bilindustrien

Er uttrykket «svenske tilstander» helt uten relevans for det svenske samfunnet, og dessuten noe innvandringskritikere har funnet på bare for snakke Sverige ned og å begrense innvandringa?

Forfatter og tidligere justisminister Anne Holt har nylig skrevet et innlegg i Dagens Nyheter der disse påstandene framkommer. Dessverre er teksten preget av feil, forvregninger, misforståelser og mangel på tidsperspektiv.

La meg begynne med uttrykket «svenske tilstander». Anne Holt oversetter det med «det svenske tilståndet». Med andre ord «den svenske tilstanden». At den svenske tilstanden slett ikke er ille, har hun selvfølgelig rett i. Økonomien går godt.

Svenske tilstander er imidlertid noe helt annet. Det handler om enkelte utviklingstrekk som er svært bekymringsverdige. La meg starte med noe som har fått altfor liten oppmerksomhet: seksuelle overgrep mot kvinner.

Antallet kvinner som melder at de er rammet av seksuelle overgrep, er doblet på bare tre år. Og eksempler på dette fikk vi nylig gjennom voldtektene på Västerås Cityfestival, Håkan Hellström konsert, og Bråvallafestivalen. Unge kvinner ute for å ha det hyggelig på konsert ender opp med traumer for livet.

Svaret på slike overgrep er at kvinner tilpasser seg og får sin bevegelsesfrihet begrensa. Eller at konserter avlyses. Det svenske samfunnet endres grunnleggende, en tilpasser seg realitetene. Resultatet kan bli at antallet overgrep går ned, og Anne Holt triumferende kan si: Se det er ikke så ille som folk skal ha det til; det går seg til.

Den andre feilen Holt gjør, er at hun sammenligner dagens flyktningstrømmer med 90-tallets interne, europeiske flyktningestrømmer for å fortelle hvor godt det skal gå. Bosnierne «är i dag suveräna segrare i integrationen», skriver Holt i innlegget. Hvilket er helt riktig. Men de som i dag flykter til Sverige, er afrikanere og asiater. Med et helt annet utdanningsnivå og kulturell bakgrunn. Etter ni år i Sverige har kun halvparten av dagens flyktninger kommet i jobb.

Sverige er ett av verdens beste land å bo i når det gjelder likhet og velferd, skriver Holt. Hvilket på mange måter er riktig. Men det hun ikke forholder seg til, er at det er i ferd med å skje en dramatisk endring. På grunn av innvandring har Sverige gjennom flere år vært ett av de landene i den rike verden der forskjellene øker mest.

Følger Holt i det hele tatt med på hva som skjer i Sverige, eller lirer hun bare av seg noen fraser for å gjøre seg populær i enkelte kretser? er et spørsmål en kan stille seg. Har hun for eksempel lest nasjonaløkonomen Tino Sanandajis bok «Massutmaning»? En grundig og faktabasert bok som beskriver i detalj hvor galt det har gått og er i ferd med å gå.

La meg – for å illustrere ett av Sanandajis poenger – til slutt referere noe av det han har skrevet og som forteller noe om hvor løgnaktig og desinformerende debatten om innvandring har vært i Sverige (og som Holt bygger opp om). I 2014 meldte avisa Dagens Nyheter i Sverige at Sandviken kommune tjener over en halv milliard kroner på innvandring. I dag vet vi fasiten: kommunen kommer i år til å gå med 52 millioner kroner i underskudd. På grunn av innvandring.

(Dagbladet): Oslo politidistrikt opplyser i en pressemelding at 25 personer er pågrepet i en større innsats mot kriminelle nettverk i Oslo.

- Dette er en del av en økt innsats som har begått i de siste månedene, opplyser politiet.

Fem personer er varetektsfengslet, siktet for narkotikalovbrudd, ifølge politiet.

Dagbladet får opplyst at varetektsfengslingene av minst tre personer i Oslo tingrett i midten av forrige uke er involvert i sakskomplekset.

Ifølge fengslingskjennelsene ble de identifisert gjennom videoovervåkning av et skogsområde der det, ifølge politiet, var plassert et narkotikadepot.

Politiet anser mennene å tilhøre en kriminell gruppe, ifølge kjennelsene. Retten omtaler at det dreier seg om «et betydelig kvantum narkotika».

- Det arbeides aktivt for å avdekke bakmenn i saken. Ytterligere pågripelser kan ikke utelukkes, heter det i kjennelsen mot en av de siktede mennene.

Oslo tingrett skriver i kjennelsen mot en av de siktede:

- I denne saken fremgår det av spaningsrapporten at det er betydelig omsetning av narkotika på Holmlia og at dette er organisert.

Advokaten til en av de siktede, en 20 år gammel mann, sier hans klient benekter å være del av et kriminelt nettverk.

- Min klient erkjenner ikke straffskyld. Han er siktet i forbindelse med et begrenset hasjbeslag, ikke for å tilhøre et organisert kriminelt nettverk, sier advokaten.

Politiet skal ha en pressekonferanse om saken klokka 15 i dag.

Dagbladet kommer med mer.

(Dagbladet): Ifølge en EU-kilde jobbes det med å få den kreftsyke fredsprisvinneren Liu Xiaobo til Europa.

Det får NTB bekreftet tirsdag ettermiddag.

Siden det ble kjent at Liu lider av uhelbredelig leverkreft, har EU vært «i tett kontakt med kinesiske myndigheter for mer informasjon og en mulig flytting av Liu til Europa for behandling», opplyser kilden, som uttaler seg anonymt om saken.

Det er EUs utenrikssjef Federica Mogherini som har bedt Kina om å løslate fredsprisvinneren.

Erna taus

Liu har vært fengslet siden 2009. Det var i forrige uke det ble kjent at han er kreftsyk, og at han nå er sluppet ut av fengselet for å få behandling på et sykehus i Shenyang. Liu fikk fredsprisen i 2010.

Erna Solberg har vært taus om Norge, som delte ut fredsprisen til Xiaobo, stiller seg bak EUs krav om å løslate Liu.

Dagbladet møtte statsministeren i Drammen mandag. Heller ikke mandag ville Solberg svare på spørsmålet om hun støtter kraver om frigivelsen.

- Vi har hatt et vanskelig forhold i seks år med Kina, og vi har jobbet mye for å få tilbake igjen et godt og fortrolig forhold som gjør at vi kan ta opp vanskelige saker også i fremtiden. Men det er fortatt et skjørt samarbeid og såvidt som jeg ser det er det ingen andre land hvor statsministere og utenriksministere tar opp dette spørsmålet. Vi har valgt å håndtere dette med talsmannsperson i UD, sier Solberg til Dagbladets reporter i Drammen.

Forventer løslatelse

EUs utenrikssjef Federica Mogherini sa følgende forrige uke:

- I lys av den sviktende helsen og alvorlige tilstanden til fredsprisvinner Liu Xiaobo forventer EU at Kina umiddelbart innvilger prøveløslatelse på humanitært grunnlag og lar ham motta medisinsk behandling der han måtte ønske, i Kina eller i utlandet, sa Federica Mogherini i en uttalelse fredag i forrige uke.

- Samtidig forventer vi at Kina fjerner alle restriksjoner på bevegelsesfriheten til Lius kone og familiemedlemmer. De må stå fritt til å møte og få besøk av hvem de vil og til å kommunisere fritt med omverdenen, sa hun.

Lius sak skal også ha blitt tatt opp direkte med Kinas statsminister Li Keqiang da han besøkte Brussel for en måned siden.

Saken oppdaters.

(Dagbladet): - Det finnes minst ni helnorske haier, forteller marinbiolog Fredrik Myhre, som er leder av organisasjonen Hjelp Havets Haier (HHH) til Dagbladet.

Han mener ingen av artene er farlige for mennesker.

-Tvert imot, sier Myhre.

- Det er mennesker som er farlige for haien.

Han utdyper:

- Det eneste som er virkelig farlig med hai at de forsvinner fra verdenshavene i et vanvittig høyt tempo. Den mest truede dyregruppa i havet er haien. Av verdens rundt 500 haiarter er en fjerdedel direkte utrydningstruet i dag. Vi mennesker fisker 100 millioner hai hvert år. Det er hele tre per sekund, 365 dager i året. Dette høye antallet klarer dessverre ikke haiene å erstatte, sier Myhre.

Pigghå
Forrige uke, utenfor Reve på Jærkysten, dykket han med en av de haiartene som anses som vanligst i Norge; Pigghå.

- Det er ganske fantastisk å kunne dykke med mange hundre hai samtidig i norsk farvann, sier marinbiologen, som har en mastergrad i fiskebiologi fra Universitetet i Bergen.

Pigghå forekommer langs hele Norskekysten, men er vanligst i Sør-Norge og nordover til Trøndelagskysten. Den anses likevel som sterkt utrydningstruet på grunn av et tidligere overfiske. Vi trenger derfor nå en egen forvaltningsplan for pigghå som skal bygge opp igjen bestanden, sier Myhre.

Pigghå finnes på relativt grunt vann, men forekommer også ute på de større kontinentalhyllene ned til dybder på 600 meter. Den svømmer i store stimer et par ganger i året. En stor stim kan faktisk ha nesten 20 000 pigghå, forteller Myhre.

Pigghåen jakter gjerne på sild, torskefisker og akkar som haien liker godt å spise. De største hunnene kan nå en kroppslengde på rundt 160 cm og totalvekt på rundt 9 kg. Hannene blir litt mindre.

Brugde
Brugda kan bli over 11 meter lang, og er verdens nest største haiart, kun slått av hvalhaien, sier Myhre.

I Norge ble det seinest observert brugde i fjor, forteller han.

- Den ble faktisk tatt med garn i Bunnefjorden innerst i Oslofjorden den 22. desember.

Brugda finnes i i nesten alle verdens hav, fra polare områder til tropiske farvann. I Norge er den å finne langs hele Norskekysten, ifølge Myhre.

- Brugda svømmer gjerne i overflaten hvor den spiser plankton. Planktonet filtrerer brugda med de store gjellegitterstavene sine som sitter i gjelleområdet på haien, sier han.

Håbrann
Det er aldri blitt observert hvithai i Norge, ifølge Myhre, men det er flere ganger likevel blitt meldt om at folk har sett kanskje den mest kjente og beryktede haiarten.

- Hver gang noen mener å ha sett en hvithai i Norge, har det vist seg å være enten en håbrann – som likner veldig, men ikke blir like stor – eller en ryggfinne av en brugde, sier Myhre.

Håbrannen befinner seg ifølge ham langs hele Norskekysten, men hovedsakelig i Norskehavet og Nordsjøen.

- Haiarten er en av våre farvanns største og store hunner kan nå en lengde av 3 meter, mens vekta kan bli over 200 kilo, sier Myhre.

Av de ni typiske haiartene som finnes langs Norskekysten, er håbrannen hans favoritt.

- Hvorfor det?

- Den er ganske mystisk; det er mye vi ikke vet om den, og den vandrer over store avstander. Også er den en av de største rovfiskene som finnes i norsk farvann. Det er dessuten en hai, som i likhet med hvithaien, har et eget varmeorgan i kroppen, som gjør at den kan bevege seg svært raskt når den jakter på maten sin, sier Myhre.

Gråhai
Gråhai finnes i tempererte hav verden over, også i Middelhavet. I Norge er den å finne langs hele Norskekysten, men hyppigst på Vestlandet.

- Denne haiarten er en aktiv, og sterk svømmer som kan tilbakelegge store avstander. Også denne arten kan danne små stimer, sier Myhre.

- Gråhaien oppholder seg både langs bunnen og i de frie vannmasser. På menyen har arten torskefisk – spesielt hvitting -, krepsdyr, pigghuder og blekksprut, forteller Myhre.

Svarthå
Svarthåen utbredelse er helt fra er observert Nordøst-Atlanteren til kysten av Vest-Afrika. Den finnes i tillegg i Middelhavet.

- Svarthåen er den minste haiarten i norske farvann med sin opptil 60 cm lange kropp. Den ar et karakteristisk utseende: kroppsfargen er mørk, nesten svart, og huden kan kjennes ut som fløyel. Svarthåen kan også produsere sitt eget lys i havdypet, med lysorganer på kroppen.

- Svarthåen finnes som regel på mellom 70 og 2000 meters dyp, hvor den livnærer seg av lysprikkfisk, kolmule, blekksprut og krepsdyr, forteller Myhre.

Småflekket rødhai
– Småflekket rødhai er en av to haier i rødhaifamilien som finnes i våre farvann. Den er vanlig i Nordøst-Atlanteren ned til kysten av Vest-Afrika, men finnes også i Middelhavet.

- Kroppslengden blir sjelden over 100 cm og vekta er opptil 2 kg. Som navnet antyder er denne haien dekket av små, mørke flekker da hovedsakelig på ryggsiden, sier Myhre.

Den småflekkede rødhaien kan påtreffes både på grunt vann og ned til 110 meters dybde.

Håhjel
Hågjelen er hovedsakelig en bunnfisk som livnærer seg av det den måtte finne på relativt dypt vann, da vanlig dybde for denne haien er 150–1000 meter, ifølge marinbiologen.

- Føden består gjerne av krill, rekebarn, dypvannsreker, blekksprut, vassild og øyepål.

- Her til landet er den vanligst i Sør-Norge. Den finnes ellers fra Nordøst-Atlanteren ned til Vest-Afrika, samt Middelhavet.

Håkjerring
– Denne haiarten har utbredelse i den nordlige Atlanterhavet og nordlige polare farvann. Den er å finne langs hele norskekysten, med unntak av Oslofjorden, ifølge Myhre. Det fantes faktisk en egen håkjerringbestand i Bunnefjorden også fram til 1960-tallet, men haiene i dypet her tålte mest sannsynlig ikke all forurensingen som skjedde lokalt i denne tidsperioden.

Håkjerringa er norskekystens nest største haiart (etter brugda) og kan nå en maksimallengde over 7 meter.

– Arten er utpreget arktisk og trives best i farvann med temperaturer mellom 0–7 °C. Håkjerringa er hovedsakelig en bunnfisk som lever på dybder fra 200–600 meter, men i nordområdene er haien også vanlig i overflaten, sier Myhre.

– Ikke farlige
- Er det noen fare for at disse ni haiartene kan angripe mennesker?

– Nei, ingen av dem vil det. Det eneste man bør være oppmerksom på er at Pigghåen har to pigger med giftkjertler i. Disse bør man ikke stikke seg på, for det kan resultere i litt hissige sår og i verste fall blodforgiftning, sier Myhre.

Han forteller at det i tillegg til de«ni helnorske haiartene», finnes mange eksempler på at enkelte andre haiarter har vært på norgesbesøk.

- De mer sjeldne er gjester som blåhai, bramblehai, havengel, revehai, kortfinnet makrellhai, storflekket rødhai og oxynotus centrina.

Amerikansk-støttede opprørsstyrker har nå kommet seg forbi muren og inn i gamlebyen til den syriske byen Raqqa, ifølge amerikansk militære, melder BBC.

Målet er å ta kontrollen over det som har vært terrorgruppa Den såkalte islamske staten (IS)’ hovedstad i Syria siden sommeren 2014.

- Koalisjonsstyrkene har støttet SDF i deres kamp for å komme seg inn i Raqqa ved å åpne to små hull i Rafiqah-muren som omringer gamlebyen, sier amerikanernes Centcom i en pressemelding i går kveld, ifølge Al Jazeera.

Lang kamp

Amerikanerne sier at den internasjonale koalisjonen hjalp opprørsstyrkene (Syriske demokratiske styrker (SDF) med å rykke fram mot byen ved å skyte mot to deler av den historiske muren. SDF er en arabisk-kurdisk allianse som ble opprettet i 2015.

I flere måneder har nå ulike grupper jobbet seg sakte, men sikkert fram mot Raqqa. Byen skal ha hatt opp til 4000 IS-krigere, men flere medier melder at det nå bare er noen hundretalls IS-militære igjen.

Kampen for å fjerne IS fra Raqqa startet i november.

- Ikke ofre sivile

FN melder at minst 173 personer er drept i juni måned, men frykter at tallet er langt høyere. Verdensorganisasjonen ber nå de ulike militære gruppene om å akseptere krigens regler, slik at «sivile ikke må bli ofret for en rask militær seier», ifølge BBC.

Det antas at rundt 100 000 mennesker bor i området det nå kjempes om, og at IS forhindrer folk fra å flykte.

Det er tre uker siden Ingebrigtsen la seg på operasjonsbordet for å få orden på hamstringproblemene som har plaget ham i lengre tid. Det markerte slutten på denne friidrettssesongen – og starten på opptreningen for å komme tilbake til neste sesong.

Skal vi tro far og trener Gjert Ingebrigtsen, går alt etter planen med 26-åringen.

- Faktisk i overkant av hva vi kunne forvente. I dag (mandag) er det første dagen med trening.

Full trening i oktober

Nå har den eldste løperbroren i Ingebrigtsen-flokken satt i gang med et treningsopplegg som er lagt opp sammen med det medisinske apparatet, en opptreningsplan som skal følges fram til oktober.

- Med den planen som nå er lagt, er det snakk om 1. oktober. Han kan begynne å løpe igjen første uken i august, og etter åtte uker med løping så skal han være tilbake i full trening igjen, sier Gjert Ingebrigtsen til NTB.

Etter mange år som toppidrettsutøver har kroppen til Henrik Ingebrigtsen en restitusjonsevne som er relativt bra.

- Han har ingen smerter relatert til operasjonen. Så dette kommer til å gå veldig bra hvis det fortsetter i samme retning som nå. Han vil komme tilbake på toppnivå relativt raskt, sier faren.

I disse dager trener Ingebrigtsen tre økter hver dag. Først en treningsøkt i basseng, deretter motorikk, bevegelighet og styrke midt på dagen, før kveldsøkta inntil videre består av rolig gange. Så langt etter operasjonen har det gått mest i motorikk, bevegelighet og styrke.

Solid fysisk form

- Det har gått fort, og det har gått veldig bra, sier pappa Ingebrigtsen, som ikke er overrasket over hvor rask framgang sønnen har hatt etter operasjonen.

- Det vi har sett fra tidligere skader er at restitusjonsgraden for en aktiv utøver er veldig bra. Han var veldig godt trent da han tok operasjonen, det beste han noen gang har vært fysisk. Og det er et godt utgangspunkt når det siste du gjør før du legger deg på operasjonsbordet er å trene. Så forutsetningene har vært veldig, veldig bra, sier han.

Nå handler det om ikke å bli for ivrig, men holde seg til planen som er lagt.

- Han får ikke lov til å forsere noen ting med mindre det er avklart, avslutter Gjert Ingebrigtsen.

(NTB)

Sommeren er dessverre høysesong for innbruddstyver, da mange er bortreist på ferie.

Heldigvis er det flere enkle grep du kan gjøre som minimerer sjansen for at det blir innbrudd i din bolig.

Overvåk boligen din selv

Du kan unngå alarmselskap og dyr månedsavgift om du gjør det selv. Med enkle overvåkningskameraer har du full oversikt over boligen til enhver tid. Det eneste du trenger da er tilkoblet strøm og et trådløst nettverk i huset. OBS: Husk å lage et bra og sikkert passord!

Et enda enklere alternativ er overvåkningskameraer som går på batteri – da trenger du bare et trådløst nettverk. Disse kameraene er dessuten også egnet for utendørsbruk.

Med begge disse alternativene får du livebilder av høy kvalitet på telefonen eller på nett (opp til deg!). Når du setter på funksjonen som «armerer» huset, reagerer kameraene på lyd, bevegelse, eller begge. Dette stiller du inn selv etter behov. Dersom kameraene registrerer noe, får du beskjed på mobil og epost med en gang, og da kan du ringe politiet selv. Kameraet spiller inn video i HD-kvalitet som lagres i skyen, slik at du har det tilgjengelig. Kameraene fungerer også i mørket.

En annen ting som er effektivt er å sette avskrekkende alarm-klistremerker på dører og vinduer. Tyver unngår stort sett boliger som er utstyrt med alarm, så dette er en enkel og svært billig sikkerhet.

Pass også på at du sjekker låsene på både dører og vinduer. Har du verandadør, bør du sjekke at låsen der er god – eventuelt vurdere å sette på en ekstralås. Låsene på verandadører er ofte ikke så sikre, og er et lett mål for tyver som vil inn i boligen.

Det neste trikset er helt ekstremt lett å gjennomføre. Her er det nemlig noe du ikke bør gjøre – og det er å annonsere ferieplanene på Facebook eller andre sosiale medier. Mange kjeltringer saumfarer sosiale medier på jakt etter feriekunngjøringer, og vet dermed nøyaktig hvilke boliger som står tomme når.

Lur tyven til å tro at du er hjemme

Det er viktig å gi inntrykk av at du er hjemme, selv når du ikke er det. Å alliere deg med en nabo eller to er et godt tips. Naboen kan tømme postkassa, legge litt søppel i din søppelkasse, vanne blomstene og til og med parkere bilen hos deg en dag eller to.

I tillegg er det fint å titte innom boligen med jevne mellomrom for å sjekke at ingenting har forandret seg. Tyvene har flere triks for å sjekke om du er hjemme – for eksempel kan de sette noe (en kost, noen småsteiner) foran ytterdøra eller sette teip på dørhåndtaket for å se om det blir fjernet. En lapp som stikkes inn i dørsprekken er også et triks som brukes for å se om døra har vært åpnet eller ikke. En observant nabo kan fjerne disse, og dermed lure tyven til å tro at du er hjemme.

Et annet triks for å lure tyven til å tro at du er hjemme, er belysning som skrur seg automatisk av og på. Det er faktisk veldig enkelt å fikse selv! Det du trenger er en fjernstrømbryter eller to, og en multifjernkontroll. Multifjernkontrollen gjør det mulig å tidsstyre belysningen – bare still inn når du vil at lyset skal skru seg av og på, og så går det av seg selv. For belysning ute trenger du en fjernstrømbryter som er tilpasset utendørsbruk.

For å gjøre belysningen enda mer uforutsigbar kan du faktisk også styre den manuelt med en app på telefonen (Iphone og Android). Da trenger du en gateway-boks som kobles direkte til internettruteren og kommuniserer trådløst med fjernstrømbryterne.

Da skal det godt gjøres å gjette at du ikke er hjemme!

Ikke rydd for mye!

Mange liker å rydde og ordne før man drar på ferie, slik at man slipper å komme hjem til et rotete hus. Men det kan faktisk lønne seg å la noe rot stå framme. Det gir nemlig inntrykk av at du ikke er bortreist. La noen kopper stå framme på bordet, legg noe tøy i sofaen, og la noen leker ligge framme på gulvet.

Det du derimot bør rydde vekk er verdifulle småting som smykker og klokker – ikke frist tyven ved å la verdisaker ligge synlig.

God sommer!

(Dagbladet): Nord-Korea melder via deres statlige TV-kanal at den interkontinentale langdistanseraketten (ICBM) de skjøt opp i natt, var vellykket.

Nord-Koreas oppskytning skal være den ellevte så langt i år. Ifølge analytikere kunne den ballistiske missilen ha truffet Alaska i USA.

Ifølge flere medier skal dette være den første langdistanseraketten Nord-Korea har avfyrt, skriver blant annet nyhetsbyrået AP.

Selv hevder Nord-Korea at langdistanseraketten har evne til å treffe hvor som helst i verden, skriver Reuters.

Sørkoreanske myndigheter har tidligere uttalt at det trolig dreide seg om en mellomdistanserakett.

- Langdistansetest innen 2020

I juni i fjor anslo en tenketanke Nord-Korea ville skyte opp en interkontinental rakett innen 2020. Tenketanken US-Korea Institute hevdet at raketten ville ha kapasitet til å nå det amerikanske fastlandet.

- Vi forventer ikke at de utvikler operasjonelle ballistiske interkontinentale missiler før 2020, men det er høy sannsynlighet for at de kommer til å testfly slike raketter før den tid, sa ingeniør John Schilling i fjor.

Nord-Korea utvikler langtrekkende raketter og har i 2017 trappet opp frekvensen av testene sine, tross trusler og reaksjoner utenfra.

- Ikke noe bedre å gjøre?

Det er ventet at diktaturstaten vil bli et tema under G20-toppmøtet til helga. USAs president Donald Trump hevder Nord-Korea ikke har respekt for menneskeliv, og han skrev på Twitter i natt at han ikke skjønte hvorfor Nord-Korea tester missiler:

- Har han (Nord-Koreas leder Kim Jong-un) ikke noe bedre å gjøre? skrev Trump.

Den interkontinentale raketten som ble avfyrt i natt, ble avfyrt nær grensen til Kina og landet i Japanhavet.

The Guardian melder at den japanske TV-kanalen NHK melder at missilet kan ha landet i Japans økonomiske sone.

Ifølge nyhetsbyrået AFP ber Kina om «selvbeherskelse» fra alle parter etter at Nord-Korea avfyrte raketten i natt.

Saken oppdateres.

(Dagbladet): Ifølge militæret i Sør-Korea har naboen i nord avfyrt et nytt ballistisk missil, melder nyhetsbyrået Yonhap.

Missilet skal ha blitt avfyrt fra en provins nær grensen til Kina.

«Nord-Korea har avfyrt et uidentifisert ballistisk missil i Øst-Kina-havet fra Bangyon, i Nord-Pyongyan-provinsen», heter det i en pressemelding fra Sør-Koreas militær.

Mange missiltester

Den japanske TV-kanalen NHK melder at missilet kan ha landet i Japans økonomiske sone, melder The Guardian.

Missilet skal ha flydd «flere hundre kilometer», ifølge Roh Jae-cheon, en talsperson for det det japanske militæret, noe som betyr at missiloppskytningen var vellykket.

En kilde i den sørkoreanske regjeringen sier at missilet skal ha flydd 800 – 900 km.

I løpet av en time tok Donald Trump til Twitter for å fordømme missiltesten.

«Nord-Korea har avfyrt et nytt missil. Har ikke denne fyren noe bedre å gjøre med livet sitt. Jeg har vondt for å tro at Sør-Korea og Japan vil tolerere dette så mye lenger. Kanskje Kina vil gå hardt til verks mot Nord-Korea og ende dette tullet en gang for alle».

I løpet av årets første seks måneder har Nord-Korea gjennomført en rekke missiloppskytninger.

Så sent som 8. juni avfyrte Nord-Korea flere missiler, som ifølge det statlige nyhetsbyrået KCNA var en ny type kystvernrakett.

Det ble hevdet at oppskytningen var en suksess.

22. juni testet Nord-Korea en ny rakettmotor, noe de også gjorde i mars i år. Ifølge amerikanske tjenestemenn kan testen være en del av et program for å utvikle interkontinentale missiler.

Nord-Korea har gjennomført fem atomprøvespreninginger og en rekke rakettester i strid med FN-resolusjoner.

Går sammen mot Nord-Korea

Presset mot Nord-Korea har økt den siste tiden, i takt med deres gjentatte missiltester. Mandag ble det kjent at USA, Japan og Kina går sammen om å håndtere Nord-Korea i fellesskap.

Trump snakket med både Japans statsminister Shinzo Abe og Kinas president Xi Jinping søndag kveld. Nord-Koreas atomprogram var en del av diskusjonen med begge lederne.

Mandag ble det også kjent at Kina ber USA og Sør-Korea slutte med militærøvelser på den koreanske halvøya.

Dersom de følger oppfordringen, vil Kina be Nord-Korea utsette sine kjernefysiske og ballistiske missil-programmer, sa Kinas FN-ambassadør, Liu Jieyi.

Liu håper å få støtte fra FNs sikkerhetsråd for en løsning som kan lette spenningen på halvøya.

Fredag ga president Trump uttrykk for at tålmodighet rundt Nord-Korea er har feilet.

- Denne tålmodigheten er nå over. Vi jobber tett med Sør-Korea, Japan og allierte rundt i resten av verden, om økonomiske og sikkerhetsmessige tiltak for å beskytte oss mot Nord-Korea, sa Trump på en pressekonferanse i forbindelse med at Sør-Koreas nyvalgte president Moon Jae-in besøkte Det hvite hus.

(Dagbladet): Saken om de britiske foreldrene Chris Gard og Connie Yates, som lenge har kjempet mot rettssystemet for at den ti måneder gamle dødssyke sønnen deres, Charlie Gard, skulle få eksperimentell behandling, har vekket stor oppmerksomhet i både britiske og utenlandske medier.

Det hvite hus har tatt kontakt

Avisartiklene og TV-innslagene har nå nådd helt inn til Det hvite hus.

«Hvis vi kan hjelpe lille #CharlieGard, for våre venner i Storbritannia og paven, så vil vi være glade for å gjøre det», tvitret Trump mandag.

Formodentlig er bakgrunnen for Trumps tweet at foreldrene til den lille gutten ville at han skulle bli sendt til USA, hvor han kunne få eksperimentell behandling.

– Selv om presidenten selv ikke har snakket med familien, han ønsker ikke å presse dem, har medlemmer av administrasjon snakket med familien i telefonsamtaler arrangert av den britiske regjeringen. Presidenten prøver bare å være hjelpsom, dersom det i det hele tatt er mulig, sier pressetalskvinne for Det hvite hus, Helen Aguirre Ferre, ifølge ABC News.

Fikk nei av EMK

Charlie lider av en sjelden gensykdom og har hjerneskade. Tilstanden stjeler energi fra musklene og organene hans. Han trenger hjelp til å puste og det er dermed maskiner som holder ham i live.

Spesialister ved Great Ormond Street-sykehuset, der Charlie ligger i respirator, mente at den eksperimentelle behandlingen ikke ville virke.

Foreldrene tok dermed saken inn for rettsvesenet, men britiske dommere konkluderte med at dette ikke var til det beste med barnet. Også høyesterett avviste familiens anke.

Den europeiske menneskerettighetskommisjonen (EMK) krevde at Storbritannia holdt liv i den syke babyen, men i forrige uke ble det avgjort at EMK ikke ville gripe inn i saken.

Og med avgjørelsene fra EMK og det britiske rettsvesenet er det trolig lite Trump kan får gjort for Charlie.

Støtte fra paven

Søndag ga også pave Frans uttrykk for at han hadde latt seg berøre av saken. I en pressemelding fra Vatikanets pressekontor gir paven uttrykk for at han håper foreldrene får mulighet til å gjøre alt som står i deres makt for å behandle Charlie.

I pressemeldingen heter det at paven «følger saken om lille Charlie Gard med medfølelse og tristhet og uttrykker sin nærhet til foreldrene. Han ber om at deres ønske om å følge og behandle deres barn til siste slutt, ikke blir ignorert».

Fredag i forrige uke skulle respiratoren som holder liv i Charlie etter planen skrus av, og foreldrene fikk beskjed om at de ikke fikk lov til å ta med seg sønnen hjem for å tilbringe en siste natt med ham der.

– Vårt siste ønske var at hvis alt gikk imot oss, og vi har hatt denne samtalen mange ganger, om vi da kunne ta vår lille sønn gjem der han hører hjemme for å dø. Og så får vi ikke lov, sa faren da.

Men legene bestemte fredag at foreldrene skal få noen dager til sammen med sønnen.

– Sammen med Charlies foreldre vil vi få på plass en plan for pleien av ham og for å gi dem mer tid sammen som en familie, heter det i en uttalelse fra sykehuset.

Ikke gitt opp

Hvor lang tid de tre får sammen, og når respiratoren etter planen skal skrus av, er foreløpig ikke kjent.

Men den lille familien har øyensynlig ikke gitt opp. I en post lagt ut på instagram-profilen «charliesfight» natt til tirsdag, adressert til Storbritannias statsminister Theresa May og leder av Labour, Jeremy Corbyn, skriver foreldrene:

– Gjør det rette! Det hvite hus lyttet. Vatikanet lyttet. Hvorfor vil ikke dere?