- Det er snakk om sju personer som er skadd i totalt tre kjøretøy, sier operasjonsleder Andre Skram Hansen ved Sør-Vest politidistrikt til Haugesunds Avis. Ulykken skal ha funnet sted ved Sveio sør i Hordaland.
Alle de skadde skal være ved bevissthet, men er luftambulanse er rekvirert. Ifølge operasjonslederen kommer veien til å være stengt en tid framover.
Sveio brannvesen meldte om trafikkulykken klokka 18.13.
(NTB)
(Dagbladet): Heddaprisen er Teater-Norges gjeveste pris, og i dag prisene delt ut for 20 året på rad. Æresprisen gikk i år til skuespiller Bjørn Sundquist.
- Jeg setter fantastisk pris på dette, sier Sundquist, som innrømmer at han ikke skjønte at det var ham prisutdelerne snakket om med en gang.
- Men jeg skjønte det etter hvert. Jeg følte at det ble en slags nekrolog. Når man får ærespris, da er man ferdig. Takk for i dag. Og jeg er liksom ikke ferdig enda, sier Sundquist etter å ha tatt imot prisen.
Han forteller at han ved en tidligere anledning ble spurt av en journalist om når han skulle gi seg som skuespiller, og at han svarte «når jeg dør».
- Og så sier jeg at hvis du nå spør meg når jeg dør, så blir jeg svar skyldig. Men det jeg skulle svart var at «jeg har kjøpt meg kiste». For hvis du dør og ikke har kista klar da, så står du der, sier Sundquist, før han strekker armene og prisen i været.
- Men jeg er i live, og jeg blir veldig rørt over dette her!, sier han til stor jubel fra salen.
Det er tre år siden sist Hedda-komiteen delte ut en ærespris. I juryens begrunnelse står det at «prisen går til en kunstner som i godt og vel 40 år har satt tydelig spor etter seg både i norsk og nordisk teater og film, og som fra før har mottatt høythengende priser for den innsatsen», og at han «i sitt mangslugne arbeid med vidt forskjellige karakterer, men også i skrift og tale, klargjort skillet mellom «det å være naturlig og det å være ekte».
- Jeg visste ingenting om at jeg vant. Jeg ble veldig overrasket, forteller Sundquist til Dagbladet etter prisutdelingen.
Dagbladet Pluss
Sundquist har rekord i antall Amandapriser, blant annet for sin prestasjon i “Sejer – se deg ikke tilbake” (2000). Han fikk også en Æres-Amanda i 2000. Dette er hans første Heddapris, og når han først fikk den ble det den gjeveste.
- Jeg er veldig glad. Nå skal jeg feste med champagne og mer champagne, og jeg skal også ha en velfortjent ferie i år. Det står mellom Kreta og Finnmark, og jeg tror Kreta taper, sier han.
Selv om Sundquist er blitt pensjonist, lever han ikke slik. I år har han blant annet vært å se i filmen «Oskars Amerika», han har reist rundt med stykket «Et hælvettes liv!» hvor han forteller om sitt eget liv, og spilt med det samiske nasjonalteatret Beaivváš med blant annet Mari Boine.
Jan Sælid, som fikk prisen for beste mannlige skuespiller for rollen som Kong Bérenger i «Kongen dør», forteller at dette også er hans første Hedda-pris.
- Det er ganske overveldende og jeg føler meg ganske ydmyk, sier han.
- Som skuespiller er man et jo som et barn, og man ønsker oppmerksomhet. Når noen sier at det er fint, det du gjør, så blir man glad. Man er jo ganske barnslig. Det er vi alle sammen, uansett hva vi jobber med, sier Sælid.
Rogaland Teater i Stavanger og teamet bak oppsetningen av Virginia Woolfs «Orlando» var nominert til sju priser og fikk tre, blant annet prisen for Årets forestilling.
Nina Ellen Ødegård fikk prisen som årets beste kvinnelige skuespiller for hovedrollen i «Orlando». Hun ble også tildelt heddaprisen i 2005, og ble også nominert i fjor.
I juryens begrunnelse står det at «i en forestilling som tar for seg livets helt essensielle spørsmål gjennom flere århundrer, er årets vinner strålende til stede med et undrende, iblant skarpt og ofte komisk uttrykk som imponerer».
– Det har vært helt nydelig å jobbe med denne rollen. Jeg la ganske fort vekk kjønnene og tenkte at jeg skulle spille et menneske. Kjønnet er mer et virkemiddel for å beskrive tidsånden, sa Nina Ellen Ødegård til NTB da nominasjonene var klare.
Sigrid Strøm Reibo fikk prisen for beste regi både for «Orlando» og for «Som dere vil» på Nationaltheatret.
Beste mannlige skuespiller/hovedrolle
- Jan Sælid for rollen som Kong Bérenger i «Kongen dør»
Av Eugène Ionesco
Regi Stein Winge – Nationaltheatret
Beste kvinnelige skuespiller/hovedrolle
- Nina Ellen Ødegård for tittelrollen i «Orlando»
Av Sigrid Strøm Reibo og Njål Helge Mjøs etter Virginia Woolf
Regi Sigrid Strøm Reibo – Rogaland Teater
Beste mannlige skuespiller/medspiller
- Toralv Maurstad for rollen som John i «Overføring»
Av Tyra Tønnessen etter Marit Råbu
Regi Tyra Tønnessen – Det Norske Teatret i samarbeid med Nationaltheatret
Beste kvinnelige skuespiller/medspiller
- Hildegunn Eggen for rollen som Fjodor Karamasov i «Brødrene Karamasov»
Av Ole Johan Skjelbred etter Fjodor Dostojevskij
Regi Ole Johan Skjelbred – Trøndelag Teater
Beste regi
- Sigrid Strøm Reibo for regi av «Orlando» og «Som dere vil»
Av Sigrid Strøm Reibo og Njål Helge Mjøs etter Virginia Woolf – Rogaland Teater
Av William Shakespeare – Nationaltheatret
Årets forestilling
- «Orlando»
Av Sigrid Strøm Reibo og Njål Helge Mjøs etter Virginia Woolf
Regi Sigrid Strøm Reibo – Rogaland Teater
Beste barneforestilling
- «Brune»
Av Niels Peter Underland og ensemblet etter Håkon Øverås
Regi Niels Peter Underland – Teater Joker i samarbeid med Akershus Teater
Beste forestilling for ungdom
- «We come from far, far away»
Av NIE (New International Encounter)
Regi Alex Byrne og Kjell Moberg – NIE
Beste scenografi/kostymedesign
- Robert Wilson for scenografi til «Edda»
Konsept Robert Wilson, med tekster av Jon Fosse etter «Den eldre Edda»
Regi Robert Wilson – Det Norske Teatret
Beste audiovisuell design
Ove Alexander Jamt Dahl, Morten Halle, Christine Lohre og Olav Nordhagen for videodesign, lyddesign, scenografi og lysdesign i «Rekyl».
Av George Brant
Regi: Franzisca Aarflot – Teater Innlandet i samarbeid med Nordland Teater og Franzisca Aarflot Produksjoner
Beste scenetekst
- Arne Lygre for original tekst til «La deg være»
Regi Johannes Holmen Dahl – Nationaltheatret
Særlig kunstnerisk innsats
- Ensemblet i «Edda»
Det Norske Teatret
Komiteens ærespris
- Bjørn Sundquist
(Dagbladet): Jakob Ingebrigtsen var suveren under torsdagens Bislett Games, og hele stadion reiste seg da den yngste Ingebrigtsen-broren løp inn til nok en verdensrekord på den engelske mila.
Søndag ble det dessverre langt fra seier da han løp mot seniorene på 1500-meteren, og unggutten havnet helt bakerst i feltet fra starten gikk.
Der ble han værende hele veien, og ble altså sistemann inn etter kenyanske Timothy Cheruiyot – som satte ny årsrekord med tida 3,30.77.
Men tida var ikke akkurat dårlig. 16-åringen løp nemlig inn på tida 3,39.92. Med det satte han personlig rekord med nesten tre sekunder.
- Det viktigste her er at Jakob gjør et superløp, og får erfaring på høyt nivå, sa NRKs kommentatorer Vebjørn Rodal og Jann Post etter løpet.
De hyllet 16-åringens løp.
- Han løper under 3.40, og blir 18. nordmann som greier det, men den første som ikke har fylt 17, sa NRK-kommentator Jann Post.
- Det er fantastisk å se 3,39 for første gang. Jeg tar av meg hatten nok en gang for Jakob, sa kommentatorene.
(Dagbladet): Klokka 22.00 i går lokal tid, ble det nordvestlige Grønland rammet av et jordskjelv. Minst fire er savnet etter naturkatastrofen, og flere småsteder ble evakuert grunnet flodbølger.
Blant disse var Uummannaq, en by med 1328 innbyggere.
- Det var som å være i en film, sier Inunnguag Hegelund til Dagbladet om flukten opp mot fjellet, først omtalt av Sermitsiaq.
Den prisbelønte kokken var i byen for å lære matlaging til barn da alarmen gikk.
Tidspunktet var sent på kvelden, og Hegelund opplevde situasjonen som surrealistisk.
- Jeg så folk løpe ut mot havna, og tenkte: hva i alle dager er det som skjer. Så oppdaget jeg at alle båtene ved havna hadde lagt fra, før noen sa at en tsunami var på vei, sier Inunnguag Hegelund som nå er tilbake igjen Uummannaq.
Tilbakekomsten kom etter fem nattetimer oppe på en fjelltopp.
- Det var en veldig kald natt. Folk hadde ikke trodd at dette kom til å skje, og flere tok bare med seg noen tepper. Mange var i sjokk, forteller Hegelund.
Han forteller at småbyen fortsatt er i beredskap, og at de er blitt bedt om å følge nøye med på nyhetene. Dette i tilfelle nye bølger.
- Det er ingen fare akkurat nå, men vi må følge med, sier Inunnguag Hegelund som beskriver hendelsen som en tragedie.
Det samme gjorde Danmarks statsminister, Lars Løkke Rasmussen, om flodbølgene som rammet Nuugaatsiaq aller hardest. Bygda ligger nord for Uummannaq, og 11 hus ble tatt av havet da naturkatastrofen slo inn.
- Noen av dem er helt vekk, sa politimesteren på Grønland på en pressekonferanse klokka 13.30 i dag.
I løpet av pressekonferanset slo politiet fast at minst fire av landsbyens innbyggere er savnet.
Samtidig utelukket de ikke at flere kunne være rammet.
Dette i mangel av oversikt over eventuelle besøkende i området, og visshet om det registrerte tallet på 101 innbyggere faktisk stemmer.
78 av disse er evakuert, derav to hardt skadde, ifølge KNR.
- Men det betyr ikke at vi frykter for hele differansen her (mellom befolkning og antallet evakuerte, red. anm.). Noen kan ha vært ute på fiske, fangst eller på ferie, uttalte politimesteren.
Minst fire av de 20 er alvorlig skadd. De skadde fikk beinbrudd og sårskader etter å ha blitt truffet av bagasje som fant ned fra bagasjehyllene, melder det statlige nyhetsbyrået Xinhua.
Hendelsen fant sted søndag da flyet med rute nummer MU744 var i ferd med å forberede landing i Kunming.
En time senere landet flyet trygt og de skadde ble fraktet til sykehus.
(NTB)
HOLMENKOLLEN (Dagbladet): Få ting skaper større nysgjerrighet og interesse blant norske idrettselskere enn når et nytt talent åpenbarer seg og viser konturene av en kommende verdensstjerne.
I norsk idrett har vi de siste årene fått fram flere nye supertalenter: I langrenn trekkes Johannes Høsflot Klæbo (20) fram som et av tidenes største talent. Martin Ødegaard (18) befinner seg i samme kategori i norsk fotball, mens Jarl Magnus Riiber (19) er et talent av den helt unike sorten i kombinert.
I friidrettsverden blir dessuten Karsten Warholm (21) og Jakob Ingebrigtsen (16) trukket som unike talenter også i internasjonal sammenheng, noe de beviste på Bislett torsdag kveld.
Men proporsjonalt med hyllesten og superlativene øker også forventningene og fallhøyden. Det bekymrer kombinertesset Magnus Moan. Han frykter at opphaussingen av Norges største idrettstalenter kan påvirke utviklingen deres negativt.
- Man kan si mye om folk som har talent, men det hjelper ikke om man ikke får det ut. Mitt råd til utøvere, folk og media er å slutte å hausse opp de største talentene. La dem få jobbe i fred og utvikle seg, sier Moan til Dagbladet.
- Jo mer man snakker om at man er et talent, jo mer bygger man opp unødvendige forventninger. Da blir fallhøyden så mye større.
Moan håper at disse norske stortalentene bygges opp som helt vanlige utøvere.
- Vi har hatt mange store norske talenter i ulike idretter som ikke har lykkes. Det er eksempelvis mange norske fotballspillere som ikke har levd opp til forventningene, uten at vi trenger å gå inn på navn. Det hjelper ikke å hausse dem opp, sier 33-åringen.
Verken Klæbo, Ødegaard, Riiber eller Warholm lar seg stresse av presset og forventningene som stilles til dem.
- Det spørs om man setter seg ned og leser avisa. For min del føler jeg det ikke har så mye å si. Det viktigste er å beholde beina godt plantet på jorda og være seg selv, sier alltid reflekterte Johannes Høsflot Klæbo til Dagbladet.
- Jeg leser ikke så mye om meg selv i avisa. Det synes jeg ikke er så spennende. Jeg vet jo hva jeg står for og mine verdier. Det er det jeg prøver å få ut til folket.
Martin Ødegaard tenker på samme måte som skitalentet.
- Hva som skrives og hva som forventes, er ikke noe jeg fokuserer på. Det er hyggelig at folk har tro på meg, men det viktigste for meg er hva jeg kan gjøre for å utvikle meg videre, sier Heerenveen-spilleren til Dagbladet.
Der Ødegaard allerede har opplevd perioder med kritikk, har Klæbo stort sett fått positiv omtale. Han er forberedt på at det kan endre seg.
- Det har vært mye positivt nå, men jeg skal ikke grave meg ned om det kommer mer negative ting etter hvert, forteller langrennsesset.
- Det største presset legger jeg på meg selv. Det spiller ikke så stor rolle hva folk rundt meg sier. De skal få si hva de vil. Media er viktig for oss. Vi vil at skisporten skal ta steg videre og at det skal være interessant å se på oss. Da er vi avhengige av media, sier Klæbo.
Dagens idrettsutøvere blir stadig mer synlige i takt med den digitale utviklingen. Både Moan og Astrid Uhrenholdt Jacobsen er glad for at de slapp det presset som de største talentene utsettes for i dag.
- Hadde jeg slått igjennom i dag, hadde det nok vært enda større trykk. Det er krevende når alt du gjør blir dekket av medier og det er stor nysgjerrighet. Det er viktig for de unge at de fortsetter å holde fokus, sier Heming-jenta til Dagbladet.
Moan tenker det samme.
- Jeg unngikk heldigvis opphaussingen i den alderen. Det var mer forventninger tidlig til en kar som Petter Tande, men ikke like mye som for eksempel Riiber i dag, sier trønderne.
- Men ikke misforstå meg: Jeg er helt enig i at talentet er stort, men det er ikke ideelt for utviklingen å hausse opp talentet. La dem få være seg selv og utvikle kvalitetene sine og få ut potensialet, oppfordrer kombinertprofilen.
Der Martin Ødegaard og Johannes Høsflot Klæbo gjerne snakker seg selv ned, bidrar ikke akkurat Jarl Magnus Riiber og Karsten Warholm til å dempe forventningene rundt dem selv.
- Selv med store skadeplager har jeg vist at jeg kan være ganske suveren. Det er når jeg er 26-27 år jeg vil være på topp. Da er jeg best på ski og har jobbet inn teknikkene. Akkurat nå er jeg bare på rundt 50 prosent av mitt maksimale potensial, sier Riiber til Dagbladet.
- Nå er du allerede i verdenstoppen, betyr i så fall det at du kan bli ganske suveren i verden?
- Ja, det er det som målet. Jeg vil bli suverent best, varsler kombinertunikumet.
Best i verden håper også Warholm å bli på 400 meter hekk, altså en løpsdistanse med skyhøy internasjonal konkurranse. Sunnmøringen er, som han viste under Bislet Games, på god vei.
- Jeg klarer ikke å finne en grunn til at jeg ikke kan bli verdens beste. I fjor var jeg åtte tideler unna å vinne OL-gull, og jeg er nok den med størst forbedringspotensial på hekkepasseringer, sa Warholm til Dagbladet tidligere i uka.
- Men det er heavy å bli best i verden. Man vet aldri. Plutselig kommer det en Usain Bolt i vår øvelse, eller kanskje blir jeg 400 meters svar på Usain Bolt? Det er vanskelig å si.
(Dette intervjuet er en nettversjon av et intervju som ble gjort med Hayao Miyazaki i Venezia i 2008, og som den gang ikke ble lagt ut på nett)
–Jeg er motstander av å forenkle verden for barnas skyld, sier den japanske regissøren Hayao Miyazaki (68).
–Verden er kompleks. Filmer for barn som har som utgangspunkt at barn ikke forstår hva som skjer, er uten unntak kjedelige.
Miyazaki myser bestefarsvennlig med blikket bak runde brilleglass. Selv om filmene som har gjort ham berømt er tegnefilmer for barn, «Prinsesse Mononoke», «Chihiro og heksene» og «Det flyvende slottet», har han vunnet seg en stor og hengiven tilhengerskare blant voksne mennesker verden over. «Chihiro og heksene» ble den best besøkte filmen i Japans historie, vant Oscar for beste animerte film og ble utropt til et mesterverk av New York Times. De symboltunge og drømmeaktige filmene er mer sammensatte enn de fleste barnefilmer, og ikke alt som skjer blir forklart
Slik er det også med Miyazakis nye film, «Ponyo på klippen ved havet», som har norsk premiere på fredag.
–Men jeg tror femåringer vil forstå den, sier Miyazaki.
–Historien fortelles fra en femårings perspektiv. Femåringer kan føle verden, og forstå den på sin måte, selv om de ikke kan forklare alt som skjer.
I «Ponyo på klippen ved havet» står fem år gamle Sosuke i vinduet sitt og speider utover havet etter båten faren, som er sjømann. Han har på seg en kapteinslue faren har gitt ham. Moren Lisa er konstant travel og i bevegelse og mer opptatt av det som skal skje enn av øyeblikket. Men en dag finner Sosuke en underlig fisk ved havkanten. Det er Ponyo, en av havkongens døtre, som har rømt fra slottet under havet. Hun blir så glad i Sosuke at hun vil bli menneske, for å være sammen med ham for bestandig.
Hayao Miyazaki var inspirert av japansk kunst fra 1100-tallet, og et bilde fra den tida som forestiller et barn som løper på bølgene, samt av H.C. Andersens eventyr «Den lille havfruen», om en havfrue som vil bli menneske.
–Helt siden jeg leste eventyret, har jeg vært opptatt av det at hun er en havfrue uten sjel, og at hun så gjerne vil ha en, sier Miyazaki.
–Og så blir hun til bobler på slutten. Jeg har aldri sett på det som en vidunderlig historie. For meg er det en trist, hjerteskjærende historie.
Også «Ponyo på klippen ved havet» har skumle øyeblikk, og mørke, gåtefulle skikkelser. Ponyos mor er den veldige havmoren, en kolossal gudinne som ferdes rundt med havstrømmene mens Havkongen prøver å holde barna deres i sjakk. I japansk mytologi framstilles havmoren ofte som en enorm fisk, flere kilometer lang. Det var Miyazaki som gjorde henne til kvinne.
–Jeg kan ikke lage en film med utgangspunkt i det rasjonelle, forteller regissøren, som er kjent for at han aldri vet hvor historiene i filmene skal ende når han begynner på dem.
–Jeg må ned til underbevisstheten. Når jeg lager film, går jeg dypt ned i en mørk brønn. Det som kommer opp, er noe som ligger dypt inne i meg selv, som jeg tror må ha vært der siden før jeg ble født.
Når Ponyo blir menneske, setter hun samtidig i gang en voldsom prosess som får havet til å stige og fiskene til å bli store og ødeleggende. Lisa, moren til Sosuke, forlater ham og Ponyo i huset på klippen for å dra og redde de gamle på gamlehjemmet der hun jobber. At Miyazaki lot moren forlate sønnen sin, skapte voldsom diskusjon på studio Ghibli, regissørens nå berømte tegnefilmstudio. Men Miyazaki holdt på sitt.
–Selvsagt skaper det en spesiell følelse når et barn blir forlatt av en av foreldrene, sier han nå.
–Men når du skal beskytte et barn, finnes det ikke alltid én enkel løsning. Hvis den voksne tenker at barnet vil være tryggere der det er, må hun kunne dra. Jeg er fremdeles overbevist om det. De som var i opposisjon til ideen, kommer til å bli gale når tida kommer da de må la sine egne barn være alene. De kommer til å bekymre seg i hjel. Jeg synes ikke de er gode rollemodeller.
Hayao Miyazaki er født i 1941, og vokste opp som et barn som følte seg annerledes.
–Jeg var en svak gutt. Da jeg var fjorten, fikk jeg omsider litt styrke. Jeg klarte å holde meg sunn. På den tiden var underernæring og dårlige sanitetsforhold vanlige i Japan. Åra etter 2. verdenskrig var en vanskelig tid. Jeg tror jeg var en vanlig gutt, men jeg var glad i å lese bøker og tegne.
Nå bruker Hayao Miyazaki store deler av tiden på å betrakte barn, prøve å forstå hvordan de har det og huske hvordan det var å være liten for ham selv. I «Ponyo på klippen ved havet» er Sosuke og Ponyo tydelig skapt av noen med blikk små barn: De har valpete kropper og raske bevegelser, og barns evne til å gjøre selv den mest trivielle gjenstand til en leke. Ensomheten er underforstått, den klarer de ikke helt å sette ord på. Miyazaki beskriver barna som sin frelstes inspirasjonskilde.
–Vi har en barnehage for de ansatte i studio der ni barn løper rundt. Det er veldig fint bare å se på dem, sier han.
–En av animatørene fikk barn mens vi laget filmen. Han hadde problemer med å jobbe fordi han var så opptatt av barnet. Da han tegnet faren til Ponyo, tegnet han ham med mørke ringer under øynene, som han selv hadde.
Da «Chihiro og heksene» kom ut i 2002, var den tiårige heltinnen Chihiro ment å være et bilde på moderne japanske barn.
I intervjuer snakket Miyazaki med mild beklagelse om at japanske småjenter ikke lenger så at foreldrene anstrengte for å gjøre dem lykkelige, og ikke hørte når de snakket til dem. Men den som så filmen kunne ikke være i tvil om at Miyazaki også var kritisk til brå og selvopptatte foreldre. Også i «Ponyo på klippen ved havet» er Miyazaki opptatt av forhold mellom barn og foreldre som ikke er så nært og varmt som barna skulle ønske. Noe av det han er lei seg for i sitt eget liv, var at han ikke var mer sammen med familien da han selv fikk barn.
–Jeg så nesten ikke sønnen min da han var liten, sier Miyazaki.
–Alle menneskene jeg har jobbet med har vært likedan, engasjerte og arbeidsnarkomane. Generasjonen som kommer etter oss må ta opp utfordringen, og være flinkere til å være sammen med barna sine.
Duoen gikk offensivt ut og var i tet etter 500 meter. Den newzealandske båten tok deretter over føringen og så seg aldri tilbake.
Tufte og Borch var i mål på tiden 6.10,27. Fjorårets bronsevinnere i OL måtte se seg slått med 3,38 sekunder.
New Zealands vinnerbåt besto av John Storey og Christopher Harris.
Tredjeplassen gikk til vertsnasjonen Polen, som var 67 hundredeler bak Tufte og Borch.
Tidligere søndag ble det tredjeplass for den norske dobbeltfireren i finalen. Martin Helseth, Erik Solbakken, Oscar Stabe Helvig og Nils Jakob Hoff satte ny norsk bestetid på 2000 meter med tiden 5.39,42.
Storbritannia tok en suveren seier på 5.36,42. Det skilte 2,55 sekunder ned til den nederlandske båten på annenplass.
(NTB)
FFK sliter tungt og ligger helt sist på tabellen. Østfoldingene står med åtte poeng etter å ha vunnet bare én av tolv seriekamper.
Med Kvisvik i støtteapparatet håper klubben å få et løft.
– Raymond sine hovedoppgaver skal gjenspeile de spissferdighetene han hadde som spiller, og han skal derfor bidra spesielt inn mot siste tredel og avslutningsfasen av spillet. Vi tror også at Raymond sine gode medmenneskelige egenskaper med glimt i øyet og godt humør, vil være positivt for hele gruppa, skriver FFK på sitt nettsted.
Kvisvik spilte for Fredrikstad mellom 2005 og 2009. Han var en viktig spiller for laget som tok cupgull (2006) og seriesølv (2008) i denne perioden.
(NTB)
(Dagbladet): Klokka 22.15 lokal tid begynte en større redningsaksjon med flere helikoptere nordvest på Grønland.
Forsvaret er også kalt inn.
Dette etter at oversvømmelser rammet bygda Nuugatsiaq, før flodbølger skal ha truffet land ved Uummanaq, Illorsuit og det administrative sentrumet Upernavik, ifølge KNR.
Det lokale mediet rapporterer også om meldinger om flere døde og skadde, samt bilder av større ødeleggelser på sosiale medier .
Politiet kan ikke bekrefte dette overfor Dagbladet.
- Det jeg kan si, er at store bølger har rammet nordvest på Grønland, og at vi er i full gang med å evakuere folk fra Nuugaatsiaq til Uummannaq, sier Liselotte Bøhm ved Grønlands politi klokka 08.55 norsk tid.
- Vi vet ikke hva som er årsaken til bølgene, legger talspersonen til.
Politiet ber folk trekke oppover i terrenget, og om å unnlate å bruke mobilnettet unødig. En pårørendetelefon er opprettet.
Årsaken til de store bølgene i Ummanaq-fjorden er uklare.
Danske TV 2 skriver imidlertid at et jordskjelv med 4.0 i styrke rammet nær Nuugaatsiaq, en bygd med rundt 100 innbyggere, lørdag kveld lokal tid.
Samme kanal skriver at ytterligere ressurser blir sendt fra Kangerlussuaq.
En mulig utløsende årsak, ifølge geolog Trine Dahl Jensen ved De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland, et større skred.
Overfor DR sier hun at store jordskjelv er uvanlige på Grønland.
- At et skred har funnet sted og falt ut i havet, er en god gjetning. Det kan ha utløst en tsunami, sier Jensen til den danske kanalen.
Offisielle myndigheter har ikke bekreftet at et skred har funnet sted.
Dagbladet oppdaterer saken.
| M | T | W | T | F | S | S |
|---|---|---|---|---|---|---|
| « Oct | ||||||
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | |
| 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 |
| 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 |
| 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 |
| 28 | 29 | 30 | 31 | |||
