bilindustrien

(Dagbladet): 20 år gamle Lauren fra San Diego i California mistet den ene armen i en ulykke for omlag ett år siden.

Men i stedet for å la det ødelegge livet hennes, har hun valgt å takle tapet med en god dose humor.

Det speiles blant annet i profilen hennes på datingappen Tinder. Teksten går nå sin seiersgang over hele verden.

- Morsomt

Som yrke har hun oppgitt «arms dealer» (våpenhandler) som et åpenbart ordspill på den manglende armen, og hun har rangert følgende karakteristikker ved seg selv:

• Ansikt: 10/10
• Kropp: 9/10
• Personlighet: 20/10
• Armer: 1/2

Ifølge BuzzFeed har mange gitt uttrykk for at de får dårlig samvittighet av å le av profilteksten hennes. Det synes hun bare er tull.

- Jeg synes det er morsomt at folk flirer av teksten min. Det var tross alt jeg som skrev den, sier hun.

- Skåret rett av

Selv om Lauren i dag trives med den hun er, er det bare tilfeldigheter som gjør at hun i det hele tatt er i live.

- Jeg mistet kontroll på mopeden i ganske høy hastighet, og traff autovernet. Jeg fløy av mopeden og traff et skilt. Armen min ble skåret rett av, og jeg var bevisst hele tiden, forteller hun.

Men heldigvis var det en politimann på stedet som nettopp hadde lært hvordan han skulle forbinde sår og stoppe blødninger.

Han reddet livet hennes.

Til å begynne med syntes hun det var vanskelig å takle fleiping og vitser om den manglende armen hennes, men dette endret seg da hun selv begynte å bruke humor og sosiale medier som terapi.

Hun har en stadig økende følgerskare på både Twitter og Instagram.

- Lenge synes jeg ikke det var greit med vitser, men så begynte jeg å fortelle vitser selv. Det hjalp meg på en måte. Jeg tror ikke folk er så vant til det, og det er mange som sender meg meldinger og sier at bildene og innleggene mine hjelper dem med et tilsvarende tap, sier hun.

Kjære Knut Arild Hareide. Det er ikkje slik at dei du (ja, vi kan ikkje skulde dette på Gud) gjev eit embete, gjev du òg forstand. Vi må bare innsjå det: Du har garantert og vore støttehjul for ei regjering med Frp. Dermed har du òg gjeve Sylvi Listhaug eit embete.

Og kva er takka du får? Ikkje heider, ikkje klapp på skuldera, ikkje godord. Du har rett og slett blitt prügelknaben hennar. Frp har, som vi veit, lenge sett på partiet ditt som eit «lite tulleparti», og no behandlar ho deg som ein liten tulling.

- Du slikker imamer oppover ryggen, sa ho til deg. Ikkje akkurat kristeleg å seie noko slikt, er det vel? Ho er nok temmeleg forbanna på deg. Fordi du ikkje lenger vil sikre henne eit embede i regjering etter valet. Dessutan blei du, og ikkje ho, invitert til Sarons Sal på digert kristenarrangement. Skikkeleg skot for baugen. Som om dei meiner du er meir gudfryktig enn ho er.

Det fall heller ikkje i god jord at du påstod at Frp sitt mantra «hjelpe dei der dei er», eigentleg betyr å ikkje hjelpe nokon verken her eller der. No har i tillegg Kirkens Nødhjelp gjeve deg og KrF toppkarakter i bistand og Frp stryk.

Kanskje ikkje så lurt å blande religion og politikk. Denne valkampen har blitt eit usaleg samansurium av kva som er kristne, norske verdiar og kven som er mest og minst kristelege. Det blir ikkje akkurat mykje politikk av slikt.

Eigentleg misunner eg deg ikkje som har hamna på svartelista hennar. For vi har sett gong på gong at ho slett ikkje er nådig om det ikkje går hennar veg. Og du er for mild og snill, veit du. I dette gamet hjelper det ikkje med jesusk vende-andre-kinnet-til haldning. Du må ta att, bli meir gammaltestementleg refsande, slik ho er.

Det er lett å komme på gode svar i ettertid. Tenk om du hadde svart henne kort og konsist då ho kom med imamryggslikkingutspelet sitt: «Og det seier du som stadig slikkar pengepugar Jan Hanvold oppetter ryggen?!» Du hadde nok tapt nokre fundamentaliststemmar på vegen, men kva er ein fundamentalist frå eller til i valkamptida.

Når Listhaug no har bestemt seg for å ta mannen og ikkje ballen, eller både mannen og ballane, og mannen og ballane er du, kan ein jo lure på kva som ligg bak. Til tider virkar ho ganske desperat. Partiet hennar er ikkje så veldig mykje større enn ditt «tulleparti», og i krig og mangel på kjærleik er som kjent alt tillete.

Desperasjon er nok ein faktor. Men du veit, ho er kommunikasjonsrådgjevar, så det ligg nok ein nøye planlagt strategi bak dei meir eller mindre rabiate utspela. Det skulle ikkje forundre meg om ho satsar på litt trumpske metodar. Trump blei jo big in America. Jo verre utspela hans blei, dess større blei han. Han klatra oppover i hierarkiet blant anna med å mobbe andre. Og når sant skal seiast, er det vel mobbing Listhaug driv med overfor deg?

Du veit, det er sikkert tungt å fordøye at du på jesusvis snakkar om å gjere mot andre det du vil at dei skal gjere mot deg og at vi skal lukke opp for dei som bankar på. Dette er noko Frp ser på som uansvarleg, naivistisk pludring og ein bodskap som set norske, kristne (!) verdiar i fare.

Hugsar du at Erna Solberg, på vanleg Høgre-vis, gjekk ut og åtvara Arbeiderpartiet mot å drive skitten valkamp? Eg anar ikkje kvifor dei alltid toar hendene sine på denne måten, men det har blitt ein del av eit rituale. Hadde vi kome på det, skulle vi sjølvsagt parert med at ho heller burde be Frp oppføre seg skikkeleg. Men etterpåklokskap kjem alltid for seint.

Erna er trass alt storesøster i regjeringa, og ho veit at småsyskena kan vere ganske så uregjerlege. No har statsministeren riktignok gått ut med mild refs av Listhaug, men ikkje på storesøstervis tatt henne skikkeleg føre seg. Kanskje ho rett og slett tykkjer det er greit at Frp tør der dei sjølve teier? Dessutan har partileiar Siv Jensen forsvart Listhaug si nedrakking av deg, så Solberg er kanskje redd for at det skal bli brann i rosenes leir om ho trampar for hardt i klaveret.

Solberg tykkjer nok innerst inne at du fortener eit ballespark òg. Du har trass alt gått ut og sagt at du ikkje lenger vil støtte ei regjering med Frp. Dermed kan du bli direkte årsak til at ho ikkje blir statsminister dei neste fire åra. Det gjer deg ikkje akkurat til stjerne på den blåblå himmelen.

Der slepp det andre støttehjulet, Venstre, billegare unna. Riktignok gjekk Skei Grande tidleg ut og lova å vende ryggen til eit blåblått regjeringsalternativ. Men dei snudde og ville ikkje love noko på «noverande tidspunkt». Akkurat no veit korkje Frp eller Høgre kvar Venstre hoppar eller kvar dei til slutt stoppar, så difor kan dei ikkje bruke altfor hardt skyts mot dei og risikere at dei hamnar under sperregrensa.

Eg skal ikkje prøve meg på politisk rådgjeving, Knut Arild. Du kan kanskje prøve å be for dei som forfylgjer deg, men som du veit, har eg ikkje noko tru og blande Gud inn i politikken. Det blir bare rot av det. Spesielt når andre har andre gudar enn du har.

(Dagbladet): Mandag kom boka som slo ned som en bombe i Norges litterære verden: Helga Hjorths bok «Fri vilje».

En «hevnbok», som tok til motmæle mot storesøster Vigdis Hjorths kritikerroste bok «Arv og miljø». I Helga Hjorths roman avviser hovedpersonen blant annet påstander om incest, påstander som er kommet frem etter storesøsterens bok.

Leserne har kastet seg over boka: Førsteopplaget på 6000 eksemplarer ble revet bort på to dager, ifølge forlaget Kagge. Nå er forlaget utsolgt.

- Det er overveldende, sier forlagssjef Anne Gaathaug i Kagge.

- Nå er vi faktisk tomme på lager hos oss, men det kommer et nytt opplag på 10 000 bøker i løpet av de neste to ukene, sier hun.

Selges side om side

Bøkene til de to søstrene Vigdis og Helga Hjorth selges side om side hos bokhandlere.

- De selger veldig bra. Folk er veldig spente på hva det er, sier Bjarte Tungodden (62) ansvarlig for norsk skjønnlitteratur i Norli Universitetsgata i Oslo.

Han sier at «Fri vilje» selger mye bedre enn det som er vanlig for debutanter.

- Det skyldes all omtalen. Konflikten er med og øker salgstallene, sier Tungodden,

Han tror likevel ikke storesøster Vigdis Hjorths «Arv og miljø» selger mer enn før.

- Den selger også godt, men den har hele tiden solgt veldig bra, sier han.

- Tar den til seg

Anne Gaathaug i Kagge sier at det ikke er vanlig at en skjønnlitterær debutant selger så mye.

- Jeg skjønner jo at dette er en bok som vekker litt mer enn gjennomsnittlig interesse, det så vi på medieomtalen. Men vi har jo hatt mye medieomtale før, uten å ha solgt 6000 bøker på to dager. Vi har også fått tilbakemeldinger fra bokhandlere som har lest den om at de synes den er lettlest og spennende bok.

- Men den ville jo ikke ha solgt så godt uten all debatten?

- Det blir spekulasjoner, men jeg anerkjenner selvfølgelig at viraken rundt utgivelsen er hovedgrunnen til interessen. Samtidig synes jeg det er bra at folk tar den til seg og leser den og gjør seg opp sin egen mening, sier Gaathaug.

Hun forteller at forlaget i begynnelsen solgte spesielt mye til bokhandler i Oslo og Oslo Vest, der forfatterne kommer fra. Nå har det jevnet seg ut.

- Men nå ser jeg på salgstallene over det som går ut fra lageret vårt at det er til hele landet. Det virker som om hele landet er koblet på, sier Gaathaug.

Gratulerer søstereren

Cappelen Damm-direktør Tine Kjær vil ikke spekulere i om konflikten har økt salget av Vigdis Hjorth sin bok.

Opplaget på «Arv og miljø» er så langt 134 000, når det gjelder alle utgaver.

- «Arv og miljø» har solgt svært godt over lang tid både i innbundet, pocket, som lydbok og e-bok. Helga Hjorths roman utkom mandag, så det er vanskelig å si hvorvidt salget av Vigdis Hjorths siste roman disse dagene har vært påvirket av lanseringen av «Fri vilje». Jeg vil ikke spekulere i eventuell effekt her, sier Tine Kjær, direktør for skjønnlitteratur i Cappelen Damm.

Hun sier det er hyggelig at Helga Hjorth selger godt.

- Vi vil få gratulere Helga Hjorth med fine salgstall – det er alltid hyggelig når norsk skjønnlitteratur når frem til leserne, sier Tine Kjær.

(Dagbladet): Peter Madsen, oppfinner og eier av ubåten som forsvant utenfor København tidligere i dag, er nå siktet for drap på en svensk kvinne.

Det sier visepolitiinspektør Jens Møller til Ekstra Bladet.

- Han vil bli begjært varetektsfengslet i morgen.

Benekter straffskyld

Avisa skriver at kvinnen jobbet som journalist, og var med om bord i forbindelse med en reportasje.

Ubåteieren nekter for at han er skyldig i det han er siktet for.

Han ble reddet rett før ubåten sank.

Mannen har forklart at han var alene i ubåten. Den ligger nå på sju meters dyp, og dykkere har så langt ikke klart å komme seg inn i den.

Ble meldt savnet

Eieren har sagt at den svenske journalisten forlot ubåten ved Refshaleøen rundt klokka 22.30 i går kveld. Dette angivelig før farkosten sank.

Hun kom imidlertid ikke hjem den kvelden, og det var kvinnens kjæreste som meldte henne savnet ved 02.30-tida.

Politiet er nå på utkikk etter vitner som har sett ubåten seile ut fra København, ifølge Ekstra Bladet.

Selve ubåten skal heves i morgen. Deretter kommer den til å bli undersøkt av kriminalteknikere.

Dagbladet kommer med mer.

(Dagbladet): De ante ikke hva som var i vente. Fram til dette øyeblikket var duellene på 400 meter hekk i norsk friidrett en tett og spennende øvelse.

6. september 2014 fikk Norges mest lovende utøvere på 400 meter hekk plutselig en ny konkurrent.

Karsten Warholm hadde tatt gull på lengde, høyde, 200 meter, 400 meter, 110 meter og bronse på 100 meter i dette ungdomsmesterskapet i Haugesund da han bestemte seg for å teste ut en ny distanse: 400 meter hekk.

Det var nytt og uprøvd. Hjemmehåpet Leonard-Johan Nesheim hadde vunnet gullet på distansen på tiden 56,03 om bare spesialistene på distansen var til stede.

Men så dukket altså dette multitalentet fra Dimna på Sunnmøre opp på startstrek, for første gang noensinne på 400 meter hekk.

• Se videoen øverst i saken.

- Stilte opp for moro skyld

Warholm visste ikke hva han ga seg ut på. Ei heller gjorde konkurrentene det da sunnmøringen åpnet noe forsiktig for å ikke gå på en smell på denne nye distansen.

Så eksploderte han på de siste 200 meterne.

Plutselig var alle spesialistene sjanseløse. Med tiden 52,50 – i debuten på 400 meter hekk – vant like godt mangekjemperen gull med nesten fire sekunder ned til sølvvinneren.

- Jeg tror han bare stilte opp for gøy for å teste det ut, uten å ha trent spesifikt på 400 meter hekk. Det var et lite stunt, sier daværende sølvvinner Nesheim til Dagbladet.

- Hvordan var det å bli slått så kraftig av en som løpte distansen for første gang?

- Jeg visste at han ville bli hard å slå, selv om han ikke hadde konkurrert på distansen. Men Karsten var rå på 400 meter flatt og meget god også på korthekk, så både hurtigheten og hekketeknikken var inne. Det samme var stayeregenskapene, og Karsten brukte å vinne alt han stilte opp i.

Nesheim tok sølvet på tiden 56,03, mens Simon Sandbakken vant bronsen med tiden 56,16. Rundt der lå majoriteten av utøverne, bortsett fra Warholm som løp på utrolig 52,50 i sin debut.

Forbauset konkurrentene

400 meter hekk-spesialistene skjønte ikke helt hva som traff dem da Warholm debuterte på deres favorittøvelse.

- Å løpe så raskt på første forsøk, er ekstremt imponerende. Han var nok i Europa-toppen i sin klasse allerede da, på første forsøk. Det er helt rått og sykt, mener friidrettstalentet.

- Han hadde grunnlaget fra alle de andre løps- og spenstøvelsene som han var så ekstremt god til. Jeg tenkte ikke på at han var en framtidig verdensmester, men at han hadde veldig gode muligheter til å nå langt. Samtidig – å forbedre seg fra 52 til 48 sekunder – på disse tre årene, er også enormt. Fire sekunder er mye, sier Nesheim.

- Du hadde vunnet dette gullet om ikke Warholm «vikarierte» på distansen og holdt seg sine vanlige øvelser?

- Hehe ja, men jeg var egentlig veldig fornøyd med sølv. Det er først og fremst veldig gøy og inspirerende å konkurrere mot en så god utøver som Karsten. Det gir motivasjon. Han viser at det er mulig å bli best i verden selv om man kommer fra vind og regn på Vestlandet, sier rogalendingen.

Sjokket

Beviset kom på onsdag. 15 måneder etter at han begynte å spesialisere seg på 400 meter hekk etter at Andreas Thorkildsen la opp sin spydkarriere, ble sunnmøringen verdensmester foran over 60 000 tilskuere i London.

Det var ikke til å tro. Sjokket var så stort at sunnmøringen beordret Reuters’ fotograf til å klype ham i armen for å finne ut om det virkelig var sant. Det var det. Warholm ble verdensmester.

- 400 meter hekk er en modningsdistanse. Mange av de beste er rundt 30 år. Det betyr at jeg har mange år å jobbe med, sa Karsten Warholm til Dagbladet før sesongen.

- Jeg ser ingen grunn til at jeg ikke kan bli verdens beste. Men det er heavy å bli best i verden. Man vet aldri. Plutselig kommer det en Usain Bolt i vår øvelse, eller kanskje blir jeg 400 meters svar på Usain Bolt? Det er vanskelig å si. Det er det jeg skal teste ut, fortsatte sunnmøringen – og fikk svar i London på onsdag.

Det første møtet

Karsten Warholm var 11 år gammel da han bestemte seg for å prøve noe annet enn bare å spille fotball for Hasundgot og ble med Dimna ILs friidrettsgruppe på trening, hvor han møtte trener Arve Hatløy for første gang.

- Karsten begynte med friidrett som 11-12-åring og markerte seg først som høydehopper. Han hospiterte med treningsgruppa mi, altså de som er litt eldre, fordi han var såpass god. Etter det bare ballet det på seg, forteller Hatløy til Dagbladet.

- Hvorfor er Karsten så unik?

- Vi har forsøkt å analysere hvorfor Karsten er så god, men det er vanskelig å gi et eksakt svar. Det handler nok mye om treningsmiljø og at han er så glad i å trene. Talentet er også stort, både fysisk og teknisk, men den allsidigheten han har hatt over tid, tror jeg har vært viktig.

Gullgrossistene

Warholm er et av mange store friidrettstalenter i Dimna IL, hvor Hatløy har lagt ned ekstremt mange timer de siste årene. Det har gitt avkastning.

- Dimna har de siste ti årene tatt over 300 mesterskapsmedaljer. Det er helt unikt for en så liten klubb som dominerer så mye og er et forbilde for mange, forteller han.

I 2015 fikk de endelig en egen og storslått friidrettshall, som gir langt bedre forutsetninger enn de Warholm vokste opp med, blant annet på denne stranda.

- Det er bedre forutsetninger for å bli god nå med den nye hallen enn før da Karsten vokste opp, mener Hatløy.

(Dagbladet): Oppfinner Peter Madsen og en svensk journalist ble meldt savnet fredag formiddag etter at de ikke kom hjem fra en tur i den hjemmelagde ubåten «Nautilus» utenfor København i Danmark.

Det ble satt i gang et stort søk etter dem. Etter noen timer ble ubåten observert utenfor København og søket ble avsluttet.

En stund etterpå meldte danske medier at ubåten hadde sunket i Køge bukt, øst for Østsjælland. Men at alle om bord var i god behold.

Nå melder imidlertid danske TV2 at en svensk kvinne skal være savnet i forbindelse med hendelsen. Det bekrefter svensk politi overfor avisa.

Kun én person ble reddet i land etter at ubåten sank, ifølge avisa.

Ubåten «Nautilus» er en av verdens største hjemmebryggede ubåter. Fredag morgen søket danske og svenske helikoptre, fly og skip etter den.

Oppfinner Madsen selv skal ha sagt han var alene om bord i båten, idet han ble reddet ut av ubåten fredag, som sank like etter.

- Jeg var bare på en test-tur, hvor jeg lekte med forskjellige ting på ubåten. Så oppsto det en feil, sier Madsen til danske TV2.

Ifølge politiet er en svensk kvinne meldt savnet.

Det var kvinnens kjæreste som i natt ved 02.30-tida meldte henne savnet.

Det danske forsvaret skal også ha opplyst til TV2 at Madsen «med egne hender satte henne av torsdag kveld på Refshaleøen i København».

Dagbladet oppdaterer saken.

FILM: Nordmenn er glade i vingårder, de er glad i de rurale områdene i Frankrike og Italia, og navnene på disse områdene har det med å krype inn når titlene på filmene herfra skal sendes ut på det norske markedet. Se, det er jo der du liker å reise på ferie, er det som om de sier. Men «Vår vingård i Bourgogne» ligner ikke på turistbrosjyrene. Den er på sitt beste når de nærmest lukter jord.

Håndgripelig problem

Jean (Pio Marmaï) kommer hjem til familiens vingård etter flere år i utlendighet. Far er syk, mor er død, søster og bror har tatt over vinproduksjonen, og den hjemkomne sønn mottas først med skepsis.

Gjennom en strabasiøs sesong som omfatter vriene regler for beskatning på arv, vriene ansatte, vriene naboer, vriene svigerforeldre og vrient jordsmonn, kommer de nærmere hverandre. «Vår vingård i Bourgogne» er tiltalende i sin håndgripelige tilnærming til problemene; de er troverdige problemer knyttet til skiftende livsfaser, og søsknene er vanlige, feilbarlige folk, om enn betydelig penere enn gjennomsnittet, som gjør så godt de kan.

Mellomroman-preg

Den fine normaliteten glipper i siste halvdel, hvor noen melodramatiske drømmescener og konfrontasjoner gjør at det hele glir i retning av mellomroman og løkkeskrifttitler, med forsoninger som times litt for perfekt, og nevnte naboer og svigerfedre som er så uspiselige at konfliktene med dem blir litt skuffende kamper mellom snille og slemme.

Da er regissør Cédric Klapisch bedre på rene miljøskildringer. Festen etter at årets innhøsting er brakt under tak er en nydelig scene, med overgitte ansikter som hengir seg til vinen og sangen og fellesskapet og har det kjempegøy uten at det virker påklistret.

Samme fine forståelse er med i scenene med hverdagsknuff og hverdagsgruff, tennergnissingen over svigermor som syngende roper «barn!» til to 24-åringer med baby og eget hjem, skamfølelsen til den unge kvinnelige sjefen som er i villrede om hvordan hun skal få de brautende unge mennene som jobber for henne til å ta henne alvorlig. «Vår vingård i Bourgogne» er ikke spesielt minneverdig, men en hyggelig liten film om alle knutene som bare må løses.

Til vanlig er jobbintervjuer ganske forutsigbare. Kle deg pent, les deg opp på bedriften du har søkt jobb hos. Tenk over de vanligste spørsmålene på forhånd, som:

Hvordan vil du beskrive deg selv?

Hvorfor vil du jobbe akkurat her?

Hvorfor bør vi ansette nettopp deg?

Hva er dine beste sider?

Og den litt vanskeligere: Hva er din dårligste side?

Men hvis du skulle finne på å søke jobb hos Apple, må du virkelig holde tunga rett i munnen. Business Insider har skrevet om noen av de rareste spørsmålene jobbsøkere hos teknologigiganten har fått.

Og dette er ikke noe du kan forberede deg på i dine villeste fantasier. Eller mareritt.

Hør bare her:

Hvis du har to egg og vil finne ut hvor høyt du kan slippe et egg fra, uten å knekke det, hvordan ville du gjort det?

Forklar en 8-åring hva et modem/en ruter er, og hvilken funksjon det har.

Hvor mange barn blir født hver dag?

Du har tre bokser. En inneholder bare epler, en inneholder bare appelsiner og en inneholder både epler og appelsiner. Boksene er feilmerket, slik at ikke merkingen på noen av boksene viser hva som er inni. Du åpner en boks, og tar ut en frukt, uten å se ned i boksen. Ved å se på frukten, er det mulig å merke alle boksene korrekt?

Og hvordan ville du testet en brødrister?

Apple er ikke de eneste med spørsmål som krever en god mengde kreativitet på jobbintervjuene. Microsoft har blant annet stilt kandidater spørsmålet:

Hvorfor er kumlokk runde?

Uten at de selv satt med noen fasit.

De har blogget om noen av de beste svarene de har fått, men det morsomste er jo å tenke seg fram til et svar selv, før du ser hva andre svarte.

PS! Er du designer? Da er drømmejobben ikke langt unna.

(Dagbladet): Årsakene de oppgir er regjeringens nye reformer, kommune- og region sammenslåing, privatisering i helsevesenet, landbrukspolitikken, rovdyr, forsvar og nedleggelsen av Rygge sivile lufthavn.

- Jeg kan ikke være med i et parti som river ned alt rundt oss, sier Albert Larsen (67), Høyre-ordfører i Roan i Sør-Trøndelag i 2003-2011.

30.000 velgere

I august mistet Høyre 30.000 velgere til Senterpartiet, ifølge Norfakta, på oppdrag for Klassekampen og Nationen. I en tilsvarende måling i mai registrerte Norfakta 46.000 overløpere fra Erna Solberg til Trygve Slagsvold Vedum.

- 28.000 velgere tilsvarer ett prosentpoeng, opplyser Johan Giertsen i Poll of polls.

- Når det går opp for enda flere at Sp har giftet seg til et sosialistisk regjeringssamarbeid, som attpåtil kan få MDG og kommunistiske Rødt med på lasset, ja da tror jeg enda flere sindige, borgerlige bygdevelgere vil finne hjem til Høyre, sier John-Ragnar Aarset, generalsekretær i Høyre.

Tatt ut potensialet

Giertsen påpeker at Senterpartiets vekst i hovedsak er drevet av overgangen fra andre partier:

- Mens Ap og Høyre kan vokse ved å vinne tilbake egne velgere, har Sp tatt ut det potensialet for lenge siden.

44.000 Ap-velgere gikk til Sp i august, ifølge Norfakta.

- Risikoen for Senterpartiet er at Høyre og Ap lykkes i å mobilisere egne velgere. Da vil Sp gå ned, sier Johan Giertsen i Poll of polls.

Dagbladet har snakket med 10 lokale Høyre-profiler som har meldt overgang til Senterpartiet. Her forklarer de hvorfor.

RYGGE I ØSTFOLD

Aud Kristin Løken (69), Høyre-ordfører i Rygge 1999-2007.

- Jeg har meldt meg ut av Høyre etter over 40 år på grunn av regjeringens flyseteavgift og nedlegging av flyplassen på Rygge. Dessuten blir det ikke bedre tjenester med sentralisering, nærhet til innbyggerne betyr mest. Å slå sammen kommuner mot folkets vilje er mangel på respekt for demokratiet. Derfor skal jeg nå stemme Senterpartiet for absolutt første gang.

ANDØYA I NORDLAND

Benn Eidissen (59), Andøya, tidligere leder i Nordland Høyre og vararepresentant til Stortinget.

- Jeg skal stemme Senterpartiet for første gang. Partiet utgjør en viktig motvekt mot sentraliseringskreftene, som du finner både i Frp og Høyre, og store deler av Ap. Som næringslivsmann vil jeg si at stort ikke er bedre enn smått, snarere tvert om. Regjeringen står for en uforståelig skjev vekting mellom sør og nord i forsvarspolitikken. Nedlegging av Andøya flystasjon er et graverende og uforståelig politisk bomskudd. Denne regjeringen har dessverre glemt distriktene, derfor kan jeg ikke stemme Høyre.

ROAN I SØR-TRØNDELAG

Albert Larsen (67), Høyre-ordfører i Roan i Sør-Trøndelag i 2003-2011.

- Jeg har meldt meg inn i Sp nå på grunn av den meningsløse kommunereformen og regjeringens distriktspolitikk. Det Høyre jeg var medlem av i over 30 år finnes ikke lenger. Jeg kan ikke være med i et parti som river ned alt rundt oss. Høyre har mistet folkeligheten. Det var andre tider med Erling Norvik og Jo Benkow. Populistene har overtatt Høyre. De kan gjerne beskylde Trygve Slagsvold Vedum for å være populist, men det er de sjøl som er det.

VERDAL I NORD-TRØNDELAG

Anne Grete Valbekmo (46), kommunestyremedlem for Høyre i Verdal i 2007-2015, de siste fire årene som gruppeleder.

- Jeg kjente mer og mer i magen at Høyres grunnverdier blir feil for meg. Som ansatt i Helse Nord-Trøndelag er jeg veldig uenig i privatiseringspolitikken til regjeringen. Vi kan ikke la markedskreftene styre velferden eller selge ut naturressursene. Jeg skal stemme Senterpartiet, som kjemper for distriktene mot avfolking.

HOL I BUSKERUD

Arne Skogheim (79), Høyre-ordfører i Hol kommune i Buskerud fra 1988-2003.

- Jeg kjenner ikke igjen det Høyre jeg en gang ble medlem i. Sentraliseringsbølgen og reformene har ikke tjent distrikts-Norge. Derfor vil jeg prøve noe annet. Regionreformen med en region fra Haugastøl til Halden, styrker i hvert fall ikke lokaldemokratiet. Det blir ikke akkurat mer nærpoliti av å legge ned lensmannskontoret i Ål. Jeg hadde tro på Erna som statsminister, men er skuffet over det Høyre har fått til i regjering.

FREDRIKSTAD I ØSTFOLD

Lise Thorsø Mohr (61), bonde og profilert landbruksblogger, som alltid har støttet Høyre.

Sammen med ektemannen Gustav er Lise Thorsø Mohr en av de største melkeprodusentene i Østfold med 70 melkekyr på Thorsø herregård som omfatter 14.000 dekar med ei strandlinje 16 km i Fredrikstad kommune.

- Jeg har stemt Høyre i hele mitt liv, men mistet fullstendig tilliten etter stortingsvalget i 2013. For meg var det sjokkerende at Erna ga Landbruksdepartementet til Frp, som aldri har interessert seg for jordbruket. Vi trodde alle at nestoren Svein Flåtten skulle bli landbruksminister. Han nyter stor tillit og hadde skapt en helt annen ro enn Sylvi Listhaug gjorde. Norske bønder er lojale. Vi som er store er opptatt av at Norge også skal ha små og mellomstore gårdsbruk. Når jeg nå velger Senterpartiet er det fordi det er et genuint og kunnskapsbasert parti som er opptatt av å ivareta distriktslandbruket i hele Norge.

TINN I TELEMARK

Bjørn Sverre Birkeland (53), ordfører i Tinn kommune i Telemark, leder av Tinn Høyre i 2013-14, meldte overgang til Sp.

- Vi hadde stått på stand i Rjukan under valgkampen i 2013 og lovet velgerne at en blå regjering skulle bevare lokalsykehuset. 17. juni 2014 vedtok Stortinget med Høyres stemmer å legge ned sykehuset vårt på Rjukan. 11. august sa jeg opp alle mine politiske verv. Jeg følte meg sviktet og stukket i ryggen. Det måtte jeg ta konsekvensen av. Jeg er fortsatt forbannet på de sentraliseringskåte liberalistene i Høyre sentralt. Som verdikonservativ har jeg funnet meg veldig godt til rette i Senterpartiet.

NESSET I ROMSDAL

Magne Gunnar Bugge (61), Høyre-representant i kommunestyret i 28 år i Nesset i Romsdal.

- Jeg har stemt Høyre ved hvert eneste valg siden jeg fikk stemmerett på 70-tallet. Det er mye bra med regjeringens politikk, men kommunereformen og politireformen rammer distriktene på en uheldig måte. Da dette ble trumfet gjennom, rant det over for meg. Jeg ser ikke fordelene med å slå sammen Nesset med Molde. Det oppleves rart å bli Senterparti-velger, men det er det eneste partiet som har stått opp for distrikts-Norge.

SØGNE I VEST-AGDER

Lajla Elefskaas (66), tidligere kommunestyremedlem for Høyre i Søgne i Vest-Agder.

- Jeg har vært en lojal Høyre-velger i alle år. Men nå er det nok. Regjeringens beslutning om å tvangssammenslå Søgne med Kristiansand og Songdalen var dråpen som fikk begeret til å flyte over. Hvorfor skal alt overkjøres? Vi er en velfungerende kommune med 11.000 innbyggere, som ikke forstyrrer noen. Vi hadde en folkeavstemning som sa klart nei. Jeg føler meg lurt av kommunalminister Jan Tore Sanner og regjeringen. Derfor skal jeg nå stemme Senterpartiet for første gang. Jeg tror mange i Søgne vil gjøre det samme.

RYGGE I ØSTFOLD

Johnny Trandem (57), tidligere gruppeleder for Høyre i Rygge kommunestyre, nå leder for kontrollutvalget.

- Jeg var med å starte Rygge Unge Høyre i 1977, men meldte meg ut i protest mot at vår Høyre-ledede regjering sviktet Rygge sivile lufthavn i 2016 ved å innføre flyseteavgiften. Arrogansen til Erna Solberg og Høyre-ledelsen var skuffende da 500 ble arbeidsledige over natta på en flyplass der en milliard er investert. Dette er ikke næringspartiet Høyre verdig. De fortjener å svi for å gjøre så dumme vedtak. Jeg skal nå stemme Senterpartiet fordi de er imot en tredje rullebane på Gardermoen og står på for å gjenåpne Rygge. Dessuten har Sp en fornuftig rovdyrpolitikk.

Svartmaling

Høyres generalsekretær John-Ragnar Aarset lar seg ikke stresse av velgerflukten.

- Målingene viser at de velgerne vi har hatt på utlån til Sp er på full fart tilbake til Høyre, fra 46.000 i mai til 30.000 nå. Mitt inntrykk er at det er et stemningsskifte nå, der mange begynner å bli kraftig lei av den svartmalingen Trygve Slagsvold Vedum tegner av livet på bygda, sier Aarset.

Han tror ikke folk kjenner seg igjen i elendighetsbeskrivelsen.

- Det er tross alt i distriktene vi har den kraftigste nedgangen i arbeidsledigheten. I fiskeriene, havbruket, reiselivet, industrien, skognæringen og mineralnæringen går det bedre enn på lenge. Det er i distriktene disse verdiene skapes, og det viser at politikken vår virker.

- Distriktene trenger Høyre for å gjennomføre den enorme samferdselssatsingen vi er i gang med, som bygger by og land sammen. Bygdene trenger en politikk som gir småbedriftsfolk et klapp på skuldra, ikke et klaps over fingrene. Vi trenger en politikk som oppmuntrer til å ta i bruk lokalt ressursgrunnlag i distriktene, og vi skal respektere eiendomsrett, sier John-Ragnar Aarset.

Ekspressfart

Trygve Slagsvold Vedum hevder at Høyre får svi fordi partiet har valgt å overkjøre folk lokalt.

- Som student lærte jeg at konservativ politikk er gradvis kunnskapsbasert endring. Nå ser Høyre-folk at regjeringen gjør endringer som verken er gradvise eller kunnskapsbaserte, sier Sp-lederen.

- Høyre har i ekspressfart gjennomført en kaotisk kommune- og regionreform, presset gjennom politisentralisering og bygd ned lokalt heimevern. I tillegg kommer lite gjennomtenkte avgifter og en uforståelig rovdyrforvaltning. Jeg skjønner at folk vil ha en annen retning, sier Trygve Slagsvold Vedum.

(Dagbladet): Pro Sentret ber justismyndighetene om en ny strategi som sørger for bedre rettsvern for sexselgere.

– Vi fotograferer bloduttredelser på halsen etter kvelningsforsøk, renser og stripser kuttskader og legger is på hevelser etter slag og spark. Personer i prostitusjon forteller om drapsforsøk, gruppevoldtekter og kidnapping. Mange voldsepisoder blir aldri anmeldt til politiet. Det er bekymringsverdig, sier Ulla Bjørndahl, spesialkonsulent ved Pro Sentret.

- Store mørketall

Pro Sentret har gjennom en årrekke dokumentert vold, trakassering og annen kriminalitet som sexselgere utsettes for.

- Mange lever med konstant frykt for hva som kan skje og traumer fra slike hendelser. Politiet sier til Dagbladet at de tror det er store mørketall. Det kan vi bekrefte at det er.

Pro Sentret er et nasjonalt kompetansesenter og et hjelpetilbud for kvinner og menn med prostitusjonserfaring. De er en del av Velferdsetaten i Oslo kommune.

- En strategi må være både å straffeforfølge overtredelser og å forebygge framvekst av hatefulle holdninger og handlinger mot individer som sees som del av en særskilt gruppe, sier Bjørndahl.

Pro Sentret mener at bestemmelsene om hatkriminalitet i Straffeloven er et godt eksempel på hvordan vi som samfunn kan gi særlig vern.

De mener at politikerne må handle og ikke kun vente på at sexkjøpsloven skal gi ønsket effekt, å redusere det totale prostitusjonsmarkedet, begrense menneskehandelen og få menn til å avstå fra sexkjøp.

- Ingen er fritt vilt

- Mens de venter vegrer personer i prostitusjon seg for å anmelde vold og overgrep, fordi de har mer å tape enn å vinne på å kontakte politiet. Samfunnet må få et signal om at ingen er fritt vilt. Man må regne med både å bli tatt og dømt dersom man angriper personer som selger sex, sier Bjørndahl.

Hun mener det er avgjørende både for personer i prostitusjon, og for oss som samfunn, å ha tillit til norsk politi og rettsvesen.

- Vi vil at både politikere og politi skal sette sexselgeres menneskeverd og krav om en voldsfri hverdag først. Da må justismyndighetene sørge for at det skjer.

- I enkeltsaker går politiet inn for fullt og oppklarer saker raskt, pågriper gjerningspersonen og trygger den som er utsatt for vold. Ringvirkningene i miljøet er tydelige, sexselgerne føler seg verdsatt som mennesker og forteller andre som utsettes om gode erfaringer med å anmelde. Tilsvarende vil erfaringer med henlagte saker og lite respektfull adferd fra politiet føre til at mørketallene vokser.

– Først når vi som samfunn gir personer i prostitusjon opplevelsen av tilhørighet og likeverdighet, vil anmeldelsene komme, voldsutøverene kunne stoppes, og volden og trakasseringen avta, sier Ulla Bjørndahl hos Pro Sentret.