79 år gamle Bill Cosby står tiltalt for seksuelle overgrep mot 44 år gamle Andrea Constand for tolv år siden.
Juryen, som består av sju menn og fem kvinner, fikk saken overlevert mandag, men kom ikke til enighet.
De diskuterte i omkring fire timer før de dro tilbake til hotellet. Juryen fortsetter arbeidet sitt tirsdag morgen lokal tid.
Juryen ba om å få opplest Cosbys vitneutsagn for ti år tilbake i den sivile saken om pillene som han ga Constand før overgrepet skal ha funnet sted.
De fikk lest opp vitneprovet av en dommer. Cosbys forsvarer, Brian McMonagle, viste til at Constand har sagt at hun brøt all kontakt med Cosby etter det påståtte overgrepet i 2004, men at hun i de to månedene etterpå ringte til ham over 50 ganger.
Forsvareren hevdet også at hun hadde oppgitt ulike datoer for når det påståtte overgrepet fant sted. McMonagle sa i retten mandag at Cosby og Constand var elskere som simpelthen nøt hemmelige romantiske øyeblikk.
Påtalemyndigheten grep inn:
- Å dope noen ned og sette dem i en posisjon der du kan gjøre det du vil mot dem, er ikke romantisk. Det er kriminelt, sa påtaleansvarlig Kevin Steele.
Påtalemyndigheten har brakt 13 kvinner inn i rettssalen for å vitne mot Cosby, i et forsøk på å slå fast at Cosbys oppførsel er del av et mønster.
(Dagbladet): Fredag har Hollywood-filmen «Wonder Woman» offisiell Norges-premiere, og som kjent stammer 2017-adapsjonen fra den amerikanske tegneserien med samme navn, først publisert i 1941.
Reisen til Wonder Woman, fra idé til superhelt og feministikon, strekker seg over 70 år tilbake i tid, og er blant annet nøye dokumentert i boka «The Secret History of Wonder Woman» (2014).
Skrevet av forfatter Jill Lepore, forteller den blant annet hvordan «opphavet til en av verdens mest ikoniske superhelter skjuler en fascinerende familiehistorie, tett knyttet til kvinnekampen på 1900-tallet.»
Kjent psykolog
Skaperen av tegneserien «Wonder Woman», den kjente psykologen William Moulton Marston, er verdenskjent for sitt arbeid innenfor psykologien. Han ble også ansett som både radikal og politisk progressiv, og livet hans var fullt av hemmeligheter og motsetninger, ifølge Lepore.
Forskningsarbeidet hans innen psykologi sies å være opphavet til løgndetektormaskinen, en idé som også manifisterer seg i utrustningen til Wonder Woman. Våpenet «Sannhetens lasso» tvinger alle som er fanget i den til å fortelle sannheten.
Marston var tilsynelatende også en feminist. Ifølge en artikkel fra USAs nasjonalbibliotek, Smithsonian, fortalte han følgende om tegneserieheltene Batman og Superman, som dominerte både barnefantasier, kioskhyller og populærkultur i 40-tallets USA.
- Tegneseriens verste fornærmelse er den «skrekkelige og blodfrysende» maskuliniteten de representerer.
Ville unngå kontrovers
Han var ikke alene om å kritisere Batman og Superman, og etter offentlig kritikk av det voldelige og seksuelle innholdet i datidens superheltserier, hyret tegneserieguru Maxwell Charles Gaines, sjefen for det som senere ble gigantpublisisten DC Comics, inn psykologen Marston som en av flere rådgivere.
Gaines ville unngå mer kontrovers, og svaret var en kvinnelig superhelt, mente Marston, som i 1941 la fram et Wonder Woman-utkast til direktør Gaines.
Ideen var en kvinnelig superhelt basert på amasonene i gresk mytologi. I historiene er amasonene fastlenket og holdes i fangenskap av menn, helt til de sliter i stykker kjettingene og rømmer.
- Disse «nye kvinnene», på bakgrunn av frigjøringen og at de nå klarer seg selv, utviklet enorm fysisk og mental styrke, forteller Marston i utkastet.
- Tegneserien skal fortelle om en stor bevegelse som er på vei – framveksten av kvinner med makt og innflytelse, skrev han videre.
Levde polyamorøst
Gaines tente på ideen, og i slutten av 1941 var Wonder Woman for første gang å se i et tegneseriehefte. På nyåret i 1942 fikk superhelten sin helt egen utgave.
Men direktør Gaines, som for en hver pris ville unngå mer kontrovers rundt tegneseriene han publiserte, hadde nok aldri ansatt Marston som rådgiver, dersom han visste om privatlivet til psykologen, skriver Smithsonian.
Tegneserieskaperen bodde nemlig sammen med to kvinner samtidig, og pleide tette forhold med begge to. Marston var gift, og hadde to barn med advokat og psykolog Elizabeth Holloway, før han forelsket seg i studenten Olive Byrne, som senere flyttet inn og fikk to barn med Marston.
Inspirerte Wonder Woman
Som om ikke det var nytenkende nok på 40-tallet var Olive i tillegg datteren til den radikale aktivisten og kvinnesaksforkjemperen Ethel Byrne, som hadde åpnet USAs første prevensjonsklinikk sammen med en av det 20. århundrets viktigste feminister, søsteren Margareth Sanger.
Trioen holdt den svært uvanlige familien strengt hemmelig, men både Holloway og Byrne er i ettertid kreditert som sentrale inspirasjonskilder til Wonder Woman.
I årene etter lanseringen ble det også bråk rundt tegneserien. I mars 1942 endte «Wonder Woman» på svartelisten til USAs Nasjonale organisasjon for sømmelig litteratur fordi hun var for lettkledd.
- Bundet og torturert
Senere, i 1943, sendte ekspert på barnelitteratur, og en av DC Comics’ egne rådgivere, Josette Frank, et brev til direktør Gaines.
Frank hadde visstnok aldri vært en fan av Wonder Woman, og reagerte sterkt på de «sadistiske delene av tegneserien hvor Wonder Woman ble bundet og torturert».
Manuset til Wonder Woman inkluderte nemlig svært detaljerte instruksjoner til tegneren om hvordan superhelten skulle bindes fast og fanges med tau og kjetting, skriver Smithsonian, som har tilgang på en rekke gamle manus, dokumenter og brev.
I utgave etter utgave ble hun fastlenket, bundet, kneblet og satt i håndjern på svært brutalt og kreativt vis. På en side kanskje en metafor på løsrivelse og kvinnefrigjøring, men denne «flørten med bondage» skal også ha vært inspirert av Marstons psykologibakgrunn.
Forventer ikke forståelse
Henvendelsen fra Frank brydde ikke Marston seg stort om, skriver Smithsonian. Først da DC Comics første kvinnelige redaktør, Dorothy Roubicek, støttet rådgiveren Frank kom det et svar fra Marston.
- Selvfølgelig forventer jeg ikke at Miss Roubicek forstår alt dette. Jeg har viet hele mitt liv til å finne ut av psykologiske prinsipper. Miss R. har vært i tegneseriebransjen i bare seks måneder, har hun ikke? Og aldri i psykologien, forklarer Marston i et brev til direktør Gaines.
I fortsettelsen av svarbrevet viste den selverklærte feministen en litt annen side av seg selv.
- Hemmeligheten til kvinnelig tiltrekning er at kvinner nyter underkasting, det å bli bundet, skrev han.
Stor franchise
Siden den spede starten på 40-tallet har superhelten Wonder Woman figurert i en lang rekke tv-serier, tv-filmer og tegnefilmer, og arven etter Marston, som døde allerede i 1947, nyter fortsatt enorm popularitet. Noe den premiereklare spillefilmen til regissør Patty Jenkins er et tydelig eksempel på.
2017-VERSJONEN: Gal Gadot spiller Wonder Woman i actionfilmen som har norsk premiere på fredag. Foto: Warner Brothers Vis mer
Foruten å være den mest innbringende filmen regissert av en kvinne noensinne, hyller både anmeldere og publikum superhelteposet, hvor hovedrolleinnehaver Gal Gadot for alvor tar det gamle feministikonet fra 40-tallets USA med inn i moderne tid.
Filmen tar dermed et etterlengtet oppgjør med det nesten totale eneveldet til alskens mannlige superhelter på kinolerretet.
Spilt inn milliarder
Amasonekrigeren Diana Prince sin kamp mot menneskehetens iboende ondskap har siden verdenspremieren i starten av juni spilt inn nesten to milliarder kroner, og «banker kinokonkurrentene tilbake til steinalderen», ifølge nettsteder som Deadline og Rotten Tomatoes.
Den norske skuespilleren Lisa Loven Kongsli har en mindre rolle i filmen, som tanta til Diana, amasonen Menalippe.
Kolbukameratene-utøveren slapp å bli med til fallbakken i Stams. For ett år siden ødela Gangnes korsbåndet for tredje gang etter et fall i den østerrikske bakken. Nå jobber totningen på spreng for å rekke OL i Sør-Korea. Et møte med Stams ble for tøft.
– Jeg skjønner ham godt. Kenneth spurte om han fikk lov til å hoppe i Lillehammer i stedet. Han ville ikke hoppe i bakken i Stams etter den vonde opplevelsen i fjor. Det skjønner jeg. Det var ikke vanskelig å si ja, for det er ikke en bakke vi konkurrerer i til vinteren. Det var bare noe vi kunne stryke fra lista. Han trente flere hopp i Lillehammer enn han ville gjort i Østerrike, sier landslagssjef Alexander Stöckl til NTB.
Frykt?
– Ble frykten for stor?
– Frykt, eller bare skuffelse og negative følelser. Jeg er usikker på om det er frykt. Det å dra dit med de minnene han hadde fra i fjor da han tok korsbåndet i det første hoppet, er ikke noe gøy, sier en forståelsesfull landslagssjef.
Gangnes var tilbake på ski i mars etter en blytung rehabilitering periode på åtte-ni lange måneder.
– Han ligger bra an, for han er smertefri. Han kan kjøre full belastning både på fysisk trening og i hoppbakken. Utviklingen er fin. Det handler bare om å få nok hopping og fysisk trening for å bli klar til vinteren, sier Stöckl om hopperen fra Kolbu.
OL-jakt
– Rekker han OL?
– Absolutt. Det er fullt mulig, beroliger Stöckl. Det er tredje gang Gangnes må trene seg opp igjen etter en alvorlig skade. Det hopptekniske ser ut til å sitte for 28-åringen, skal vi tro landslagssjefen.
– Han har erfaring med en slik type skade. Han har hatt veldig god støtte fra Olympiatoppen og vår fysio Lars Haugvad. Han er klar. Han har ikke glemt hvordan det er å hoppe på ski. Vi har sett noen skihopp i Gjerpenkollen og Midtstuen. Vi kjenner ham igjen når han hopper, sier en lettet Stöckl.
Medaljehåp
– Kan han regnes som medaljehåp i OL?
– Jeg tror det. Ut ifra hva vi har sett tidligere, er han er sikkert en slik kandidat. Men da må alt stemme i oppkjøringen, sier østerrikeren.
– Snakker vi da om en av tidenes største sensasjoner?
– Du kjenner meg. Jeg er ikke keen på å snakke om sensasjoner. Dersom han tar medalje, kan du si at han er den eneste som har klart det i hoppsporten med så mange korsbåndskader. Det har ingen andre klart, sier Stöckl.
– Det sier mye om personen. Han har utrolig sterk vilje og høy motivasjon. Han lar seg aldri knekke av skader, sier en imponert Stöckl. Gangnes var verdens tredje beste hopper da han ble skadd i fjor sommer. Totningen står med én seier i verdenscupen fra Lillehammer i desember 2015.
(Dagbladet): Klokka 18.00 i dag fikk det svenske politiet melding om to døde personer i en gård utenfor Linköping i Mjölby kommune. Etterforskerne mistenker at det dreier seg om et dobbeltdrap, skriver Expressen.
- Omstendighetene viser at de ikke har gjennomført dette selv. Det er et veldig alvorlig lovbrudd, mistenkte mord, og detaljer om personens identitet slipper vi dermed ikke for øyeblikket, sier Björn Öberg i politiet til avisa.
Mulig rovmord
De to drepte er et eldre ektepar i pensjonsalder. Politiet søkte ved midnatt etter eventuelle gjerningspersoner.
Dette blant annet ved hjelp av hundepatruljer, samtidig som teknikere undersøkte huset der det mistenkte lovbruddet skal ha funnet sted.
Etterforskerne tror at de kan dreie seg om et rovmord, ifølge Aftonbladet.
- Vi er veldig interessert i tips i denne saken. Vi vet ennå ikke når lovbruddet fant sted, sier Öberg overfor den svenske avisa.
Skremte naboer
Bostedet til det eldre ekteparet beskrives som isolert, og området rundt er sparsommelig befolket.
Aftonbladet har kommet i kontakt med en nabo av det drepte ekteparet.
Naboen forteller om et oppskaket lokalsamfunn som følge av situasjonen.
- Det er virkelig ubehagelig. Her er det alltid så rolig, og det har aldri hendt noe sånt her, sier personen til Aftonbladet.
- Jeg er så jævla skremt. Jeg tør ikke gå og legge meg, sier en annen nabo til Expressen.
Griezmann gamle kontrakt med hovedstadsklubben hadde utløp sommeren 2021. Dermed har franskmannen forpliktet seg til ytterligere ett år.
Også den spanske sportsavisen AS omtaler kontraktsforlengelsen. Den hevder at Griezmann har fått oppjustert sin lønn, hvilket skal ha overbevist franskmannen om at avtalen burde signeres.
26-åringen har vært satt i forbindelse med flere klubber den siste tiden, blant dem Manchester United. Nylig ble det imidlertid klart at Atlético Madrid ikke får kjøpe spillere i sommerens overgangsvindu som følge av brudd på regelverket rundt signering av spillere under 18 år.
Klubben fikk straffen allerede i 2015, men har siden anket den både til Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) og Idrettens voldgiftsrett (CAS) i Lausanne. Begge instanser avviste anken.
Dersom Griezmann hadde blitt solgt denne sommeren, vil det med andre ord ikke latt seg gjøre å hente inn en erstatter.
Franskmannen kom til Atlético Madrid fra Real Sociedad i 2014. Han har scoret 83 mål på 160 kamper for den spanske storklubben.
Etter flere sviende tap i norske, britiske og amerikanske domstoler, kan den norske milliardæren Alexander Vik (62) nå innkassere en seier mot Deutsche Bank.
Det kan han takke kona Carrie for.
Det var hun som forvaltet en mystisk trust – en form for stiftelse – som banken stevnet i desember 2013. Hensikten var å dekke inn ei gjeld på 2,5 milliarder kroner etter dagens kurser.
Deutsche Bank trodde i hvertfall at hun forvaltet stiftelsen.
«Stevningen avvist»
Nå viser det seg at Carrie Vik har kommet banken i forkjøpet.
Før helga slo Supreme Court i New York fast at trustforvalteren nå er en annen person – som befinner seg utenfor domstolens virkeområde.
«Uten en forvalter, kan ikke en trust opprettholde eller forsvare (seg mot) en stevning», skriver dommeren.
Dermed falt også stevningen mot trusten sammen.
«Stevningen er avvist», skriver dommeren.
Dermed får Carrie Vik en rettslig revansj, etter at hun våren 2016 ble jaktet på av et mannsterkt team fra banken, som ville overlevere en stevning.
Pengene borte
Helt siden 2008 har Deutsche Bank kjempet for å inndrive penger fra Alexander Viks selskap Sebastian Holdings i skatteparadiset Turks & Caicos.
Da hadde selskapet tapt milliarder på valutahandel. I november 2013 avgjorde en britisk domstol at selskapet skyldte banken cirka 300 millioner dollar – inkludert sakskostnader.
Men i mellomtida var pengene borte fra Sebastian Holdings kontoer.
Ifølge Supreme Court i New York hadde 730 millioner dollar – drøyt seks milliarder kroner etter dagens kurs – høsten 2008 blitt sendt til et selskap på Turks & Caicos.
Selskapet heter C. M. Beatrice, og har sammenfallende navn og initialer med Carrie og Alexander Viks egen datter.
For sent
Eierskapet i C. M. Beatrice Inc. ble deretter overført til CSCSNE Trust, hvor Carrie Vik satt med forvalteransvaret.
Det gjorde hun fram til oktober 2013, ifølge et edsvorent vitnemål hun senere avga. Måneden etter, da Deutsche Bank vant knusende i retten i London, hadde hun frasagt seg vervet.
Først i desember samme år stevnet Deutsche Bank trusten, og da var det for sent.
I forrige uke fikk dermed Alexander Vik, hans kone Carrie og mannen som i dag forvalter trusten en etterlengtet seier i retten i New York.
Fortsetter jakten
Deutsche Bank kommenterer ikke om beslutningen skal ankes.
«Deutsche Bank tar passende skritt for å gjenvinne sitt tilgodehavende, og vil fortsette med å gjøre det», heter det i en skriftlig uttalelse til Dagbladet.
Denne jakten pågår blant annet i Norge, hvor Alexander Viks far Erik Martin Vik i fjor tapte i Oslo byfogdembete. Saken er anket.
I USA har kampen blant annet stått om Deutsche Banks metoder for å overlevere stevninger. Viks advokater hevdet at metodene ikke oppfylte lovens krav.
