bilindustrien

(Dagbladet): 35 år gamle Denver Simmons soner to livstidsdommer for drapet på en kvinne og hennes 13 år gamle sønn.

26 år gamle Jacob Philip sitter inne, på den samme institusjonen for psykisk syke i South Carolina, for å ha kvalt sin kjæreste og hennes åtte år gamle datter.

Sammen la de en morderisk og utspekulert plan som denne våren ble satt ut i livet. En plan som kostet ytterligere fire menneskeliv.

En spesiell kobling

Det hele begynte ifølge Simmons høsten 2015. Gjennom flere samtaler med nyhetsbyrået Associated Press har han forklart hvordan det startet.

Han beskriver en slags spesiell kobling mellom ham selv og Philip, og at han ikke lenger orket å sitte bak lås og slå. At han heller ville få dødsstraff.

- Jeg spøkte alltid med ham om at dersom vi ikke skulle ta våre egne liv, kunne vi i det minste skape et navn for oss selv, og slik få dødsstraff. I slutten av mars i år hadde han sagt seg villig til å gjøre det, så vi gjorde det, sier Simmons om sin medsammensvorne.

Og 7. april i år gjorde de alvor av planene.

Lurte dem til cella

Simmons forteller at han og Philip fikk relativt frie tøyler på avdelinga på grunn av sin gode oppførsel, og at de benyttet seg av dette.

De plukket ut en rekke medfanger, og lurte dem til cella til Simmons én etter én.

Først ut var John King som satt inne for innbrudd og tyveri. De lokket ham med kaffe, og da han kom inn på cella ble han kvalt av Philip. De gjemte liket hans under køyesenga på rommet.

Neste mann var drapsdømte William Scruggs. Der King ble lokket med kaffe, var kjeks lokkemiddelet for Scruggs. Også han ble kvalt etter å ha kommet inn på cella, før de to gjemte ham bak et laken i underkøya.

Nummer tre var Jimmy Ham som skulle løslates i november etter å ha sonet nesten ti år for overfall, innbrudd og tyveri. Han ble fristet med piller, før han ble overmannet og slått ihjel med et kosteskaft.

Innrømmet alt

Etter å ha gjemt Ham ved siden av Scruggs, henvendte Simmons seg til en venn av seg – Jason Howard Kelley.

Han tok ham med opp på cella, og ba ham kikke bak lakenet som skjulte de to andre likene.

Idet han så hva de to hadde gjort, var det allerede for sent. Også han ble slått ihjel med kosteskaftet.

Etter det fjerde drapet, henvendte Simmons og Philip seg til vaktposten på avdelinga, og forklarte akkurat hva de hadde gjort. Det hele hadde ikke tatt mer enn 30 minutter.

Ville ha dødsstraff

Målet med massedrapet var som nevnt å få dødsstraff, men Simmons vedgår at planen ikke går helt som de to hadde sett for seg.

Philip er allerede erklært for syk til å henrettes, og South Carolina har ikke gjennomført en henrettelse på seks år. Praksisen med dødsstraff behandles fremdeles i rettssystemet.

Simmons ser for seg at han blir sittende på isolat de neste ti årene, og at han vil få ytterligere fire livstidsdommer oppå de to han har fra før.

Associated Press har også vært i kontakt med fengselsvesenet i forbindelse med Simmons-intervjuet. De vil ikke kommentere saken.

«Lavrisiko-fanger»

Etter at drapene fant sted i april uttalte derimot direktøren for fengselsvesenet i South Carolina, Bryan Stirling, seg om hendelsene.

Han fortalte da, ifølge CBS News, at det ble startet en etterforskning, men ville nettopp av den grunn ikke si noe om hvorvidt fengselets retningslinjer hadde blitt brutt. Han innrømmet likefullt at slike hendelser tilhører sjeldenhetene.

- Dette er ikke noe vi har sett hos oss før. Og det kommer da fra folk som har jobbet med dette i lang lang tid, sa han til The State.

Både Simmons og Philip ble sett på som «lavrisiko-fanger». Førstnevnte hadde tre mindre disiplinære bemerkninger i løpet av sine fire år bak murene. Han hadde vært et sted han ikke skulle være, hadde vist manglende respekt overfor de ansatte og hadde ved et tilfelle nektet å adlyde en ordre.

Philip hadde ikke pådratt seg noen bemerkninger i løpet av sine to år i fengselssystemet.

Er du på stedet og har bilder eller tips i denne saken? Send mail til [email protected]

(Dagbladet): Politiet i Hordaland opplyser på Twitter tirsdag ettermiddag at det har vært en ulykke med en paraglider.

Røde Kors er på stedet og politi, brannvesen og ambulanse er på vei, skriver politiet.

110-sentralen i Hordaland melder at paraglideren har styrtet på Voss kulturhus.

Pasienten skal nå ha kommet ned på bakkenivå. Pilotens tilstand er foreløpig ukjent.

Ifølge BT skal personen ha fått skader i overkroppen, men det er ikke sikkert hvor omfattende disse er.

- Det er en luftambulanse på vei fra Ål, men det er ikke sikkert om han blir fraktet videre i den eller ambulanse, sier operasjonsleder Bjarte Rebnord til avisa.

Ekstremsportveko arrangeres på Voss denne uka.

Saken oppdateres.

ULLEVAAL STADION (Dagbladet): I dag åpnet Norges Idrettsforbund for innsynet i de mye omtalte reiseregningene fra Sotsji.

Tilsynelatende ser det ut til at høy sigarføring og årgangsvin ikke er malen for de norske idrettstoppene på OL-tur.

Samlet er regningen for hele det forrige idrettsstyret, inkludert OL og Paralympics i Sotsji, på 442 000 kroner.

Da har Dagbladet gjort et overslag på flybilletter og hotellregninger som ikke er spesifisert på hvert enkelt styremedlem. Bare mat ut over fellesmåltider er inkludert i disse utgiftene.

Grunnlaget

NIF fakturerte Kulturdepartementet og Statsministerens kontor 6536 per person for flybillettene på NIFs charterfly, og 4985 kroner per natt for hotellrommene.

Dagbladet har lagt de samme enhetskostnadene til grunn for idrettsstyremedlemmene. Ansattrepresentanten er også holdt utenfor, da hans fly- og hotellkostnader er ført på regnskapet for gjesteprogrammet.

Ansattrepresentanten har heller ikke levert noen utgiftsrefusjoner utover dette.

Kostnadene ut over hotell og fly, som er regnskapsført hos NIF, er 41 094 kroner.

Av dette er det over halvparten hotellrom for 1. og 2. visepresident Jorodd Asphjell og Kristin Kloster Aasen.

Ingen sløsing

Tre av elleve styremedlemmer har ikke levert reiseregninger eller utgiftsrefusjoner utover fellesutgiftene til fly og hotell.

Ett av styremedlemmene som ikke har levert reiseregning, mener han har levert, men regningen er i så fall ikke bokført hos NIF.

- Det var ikke min oppgave å gjennomgå de andres reiseregninger, men når Dagbladet nå har gjort det, er det godt å se at det jeg har tatt for gitt hele tiden, nemlig at ingen i idrettsstyret har sløst med noe som helst, stemmer, sier tidligere idrettspresident Børre Rognlien til Dagbladet.

I april var Rognlien lei av maset om reiseregningene fra Sotsji, og la fram sin i Dagbladet. Han er glad for at alle tallene nå er kommet på bordet.

- Når man i to år er blitt mistenkeliggjort for at ledelsen i norsk idrett har sløst med midler i Sotsji er det greit å få dokumentert at det ikke er tilfelle. Nå har jeg hatt mange prinsipielle innvendinger i denne prosessen, og så har jeg konstatert at hvert forsøk på å snakke om det har blitt møtt med at man har noe å skjule. Det er godt at det til slutt dokumenteres at det ikke er tilfellet, sier Rognlien.

Generalsekretærens kostnader

I tillegg til idrettsstyrets regninger, kommer generalsekretær Inge Andersens reiseregning. Også hans hotellregninger fra OL og Paralympics er inne i fellesregningen, mens flybilletten til Paralympics til 10 038 kroner er regnskapsført.

Legger vi de samme enhetskostnadene til grunn for Andersen som for kulturministeren og statsministerens kontor, og at Andersen hadde 24 overnattinger i Sotsji under både OL og Paralympics, blir totalsummen for Andersen 140 906 kroner.

Da er ikke maten Andersen spiste under fellesmåltider inkludert.

Total kostnad for idrettsstyret og generalsekretæren 582 906 kroner. Summen er til forveksling lik den regjeringsapparatet fikk etter sine dager i Sotsji.

Kulturdepartementet og SMK kostet minst 616 896 kroner, men disse ni personene hadde betydelig færre overnattinger enn idrettstoppene.

Statsministerens privatflykostnad på 419 000 kroner drar selvfølgelig opp totalkostnaden for regjeringsrepresentantene. At idrettstoppenes samlede kostnader er lavere enn regjeringens, betyr ingenting for Rognlien.

Selv ikke etter det politiske råkjøret om å åpne regnskapene fra Sotsji.

- Jeg er trygg på at regjeringen er i stand til å svare for seg selv, men jeg vil gjerne legge til at Sotsji var siste mulighet for oss til å promotere OL i Oslo, så vi var veldig takknemlige for at både kulturministeren og statsministeren kom dit, sier den tidligere idrettspresidenten til Dagbladet.

Miljødirektoratet foreslår å øke panten fra 1 til 2 kroner for små flasker. De vil ha en panteavgift på 3 kroner for flasker som rommer mer enn en halv liter.

Det er tre år siden Miljødirektoratet tok initiativ til å øke panteavgiften for flasker, ifølge Bellona. Siden har saket ligget hos regjeringen. Nå er den sendt tilbake til direktoratet. Høringsfristen er satt til 26. september 2017. Pantesatsen for flasker har vært uendret siden 1990-tallet.

Tall fra 2015 viser at nordmenn pantet 970 millioner flasker og bokser. Det var en økning på nær 17 prosent fra året før og ny rekord.

I snitt panter hver nordmann 186 flasker i året – eller en flaske annenhver dag. Det fører oss inn i verdenstoppen, hvor vi ligger hakket foran svenskene, som ligger på en solid annenplass med 171 panteenheter per hode i året.

(NTB)

(Dagbladet): Forfatter og kunstner Ari Behn (44) er blitt kjæreste med Ebba Rysst Heilmann (32), skriver Se og Hør på nett.

Det var ukebladets papirutgave som kunne avsløre nyheten tirsdag morgen.

Rysst Heilmann er utdannet jurist med master i rettssosiologi, og er namsfullmektig ved Namsfogden i Oslo.

Der jobber hun med saksbehandling innen sikring av pengekrav, ifølge et intervju på nettsidene til Universitetet i Oslo fra 2016.

Dagbladet har forsøkt å komme i kontakt med paret, men har foreløpig ikke lykkes med det.

Ble singel i fjor

I starten av august 2016 annonserte Ari Behn og prinsesse Märtha Louise (45) at de hadde valgt å gå hvert til sitt etter 14 års ekteskap.

Nyheten om bruddet ble offentliggjort på Slottets nettsider, og det het følgende i pressemeldingen den gang:

«Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn har bestemt seg for å gå fra hverandre. Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn giftet seg i Nidarosdomen i Trondheim 24. mai i 2002. Sammen har de barna Maud Angelica Behn, født 29. april 2003, Leah Isadora Behn, født 8. april 2005, og Emma Tallulah Behn, født 29. september 2008. Foreldrene vil ha delt omsorg, og barna fortsetter på sine skoler.»

Det siste året har både Behn og Märtha Louise fortalt om tida etter bruddet, Behn sist i et portrettintervju med Dagbladet Magasinet (krever Pluss-innlogging).

- Det er en enorm forandring i livet mitt. Man kan sammenlikne det med et dødsfall. Jeg føler at jeg dør hver dag, delte kunsteren åpenhjertig i intervjuet.

Denne våren har 44-åringen for øvrig vært opptatt med den omreisende utstillingen «Inferno», og i løpet av de par siste månedene har han solgt malerier for over 2,5 millioner kroner.

Kjøpte nytt hus

Etter bruddet ble det kjent at Märtha Louise skulle beholde parets hus i Lommedalen, i tillegg til landstedet på Hankø. Begge eiendommene er hennes særeie.

En måneds tid seinere skrev Se og Hør at Behn hadde gått til anskaffelse av et nytt krypinn, i nærheten av familiens tidligere hjem.

Forfatteren og kunstneren kjøpte seg en bolig i Lommedalen i Bærum, nærmere bestemt på Haugsåsen. Boligen kostet 7,9 millioner kroner, ifølge ukebladet.

Et par dager etter at Behns boligkjøp ble kjent, gratulerte han Märtha Louise med 45-årsdagen i et innlegg på Instagram-kontoen sin. Der la han ut et bilde av en rose, fulgt av den korte teksten: «Happy Birthday. We love you».

Samme høst reiste 44-åringen fra landet, og dro på tur til Andalucia i Spania. Der slappet han blant annet av med rideturer under åpen himmel.

- Verdens beste lekegrind. Og med verdens beste lekekamerater, Magnus Rønningen og Don Alfonso. Helt ærlig? Magnus er den råeste rytter jeg har sett. Det nærmeste jeg kommer Ronaldo på hesteryggen, skrev Behn om turen i en tekstmelding til Dagbladet den gang.

Kunsteren og forfatteren var for øvrig blant kjendisene som takket nei til å delta i den kommende sesongen av «Farmen kjendis» på TV 2.

Behn var imidlertid å se i «4-stjerners middag» på TVNorge tidligere i år, og før jul åpnet han seg blant annet om sine foreldres skilsmisse i «Ari, Moi og Magnus – en uforglemmelig guttetur» på TV 2.

PST oppdatert i går ettermiddag sin terrorvurdering for Norge. I begynnelsen av april i år ble det kjent at sikkerhetspolitiet vurderte det som sannsynlig at det kan bli forsøkt gjennomført terrorangrep mot Norge.

Denne vurderingen videreføres. PST mener det er sannsynlig at terrorister kan slå til mot mål i Norge.

- Ikke svekket

I PSTs nye terrorvurdering heter det:

«ISILs tilbakeslag i Syria og Irak har på ingen måte svekket organisasjonens intensjon om å gjennomføre terrorangrep i Vesten. ISIL og al-Qaida fortsetter å oppfordre sine tilhengere i Vesten til å gjennomføre angrep mot land de bor i».

PST bruker betegnelsen ISIL (Den islamske staten i Irak og Levanten) om de som de fleste omtaler som IS (Den islamske staten).

I den nye vurderingen fra PST legges det stor vekt på at ekstreme islamister også ser på Norge som en del av sitt fiendebilde.

Fiendebilde

I vurderingen fra PST heter det:

«Også i Norge er det ekstreme islamister, i og utenfor organiserte miljøer, som sympatiserer med ISIL eller al-Qaida, og som ser på Norge som en del av sitt fiendebilde».

PST skriver i sin nye trusselvurdering at det er personer i Norge som sympatiserer med ekstrem islamisme.

Sikkerhetspolitiet mener disse personene kan ha vilje og evne til å utføre terrorhandlinger.

I trusselvurderingen for 2017, som PST presenterte på nyåret, ble det understreket at den organiserte radikaliseringsaktiviteten i Norge har vært nedadgående siden 2013 og 2014.

PST mener dette er fortsatt situasjonen.

Nye miljøer

I den nye trusselvurderingen heter det:

«De organiserte miljøene fremstår som svekket som følge av blant annet rettsprosesser og dødsfall».

PST peker likevel på nye ekstreme eksempler på radikalisering, utenfor de kjente islamistiske nettverkene og miljøene i Norge.

I den nye trusselvurderingen heter det også:

«Samtidig har vi det siste halvåret sett flere eksempler på radikalisering utenfor kjente nettverk og miljø».

Videre slår PST fast:

«Rapportering om nye tilfeller av radikalisering viser at radikalisering også foregår på nye arenaer, utenfor de store byene og i miljøer vi mangler kunnskap om».

Og:

«Radikalisering kan foregå mellom venner, i lukkede miljøer eller på internett. Det kan være betydelige etterretningshull i vår kunnskap om radikalisering i Norge».

Menn som mobber, hater, truer og trakasserer muslimske kvinner som deltar i samfunnsdebatten, vil jeg kalle små feige menn. Dette er menn som er redde for å miste kontrollen.

Etter at Laial Janet Ayoub ble intervjuet av VG 15. juni, om sine opplevelser av å bli utsatt for sosial kontroll under ramadan, har hun opplevd mye hets. 20. juni skriver hun en kronikk på NRK Ytring sammen med Maria Khan og Shurika Hansen. Onsdag 21. juni blir Ayoub og Khan intervjuet på Dagsrevyen om sosial kontroll. Etter at disse kvinnene har ytret seg, fortsetter hetsen på Facebook, og de forsøkes latterliggjort.

Stadig flere kvinner og unge jenter står frem og forteller om hets, trusler og trakassering. Ukjente menn som ikke har annet felles med disse kvinnene og jentene enn at de er muslimske og kanskje har samme opprinnelsesland. Menn som bruker tid og energi på å stoppe kvinner som frigjør seg. Kvinner som forsøker å frigjøre seg fra æreskulturen, opplever ofte å bli kalt hore og løgner. Nordmenn som støtter dem opplever å bli kalt rasist. Dette er for å skremme nordmenn som støtter kvinner som hetses og trues av sine egne miljøer.

Det finnes også kvinner som løper disse mennenes ærend. Dette er kvinner som kaller deg «søster» når du går med hijab eller snakker om rasisme, men som hetser deg når du snakker høyt om æreskultur og undertrykkelse. Det finnes kvinner som ser og hører menn som hetser andre kvinner, men som ikke griper inn, men som derimot heier på mobberen. Dette er kvinner som selv ikke er frie, men jeg håper at de også en dag finner veien ut i friheten. Den dagen de vil løsrive seg, så skal vi heie dem frem.

Mange kvinner vil ha sin frihet og de vil heve sin stemme. De vil ha rettferdighet. De blir forsøkt stoppet av menn som er redd sterke kvinner. Menn som er redde hver gang en kvinne med muslimsk bakgrunn snakker høyt. Menn som støtter en kvinne så lenge hun er enige med dem, så lenge hun underkaster seg dem, menn som fremstår som tolerante, men som kjemper imot samme kvinne hvis hun ikke underkaster seg, men tar egne valg.

Menn som fremstår som liberale når de snakker med hvite nordmenn, men som hetser kvinner som har samme opprinnelsesland, hvis hun hever stemmen. Menn som fremstår som godt integrerte, men som danner egne lukkede grupper på Facebook der de hetser kvinner. Menn som er medlem av politiske partier som sier én ting til partiet og en annen ting til sine «landsmenn».

Dette er menn som nærmest lever et dobbeltliv. De frykter kvinner som hever stemmen og som kaster hijaben, som ikke underkaster seg menn lenger. Kvinner som er lei av å være deres nikkedukker. Disse mennene er redde, det er derfor de bruker tid og krefter på å forsøke å stoppe oss. Vi lar oss ikke stoppe. Vi krever å bli hørt og vi krever vår frihet. Til kvinner som hever stemmen og krever sin frihet, vil jeg si at jeg vet det er krevende å motta trusler og hets, men husk det er dere som er sterke – jeg heier på dere!

(Finansavisen): Herman Friele begynte salget av kaffeimperiet, Kaffehuset Friele i 2013. Frem til i år har forvaltningen av disse midlene gitt god lønnsomhet, men selv ikke den tidligere kaffekongen kan treffe hvert år.

Fra overskudd til tap

I tirsdagens utgave av Finansavisen kan vi lese at han gikk fra et overskudd på 56,4 millioner kroner i 2015, til et tap på 35 millioner kroner i 2016.

- I 2016 måtte vi ta et relativt stort tap i en investering i Drømmebakeriet. Vi solgte aksjene i fjor, og tapet endte på rundt 25 millioner kroner, sier Renate Hjortland, adm. direktør i Friele Gruppen, til Finansavisen.

Rir stormen av i eiendom

Familie-konsernet B. Friele & sønner sitter på en rekke eiendommer som først og fremst er lokalisert på Bryggen i Bergen. Oljekrisen førte til et svært vanskelig marked for utleie av kontorlokaler i Bergen. Ifølge Finansavisen har Friele-familien imidlertid klart å komme seg gjennom den tøffe perioden uten store problemer.

- Eiendomsselskapene som inngår i B. Friele & sønner går veldig bra. Vi har veldig god beliggenhet og alle våre bygg er plassert sentralt i sentrum av Bergen. Det er gode bygg med gode kvaliteter. Det har vært en del ledighet i randsonen i Bergen, men det det har vi sluppet unna, avslutter Hjortland.

Andre økonominyheter:
Sissener advarer mot fem aksjer
Meglerhus sabler ned kursmål – spår solid kursoppgang

STJØRDAL (procycling.no): Sykkelsportens rådende organer har bestemt seg for å gjøre to grep som har til hensikt å gjøre livet mer levelig for rytterne i hovedfeltet under de største rittene.

* Fra neste sesong innføres et tak på 176 ryttere i Grand Tours. Samtidig reduseres antall ryttere på hvert lag fra ni til åtte mann

* Som et prøveprosjekt i Tour de France innføres det allerede i år en regel om at rytterne som avslutter etappen innenfor tre sekunder av vinneren, får samme tid

Under NM i Trondheim diskuterte procycling.no de nye reglene med Alexander Kristoff. Først var han skeptisk til om arrangørene kunne unngå effekten i vedtaket ved å slippe inn enda flere lag.

Nærmer seg smertegrensen

Da han ble opplyst om tilleggsregelen med maksantall for antall ryttere, lyste han opp:

- Da er jeg faktisk litt positiv til det. Færre ryttere betyr at det blir lettere å manøvrere seg i front av feltet, og det betyr mindre stress. Det ser man jo i ritt som ikke har med mer enn 120 mann, sier han til procycling.no.

Samtidig blir lagstrukturen mer sårbar med åtte mann. Det er ikke uvanlig å miste mellom én til tre lagkamerater under en treukerstour, og havner man ned på kun fem mann, nærmer man seg smertegrensen.

Slipper å spurte mot Froome

Kravene om å redusere hovedfeltet kommer fra store aktører som arrangøren av Tour de France, Giro d´Italia og noen av de største endagsrittene.

Men det første neste år at den blir ratifisert. Da kan også den nye treskunders-regelen på etapper der massespurter er sannsynlig gjelde.

Tidligere gjaldt den for såkalt split (luft mellom rytterne) i et lite sekund.

- Jeg håper det har en effekt, sier Kristoff.

- Det er ofte mye kaos når vi skal kjempe med albuene mot Chris Froome og andre sammenlagtryttere. Vi kjemper for etappeseier, mens de sitter der for å unngå å tape det ene sekundet i sammenlagten. De er ikke foran i spurten til vanlig, og det pleier å bli kaos og farlige situasjoner. Det er trangt nok som det er, om ikke de skal sitte der framme helt i første rekke.

Tre sekunder nok?

Kristoffs trener, Stein Ørn, har tidligere vært opptatt av nøytralisering mot slutten av Tour de France-etappene. Nå er det slik at man ved velt innenfor de siste tre kilometerne, likevel får samme tid som vinneren.

Men kunne man stanset tiden for sammendraget på et tidligere tidspunkt, og la spurterne gjøre opp om seieren i fred?

- Ja, det kunne de kanskje ha gjort. Hvis du regner fra første- til sistemann er ikke tre sekunder mye. Men det er et steg i riktig retning. poengterer Ørn.

Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no!

En død person er tatt opp av sjøen i Puddefjorden i Bergen. Identiteten på vedkommende er foreløpig ikke kjent.

Det var litt før klokka åtte tirsdag morgen at en forbipasserende så noe i sjøen som lignet et menneske, og kontaktet politiet.

- Vi sendte ut en patrulje dit og konstaterte at det var riktig. Personen er nå tatt opp og skal obduseres, sier operasjonsleder Eivind Hellesund i politiet i Hordaland til NTB.

Han opplyser at personen bærer preg av å ha ligget i sjøen lenge.

Politiet jobber nå med å finne ut hvem den døde er og om det er noen som er meldt savnet.

(NTB)