Tygart er sjef for Det amerikanske antidopingbyrået (USADA) og ledet an i dopingjakten på syklisten Lance Armstrong. Tygart er i Norge på et antidopingseminar i regi av Antidoping Norge og Helse- og omsorgsdepartementet.
Han lurer på om FIS har en politisk agenda eller kanskje en personlig vendetta i Johaug-saken.
UENIG MED FIS: Travis Tygart. Foto: NTB Scanpix Vis mer
- Anken er borkastet tid og penger og urettferdig overfor en utøver som allerede har vært gjennom mye etter det som var en tabbe, sier Travis Tygart til NRK.
Therese Johaug hadde sin høring i Lausanne hos CAS tirsdag etter at FIS hadde anket langrennsstjernens utestengelse på 13 måneder. FIS mener straffen hennes bør økes til å bli mellom 16 og 20 måneder.
- På den ene siden har man bevisst statsstyrt doping, som vi har sett i Russland, som ikke får noen konsekvenser. Så har man Thereses sak, der man får en anke av en 13 måneders utestengelse for bruk av en reseptfri medisin som sannsynligvis ikke hadde noen prestasjonsfremmende effekt. Det avslører et urettferdig system, sier Tygart.
- Det ser ut som de (FIS) er ute etter noe annet enn å få rettferdighet for rene atleter, sier han.
Han mener også at WADA må ta større avstand fra FIS og IOC.
LAUSANNE (Dagbladet): Therese Johaug (28) er nå ferdig med alle høringer og kan nå bare vente på dommen fra CAS.
Under hele prosessen siden dopingsaken ble kjent i oktober, har kjæresten og roeren Nils Jakob Hoff (32) vært den som har vært tettest på skistjernen.
- Det er en lettelse at denne prosessen er over, sier Hoff til Dagbladet etter tre dager i Sveits.
Hoff fulgte Johaug under hele oppholdet i Lausanne og var med inne i CAS-hovedkvarteret. Der ble det mange lange timer med venting fra rundt klokka 9 til 16.
- Det er ikke så mye jeg får gjort, men det handler også om å samle overskudd og energi. Jeg må støtte Therese, sier Hoff.
Johaug selv er ikke i tvil om hvor mye kjæresten har betydd.
- Støttespillerne mine har betydd alt. Uten Nils Jakob, som har stått der siden dag én, så hadde jeg ikke stått her. Lagvenninner, familie og venner. Det er så mange jeg skal takke, sier Johaug.
Helt siden minuttene der Johaug fikk vite om den positive dopingprøven, har Hoff vært der for henne.
Det var da Johaug fikk beskjed fra Antidoping Norge om den positive dopingprøven.
Johaug har tidligere fortalt at hun skjønte ingenting av sammenhengen mellom leppekremen Trofodermin og den positive dopingprøven før kjæresten Nils Jakob Hoff kom. Han var på butikken da han hørte skriking i nabolaget. Han skjønte ingenting. Hvor kom dette fra? Til sin store fortvilelse hørte han at ropene kom fra deres leilighet.
- Det var jeg som skrek. Jeg stod i gangen og var rett og slett i sjokk. Jeg var ikke kompetent til å finne ut hva dette gjaldt. Jeg klarte ikke tenke klart i det hele tatt, har Johaug forklart.
Hoff, som er medisinstudent og landslagsroer, fant det imidlertid ut.
- Nils Jakob sjekker skrivet fra Antidoping Norge og deretter toalettveska mi. Han tok opp kremene jeg hadde brukt og skjønte sammenhengen. Trofodermin inneholdt clostebol. Da ble livet snudd på hodet, har Johaug sagt tidligere.
VIKTIG STØTTE: Nils Jakob Hoff. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagblader Vis mer
Stor belastning
Johaug har vært gjennom høringer på Ullevaal stadion og i CAS i Lausanne i løpet av de siste månedene.
Nå er det ikke mer Johaug får gjort.
Veien har vært lang – for både Johaug og Hoff.
- Det har vært en tøff belastning. Jeg har bare støttet så godt jeg kan. Det handler om å ha det fint og ikke å stresse for mye, sier Hoff.
- Hvordan vil du beskrive livet siden oktober?
- Det siste året har vært en vanvittig berg-og-dal-bane. Noen perioder har vært eksepsjonelt tunge, men det har også vært fine stunder som vi ikke hadde fått oppleve uten denne saken. Vi har prøvd å fokusere på det positive vi har sammen, ting vi har opplevd, reiser, tiden vi får sammen med hverandre. Vi har trent mye sammen og forsøkt å holdt humøret oppe, sier Hoff.
- Har du følt at du har hatt en spesiell rolle?
- Jeg prøver å skape god stemning, slik at skuldrene er lave og humøret er på topp. Vi har ikke visst hva vi gikk til. Nå blir det som det blir. Therese er ferdig i CAS og nå må hun bare vente på dommen, sier Hoff.
FERDIG: Therese Johaug forlater høringen i CAS. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Ferie
Johaug selv forteller at det er godt å legge alt bak seg og få tankene over på noe annet.
- Nå er jeg glad for å være ferdig. Det kom noen tårer og det var tøft å gå gjennom alt på nytt. Dette er en dag jeg har sett fram til lenge. Nå kan jeg vende blikket framover og jeg trenger ikke forholde meg til nye rettssaker. Jeg slipper å tenke på papirer og alt annet. Nå kan jeg fokusere på idretten, sier Johaug.
Hun forteller videre:
- Jeg har ventet i åtte måneder, og jeg skal klare seks uker til med venting. Jeg er blitt vant til å leve i uvisshet. De neste ukene går fort. Først skal jeg ha litt ferie, gå på ski på Sognefjellet og bruke tid på familie og venner, sier 28-åringen.
Matthieu Reeb, generalsekretær i Idrettens voldgiftsrett (CAS), forteller til norsk presse at det er vanskelig å si når CAS’ endelige dom mot Johaug faller, men han sier at det normalt tar rundt seks uker før dommen foreligger i en skriftlig versjon. Det kan derimot hende at Johaug får beskjed om dommen før den tid.
Den 13 måneder lange utestengelsen hun fikk av Domsutvalget til Norges Idrettsforbund, kan bli forlenget av CAS. Utvides dommen med mer enn to måneder, er OL virkelig i fare.
La oss bruke kreftene, ressursene, kunnskapen og energien vår på å gi bedre behandlingstilbud og støtte til pasienter med diabetes type 2 i stedet for på useriøse personangrep.
Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
Du hevder at kliniske ernæringsfysiologer, Helsedirektoratet og Det medisinske Fakultet UiO anbefaler pasienter med diabetes type 2 å spise mer sukker. Hvor har du dette fra? Verken jeg personlig, kliniske ernæringsfysiologer generelt, Helsedirektoratet eller Det medisinske fakultet ved UiO anbefaler personer med sukkersyke å spise mer sukker. Dette er USANT, og det tror jeg du også er fullstendig klar over, Erik Hexeberg!
All energigivende mat og drikke påvirker insulinet Jeg jobber til daglig med kostrådgivning, blant annet av pasienter med diabetes type 2, og jeg har til dags dato aldri anbefalt en av mine pasienter med diabetes å spise mer sukker. Og – det ville overraske meg om Hexeberg faktisk tror det!
Du referer til en setning i Dagbladet i mars i år der jeg er referanse for en faktarute om diabetes type 2: «All mat og drikke (med unntak av vann, te og kaffe uten sukker) øker blodsukkeret, mens fysisk aktivitet senker blodsukkeret.» Det jeg ikke forstår er hvordan du får dette til å bety at jeg anbefaler pasienter å spise mer sukker?
Hexeberg påstår at det bare er karbohydrater som påvirker insulinet. Dette er feil. At all mat og drikke som inneholder energi påvirker insulinutskillelsen er et faktum. Selv om insulin er mest kjent for sin sentrale rolle i metabolismen (forbrenningen og omsetningen) av karbohydrater, så påvirker hormonet fett- og proteinmetabolismen nesten like mye. Utskillelse av insulin skjer når det er overskudd av energi i kroppen etter et måltid. Når det er rikelig med energigivende mat i kosten, spesielt store mengder karbohydrater, skilles insulin ut i store mengder.
Insulin spiller en viktig rolle i lagringen av overskuddsenergien. Dette er hensiktsmessig fordi vi mellom måltidene skal bruke av energien i lagrene for at cellene våre skal få konstant tilgang på energi hele døgnet. Dersom kroppen ikke hadde denne evnen til å lagre deler av energien etter et måltid for så å frigi passelige mengder i blodbanen slik at cellene våre får konstant tilførsel, ville vi ha måttet spise veldig små mengder mat hele tiden for å holde energitilførselen konstant. Dersom energiinntaket vårt derimot er for høyt; vi spiser flere kalorier enn vi bruker, vil man over tid få et overskudd av energi og dette vil lagres som fett over tid istedenfor å brukes opp. Dette er uheldig fordi det fører til overvekt og økt risiko for livsstilsykdommer som hjerte- og karsykdom og diabetes type 2.
Passelig mengde mat og et lavere inntak av sukker og karbohydrater med lite fiber (siktet hvetemel) vil minske utskillelsen av insulin. Dette er gunstig. Men det er like viktig at overskudd av energi, enten det kommer fra fett, karbohydrater eller protein, vil lagres som fett og føre til negative helseeffekter over tid. Når insulinet virker dårlig, slik det gjør ved diabetes type 2 vil dette også påvirke prosessene som gir lagring av fett. Overskuddet av fettsyrer i blodplasma ved manglende effekt av insulin stimulerer leverens omdannelse av fettsyrer til fosfolipider og kolesterol, som så skilles ut i blodbanen. Dette kan forsterker utviklingen av aterosklerose og øke risikoen for hjerte- og karsykdom hos personer med alvorlig diabetes. Så, Hexeberg, både for høyt inntak av mettet fett og raske karbohydrater vil være negativt for en med diabetes type 2!
Vår jobb som helsepersonell, Erik Hexeberg, er å gi pasientene våre veldokumenterte råd og masse støtte og oppmuntring i prosessen med å legge om livsstilen og ikke bruke energien vår på drittkasting, personangrep og bidra til frustrasjon og forvirring hos pasientene våre.
Helsedirektoratet anbefalinger og «De nasjonale faglige retningslinjene for Diabetes» er i tråd med europeiske og amerikanske retningslinjer og anbefaler: ·
Rikelig med grønnsaker.
Daglig inntak av bær og frukt.
Rikelig med belgvekster (bønner, erter og linser).
Fullkornsprodukter med mye fiber, hele korn og kjerner.
Fisk/sjømat og fugl i større grad enn rødt kjøtt.
Rene råvare framfor farse-produkter.
Magre meieriprodukter.
Matoljer (som olivenolje og rapsolje).
Myke/flytende margariner (med mye umettet fett).
Nøtter og kjerner som fettkilder.
Begrenset inntak av alle typer tilsatt/fritt sukker, inkludert fruktose (maksimalt ca 10 energiprosent; 50-70 g eller 25-35 sukkerbiter per dag).
Moderat bruk av energifrie søtstoffer.
Begrenset mengde salt.
Ved diabetes type 2 er det dokumentasjon for å anbefale kostmønstrene under. Alle disse kostmønstrene er også forenelig med kostrådene ovenfor:
Tradisjonell middelhavskost.
Moderat karbohydratredusert kost.
Kost med lav glykemisk indeks.
Jeg personlig nekter å bruke mer energi på useriøse krangler med deg i media, Erik Hexeberg, men ring meg gjerne om du vil ha en seriøs prat der vi deler erfaringer og kunnskap til beste for våre pasienter og norsk folkehelse. Jeg vil bruke min energi og min kunnskap på å veilede og støtte mine pasienter!
(Dagbladet): For tredje dag på rad møtte Norges svenske landslagssjef Lars Lagerbäck pressen i forkant av VM-kvalifiseringskampen mot Tsjekkia lørdag og privatlandskampen mot Sverige tirsdag.
Mandag var den historisk svake FIFA-rankingen, landslagsdebutant Bjørn Maars Johnsen og brennhete Sander Berge de tre hovedtemaene.
I går var Martin Ødegaards framtid, sammeligningen mellom nivået i Norge og på Island og kravet om disipin – personifisert gjennom Ole Selnæs – de gjennomgående tematiske områdene som Lagerbäck reflekterte rundt.
I dag var det nye navn og emner på blokka.
- Hvis det går dårlig i denne jobben, skylder jeg på Nils Johan Semb, innledet svensken spøkefullt da han fikk spørsmål om hvorfor han sa ja til jobben som norsk landslagssjef.
Vil ha kortere reisetid
Det overrasket de fleste da han tilsynelatende trappet ned etter eventyret med Island i fotball-EM, før han plutselig valgte å prøve å få norsk landslagsfotball opp på beina igjen.
Disiplin er én av grunnverdiene som Lagerbäck vil innprente i det norske laget. På Dagbladets spørsmål om det er noe han savner i og rundt landslaget, sier han:
- Jeg skulle ønske at det var kortere reisetid til treningsanleggene. Det hadde vært en fordel, men jeg ser ikke på det som et stort problem. Jeg ser løsninger, ikke problemer. Det er helt klart bedre enn da jeg kom til Island, presiserer svensken.
Norge har et av de yngste landslagene i Europa. Laget som tok bronse i U21-EM i Israel i 2013 har utgjort den nye stammen, men det fylles stadig på med enda yngre spillere.
Etterlyser rutine
Spillerne med mye rutine, erfaring og åpenbare lederegenskaper, trekkes av mange fram som en mangelvare på det norske landslaget. Lagerbäck er ikke uenig i det.
- Rutine er alltid bra å ha i et lag. Rutine blir bedre av flere år på toppnivå. Det er kanskje noe som mangler i det norske landslaget, altså en rutinert leder i gruppa, sier 68-åringen.
Hans direktespillende fotballfilosofi har flere likheter til den som Egil «Drillo» Olsen skapte historie med på 90-tallet. Lagerbäck legger ikke skjul på at han lot seg imponere over det.
- Jeg hadde veldig stor respekt for Norge på 90-tallet. Det var veldig imponerende hvordan de klarte å utnytte spillernes ulike styrker, sier han.
Siden angrepene på Tvillingtårnene i New York og Pentagon i 2001, har vestlige land vedtatt strengere lover mot terror og gitt politiet stadig videre og mer inngripende fullmakter. Nå er den britiske statsministeren Theresa May klar til å krysse den viktigste grensen: Hun vil endre menneskerettighetslovene for å håndtere personer som utgjør en terrortrussel.
Theresa May er i hardt vær etter terrorangrepet i London lørdag kveld. Det har kommet fram at det på ulikt vis, og fra ulike hold, forelå advarsler om de tre gjerningsmennene som ble skutt av politiet. Dette førte likevel ikke til at det britiske sikkerhetspolitiet MI5 gjennomførte noen tiltak mot de tre. Spørsmålet er blitt et hett tema i valgkampen, ikke minst fordi Labour-leder Jeremy Corbyn også har beskyldt statsministeren for å ha svekket politiet med store nedskjæringer i budsjett og mannskaper.
Dette har fått Theresa May til å slå tilbake. Den konservative britiske lederen sier ifølge BBC at hun vil gjøre det lettere å deportere mistenkte utlendinger og begrense bevegelsesfriheten til personer som antas å utgjøre en terrorfare, men som myndighetene ikke har nok bevis til å stille for retten.
– Og hvis våre menneskerettighetslover kommer i veien for at vi kan gjøre det, vil endre loven så vi kan gjøre det, sa May i en tale i Slough tirsdag kveld.
Dette innebærer at statsministeren er villig til å sette til side helt sentrale prinsipper i menneskerettighetene og i rettsstaten: Hun vil ha fengsling, internering eller isolasjon uten tilstrekkelige bevis, uten lov og dom. Andre tiltak kan bli høyere straffer for all befatning med terrorisme, raskere utvisning av terrormistenkte og enda tettere overvåking av all digital kommunikasjon.
Her er det viktig å være oppmerksom på at Storbritannia allerede har noen av de mest inngripende sikkerhets- og terrorlovene i den vestlige verden. Bakgrunnen for det er bl.a. tiårene med trusler, drap og terroraksjoner som ble iverksatt av den irske separatist- og terrororganisasjonen IRA. Etter Al-Qaidas angrep i 2001 er overvåking, lovgivning og politimetoder blitt skjerpet ytterligere.
Britiske myndigheter har allerede mulighet til å begrense bevegelsesfriheten til mistenkte terrorister, også når det ikke er bevis nok til å gå til retten. Slike personer kan få portforbud inntil ti timer, bli tvangsflyttet inntil 320 kilometer fra hjemstedet og få begrensninger når det gjelder kontakter og reiser. En lang rekke myndighetsorganer har også mulighet til å avlytte alt elektronisk utstyr. Mistenkte kan holdes fengslet inntil fjorten dager uten at det er tatt ut siktelse.
I sitt valgkampmanifest lovet det konservative partiet at det ikke skulle endre loven om menneskerettigheter før Brexit er gjennomført, og at Storbritannia ikke skulle trekke seg fra Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen før om minst fem år. Theresa Mays tale er et tydelig tegn på at dette er løfter som ikke vil bli holdt. De stengsler som menneskerettighetene utgjør, vil bli skjøvet til side etter det antatte behov.
At dette skjer i Storbritannia – landet med Magna Carta og verdens lengste parlamentariske tradisjon – er i seg selv oppsiktsvekkende. Spørsmålet er om tiltakene blir startskuddet til at flere stater ytterligere strammer inn friheter og rettigheter med terrortrusselen som begrunnelse. Over hele den vestlige verden har utviklingen gått i den retningen. Noen land har også utviklet seg i tydelig autoritær retning, f. eks. Russland, Tyrkia, Ungarn og Polen. Presset for flere fullmakter til statlige organer og mer overvåking er betydelig, både politisk og fra de hemmelige tjenestene.
Det er en utvikling som også er merkbar i Norge, selv om det ennå er et godt stykke igjen til kontroll- og overvåkingsstaten. En serie med terrorpakker – som inneholder lovendringer og aksept for nye politimetoder – er allerede vedtatt og iverksatt. For tida vurderer regjeringen om den skal gi forsvarets etterretningstjeneste mulighet til massiv overvåking av norsk datatrafikk. Spørsmålene om vi skal krysse grensene, er i høy grad også aktuelle her i landet.
Terroristenes vedvarende og eskalerende ødeleggelser av liv og samfunnstrygghet, må helt klart medføre stadige vurderinger av hvilke våpen som er mest effektive i bekjempelsen av en slik fiende. De vurderingene må bygge på den kunnskap og forskning som foreligger, mer enn på politikernes evige behov for raske og synlige tiltak. Ikke minst må vi legge til grunn at menneskerettighetene og rettsstaten aldri kan være til salgs. Jihadistene hater disse verdiene, og med rette. De er vårt innerste våpen – det som skaper utholdenhet og styrke – i det oppgjøret som nå pågår.
Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791) var et musikalsk geni. Han døde knapt 36 år gammel etter et tidvis hardt liv, men musikken hans er regnet som noe av det ypperste som finnes uansett sjanger. Mozart hadde noe reelt på hjertet, og han bød på musikalske fortellinger som kunne drive omverdenen til vanvidd. Vi husker godt komponisten Salieri fra filmen «Amadeus» (regi Milos Forman) som elsket og hatet sin yngre kollega. Poenget er at genier ikke alltid har det enkelt i livet. Deres nivå og visjoner kan lett kollidere med øvrighetens trivielle krav og normer.
For noen år siden skulle et av våre fremste symfoniorkestre spille i en prestisjefull konsertsal i Europa. Orkesteret ønsket å ta med en av Norges egne svært kompetente solister, som også hadde hevdet seg godt internasjonalt. Managementet for konserten avslo, de hadde i egen stall en mye bedre utøver som de hevdet var «Det nye store geniet på sitt felt». Det oppsto raskt en situasjon da det viste seg at denne beskrivelsen ikke var korrekt. En berømt avis i den store musikkmetropolen skrev etter konserten: «Veldig godt orkester, veldig god dirigent, men hvorfor hadde de valgt denne solisten? Dette var bortkastet tid for alle.» Dette kalles for slakt. Problemet er at et internasjonalt managementbyrå hevder at noe er topp kvalitet, som etterpå viser seg å være feil. Merkelappen «geni» må brukes med varsomhet.
I Kina finnes det en million pianister på høyt nivå, og noen tusen av disse kan spille Franz Liszt sine mest krevende komposisjoner uten tekniske feil og uten noter. Er dette kunst? Tvilsomt. Når en ung dirigent går på scenen og dirigerer en Mahler-symfoni uten partitur, er det genialitet eller dressur? Jeg vil hevde at det er hovedsakelig matematikk. Da den finske topp-dirigenten Esa-Pekka Salonen var i Norge for mange år siden, før berømmelsen hadde startet for alvor, ble han spurt om hvorfor han foretrakk å benytte partitur under konserten. «Så jeg ikke skal glemme noe,» svarte han. Ydmykhet, kalles dette. En vesentlig bestanddel også for genier.
Idretten sliter med liknende problemstillinger. Unge utøvere som blir geniforklart for tidlig, klarer ofte ikke å levere. Det er ikke så rart når et kobbel av agenter og klubber henger rundt og vil tjene store penger fort. Det handler om å etablere menneskelig trygghet og faglig ydmykhet i bunn av alt vi gjør. Vårt heseblesende samfunn byr på strømmer av falsk og ekte informasjon som gjør oss ør og svimmel. Da er det interessant å se på de fremste dirigentene i verden. De aller beste er i alderen 50–90 år, og har blitt stadig bedre med årene. Flere har gått på personlige smeller i yngre år, men har lært at livet består av mange farger og paletter. Den unge Claudio Abbado virket keitete og usikker, etter hvert ble han en legende og tilhører de største. Herbert Blomstedt fyller 90 år neste måned og er på mange måter på høyden av sin karriere nå.
Forrige uke opplevde jeg under Festspillene i Bergen to unge genier som er ekte vare. Janine Jansen er nederlandsk fiolinist i ultraklassen, mens Guro Kleven Hagen er fra Valdres og definitivt et av våre aller beste talenter.
Når de opptrer på scenen, er nettopp trygghet og ydmykhet viktige basisverdier. Dette kan jeg som tilhører sanse og registrere. Dermed blir formidlingen av to komponister som var i konstant kamp og krise – Dmitrij Sjostakovitsj og Franz Schubert – noe mer enn avlevering av tekniske passasjer og innlærte emosjoner.
Det blir en fortelling om selve livet. Genialitet handler ikke om alder.
(procycling.no): Sagaen rundt Alexander Kristoffs fremtid fortsetter. Nylig ble nordmannen liknet til Astana, som en tydelig indikasjon på at 29-åringen vurderer andre muligheter enn å bli værende hos Katusha-Alpecin etter denne sesongen.
– Foreløpig (er Astana) ikke noe mer aktuelt enn andre lag, men (jeg) har også hørt at det er interesse, men ikke noe mer enn diverse andre lag. Ikke noe konkret per dags dato, opplyste Kristoff til procycling.no før Critérium du Dauphiné.
Kristoffs sondering av markedet tvinger også Katusha-Alpecin til å vurdere sine muligheter. Ifølge Cyclingnews skal laget har pekt ut Marcel Kittel som en potensiell erstatter dersom nordmannen skifter beite.
Den tyske spurteren er på utgående kontrakt hos Quick-Step Floors, det belgiske laget som ikke har sikret sin fremtid utover 2017-sesongen ennå.
Kristoff skal ifølge Cyclingnews allerede ha mottatt et tilbud fra Katusha-Alpecin. Kontraktstilbudet er imidlertid lavere enn hans nåværende avtale der lønnen ligger sted mellom 15 og 20 millioner kroner. Kristoffs nåværende kontrakt ble signert i 2015, like etter De Panne 3-dagers, men før han vant Flandern rundt.
– Jeg har en god avtale nå, og det er nok ikke så lett å få til så mye bedre. Jeg håper å sikre samme lønnsnivå som jeg er på, det tror jeg skal være mulig. Vi får se hva Katusha mener, sa Kristoff til procycling.no tidligere i sesongen.
Avventer Kristoff-situasjonen
Katusha-Alpecin har 14 ryttere på utgående kontrakt og føler seg trygge på å re-signere lagets fremste Grand Tour-rytter Ilnur Zakarin.
Fremtiden til Kristoff synes imidlertid mer usikker. Dalende resultater de to siste sesongene til tross, nordmannen virker ikke villig til å akseptere lønnskuttet Katusha-Alpecin la opp til i sitt første tilbud.
Arnstadt-rytteren Kittel er et naturlig overgangsobjekt for Kristoffs lag, som har tyske Alpecin og Canyon som to av sine største sponsorer. Katusha-Alpecin vil ikke bekrefte interessen for Kittel og understreker at forhandlingene med Kristoff fortsatt er pågående.
– Vi gjør ingenting før en avgjørelse rundt Alex er tatt, sier Jose Azevedo, manager hos Katusha-Alpecin, til Cyclingnews.
– Når den situasjonen er avklart, tar vi grep. Det gir ingen mening å snakke med andre ryttere, dersom Alex blir værende i laget. Først må vi avklare situasjonen. Dernest ser vi på hvem som er ledig på markedet. Vi skal planlegge en strategi for fremtiden, men for øyeblikket gir det ingen mening siden vi fortsatt snakker med Alex, legger Azevedo til.
Den tidligere Sanremo- og Flandern-vinneren Kristoff står med seks triumfer i 2017 og tok nylig sin første WorldTour-seier på nesten to år i Eschborn Frankfurt. Som en siste forberedelse til Tour de France, sykler Katusha-rytteren det franske etapperittet Critérium du Dauphiné denne uken, der han ble nummer to på den 2. etappen.
(Dagbladet): Familien til 21 år gamle Sara Zelenak (21) har vært forberedt på det verste, siden de ikke har klart å få kontakt med 21-åringen siden terrorangrepet fant sted i London lørdag kveld.
Nå bekrefter familien at Sara er en av dødsofrene for den meningsløse terroren som rammet Storbritannia i helgen, ifølge Sky News.
- Sara Zelenak er bekreftet død. Det ble bekreftet av DNA-prøver. Takk til alle sammen for deres overveldende støtte og kjærlighet, skriver 21-åringens mor Julie Wallace på Facebook, ifølge News.com.au.
Australske Zelenak jobbet som barnepasser i London, og skal angivelig sist ha blitt sett på London Bridge da angrepet fant sted, skriver ABC Australia.
Ifølge Sydney Morning Herald har ikke familie og venner fått tak i henne over telefon etter at hun ble separert fra vennene sine da en varebil traff flere fotgjengere på London Bridge.
Hadde billetter til Grande-konserten
Da dattera fortsatt var savnet, fortalte Julie Wallace den australske radiokanalen 97,3FM at dattera egentlig hadde billetter til Ariana Grande-konserten i Manchester for to uker siden – der 22 personer ble drept av en selvmordsbomber.
- Hun skulle ha vært på den konserten, sier Wallace til radiokanalen – uten å utdype hvorfor hun ikke kom seg på konserten.
Ifølge Wallace var dattera også på Westminster-brua i London dagen før angrepet som kostet flere menneskeliv for snart tre måneder siden.
- Hun var der dagen før, på nøyaktig det samme stedet der angrepet fant sted, sier Wallace videre.
Ifølge avisa pleide Zelenak å snakke med mora si i Brisbane på telefonen hver dag, og en rekke venner og familiemedlemmer har gått ut med savnet-meldinger på Facebook.
- Forferdelig
Zelenaks stefar Mark Wallace sa til news.com.au på mandag at familien ikke har fått tak i 21-åringen.
- Jeg føler meg forferdelig. Jeg klarer ikke tenke. Myndigheter i London kan ikke gi noe informasjon, de er i full terrorberedskap, så det er ikke mulig å få ut noe informasjon. Hun har vært borte i 48 timer og ingen har sett eller hørt fra henne, sier Wallace.
Bob Dylan er ikke det eneste mennesket i verden som trenger en deadline for å få gjort det han skal. Jeg har sett at folk har vært litt nervøse på hans vegne ettersom klokka har tikket ned og 10. juni har nærmet seg. Da er siste frist for å holde en såkalt Nobelpristale, et bidrag som er en betingelse for å få overført prisen på åtte millioner svenske kroner til bankkontoen. Personlig har jeg følt meg trygg på at Dylan ville komme på banen. De få gangene han har snakket offentlig, for eksempel under tildelingen av Musicare-prisen fra president Obama i 2012, har han benyttet anledningen til å si noe vesentlig.
Talen han kom med, er på 4000 ord. Den varer i rundt 27 minutter. Bortsett fra under de innledende setningene, blir hans muntlige framføring kompet av lett og klangfullt, jazzy piano. Ingen skal si at han ikke har grublet over hva han ville si. «Da jeg først ble tildelt Nobelprisen i litteratur, begynte jeg å tenke over nøyaktig hvordan mine sanger forholder seg til litteratur. Jeg ønsket å reflektere over dette og finne ut hvor forbindelsen er. Jeg kommer til å gi uttrykk for dette til dere. Og sannsynligvis vil det gå litt i sirkler, men jeg håper det jeg sier, er verdt tida og vil være til nytte.»
Deretter snakker han om musikk. Han forteller at han en gang så Buddy Holly (1936-1959), like før han døde i en bilulykke. Han skildrer et typisk «Dylan-øyeblikk», der Holly så rett inn i øyene på ham, fra et par meters hold. Dylan sier det gikk kaldt nedover ryggen. Deretter går han raskt igjennom musikken som har inspirert ham, bluessangeren Leadbelly og andre artister, samt alle de fortellende sangene som levendegjorde alle slags situasjoner i tilværelsen.
De første litterære impulsene fikk han på videregående skole, der de leste romaner som «Don Quijote», «Ivanhoe», «Robinson Crusoe», «Gullivers reiser», «To byer» og «alt det andre». Historier som ga ham en målestokk, en standard for fortellinger. Dylan sier at disse eviggyldige temaene jobbet seg inn i sangene, bevisst eller ubevisst. «Jeg ønsket å skrive sanger som var forskjellige fra det noen hadde hørt før, og disse temaene var grunnleggende.»
Tre bøker har betydd spesielt mye; Herman Melvilles «Moby Dick», Eric Maria Remarques «Intet nytt fra Vestfronten» og Homers «Odysseen». Dylan forteller om disse bøkene med en smittende innlevelse. Han refererer handlingen, men samtidig røper han innsikt i hvilke verdier og tanker som ligger i teksten. Skarpsynt går han inn i detaljer som røper at han må ha lest bøkene om igjen ganske nylig.
Talen er svært innholdsrik. Sammenlignet med Knut Hamsuns korte, kokette takketale fra 1920 er han imponerende grundig og engasjert. Fortelleren Bob Dylan demonstrerer sin spesialdistanse; sin innlevelse i en historie. Talen blir som en sang. De tre romanene forvandles til ballader i dylansk ånd. Det er fascinerende. Dylan blir en litteraturlærer, som demonstrerer hvordan hans egne sanger har den samme kraften som den store romankunsten. «Våre sanger lever i de levendes land,» konkluderer han. «Men sanger er forskjellige fra litteratur. De er ment for å synges, ikke leses.» Siste setning i talen, er den første fra «Odysseen»: «Sangmø, fortell om hin rådsnare helt som flakket så vide.» Og hva gjør en sangmø? Hun synger.
