolerante. Israelske politikere har de siste åra dreid Israel stadig lenger mot høyre og fått aksept for dette i et flertall av befolkningen. I dag er det bosetterne og deres støttespillere som er i føringa.

Demokratiske verdier svekkes. Kritiske røster blir forsøkt tvunget til stillhet, blant annet ved nærmest å kriminalisere israelske menneskerettighetsgrupper. Israelske soldater i veteranorganisasjonen Breaking the Silence blir sett på som forrædere av myndighetene fordi de vil fortelle israelerne hva som egentlig skjer i de okkuperte områdene og hvordan det er å leve der for undertrykte palestinere. Stadig flere utenlandske kritikere nektes innreise til Israel, det gjelder også jøder. Statsminister Netanyahu stiller snart i samme klasse som Recep Tayyip Erdogan i Tyrkia, Abdul Fattah al-Sisi i Egypt og Vladimir Putin i Russland.

Israels anseelse internasjonalt har sunket i tråd med den politiske utviklingen i landet. 50 år etter krigsdagene i juni 1967 ser det ut som om israelerne sjøl kan begynne å snakke om at tilbakeslaget også har nådd dem. Den kjente israelske historikeren og forfatteren Tom Segev sier det slik:

-Seksdagerskrigen sluttet egentlig aldri. Den sjuende dagen har vart kontinuerlig i femti år. Og den påvirker både oss og palestinerne, hver dag og hvert minutt.