bilindustrien

Spesialenheten konkluderer med at politibetjentene som skjøt og drepte en 35 år gammel mann i Kristiansand i november, ikke skal straffeforfølges.

Politibetjentene så seg nødt til å skyte mannen som truet dem med våpen ved Gartnerløkka i Kristiansand natt til 27. november 2016. Politiet jaktet på mannen som følge av at han hadde truet en veiarbeider og skutt mot politiet ved en bensinstasjon.

- Spesialenheten har vurdert politibetjentenes handlinger og har kommet til at det ikke er grunnlag for å reagere med straff mot noen av dem, heter det på Spesialenhetens nettsider.

Betjentene avfyrte til sammen 17 skudd mot bilføreren. Mannen døde kort tid etter at han ankom sykehus.

(NTB)

Norsk kvit sau er den vanligste sauerasen i Norge. Den er avlet fram for å gi mye kjøtt, og den er stor og tung.

- En av grunnene til at ulv kan ta så mye sau som den gjør nord i Akershus om dagen, er at sauene av denne rasen ikke har så lett for å løpe vekk eller beskytte seg, sier Øyvind Solum, leder for Rovviltnemnda i Oslo, Akershus og Østfold, til NRK. Han er fylkesleder for Miljøpartiet De Grønne i Akershus.

- Med andre raser vil man få noe mindre tap. Så lenge bøndene ikke prøver andre raser, har de ikke prøvd ut alt som er mulig for å få ulv og sau til å sameksistere, i hvert fall på en bedre måte, sier han.

Ulv har tatt store mengder sau i Hurdal i sommer. Lederen av Hurdal Sau og Geit, Ketil Melvold, tror ikke det er sauerasen som er problemet.

- Om sauen løper 35 kilometer i timen eller 40 kilometer i timen spiller ingen rolle. Ulven tar kål på sauen likevel, sier han.

Rovviltnemndene i Oslo, Akershus, Østfold og Hedmark møtes mandag for å fastsette kvotene for lisensjakta på ulv kommende vinter.

(NTB)

–Jeg tror fortsatt det å være i OL og være der OL skjer, er den sikreste plassen i verden. Det blir brukt utrolig mange ressurser for å sørge for at Pyeongchang er et sikkert sted. Det er et stort internasjonalt fokus rettet mot OL og faren for terror og ikke minst det som skjer i nabolandet, sier hoppernes landslagssjef Alexander Stöckl.

Han er bekymret over det som skjer i verden.

– Jeg kan ikke så veldig mye om det, men man hører jo at Nord-Korea driver med sitt på en veldig spesiell måte. Jeg vil egentlig ikke bruke for mye tid og energi på det, for jeg tror Sør-Korea vil være den sikreste plassen i verden under OL, fortsetter Stöckl.

– Vil det legge en demper på det som skal være en OL-fest?

– Det er alltid en fare for det, om det er OL eller andre store mesterskap. Tanken slår en når en ser terrorangrep som det i Manchester, hvor en positiv opplevelse og konsert blir omgjort til noe forferdelig, sier hopptreneren alvorlig.

– Hva gjør du dersom en utøver ikke vil til OL på grunn av terror- og Nord-Korea-frykt?

– Da må jeg finne ut hvorfor og jobbe med saken. Enten må jeg gjøre hopperen trygg eller avbestille en flybillett. Jeg vil ikke tvinge noen. Du kan ikke tvinge noen til å reise dit han ikke vil, men jeg tror ikke den situasjonen oppstår, sier Stöckl.

VM-nedtur

Temaet skifter over til det sportslige under OL.

– Vi vet ikke hvor mange medaljer vi skal ta, men hvor mange vi ønsker. Vi har satt ett stort mål, og det er at vi skal ta gull i lagkonkurransen. Da må du ha flere utøvere på et høyt nivå, og da øker også sjansen for å kjempe om medalje individuelt, sier Stöckl.

– Jeg blir skuffet om vi ikke tar medalje individuelt, innrømmer landslagssjefen.

– Men dere blir bedre enn i VM i Lahti hvor dere reddet litt av inntrykket med en sen sølvmedalje i lag?

– Det er umulig å si. Men jeg tror vi lærte mye av årets vinter, sier Stöckl.

Tar grep

Han har tatt noen grep, som blir særlig synlig i sommersesongen, og reduserte reisebelastningen.

– Vi prøver å få ned antall reisedøgn ved å kjøre samlinger samtidig som det er renn i Sommer Grand Prix. Vi har omtrent samme antall døgn på treningsleir, men blir heller igjen to-tre dager etter renn eller reiser ned tidligere. Da oppholder vi oss på et og samme sted, får mindre reisebelastning og høyere daglig treningskvalitet, sier Stöckl.

Norge slet på utstyrssiden sist vinter. Utlendingenes forsprang skal hentes inn igjen.

– Vi skal bruke mer tid på å teste og tilpasse utstyr. Det blir testsamlinger én gang i måneden.

(NTB)

(Dagbladet): Med hjelp fra nettjenesten Sagt i salen har Dagbladet kartlagt hvor ofte stortingsrepresentantene entret stortingets talerstol i stortingsperioden 2013-17. Opptellingen er ajourført torsdag 15. juni og omfatter dermed ikke de fire siste stortingsmøtene.

SV-nestor Karin Andersen topper lista med klar margin: 1072 opptredener. Deretter følger senterpartistene Per Olaf Lundteigen med 857 og Kjersti Toppe med 821.

- Jeg er ikke valgt på Stortinget for å holde kjeft, så lenge jeg er der så slipper de ikke unna med det. Jeg vet godt hvorfor jeg er på Stortinget, jeg skal være en stemme til dem som verken har makt eller penger, som ellers ikke blir hørt, sier Karin Andersen.

Flest fra SV og Sp

Ingen fra Arbeiderpartiet er inne blant topp 10.

Først på 24. plass blant stortingsrepresentantene finner vi Helga Pedersen med 320. Jonas Gahr Støre er nummer 46 med 252.

Heller ikke regjeringspartienes representanter er blant de mest aktive. Det er imidlertid Rasmus Hansson fra Stortingets ferskeste parti MDG med 766. Både SV og Senterpartiet har fire inne blant topp 10.

De tauseste

Oversikten over de minst taletrengte er uten opposisjonspolitikere. Den består av åtte Høyre-representanter og to fra Frp.

Representanter med langvarige sykepermisjoner er ikke med i oversikten.

Når en ser bort fra vararepresentanter som møter sporadisk, har Solveig Sundbø Abrahamsen (H) færrest med 33 opptredener, tett fulgt av Jørund Rytman (Frp) med 35, Odd Henriksen (H) med 41 og den nylig utmeldte Frp-eren Ingebjørg Godskesen med 42.

- Jeg var nok litt hyppigere på talerstolen da vi var i opposisjon, sier Jørund Rytman.

Frp-representanten fra Buskerud har også vært ute i pappapermisjon og på Forsvarets Høgskole.

- Jeg har også deltatt i internasjonale delegasjoner denne perioden. Alle politikere har sin arbeidsform. Personlig har jeg vel funnet ut at jeg kan oppnå bedre gjennomslag med korridorpolitikk og komitearbeid enn ved å forsøke å overbevise politiske motstandere i stortingssalen, sier Jørund Rytman, som nå forlater Stortinget etter 12 år.

Høie på topp

Blant statsrådene er helse- og omsorgsminister Bent Høie den som har besøkt Stortinget oftest. Høyre-statsråden har entret talerstolen 1485 ganger.

- Helsepolitikk er viktig og jeg liker å diskutere i Stortinget. Dessuten har vi hatt en aktiv helse- og omsorgskomité med engasjerte medlemmer fra alle partier. Vi har fremmet åtte stortingsmeldinger som dekker hele helsetjenesten, fra forebygging til avansert behandling, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Erna nummer to

Statsminister Erna Solberg (H) følger på andreplass med 1105, foran kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) med 1097 og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) med 1021.

De øvrige regjeringsmedlemmene på topp 10 er tidligere justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) 828, finansminister Siv Jensen 668, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) 634, klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) 570, barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) 534 og næringsminister Monica Mæland (H) 511 ganger.

(Dagbladet): 27 år gamle Ola Kamara har rukket å dra på seg flere drakter i løpet av fotballkarrieren sin, både i Norge og utlandet.

Kamara ble hentet fra Frigg til Stabæk i 2006, og har seinere spilt for blant annet Strømsgodset, Austria Wien og Molde. Men i februar 2016 forlot han Norge nok en gang, da han tok med seg samboeren og sønnen og flyttet til USA etter å ha signert for Columbus Crew.

Men det å flytte til USA og satse på fotball er ikke alltid positivt. For selv om Kamara har «bøtta inn» mål i Major League Soccer (MLS) og vært viktig for Columbus Crew, har han ikke fått dra på seg landslagsdrakta siden september 2014.

- Jeg regnet på en måte med at jeg ikke ville være så heit i diskusjonen da jeg flytta til USA, sier Ola Kamara til Dagbladet.

27-åringen ser hvert eneste år at spillere fra andre nasjoner blir tatt ut på sine respektive landslag, selv om de spiller i MLS.

- Rart

At han selv ikke har blitt tatt ut på tre år, er åpenbart kjipt. At verken Per-Mathias Høgmo eller Norges nye landslagssjef, Lars Lagerbäck, har vært i USA for å se på ham spille, er ikke noe bedre.

- Per Mathias sa han hadde sett video herfra i hvert fall. Men jeg synes det er rart man ikke kommer og ser oss spille live her borte, sier en skuffet Kamara.

Han har samtidig litt forståelse for at Lagerbäck ikke tok ham ut denne gangen, fordi svensken har hatt relativt kort tid på seg med å ta ut et lag.

- Det er kanskje mer naturlig på den måten det har blitt gjort der nå. Men jeg er sikkert ikke stor nok uansett, eller kanskje jeg rett og slett ikke er typen de leter etter.

- Men Norge har ikke kvalifisert seg til et mesterskap på nesten 18 år. Burde man ikke teste ut litt andre spillere da?

- Jo. Jeg synes jo man skal velge de spillerne som er best, det er det landslag handler om, sier Oslo-gutten.

- Du så vel den lista?

Hvilken av spillerne i den siste norske landslagstroppen som er absolutt best, er nok altfor vanskelig å si. I troppen med 24 spillere som ble tatt ut for en drøy måned siden var det flere velkjente spillernavn, som for eksempel Rune Almenning Jarstein, Jo Inge Berget, Ole Selnæs og Tarik Elyounoussi.

I tillegg hadde Lagerbäck tatt ut fire debutanter med Bjørn Maars Johnsen, Mathias Dyngeland, Birger Meling og Ohi Omoijuanfo i troppen. Men altså ingen Ola Kamara.

- Du så vel den lista på Twitter, spurte Kamara underveis i telefonsamtalen med Dagbladet om landslaget.

Flere mål enn de fire uttatte

For på mikrobloggnettstedet Twitter begynte et bilde å gå sin seiersgang etter uttaket. Det viste Lagerbäcks fire uttatte spisser: Ohi, Elyounoussi, Alexander Søderlund og Maars Johnsen, og antall mål de hadde scoret fra 28. mai 2016 til 30. mai 2017.

Totalt hadde de fire spillerne scora 23 mål. Ohi sto da med tolv av disse, mens Maars Johnsen sto med seks mål. Elyounoussi hadde fire, mens Søderlund hadde ett mål i det samme tidsrommet.

Og så, under de fire uttatte spillerne:

Positivt overraska

Seinere i år fyller Kamara 28. Det betyr at han fortsatt har en god del år med toppfotball igjen, selv om han ikke lenger er en unggutt. Han håper Norge satser på unge spillere i framtida, men synes man i mellomtida også må jobbe med optimismen.

For det er ingen tvil om at det norske folket savner et mesterskap og et landslag som vinner kamper. Men det hjelper også med gode kamper, som for eksempel mot Tsjekkia.

Kamara følger landslaget tett, men denne kampen fikk han ikke sett. Han fulgte likevel med på liveoppdateringene fra kampen, og ble positivt overraska.

- Det er den første landskampen jeg ikke har fått sett herfra, så det var litt skuffende. Men det virka som om Norge var kvikkere i andreomgangen, og jeg så på høydepunktene at Norge hadde skapt flere sjanser og hadde gode muligheter til å vinne, sier Columbus Crew-proffen.

- Tøft

Oslo-gutten fortsetter å følge landslaget fra USA, og håper en dag på å bli tatt ut og få spille med den røde, hvite og blå drakta. Men han tror ikke det skjer igjen.

- Jeg tror det blir tøft å få en plass på laget når jeg ikke var der nå. Jeg tror ikke sjansene mine er der lenger, sier han en smule oppgitt.

Uansett vil han fortsette å gjøre jobben sin i USA, og dersom han en dag blir belønnet med landslagsuttak igjen, vil det hele være en stor bonus.

- Jobben min er jo uansett her. Man har alltid lyst til å spille på landslaget, så det er jo litt kjipt sånn sett. Men fotballivet mitt er bra, og jeg lever livet her, avslutter Kamara.

(Dagbladet): Island opplever en voldsom turistboom, og hotellkapasiteten på sagaøya er sprengt.

Forrige uke gikk to husløse og fortvilte franske turister fra dør til dør og ba pent om å få en plass å overnatte i byen Bogarnes, skriver The Independent.

Guðrún Helga Árnadóttir forteller avisa at hun ble forstyrret av de franske turistene som banket på alle dørene i boligkomplekset der hun bor.

- Jeg fortalte dem at slik gjør man ikke, og at dette var inntrenging på privat eiendom, sier hun til Iceland Monitor.

Árnadóttir forteller at det slett ikke er første gang hun opplever at turister kommer til Bogarnes uten å ha sikret overnatting på forhånd.

Denne byen opplever at svært mange kommer for å se Hafnarfjall og Einkunnir-parken.

Går på do i hager

Bussjåføren Freyja Thoroddsen kjører mange av turistene til byen, og forteller om problemer.

- Et av de største problemene nå er at turister bruker hagene våre til toaletter, sier hun til The Independent.

- Vi har strenge regler for camping, men de brytes hele tiden. Det virker som mange turister oppfatter Island som et stort lekeland hvor de kan gjøre akkurat som de vil, legger hun til.

- For noen få år siden var det ikke noe problem å besøke Island uten å ha bestilt overnatting. Det var alltid noe ledig. Slik er det ikke lenger. Med den kraftige økningen i besøkende, har endret alt. Overnattingsindustrien har ikke hengt med i utviklingen, og bestiller du ikke rom mange uker før du kommer, får du fort problemer, sier turistguiden Gunnar Birgisson.

Innfører restriksjoner

Turiststrømmen til Island steg med 76 prosent fra 2014 til 2015, og siden har det bare fortsatt. Nå vurderer myndighetene hvordan de skal kunne regulere tilstrømmingen. Blant annet snakkes det om å innføre strenge reguleringen på Airbnb-boliger.

Men Island er på ingen må alene om å få problemer på grunn av populariteten som turistmål. Flere andre steder rundt om i verden har allerede innført restriksjoner, og atter andre vurderer å gjøre det.

Både Venezia og Barcelona har innført restriksjoner i form av lover eller turistskatter. Også gamlebyen i Dubrovnik stenger når et visst antall besøkende er nådd, og øya Santorini i Hellas har begrenset antall skipsanløp da øya bokstavelig talt flommet over av besøkende.

Også i populære Cinque Terre i Italia leter etter mekanismer som kan begrense turismen og minske slitasjen på naturen.

Stengte hele øya

Enda lenger har myndighetene på øya Koh Tachai utenfor Phuket i Thailand gått. Øya ble så populær å besøke at den ble stengt på ubestemt tid i oktober i fjor, skriver The Guardian. Blant annet for å beskytte korallene utenfor øya.

Seinere har øyene Koh Khai Nok, Koh Khai Nui, and Koh Khai Nai, fulgt etter med sterke begrensninger i antall besøkende.

Også på Galapagos, på Sørpolen, ja selv på Mount Everest, jobbes det med å finne måter å redusere tilstrømmingen av turister på.