Jordelingsforhandlingene startet 21. juni og partene har fordelt en ramme på 625 millioner kroner. I tillegg er det fordelt 130 millioner kroner fra kapitalen i Landbrukets utviklingsfond i 2018.
– Jeg er glad for at vi nå får på plass en jordbruksavtale som styrker grunnlaget for matproduksjon i hele landet. Jeg vil takke jordbruket for konstruktive forhandlinger, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp).
Resultatet av forhandlingene er i tråd med føringene fra Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 16. juni.
– Vi har blant annet fått gjennomslag for å beholde målprisen for gris og det generelle beitetilskuddet. Omfordelingseffektene mellom produsentene er redusert, sier leder i Norsk Bondelag Lars Petter Bartnes.
Bondelaget og Småbrukarlaget brøt i vår forhandlingene med staten om jordbruksavtalen, men en enighet mellom Venstre og regjeringspartiene på Stortinget innebar at oppgjøret ble sendt tilbake med enkelte nye føringer.
Den viktigste var at rammen for oppgjøret skulle økes fra statens opprinnelige tilbud på 410 millioner kroner til 625 millioner.
– Norges Bondelag brøt årets jordbruksforhandlinger fordi regjeringen ga oss et tilbud som ikke svarte på utfordringene i norsk landbruk. Stortinget har høynet rammen, men den er likevel for lav til at det er rom for nødvendige satsinger, sier Bartnes.
(Dagbladet): Mandag fikk elevene ved Tines fotballskole på Høybråten i Oslo seg en overraskelse da selveste Marit Bjørgen (37) plutselig var på anlegget – og serverte de 130 barna lunsj.
- Det er vi foreldre som må påvirke unge til å ta gode valg og være en inspirasjon. Å sette fokus på barn og unge og et sunt kosthold, synes jeg er veldig bra, sier Bjørgen til Dagbladet.
Skremmende
Bjørgen har selv fått ta og kjenne på kroppspresset som toppidrettsutøver. 37-åringen er likevel glad for at hun ikke er vokst opp med internett og for eksempel Instagram.
- Det var ikke så mye fokus på kropp da jeg vokste opp. Det har blitt mer og mer kroppspress og fokus på kropp, at man skal se bra ut og prestere på alle områder. Det er skremmende, på en måte, sier Bjørgen.
Rognes-jenta mener det er viktig å skape gode verdier fra man er liten. Hun er ambassadør både for Tine og blant annet God Fisk, som har som mål å fremme sunne verdier.
- Det er viktig å skape gode verdier fra barna er små, og lære dem å stå godt i seg selv og være fornøyd med seg selv og det de gjør. Her kan foreldrene være med og påvirke, men det har blitt en utfordring, slik det har blitt, sier hun.
- Det har blitt et større press på alle områder, både å prestere på skole, man skal ha gode venner og se bra ut. Alt skal være perfekt. Det kan være stressende for barn og unge. Man må prøve å være en god inspirator.
- Det er et press om å ha en spesiell kropp, en spesiell form og størrelse. Det presset er stort i samfunnet generelt og i enkelte særidretter spesielt, sa professor ved Norges idrettshøgskole, Jorunn Sundgot-Borgen, til Dagbladet.
Bjørgen mener det økende kroppspresset er en utfordring:
- Du ser jo bare det i langrenn – vi har ulike kropper og ulike fasonger, men kroppene kan prestere. Det er ingen fasit på at man skal se slik er slik ut. Det med kroppspresset er en utfordring. Mange trener for å se bra ut i stedet for å ha fokus på en god livsstil, og det synes jeg er synd, sier Bjørgen.
(Dagbladet): En 24 år gammel kvinne fra Texas i USA ble fredag arrestert etter at hennes to barn ble funnet døde i familiens overopphetede bil i slutten av mai.
Kvinnen har lenge hevdet sin uskyld i saken, men i en uttalelse fra politiet heter det nå at moren har innrømmet at hun låste barna inne i bilen for å lære sin to år gamle datter en lekse. Det skriver CNN.
Sovnet
Da datteren ikke ville ut av bilen, låste hun døra, og skal så ha gått inn i huset for å røyke marijuana. Deretter sovnet hun, og da hun våknet to-tre timer senere, var det for sent for de to små barna.
Politiet ble informert om hendelsen nesten fire timer etter at hun låste dørene, og temperaturen på utsiden var da mer enn 35 varmegrader.
De to barna, den to år gamle jenta og en 16 måneder gammel gutt, ble erklært døde en halvtime senere.
Kvinnen sitter nå i politiets varetekt, og er siktet for to tilfeller av grov kroppsskade mot barn.
Startet etterforskning
Det var allerede i mai tydelig at politiet fattet mistanke til mora og hennes forklaring. Ifølge hennes opprinnelige forklaring, skal barna ha lekt i et rom i hjemmet deres før de forsvant.
Hun fortalte at hun lette etter barna, før hun til slutt fant dem i bilen som skulle være låst innenfra, men politiet var i tvil om en toåring var i stand til å åpne bildøra.
Sheriff Mark Arnett i Parker County sa allerede da at det var igangsatt en etterforskning av hendelsen.
- Saken er i en tidlig fase. Alt som sies om denne saken nå er antakelser inntil vi får styr på alle fakta, sa han.
Denne etterforskningen har altså konkludert med at moren lot barna sitte i den varme bilen med overlegg.
Forbudt
Ifølge organisasjonen Kids and Cars dør gjennomsnittlig 37 barn hvert år i USA som følge av å bli etterlatt i varme biler.
I de aller fleste tilfellene dreier det seg om uhell, men i noen få enkelttilfeller er barna etterlatt der med viten og vilje.
Bare 19 av landets 50 stater har lover som gjør det forbudt å etterlate barn alene i bilen.
Helt til sist i finaleepisoden har serieskaper Julie Andem lagt inn en aldri så liten kjærlighetserklæring til fansen.
Avslutningen på Jonas’ festtale til Sana akkompagneres nemlig av bilder fra virkelighetens Facebook-kommentarfelt.
Kommentarene er blant annet hentet fra Facebook-fansidene til «Skam», og inneholder hjerter i alle regnbuens farger, i tillegg til varme kommentarer om alt fra seriens innhold og betydning til samholdet blant fansen.
Flere av bidragsyterne er navngitt i klippet.
«Ææææ»
Blant dem er svenske Åsa Callmer (35) fra Stockholm. Hun er medlem av den lukkede Facebook-siden «SKAM fri og ekte 20+», som har over 2200 medlemmer.
Det var i dette forumet at Callmer publiserte kommentaren «Jeg seiler med dere rundt jorden, FogE» («FogE» = fri og ekte, journ. anm.), som lørdag endte opp med å bli vist på «Skam».
FAN: Åsa Callmer fra Sverige mener at den siste «Skam»-episoden viser at det nå er fansens oppgave å spre seriens kjærlighedsbudskap videre i verden. Foto: Privat Vis mer
- Jeg gråt allerede av episoden. Da jeg så min egen kommentar mistet jeg pusten og hadde veldig vanskelig for å forstå det, sier Callmer til Dagbladet.
Svensken, som studerer til en forskergrad i bærekraftig samfunnsutvikling og forbruk, beskriver øyeblikket som følelsesladd.
- Jeg både gråt og ropte. «Ææææ», sier 35-åringen når hun demonstrerer «Skam-ropet» på telefon fra Sverige.
Fellesskap og vennskap
Callmer forteller at «Skam»-skaper Julie Andem og resten av redaksjonen har vist mye kjærlighet til fansen hele veien, både med subtile referanser i selve serien og en tydelig tilstedeværelse i fansens Facebook-grupper.
- Det er et fantastisk samspill mellom fans og «Skam»-redaksjonen. De ser oss faktisk, og på et vis har vi skapt «Skam» sammen, sier 35-åringen.
Hun tror at kommentarene på slutten av finaleepisoden var valgt ut av en helt spesiell grunn:
- Jeg tror det var for å vise fellesskapet og vennskapet som «Skam» har skapt. Nå som serien er slutt er det de to tingene som lever videre.
- Helt vilt
En annen fan som fikk sin kommentar med i finaleepisoden, er danske Nadia-Maria Vester Detlevsen (27) fra Odense.
FAN: Nadia-Maria Vester Detlevsen fra Danmark. Foto: Privat Vis mer
17. juni publiserte hun et rødt hjerte på en tråd i Facebook-gruppa «Kosegruppa DK», som har nærmere 50 000 medlemmer. Nøyaktig én uke seinere så hun det samme hjertet i «Skam».
- Jeg begynte å gråte. Det var helt vilt, sier Detlevsen.
Hun oppdaget NRK-serien i desember, og slukte to sesonger på én dag. Siden har hun vært blodfan.
- Det føles som om alle kan relatere til serien, uansett hvor gammel du er, sier dansken.
Hun erkjenner at det er tøft å ta inn over seg at serieskaper Julie Andem har satt punktum.
- Det er så trist, så trist. Jeg vil gjerne ha fem sesonger mer!
- Elegant
Håkon Moslet er redaksjonssjef for «Skam» i NRK P3. Han beskriver kommentarfelt-avslutninga som en hyllest til fansen.
- «Skam» er en fiksjonsserie, men har føltes veldig virkelig for veldig mange. Når man da tar inn kommentarer fra den virkelige verden, føles det som en hyllest til fansen og en elegant måte å avslutte på, sier Moslet.
Han forteller at det har vært fascinerende å se fankulturen utvikle seg, og beskriver engasjementet som en stor berikelse for serien.
- «Skam»-redaksjonen har lyttet veldig til kommentarfeltene, og har fulgt godt med på hva som har skjedd der.
I likhet med svenske Åsa Callmer og danske Nadia-Maria Vester Detlevsen synes Moslet det er trist å erkjenne at «Skam» er forbi.
- Det er en tomhetsfølelse. Hva skal vi fylle livene våre med nå? Det er veldig vemodig. Samtidig tror jeg det var riktig å avslutte, sier redaksjonssjefen.
(Dagbladet): Sommerferien har startet med kluss, forsinkelser og trøbbel for mange. Både togtrafikk til og fra Oslo, og flytrafikk til og fra en rekke flyplasser ble rammet av forsinkelser ved starten av sommerferien.
Norwegian-passasjerer har klagd over manglende informasjon. Da er det greit å vite dette:
Dette må du dekke selv
Dersom du har kjøpt flybillett og hotellopphold hver for seg så vil hotellpengene du har betalt normalt sett være tapt dersom reisen blir kansellert eller avkortet. Reiseforsikringen din dekker nemlig ikke slike ekstrautgifter.
– Reiseforsikringer bruker ikke å dekke utgifter knyttet til flykanselleringer, men den slår inn ved sykdom og tyveri, sier Martin Skaug Halsos, kommunikasjonsrådgiver i Forbrukerrådet. Det betyr at utgifter du har betalt for leiebil og andre aktiviteter i ferien også er tapt dersom du ikke kommer deg av gårde. Men ta gjerne kontakt med de aktuelle firmaene. For noen ganger er de greie og hjelper deg.
- Vi synes det er veldig beklagelig at nordmenn ikke kommer seg av gårde på ferie som planlagt. Men dette er flyselskapenes eget ansvar. Og vi dekker dessverre ikke utgifter ved hotellopphold og lignende, sier Emma Elisabeth Vennesland, assisterende informasjonsdirektør i Europeiske Reiseforsikring.
Mat og drikke
Ved alle flyforsinkelser over 2 timer har du krav på mat og drikke. Flyselskapet eller deres servicepartnere på flyplassen skal tilby deg en matbong som du kan benytte på flyplassens spisesteder. Men du trenger ikke hente en slik bong om du heller vil legge ut selv, og deretter kreve pengene tilbake. Det er ikke noe eksakt maksimalbeløp, men «rimelig » betyr ikke treretters middag og en flaske vin.
Vis måtehold så vil regningen bli dekket.
Noen ganger får du vite at flyet er 1 time og 45 minutter forsinket. Du velger dermed å kjøpe maten selv, siden du ikke får utlevert matbong. Ta vare på kvitteringen. For hvis flyet blir ytterligere 15 minutter forsinket så er kvitteringen blitt et verdipapir.
REISETRØBBEL: Norwegian har igjen hatt store problemer ved inngangen til sommerferien. Mange reisende klager over dårlig informasjon. Foto: Odd Roar Lange/The Travel Inspector Vis mer
Det samme gjelder ved behov for overnatting. Flyselskapet skal ordne hotellrom for deg, men du kan også fikse det selv – og legge ut for oppholdet og deretter få dette refundert etterpå. Du skal også få dekket transport fra flyplassen til hotellet.
Dette er refusjon av reelle utgifter. Men du kan også ha krav på en økonomisk kompensasjon hvis forsinkelsen eller kanselleringen skyldes ting som tekniske problemer, manglende mannskap til flyet, endring av flytype etc. Ved uvær, terror, streik og liknende som flyselskapet ikke kan gjøre noe med så bortfaller retten til kompensasjon. Men retten til mat og hotell gjelder fortsatt.
Hva skal du gjøre
Dersom du mener at du har krav på erstatning skal du sende inn en klage i forbindelse med en flyreise så må du huske at klagen skal rettes direkte til flyselskapet. Dersom du får avslag kan du klage til Transportklagenemnda. Dersom det gjelder en pakkereiser (f.eks, charterreise) skal klagen rettes til Pakkereisenemnda
Men hvor mye har du krav på?
Forbrukerrådet har laget denne enkle kalkulatoren for reiser innen EU. Skriv inn avreiseflyplassen og ankomstflyplassen, så kommer beløpet opp – i Euro.
Merk deg at rettighetene gjelder reiser innad og fra EØS. Rettighetene gjelder også til EØS hvis flyselskapet er registret i EØS.
Erstatningen reduseres
Du har rett til en økonomisk kompensasjon etter standardiserte satser. Denne kompensasjonen har du krav på uavhengig av om du har lidd noe økonomisk tap, og skal utbetales umiddelbart ved henvendelse til flyselskapet. I praksis vil det gå noen dager fra klagen er sendt til beløpet er utbetalt.
• Du får 250 euro for alle flygninger opptil 1500 km • Du får 400 euro for alle flygninger på mer enn 1500 km • Du får 600 euro og for alle øvrige flygninger på mellom 1500 og 3500 km. • Kompensasjonen kan reduseres med 50 prosent når du tilbys plass på en annen flygning til bestemmelsesstedet og ankomsttiden ikke overstiger den opprinnelige flygningen som var bestilt med mer enn:
• 2 timer ved flygning opptil 1500 km • 3 timer ved flygning innenfor EØS på mer enn 1500 km • for alle øvrige flygninger på mellom 1500 og 3500 km • 4 timer for alle øvrige flygninger.
Du har ikke større rett eller mulighet ved å bruke eksterne firma til å søke om erstatning for deg. Bruker du slike firma vil opptil 25 prosent av erstatningsbeløpet tilfalle «de gode hjelperne».
(Dagbladet): Kjetil Boldt så på at båten han egentlig skulle ha vært om bord sank minutter etter avgang. Fem minutter reddet mest sannsynlig livet hans og resten av bussens passasjerer.
- Vi ble vitne til fortvilte politimenn som skrek på spansk og prøvde å redde menneskene som lå livløse, forteller Boldt.
RAKK IKKE BÅTEN: En liten forsinkelse gjorde at Kjetil Boldt ikke rakk båten som sank i Colombia søndag ettermiddag. Bildet er tatt rett før reisefølget dro ned til båten. Foto: Privat. Vis mer
31 personer savnet Seks personer er funnet omkommet etter at en båt med over 170 turister, mange av dem barn, forliste om lag 70 kilometer unna Medellín i Colombia. 31 personer er savnet.
Almirante gikk ned søndag ettermiddag i en kunstig innsjø som er en av Antioquia-provinsens største turistattraksjoner, ved byen Guatapé. Båten gikk ned i løpet av minutter.
Boldt er på ferie, opprinnelig i Karibien, men reisefølget valgte noen dager i Colombia også.
På en guidet tur var det fire turistbusser som skulle om bord på båten, men to busser ble forsinket med fem minutter.
- Det var ren flaks for vår del, hadde vi vært fem minutter tidligere ute hadde vi stått på det nederste dekket og vært de første som forsvant ned i vannet, sier Boldt til Dagbladet.
Total panikk Boldt forteller om kaoset og panikken som utviklet seg raskt.
- Vi var litt skuffa for at vi ikke rakk båten. Tre-fire minutter etter båtens avgang begynte båten å gynge att og fram. Vi hørte hyl og skrik – total panikk. Så tok det ikke lange tiden før båten forsvant ned.
Rundt 40 mennesker svømte til land, og resten stod igjen i panikk. Det var 170 mennesker om bord. Båten har kapasitet til 200, og Boldt var blant de siste 30 passasjerene som egentlig skulle vært om bord.
- Det ble fullstendig kaos og folk kastet seg i båter, dro folk i land og begynte med livredning og førstehjelp. Det virket ikke som så mange kunne svømme, forteller Boldt.
INNSJØEN: Bilde av innsjøen på vei inn mot byen. Foto: Privat Vis mer
Byen ligger avsides i fjellene. Ifølge Boldt tok det 10-15 minutter før to ambulanser og fire politibiler møtte opp. Det var ikke nok, 170 mennesker trengte hjelp. Det tok nærmere to timer før dykkere, brannvesen og flere ambulanser kom fra nærmeste by.
- Folk løp rundt og skrek etter leger eller andre som kunne hjelpe. Folk stod i fullstendig panikk. En politimann ble kjørt vekk, gråtende. En annen politimann la bevisstløse personer på et lasteplan og forsøkte å gjenopplive dem. De prøvde å få kjørt dem vekk, men de klarte nesten ikke å snu og komme seg vekk.
- Det var ikke vår tur i dag - Det var ingen som dukka opp fra vannet igjen da båten forsvant, såvidt vi så. Det tok for lang tid med personell og dykkere … Jeg tror ikke det er sannsynlig at de savnede har overlevd, sier Boldt, og legger til:
- Det var ganske fortvilende å stå der og ikke kunne gjøre noe. Å se fortvilte politimenn i en situasjon som de kanskje har trent på, men ikke var forberedt på.
Det var en gjeng med sjokkerte turister som etter hvert ble kjørt tilbake i turistbussen. Det var mange eldre og barn i bussen deres. Guidene var rimelig oppskaket, kollegene deres hadde dratt med båten.
På vei nedover de smale fjellveiene kjørte de forbi ambulanser som fortsatt ikke hadde kommet fram på grunn av trafikken.
- Da vi satt på bussen tilbake og pratet om hva som hadde skjedd, sa en tysker «det var ikke vår tur i dag». Vi rakk ikke den båten, vi var heldige. Panikken, kaoset og alt vi ble vitne til var forferdelig, sier Boldt.
Årsak Det er uklart hva som forårsaket ulykken, og myndighetene innrømmer at de ikke har helt oversikt over hvor mange som var om bord. Ifølge vitner så båten overfylt ut, og ingen av passasjerene hadde på seg redningsvester, skriver NTB.
Du kan se video av ferja som synker lengre oppe i saken.
Brannkaptein Luis Bernardo Morales sier båten var nær havna da den sank.
- Vi vet ikke om det var en teknisk feil, at båten var overfylt eller om det var strømmene i vannet som førte til at den sank, sier Morales.
President Santos sier imidlertid at han er blitt informert om at båten ikke hadde for mange om bord.
- Måten båten sank på, raskt og plutselig, vekker spørsmål, sier han og opplyser at eksperter er ankommet for å granske ulykken og omstendighetene rundt.
Tegnene blir stadig tydeligere: Donald Trump forbereder seg på at Iran vil være den neste fienden å beseire når den såkalte islamske staten, IS, er nedkjempet. Sammen med seg på laget har USAs uberegnelige president Saudi-Arabia og Israel. Trump, saudierne og israelerne er sterke motstandere av atomavtalen mellom Iran og FNs vetomakter og Tyskland, en avtale Barack Obama kjempet hardt for.
Ifølge flere medier pågår det en interessekonflikt mellom Trump og hans folk på den ene siden og forsvarsminister James Mattis og flere amerikanske generaler på den andre. Mange ledende militære frykter at USA kan bli dratt inn i ei ny og langvarig krigsgjørme.
Utviklingen den siste tida har også vist at Iran ikke lar seg pelle på nesa og heller ikke vil gi opp sine interesser verken i Syria eller Irak. Som Dagbladet tidligere har skrevet, ønsker iranerne å åpne en korridor mellom Iran og Middelhavet, gjennom det sjiastyrte Irak, det Bashar Assad-styrte Syria og det Hizbollah-dominerte Libanon.
Her er ti grunner til at situasjonen nå er faretruende nær en konfrontasjon som lett kan komme ut av kontroll:
1. USA har okkupert et område i al-Tanf-regionen i Syria, rett ved grenseovergangen al-Walid mot Irak og like ved grensa mot Jordan lenger sør. Det er ikke IS, men syriske regjeringssoldater og sjiamuslimske allierte, inkludert den iranske Revolusjonsgarden, som står like i nærheten av al-Tanf. Dermed ser iranske myndigheter det amerikanske nærværet som en sikkerhetstrussel. Det hører til historien at norske soldater befinner seg i denne amerikanske basen.
2. Under Donald Trumps besøk i Saudi-Arabia for en drøy måned siden gjorde han det klart at Iran sammen med IS var USAs hovedfiende i regionen. Dette var søt musikk i ørene på saudierne som kniver med Iran om hegemoniet i Midtøsten.
3. Terroraksjonen i Teheran og mot Khomeini-mausoleet sør for byen 7. juni rystet Iran. Sjøl om IS tok på seg skylda, rettet de iranske myndighetene sin pekefinger mot Saudi-Arabia og USA. Det hjalp ikke på situasjonen at Donald Trump sa at iranerne hadde seg sjøl å takke for terrorangrepet, siden de støttet terroristgrupper.
4. Den amerikanske nedskytingen av et syrisk jagerfly forrige søndag gjorde ikke bare Syria og Russland forbannet. Også Iran reagerte sterkt.
5. I løpet av de siste dagene har amerikanske styrker skutt ned to iranskbygde droner over syrisk territorium.
6. 19. juni skjøt Revolusjonsgarden bakke til bakke-raketter fra iransk territorium mot IS-kontrollerte områder i det østlige Syria. Dette var første gang iranerne offensivt har tatt i bruk slike raketter siden Irak-Iran-krigen på 1980-tallet. Det iranske angrepet ble sett på som en advarsel til Saudi-Arabia og USA om å dempe krigslysten. Fortsetter slike angrep, kan amerikanske soldater bli truffet.
7. Blokaden av Qatar, som er satt i gang av Saudi-Arabia, Bahrain, De forente arabiske emirater og Egypt, er også rettet mot Iran, som er en av Qatars samarbeidspartnere. Denne blokaden har full støtte fra Israel, som nå ønsker et nærmere samarbeid med det totalitære regimet i Riyadh.
8. Israel ser Iran som sin hovedfiende, ikke minst fordi landets regjering mener at iranerne, tross atomavtalen, utvikler atomvåpen som skal brukes mot den jødiske staten. I forrige uke avslørte israelske medier at Israel støtter syriske motstandsgrupper, blant annet ved å finansiere våpenkjøp. Israelernes mål er å svekke både Hizbollah og Iran.
9. Allerede i 2012 avslørte den amerikanske journalisten Seymour Hersh at USA trente soldater fra den iranske opposisjonsmilitsen Folkets Mujahedin, som i mange år sto på amerikanernes liste over terrororganisasjoner. Nå har det kommet meldinger om at denne treningen er intensivert. Folkets Mujahedin står på toppen av det iranske presteskapets hatliste.
10. Forrige mandag meldte saudiarabiske myndigheter at de hadde arrestert tre iranere i en båt utenfor landets kyst. De tre var ifølge saudierne revolusjonsgardister på vei til oljefeltet Marjan for å gjennomføre en terroraksjon. De skal ha hatt eksplosiver og våpen om bord, men det er ikke lagt fram noen beviser for at dette er tilfelle. Iranske myndigheter sier at de tre er fiskere.
Det er et farlig spill som pågår. Bare den minste feilkalkulering fra en av partene kan føre til en eksplosjon. Det hjelper ikke på situasjonen at CIA har utpekt superhauken Michael D’Andrea til å lede etterretningsorganisasjonens Iran-program. Andrea som går under navnene «Ayatolla Mike» og «den mørke prinsen», konverterte til islam for å gifte seg med en muslimsk kvinne. Han har ledet hemmelige operasjoner flere steder i verden, blant annet i Afghanistan og i Midtøsten.
Det finnes trolig ingen reelle kommunikasjonslinjer mellom Iran og USA for tida. Det gjør situasjonen ekstra farlig.
(Finansavisen): Over 45.000 selskaper er notert på verdens største børser. Bare på Oslo Børs finner du 225.
Hvordan siler du ut fra en slik mengde, og kommer frem til de beste aksjekjøpene?
Finansavisen har stilt spørsmålet til flere eksperter.
Hva skal du lese?
- Jeg bruker Hegnar.no, Shareville og ulike forumgrupper, som XI-forum, sier investeringsøkonom Tom Hauglund i Nordnet.
Han anbefaler også ose.no (hjemmesiden for Oslo Børs) og TDN Finans som verktøy i det daglige.
For nyheter om amerikanske selskaper foretrekker Hauglund Marketwatch, CNBC og Bloomberg.
- Dessuten er Seeking Alpha en svært nyttig nettside, ettersom du der finner mange bloggere med høy ekspertise, både på det tekniske og fundamentale området, sier han til avisen.
Daglig leder Svein Alexander Gogstad i Norse Forvaltning viser overfor Finansavisen til nettsteder med verktøy som lar deg sile ut aksjer basert på indikatorer som P/E, pris/bok og inntjeningsvekst.
Hans favoritter er 4-traders.com og investing.com.
Kjøpe eller selge?
P/E (price/earnings = pris/inntjening) uttrykker forholdet mellom aksjekursen og resultatet per aksje. Enkelt sagt forteller P/E hvor mange år det tar – uten inflasjon – å «tjene inn» dagens aksjekurs med dagens inntjening.
Pris/bok uttrykker forholdet mellom aksjekursen og den bokførte verdien (av egenkapitalen) per aksje. Egenkapitalen i et selskap finner du enkelt i regnskapet. Antallet aksjer i et selskap finner du på børssidene i Finansavisen og DN.
Er egenkapitalen per aksje mye høyere enn aksjekursen, er det nærliggende å tro at aksjen er billig.
Pris/bok er en viktig indikator for flere kjente investorer og analytikere, deriblant Arne Fredly og Peter Hermanrud.
- Jeg bruker å si at pris/bok under 1,5 er kjøp, og over 2,1 er salg, sa Fredly nylig på Investordagen i regi av Hegnar.no.
- Ingenting fungerer alltid
Nordnets Hauglund anbefaler ifølge Finansavisen uansett å gå inn på selskapenes hjemmesider og lese regnskaper. Inntjeningsveksten kan for eksempel påvirkes av oppkjøp og ekstraordinære poster (som gevinst på salg av eiendeler).
Og dette bør man ta høyde for i analysen.
Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets minner om at ingen enkeltfaktor fungerer alltid.
- Men over lengre tidsperioder har ulike indikatorer kunnet gi meravkastning, sier han til avisen.
Harper har en tommelfingelregel som sier at vekstselskaper gjør det særlig bra når rentene faller, mens verdiselskaper gir bedre avkastning når rentene stiger.
Et verdiselskap er et selskap karakterisert av et lavt forhold mellom pris/bok og pris/inntjening (P/E), eller høy direkteavkastning (utbytte).
Et vekstselskap er et selskap der forholdet mellom pris/bok og pris/inntjening (P/E) er høyt, fordi man venter en positiv utvikling – vekst – for disse selskapene fremover.
Det har alltid gått rykter om Kulturrådet. I større grad enn hos andre statlige organer som forvalter 1.4 milliarder i året. Rykter om at vennskap og nettverk av og til har mer å si enn kunstnerisk kvalitet når pengepotten skal fordeles. Mistanken står klart formulert på side 256 i Alfred Fidjestøls bok om Kulturrådet: «Mange mistenkte at Kulturrådet prioriterte oslobaserte kunstnarar på grunn av venskap og formelle og uformelle nettverk i hovudstaden». Og det er ikke så rart at ryktene går. Kulturrådet gir ikke støtte ut fra behov, men fra et formål om å «stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig». Kunstnerisk kvalitet, kunstens verdi i samfunnet, er ikke målbar. Og når var folk sist enige om hva som var kvalitet, egentlig?
Det diffuse ved slike tildelingsprosesser gjør det enkelt å hevde seg forskjellsbehandlet.
Derfor er det spesielt viktig med åpenhet. For er det noe i disse ryktene? Er det egentlig de riktige folka som mottar kulturpengene? Får Norge den kulturen vi burde ha?
Gjennom en ny digital metode har vi sett på Facebook-båndene mellom dem som tildeler støtte, og dem som søker. Metoden er ikke perfekt, men resultatet er tydelig: Utvalgsmedlemmene tildeler nesten dobbelt så ofte til Facebook-venner som til ikke-venner.
Selvfølgelig, Norge er et lite land. Og et Facebook-vennskap er ikke nødvendigvis et vennskap – selv om det kan være det også. Men det er nettverk. Et nettverk som sier mye om hvem du omgås, hvem du vil omgås, hvem du sammenlikner deg med.
Det er ikke rart at Transparency International reagerer.
«Dette viser en favorisering som er et demokratisk problem for Norge», sier Christoph Ellersgaard, assisterende professor ved Copenhagen Business School.
Og seinere i artikkelen:
«Dagbladets undersøkelse viser at norsk kulturliv har for vane å gi penger til sine Facebook-venner».
Hva gjør det med norsk kultur?
Kulturrådet er en av de aller viktigste enkeltinstitusjonene i norsk kulturliv. Pengene som deles ut av kulturrådet går til alle kunstarter, til alle deler av landet. Når Kulturrådet bestemmer hvilke kunstnere som får støtte, bestemmer de også hva slags kunst vi skal ha i Norge.
Nettopp derfor er det viktig med åpenhet rundt hvordan pengene fordeles. At vi er hundre prosent sikre på at det ikke er andre kriterier enn kvalitet og mangfold som ligger til grunn for utdelingene.
Men Kulturrådet er ikke åpent. Møtereferatene er sparsommelige, avslagene er standardsvar framfor begrunnelser. Det er ikke enkelt for offentligheten å ettergå tildelingene på en konstruktiv måte.
Og da vet vi heller ikke om det skjer fordi noen tilfeldigvis er venner på Facebook.
