bilindustrien

(Dagbladet): Kort tid etter at det ble slutt mellom Odd Reitan (66) og Camilla Astrup (52), fant Reitan kjærligheten på nytt.

Hilde Undlien (47) ble hans nye utkårede, og nå kan paret bekreftet at de har bestemt seg for å bli mann og kone.

Det var Se og Hør som først omtalte saken.

– Vi forlovet oss nå i juli og skal gifte oss neste år, røper det lykkelige paret overfor Se og Hør.

– Odd gikk ned på kne på tradisjonelt vis og fridde da vi var i Spania i sommer. Jeg svarte sporenstreks et ubetinget ja, forteller Hilde til Se og Hør.

Og bryllupsdatoen er altså satt til neste sommer.

– Vi er i dialog med Nidarosdomen om det blir lørdag 9. eller 16. juni neste år. Vi gleder oss selvsagt veldig, forteller den kommende bruden til bladet.

Gruer seg til å bli pensjonist

Det var samme året som det ble slutt med hans tidligere kjæreste Camilla Astrup (52) møtte, at Reitan møtte sin kommende brud.

Da Se og Hør snakket med Reitan etter at det fem år lange forholdet tok slutt, var det kun jobb som sto i fokus for den daværende 61-åringen.

– Jeg har veldig mye å gjøre om dagen, deriblant fryktelig mye jobb. Jeg har det bra og ser alltid framover, sa den humørfylte Odd til Se og Hør den gangen.

Med en formue, som ifølge Finansavisen er på rundt 54 milliarder kroner, er Reitan en av Norges aller rikeste, men selv om han lever i overflod av jobb har han ingen planer om å pensjonere seg.

I et tidligere intervju med Dagbladet kunne han nemlig avsløre at hans aller største frykt er å bli pensjonist.

– Hvis alt fungerer vil jeg nok ønske å dø med skoene på. Når den tid kommer vet jeg også at jeg har flinke folk som kan overta og videreføre mine oppgaver som kulturbygger. Men jeg ser med gru på tanken om å bli pensjonist. Følelsen av å ikke bety noe tror jeg ville være ganske hard for meg, sa han til Dagbladet den gangen.

Lever i luksus

I dag er det sønnen Ole Robert Reitan (45) som leder Rema 1000, men Odd Reitan har ikke kastet inn håndkleet helt. Privat svever han også på en sky av luksus

I 2015 kjøpte han seg sitt eget private, luksuriøse jetfly. Kassalappen fra fabrikk lød på svimlende 230 millioner kroner. Men flyet var brukt, og hvor mye den styrtrike trønderen måtte bla opp er ukjent.

– Det å fly privat er egentlig altfor dyrt, og litt galskap, men jeg gjør det likevel. Jeg har jo råd til det. Da blir det ofte et glass champagne for å minne meg selv på at dette er veldig spesielt. Jeg håper jeg aldri opplever å sette meg på flyet med et langt gjesp, uttalte den selvutnevnte «colonialmajoren» til DN den gangen.

Det var imidlertid ikke det første flyet han gikk til anskaffelse av. Flere år tidligere kjøpte han seg nemlig sin første privatjet. Han er også medeier i helikopter- og flyselskapet Helitrans. Og gjennom selskapene Major 2 og Rely eier og leier Reitan-gruppen ut et Cessna passasjerfly, som er bokført med en verdi på vel 22 millioner kroner.

På spørsmål fra Se og Hør om hva det nye flyet skal brukes til, hvor mye det kostet og hvor mange fly «colonialmajoren» disponerer, svarte presseansvarlig Berit Hvalryg i Reitangruppen følgende den gangen:

– Fly benyttes av forretningsområdene våre for å fly effektivt mellom de sju land Reitangruppen er etablert i. Utover det har vi ingen kommentar.

I tillegg til sine mange fly har Reitan, Sammen med sine sønner Magnus og Ole Robert Reitan, også flere private eiendommer for over én milliard kroner.

Det er ikke så mange som liker å si at de er liberale av intellektet i Norge – og sier de det, så er det ofte litt partibestemt påklistrede folk eller underlige. ”Jeg er drittliberal” skrev jeg en gang for å ta tilbake uttrykket”liberal” fra fiender og venner. Scheißliberal.

Uttrykket hadde jeg hørt først fra Jürgen Habermas, som selv ikke vil kalle sin posisjon liberal – av greie grunner. Men å ta ordet ”liberal” tilbake fra de illiberale fiender: Det forstod han, det gjorde han om nødvendig, slik som når en østerriksk professor i 1970 flyttet hjem fra det tyske studentopprøret, angivelig fordi forbundsrepublikken skulle være truet – på det så langt frieste tidspunkt i tysk og østerriksk historie! Bare fordi studentene ropte scheißliberal! Nei så faen: Slike engstelig-autoritære republikk-flyktninger skulle ikke få ødelegge!

Det var ikke så mange som tok tanken spontant da jeg kalte meg drittliberaler. Men Pål tok den. Pål Norheim (1962-2017), adlet for konversasjon som britene sier, god til å snakke også med piano og ikke minst med penn, ja en mild djevel til det. Til slutt ble han oppdatert også i forlagsform og skal visst bli det igjen, for så vidt etter både roman og diktsamling, ekspertene tar dette. Men skrivekrise og høye aspirasjonerhadde han også, eller var det omvendt. Tidsskriftet han nedla mange år i, fikk en krise da de skulle lage et nummer om ”tafatthet” (det var vel han som kom på det, som han sa, men han greidde ikke å skrive om det og trakk seg fra redaksjonen): dette så usvikelig norske fenomen at det ikke bør finnes noe ord for akkurat dette på andre språk – for hvordan gjør man det å ”ta fatt” med en magisk vri om til tafatthet, annet enn gjennom det norske språk?

Kjære Vagantlesere og – mystagoger, jeg er drøyt 15 år eldre enn Pål var da han døde, jeg er ikke innvidd i alle ritene og har ikke gått alle irrgangene. Men jeg er ikke sikker på om man ble liberal – ja drittliberal der. Og jeg er i alle fall sikker på at man ikke ble habermasianer der: Det ble man overhodet ikke i Norge en lang lang stund som kanskje varer evig; det er en slags stemningsaversjon det er snakk om – som om det skulle være et argument mot den kinesiske mur at den er langsom og omhyggelig, fordi den jo var verdensomspennende!

Men så har man i stedet Adorno og Benjamin, ja Walter Ben-ja-min-min-min!! Som Pål og vi alle svermet for. Som om ikke Adornos kone Gretel hadde rett i at det var Habermas som var den nye Benjamin (hun hadde vært sammen med den første)! Og Jünger, Jünger, Ernst Jünger!!, riktignok ikke spekulativt-teologisk og estetisk marxist, men estetiserende kriger fra ytterste høyre og Påls spesial-lidenskap. Pål i stålstormene under første verdenskrig!! (Kan det være søsteraElisabeth tro?) Derfor er han nå medansvarlig for at Jüngerstår der i glansen fra Kohls og Mitterands sammenfiltrede ungpikehender foran Verdun i 1987 – som selveste Soldaten fra det tyvende århundre, høyt hevet i den artistiske himmel etter at han til slutt døde 103 år gammel, mett av innsamlede innsekter. Kohl og Mitterand hadde sammen besøkt ham. Jünger-kritiker og motstander Benjamin ville ha rast, det vet vi. Pål, hva har du gjort!

Medoversatt en bok. Og han kunne svart og har jo gjort det: Enhver intellektuell med selvrespekt har sin ”nazi” og du har da din Carl Schmitt, Helge, mens Jünger ikke en gang var helt nazi der han satt – på toppen av et Parishotell med en drink, mens han nøt de allierte bombeangrepene i skumringen av Det tredje rike. Og var med i den type åndelig motstand som reddet Paris fra Hitlers tilintetgjørelsesbefaling, samt nesten drepte Hitler selv. Jüngers sønn måtte bøte med selvmordsangrep på den vikende russiske front for farens synd. Hitler ville ikke ta livet av sitt ideal Ernst Jünger.

Ja, Pål, du har jo en del rett, selv om Jüngers venn Schmitt var skarpere. Og det var en salig romantisk svir å snakke med deg om dette og hint, når rammen var forståelse. Jeg traff Pål Norheim sent, først i 2012 etter at han hadde skrevet om gutterommet bak Utøya og jeg hadde invitert til foredrag. Han holdt seg fornemt til både tid og estetiske grenser. Vi snakket naturligvis i timevis etterpå, og da han nettopp hadde sluttet seg til oss på Facebook, tok det etterpå bare for alvor av. Endelig fant den norske stammen sitt intellektuelle kranglemedium og det var FB-Noregs styrke! – det var vi også enige om. Pål ble en av de store magnetene der ute i det nye mediet, til slutt med så mange følgere at han nok ble litt trett. Var det dette han ville?

Jeg ønsker meg den korte evige samtale! skrev jeg en gang. Men hva gjorde Pål? Han reflekterte og argumenterte og modererte, sloss og raste men raserte kun sjelden, for han var også moderatoren og mange var de utvalgte – inntil arvesynden eventuelt hadde utelukket dem fra det folkerike paradiset. Ja, han ble et skikkelig tilløp til offentlighet der inne, med et Slagstad-uttrykk.

Han var liberalere enn meg, merket jeg. En gang i sommer braket det plutselig løs og jeg ble helt fortvilet: Noe skikkelig bedritent var begått, men Pål var allerede i gang med å advare mot overdreven bruk av gapestokk og jeg ble engstelig for andre konsekvenser. Inntil jeg raskt kom til å betone at det er en viss forskjell på gapestokk og offentlig selvskading. Ettersom shitstormen mot drittliberaleren Pål økte, sukket han en natt da jeg sa han vel var kristeligere enn meg, men istemte.

Pål kom fra et kristent miljø, en rikt begavet misjonsfamilie; han vokste opp i Etiopia med en streng viljes-sterk mor temmelig langt fra det liberale. Men kanskje likevel bare ett dialektisk generasjons-skritt? Kristelig bør man jo være når man kan. Hva hareskår og lidenskap angår, så har jeg vært borti denne betydningsfulle kombinasjon før. Habermas-skåret er lidenskapeligere, Norheims var varmere.

(Dagbladet): Det kan bli regnvått når Lana Del Rey står på Øya-scenen i kveld. Akkurat som da hun spilte i bryllupet til Kim Kardashian og Kanye West.

–Det var en overraskelse for Kim. Jeg hadde ikke møtt henne. Kardashians-jentene var så hyggelige, det var bare en rekke i front, bare dem, og de elsket det. Det regnet og alle danset til sangene og platene vi spilte etterpå. Jeg hang rundt i 40 minutter og så dro jeg.

Slik beskriver Lana Del Rey (32) i et intervju med musikknettstedet Pitchfork hvordan det var å opptre i bryllupet til stjerneparet Kim Kardashian og Kanye West i 2014.

Det blir en litt annen seanse når hun i kveld headliner Øyafestivalens første dag.

Desperasjon, ensomhet og feilslåtte forhold

Siden gjennombruddet med «Video Games» i 2011 har Lana Del Rey, hvis egentlige navn er Elizabeth Woolridge Grant, solgt millioner av plater. Årets utgivelse «Lust for Life» er hennes fjerde på fem år. Sentralt i suksessoppskriften er melankoli, nostalgi og et vell av popkulturelle referanser.

Tekstene omhandler gjerne desperasjon, ensomhet og feilslåtte forhold. Ofte i kontrast til både den musikalske og den visuelle estetikken.

Evnen til å gi det mørke et ferniss av glasur, til å gripe publikum og samtidig holde dem på avstand, har skaffet Lana Del Rey horder av fans. Det er noe gåtefullt over henne. En slags filmdiva-kvalitet.

Men det er også de som mener hun handler mer om image enn substans. Selv avfeier hun kritikken med at «det er meg alt sammen».

Fra introvert til politisk

På «Lust for Life» er det en tilsynelatende mer leken og selvsikker artist vi møter. For første gang har hun trukket inn et knippe profilerte gjesteartister. The Weeknd, A$AP Rocky, Sean Ono Lennon og Stevie Nicks har alle vært i Lanas LA-studio. Og der de tidligere platene har dreid seg mest om eget sjeleliv, har hun nå utvidet fokuset.

Til The Sun forklarer hun at det skyldes den amerikanske valgkampen generelt og Trump spesielt.

–I studio klarte vi ikke å la være å snakke om politikk. Men så bestemte vi oss for å slutte å snakke om politikk og heller la albumet handle om det.

Låten «God Bless America – And All The Beautiful Women In It» er inspirert av republikanernes angrep på kvinners rettigheter. Før har hun avfeid feminismen, mens hun nå kaller feminismen viktigere enn på mange år.

–Nå er det en glede å snakke om dette. Det føles mer som et relevant tema enn noe som kan brukes som en granat mot meg, sier hun i intervjuet med The Sun.

Mer tykkhudet

Artisten liker ikke å bli satt i bås. Og hun har tidligere vært hårsår når det kommer til framstillingen av egen person.

Etter enkelte dårlige erfaringer med media, nektet hun å gi intervjuer i forbindelse med albumet «Honeymoon». Nå er hun blitt mer tykkhudet – selv om hun fortsatt kan føle seg fortapt i stjernetilværelsens oppmerksomhetsfengsel.

«13 Beaches» fra årets utgivelse er en slags ulykkelig kjærlighetshistorie. (De har hun mange av.) Men den handler også om da hun måtte reise rundt til 13 strender før hun fant én der hun fikk være i fred.

–Berømmelse kan virke isolerende, men du må bare heve deg over det. Før forsøkte jeg å stikke meg bort, nå går jeg ut på klubber og show hele tiden, sier hun til Pitchfork.

Et nytt Amerika

Hva kan vi så vente oss fra Lana Del Rey i Tøyenparken? Hun har i hvert fall gjort det klart at det ikke blir noen amerikanske flagg på scenen, slik hun ofte har hatt tidligere. Det vil ikke føles riktig så lenge Trump er president, har hun sagt.

Det utvaskede, nostalgiske glansbildet av 50-60-tallets Amerika ligger der likevel som et usynlig bakteppe. Om de sterke fargene er blekere, om mørket har fått nye strimer av lys, er det uansett en dobbeltbunn i Lanas musikalske verden. En dobbeltbunn som når som helst truer med å slå sprekker.

Konsertanmeldelser fra de siste ukene tyder på at showet hennes er mer nedstrippet enn før, med enkle kostymer og surrealistiske videocollager i bakgrunnen. Selv med et par dansere på scenen er det sangeren og sangene som settes i sentrum.

Et bredt utvalgt av låter fra hele karrieren har utgjort repertoaret på sommerens konserter i England og USA.

At hun har fremført «Love» a capella vitner om en selvsikker artist som ikke trenger verken flagg eller store arrangementer for å nå ut. Forhåpentligvis fikser hun det norske festivalværet også.

(Dagbladet): «Game of Thrones» er en av verdens dyreste serier. Ifølge Entertainment Weekly, kostet hver episode i sjette sesong i snitt 10 millioner dollar, rundt 80 millioner norske kroner.

Men alt er ikke like dyrt.

I et foredrag på Getty-museet i Los Angeles i fjor fortalte kostymedesigner Michele Clapton at de brukte overraskende materialer når hun laget kostymet til The Nights Watch, som vokter muren nord i Westeros i serien.

- Kappene er faktisk Ikea-tepper , sier Clapton, til latter fra publikum.

- Det er litt av et triks. Vi tar alt vi kan!

Clapton laget kostymene de første fem sesongene, og har fått tre Emmy-priser for arbeidet.

Foredraget der hun forteller om kostymene, er fra i fjor, men ble plukket opp av Quartz nylig. Du kan se utdraget om Ikea-teppene i denne videoen, rundt 27,30.

Clapton forklarer at de kutter teppene, og former dem og fester kraftige lærstropper. De er også bearbeidet dem, blant annet med voks, slik at de skal se brukt ut.

- Jeg vil at publikum nesten skal kunne lukte kostymene.

Vi mistenker det er Ludde som er det utvalgte teppet, hvis noen planlegger utkledning.

Sarpsborg 08 – Odd, cupen kl. 18.30

SKIEN (Dagbladet): I snart ti år har Dag-Eilev Fagermo (50) vært trener i Odd. Og la det være sagt med en gang: På den tida har han bygd opp klubben til å bli en maktfaktor i norsk fotball. Øverst i hierarkiet finner vi Rosenborg, mens Odd er blant tre-fire klubber i sjiktet bak.

Fangsten lyder på to bronsemedaljer, 18 kvalifiseringskamper til Europa League over tre år – og en tapt cupfinale. Denne sesongen har laget trøblet i Eliteserien og ligger på sjetteplass. Men ingen kan frata Fagermo det han har skapt, noe som har gjort ham ettertraktet på jobbmarkedet.

- Da jeg tok over Odd (i desember 2007), lå klubben i OBOS-ligaen. Den hadde en filosofi der det var masse utlendinger. Det ble kjøpt spillere og ingen hadde lokal forankring. Nå har jeg bygd opp klubben til å være et mønsterbruk på spillerutvikling, erklærer han.

- Nå er ikke dere journalister så opptatt av dette, men det er jeg. Forrige sesong var Odd topp ti i Europa på bruk av egenutviklede spillere. Vi selger spillere. Vi har ikke kjøpt spillere så lenge jeg har vært her. Jo, vi kjøpte Simen Brenne for «hundre år siden». Og da vi nylig hentet Elba Rashani tilbake fra Rosenborg, betalte vi litt for det også. Men det var under en tredjedel av hva vi solgte ham for.

Varm i trøya

Vi sitter og spiser lunsj på Skagerak Arena i Skien. Det som var en simpel stadion med en hovedtribune av planker, er blitt et fotballens mekka i Telemark. Kapasitet: 12 500 tilskuere.

Fagermo er travelt opptatt med trening og møter, men blir fort varm i trøya når han snakker om filosofien og fundamentet i klubben.

- Vi har greid å ta medaljer på grunn av den filosofien. Vi spiller med åtte-ni telemarkinger. Arbeidet med spillerutvikling og måten klubben er bygd opp på, gjør at vi har fått høye publikumstall, mener han.

- Den lokale forankringen er sterk. Da jeg så Strømsgodset mot Vålerenga mandag, syntes jeg det var lite folk på et lokaloppgjør (6836 tilskuere). Vi dro omtrent like mange mot Sogndal søndag (6433 tilskuere) – og vi har slitt i tillegg. I fjor hadde vi et snitt på over 8000.

Jobbtilbud

Så oppsiktsvekkende er det Fagermo har utrettet, at han har fått andre jobbtilbud. Etter det Dagbladet erfarer takket han nei til både Rosenborg, Brøndby og U21-landslaget. Ingen av delene vil han bekrefte selv. Og muligens har enda flere vært på banen.

Fagermo sier:

- Jeg kan bekrefte at jeg har takket nei til klubber som har langt større potensial enn Odd. Det er riktig.

- Hvorfor takket du nei?

- Jeg er telemarking. Men det er en balansegang. Jeg er interessert i å vinne jeg også. Jeg er veldig stolt over å ha tatt medaljer med Odd. Det har klubben aldri klart før. Men hvis det er sånn at vi skal selge unna telemarkinger hele tida – jeg har bygd mange lag her – da kan det hende at jeg skal gjøre noe annet.

Skader

Før sesongen tippet flere eksperter at Odd skulle utfordre Rosenborg om gullet. I stedet er Fagermo og hans menn 13 poeng bak på sjetteplass. Laget tapte også for Dinamo Zagreb i kvalifiseringen til Europa League.

- Sesongen i Eliteserien har vært skuffende. Vi har slitt med det samme problemet som vi hadde i fjor høst, skader. Veldig mange skader. Det kommer noe hele tida. Vi blir aldri ferdig. Det gjør at vi har prestert svakere enn det vi hadde forventet, forteller han.

I vinter økte Odd treningsdosene med 30 prosent. Kanskje ligger det noe der. Men det er for tidlig å konkludere, mener treneren.

- Vi må innse at noen spillere er mer skadeutsatt. Noe kan også skyldes treninga, at vi trener for tøft. Annet igjen er uflaks, folk blir sparket rett ned. Sånt er vanskelig å forebygge. Noe av årsaken er også at norske fotballspillere er for dårlig bygd opp fra de er yngre.

Fagermo viser til at han har vært på rundt 30 studieturer i Europa. Borussia Dortmund, Chelsea, Liverpool, Manchester United, Ajax og Twente. Kort sagt: Steder som betyr noe.

- Alle tror vi trener for lite i norsk fotball. På seniornivå er ikke dette riktig. Problemet er at vi trener for lite fram til seniornivå, sier han og sikter til alderen mellom seks og 16 år.

Is i magen

Odd solgte i sommer Rafik Zekhnini (Fiorentina) og Fredrik Oldrup Jensen (Zulte Waregem). Laget er ikke nødvendigvis så svekket. Fagermo peker på nødvendigheten av å ha is i magen. Panikkartede kjøp, som for eksempel navnet Dagbladet bringer på banen – Rosenborg-uønskede Mushaga Bakenga – er uaktuelt.

- Folk blir historieløse. De resultatene jeg og trenerteamet har skapt her i ti år, kan ingen ta fra oss. «Telemarksmodellen» er unik. Når du da får motgang, så blir resultatene brukt mot oss. Det er tåpelig.

Fagermo fortsetter:

- Jeg er ikke opptatt av å kjøpe spillere. Jeg er opptatt av å utvikle dem som er her. Det kan være vanskelig å hente seriegull sånn. Men den dagen Odd vil bli som andre klubber – ved å kjøpe spillere hele tida – kommer vi på kant med den lokale forankringen. Da har vi ikke lenger noen egenart. Og når vi ikke har en egenart, tror jeg ikke vi får det samme engasjementet rundt klubben. Jeg sier ikke at jeg har rett. Men jeg sier hva som er filosofien. Hvis vi skal være som alle andre, hva slags konkurransefortrinn har du da?

Cuprunde

Odd møter Sarpsborg i cupens fjerde runde i kveld. Søndag er Brann motstander i Bergen. I den byen får ikke Fagermo nødvendigvis gå i fred. Han har aldri vært redd for å snakke fra levra.

- At noen slenger med leppa, sånn er det hele tida. I Bergen er det ennå sånn at hvis du er ute og løper på kampdagen, kommer eldre damer bort og sier «fuck off» eller «rasshøl». Men det er en del av fotballen. Det gjør meg ingenting. Rett og slett ingenting.

Han fortsetter:

- Jeg synes det er bra at folk har et stort hjerte for klubben sin. Folk må få lov til å elske laget sitt og hate motstanderne litt. Vi må ikke glemme, det er dette som er fotballens idé.

Snur seg aldri

Fagermo er likevel klar på at det ikke må tippe over. I hans tilfelle har det skjedd enkelte ganger.

- Jeg har fått drapstrusler, men ikke i forbindelse med kamp. Det dummeste du kan gjøre som trener, er å snu deg mot publikum. Det gjør jeg aldri, forteller han.

- Jeg sier imidlertid det jeg mener og er engasjert på norsk fotballs vegne. Det er ikke om å gjøre å drite ut folk. Men hvis jeg mener at et lag bare har utlendinger, eller noen ikke tenker sånn som jeg gjør, da kan det hende at jeg sier ifra. At vi i fjor var blant topp ti i Europa på bruk av egenutviklede spillere, gjør meg like stolt som at vi tar medalje.

(Dagbladet): De to statsministerkandidatene, Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, møttes i dag tidlig til den første store statsministerduellen i denne valgkampen. Som ventet sto slaget først og fremst om skatt, jobbskaping og arbeidsledighet.

Ap har sagt at de vil øke skattene med 15 milliarder i neste periode, for å finansiere eldreomsorg og andre velferdstjenester.

- Regjeringens kutt i formuesskatten for å skape jobber, har vært mislykket. Din modell som vil produsere flere nullskatteytere, har ikke virket i andre land, og heller ikke virket her, sa konstaterte Støre i duellen som ble arrangert av tankesmia Civita i et fullstappet restaurantlokale i Oslo sentrum.

- Gammeldags politikk

Solberg fastholdt at formuesskatten hindrer jobbskaping, og viste til en at bedriftsledere mener fjerning av denne skatten vil gjøre at de kan skape flere arbeidsplasser.

Solberg anklaget Støre for å være mer opptatt av å bruke de store pengene enn å skape dem.

- Vi bør ikke basere oss på økte skatter. Det er ekstra uklokt når vi gjør det slik at norske bedrifter må betale mer enn utenlanske i en omstilling.

- Den motoren dere lente dere på, oljen, kommer ikke igjen. Da må vi ha en bredspektret strategi, og da er 15 milliarder i skatteøkning ikke oppskriften. For første gang på lang tid Ap går til valg på økte skatter, sa Solberg.

- Modernisering, ikke reversering

- Vi skal gjennomføre flere endringer i skattesystemet for å gjøre det attraktivt å starte for seg selv. Vi skal ikke føre en gammeldags politikk, med høye skatter. flere reguleringer og statlig styring. Vi må møte framtida med modernisering ikke reversering, sa statsministeren.

Solberg minnet om at norsk økonomi ble utsatt for sitt verste sjokk på flere tiår, da oljeprisen i 2014 falt dramatisk.

- Situasjonen var verre enn under finanskrisen som ble utløst i 2008. Regjeringens økonomiske politikk har fram til i dag i stor grad handlet om å avhjelpe skadevirkningene av oljekrisen, sa Solberg.

- Lente seg på høye oljepriser

Overfor Dagbladet utdyper hun kritikken av Ap:

- De bruker masse ord om hva de skal bruke de store pengene på. Men den store utfordringen for Norge er å skape de store pengene, som er grunnlaget for velferden framover.

Når de ser bakover og bruker den perioden da de satt i regjering som sannhetsvitne, så er jo ikke det medisin for framtiden. Det var jo først og fremst høye oljepriser som gjorde at vi fikk en voldsom vekst i norsk økonomi.

Utfordringen nå er både å skape vekstgrunnlag for norsk økonomi, og å sørge for at folk er kvalifisert for nye jobber. Dette har vi jobbet med hele tiden. Det dreier esg om målrettede tiltak, sier Solberg til Dagbladet.

- Har ikke skapt noe

- Det er resultatene som teller. Ernas problem er jo at hun ikke har skapt, svarer Støre.

- Det er skapt færre arbeidsplasser under Erna Solberg enn under åtte år med Jens Stoltenberg. Høyre/Frp-regjeringen har brukt de store pengene av våre barns sparepenger i et tempo vi ikke har sett før. Det er oppsiktsvekkende at en regjering konsekvent har foreslått å bruke mer penger enn opposisjonen. Det pleier å være omvendt, sier Støre til Dagbladet etter debatten.

- Ifølge Solberg lente Ap seg på oljen sist partiet var i regjering. Hva er din kommentar til det?

- Hvis det er en som har lent seg på oljepenger, er det Erna Solberg. Hun har gjort Norge mer oljepengeavhengig enn vi var.

Da hun overtok i 2013, var Norge det åttende beste landet å etablere bedrifter i.

Vi hadde høy syttelsetting og lav ledighet. Nå har vi den laveste andelen på jobb på 20 år, vi har høy ledighet, og handlingsrommet i økonomien er nesten brukt opp. Det er et dårlig regnskap etter fire år. Erna har ikke brukt handlingsrommet til å ruste Norge for framtida. Det er fire tapte år, sier Støre.

- Vi tar ansvar

Han sier skatteøkningene som Ap vil gjennomføre hvis de får overta, er nødvendige fordi Høyre/Frp-regjeringen har brukt opp det meste av handlingsrommet i norsk økonomi.

- VI tar ansvar for en situasjon der regjeringen har brukt opp handlingsrommet. Vi ser hva som venter oss. Vi trenger flere lærere og bedre eldreomsorg. Høyre og Frp går jo til valg på skattekutt mellom 20 og 50 milliarder kroner som medisnin for å få fart på norsk økonomi. Det er tradisjonell høyrepolitikk som går ut på at om vi kutter på toppen, vil det komme alle til gode.

Vi tror på det motsatte: Styrker du folks kompetanse og har god skole og gode velferdstjenester, kommer jobbene deretter, sier Støre.

Han påpeker at å ta inn to tredeler av det regjeringen har karakterisert som moderate skattekutt er til å håndtere.Vi ruster oss for å kunne investere på helt nødvendige områder.

- Vi er ærlige om skatt

- Og det vil velgerne godta?

- Vi har ikke foreslått økt skatt som en popularitetssak, som som en ansvarlig sak. Vi er ærlige med velgerne. Det velger Høyre og Frp å ikke være, sier Støre.

.

Én person ble drept da politiet åpnet ild mot folk som protesterte mot valgresultatet i et kjerneområde for opposisjonen, sørvest i Kenya, opplyser politiet.

Regionspolitisjef Leonard Katana sier skytingen fant sted onsdag da demonstrantene støtte sammen med sikkerhetsstyrker i valgkretsen South Mugirango i fylket Kisii.

De foreløpige resultatene fra tirsdagens valg viser at sittende president Uhuru Kenyatta har en solid ledelse over opposisjonsleder Raila Odinga. Odinga påstår at valgresultatene er falske og hevder hackere har infiltrert valgkommisjonens database og manipulert resultatene.

(NTB)

Nakne, intetanende nudister og soltilbedere. «Skamløs» sex i flere ulike stillinger i en privat hage.

Britiske Adrian Pogmore skulle egentlig jaktet kriminelle – i stedet brukte han politihelikopteret til å spane etter nakne mennesker og folk som hadde sex.

Selv om han kan se tilbake på en rekke blinkskudd gjennom karrieren som videofotograf i et politihelikopter, må han nå betale en høy pris for sin lidenskap: I dag ble han dømt til ett års fengsel i Sheffield Crown Court.

Bak kollegenes rygg

- Så sterk var din seksuelle trang at du var villig til å ta, og tok, betydelig risiko for å bli oppdaget av dine kolleger i helikopteret, konstaterte dommer Peter Kelson under rettssaken.

Risikoviljen resulterte i flere videoopptak. Noen av dem ble framvist i retten i Sheffield.

Ifølge The Telegraph, et av de britiske mediene som omtaler saken, ble Pogmores kolleger ombord i politihelikopteret trodd på at de ikke visste hva som foregikk.

Paret som ble filmet mens de hadde sex var derimot klar over filmingen, sa aktor ifølge BBC.

- Ikke hevet over loven

Til slutt ble altså Pogmore egentlige hensikter i lufta avslørt, og under rettsaken var dommer Peter Kelson nådeløs.

- Kort sagt benyttet du et helikopter til to millioner pund som koster rundt 1000 dollar (sic) i timen å drifte, for å fremme din egen seksuelle nysgjerrighet, når det skulle ha vært brukt til å oppdage forbrytelser.

- I stedet for å stoppe og oppdage forbrytelser, begikk du selv forbrytelser.

Denne og mye annen flengende kritikk måtte politimannen tåle, ifølge The Telegraph. Pogmore har dessuten fått sparken fra politiet.

- Du anså deg selv, bokstavelig talt, som hevet over loven. Ingen er hevet over loven, fastslo dommeren.

Ifølge The Telegraph brøt Pogmore ut i gråt da dommen ble gjort kjent.

(Finansavisen.no): Allerede når man utelater formuesskatt i beregningene, har plassering i bankinnskudd gitt negativ realavkastning i 11 av de seneste 25 årene, skriver Finansavisen.

Hvis man tar hensyn til formuesskatten i beregningene, blir tallene enda verre. I 19 av de seneste 25 årene, har investering i bankinnskudd gitt negativ avkastning.

Finansavisen har regnet realavkastningen ved å plassere penger i bankinnskudd, i perioden mellom skattereformen i 1992 og 2016. Regnestykket tar utgangspunkt i SSBs historiske oversikt over gjennomsnittlig innskuddsrente, og tar hensyn til kapitalskatt, inflasjon og formuesskatt.

Det er viktig å påpeke at regnestykket kun omhandler penger som er i en formuesskattposisjon.

Spiser opp 142 prosent

Med andre ord har formuesskatten alene bidratt til å ødelegge avkastningen til lite risikovillige nordmenn i åtte år ekstra siden skattereformen i 1992.

Etter skattereformen i 1992 betalte innskuddskunder 20 prosent av avkastningen i formuesskatt. I 2016 er denne prosenten vokst til himmels. Hele 142 prosent av den risikofrie bankavkastningen måtte i fjor dekkes inn av formuesskatt.

- Jeg har sett meg lei av et skattesystem der man skal tape på å spare i stedet for å forbruke, har advokat John Christian Elden tidligere uttalt til Finansavisen

Andre økonominyheter:
Økonom tror boligprisene flater ut i løpet av høsten
Jan Petter Sisseners fem favorittaksjer

Det skriver Sky Sports onsdag.

Sánchez pådro seg skaden på trening før søndagens Community Shield-kamp mot Chelsea, der Arsenal vant etter straffesparkkonkurranse.

- Sánchez er ikke tilgjengelig (mot Leicester). Han er ute en liten stund. Én til to uker. Han spiller heller ikke mot Stoke (2. serierunde), opplyser Arsenal-manager Arsène Wenger.

Sánchez har i lang tid blitt koblet vekk fra London-laget, men Wenger har gang på gang uttalt at den chilenske angrepsstjernen ikke kommer til å bli solgt.

(NTB)