«Selv om luftforurensingen i mange norske byer har vært høy flere ganger i vinter, er ikke alle like bekymret for det de puster inn», kunne NRK melde tidligere denne måneden.
Artikkelen bygger på «en spørreundersøkelse gjort av byrået M3 på oppdrag for Blueair» (som altså er et selskap som selger luftrensere og lignende utstyr, uten at det fremgår av NRKs beskrivelse), som har funnet at:
«(Ikke alle er) så opptatt av de mulige konsekvensene lufta har for dem.
Kun 20 prosent av alle nordmenn sier de er bekymret for luftkvaliteten utendørs (…) Nesten like mange er redde for konsekvensene luften har for helsen deres.»
At dette er en lav andel, er forsåvidt en rimelig vurdering, selv om det kunne vært på sin plass å holde det opp mot noen forskningsdata om hvor mange personer som faktisk utsettes for helseskadelig luft. Slik spørsmålet er formulert, er det naturlig å tolke det som konkret relatert til din egen personlige situasjon – og det er tross alt en hel mengde nordmenn som bor og arbeider i områder av landet der luftforurensning ikke er noe vesentlig problem. (Underlagstallene indikerer da også at det er voldsomt sprik mellom svarene i tettbygde strøk og i distriktene.)
Men deretter forteller NRK oss at det angivelig er svært mange – og langt fler enn de som uttrykker bekymring – som opplever problemer med luften:
«På tross av manglende bekymring opplever i underkant av syv av ti allergilignende symptomer når de er utendørs, ifølge undersøkelsen, og hele 40 prosent merker symptomer på astma eller lungesykdom.»
Disse mildt sagt forbløffende tallene – at nesten halvparten av befolkningen merker symptomer på astma/lungesykdom – blir imidlertid ikke kommentert på noe mer i artikkelen. Og det viser seg da også at det slettes ikke er dette undersøkelsen viser: Disse andelene er blant de personene som har allergi/astma/lungesykdom (som utgjør ca. 25% av de spurte for allergi, under 10% for astma/lungesykdom) – ikke blant hele befolkningen.
I tillegg er dette heller ikke andelen som «opplever slike symptomer når de er utendørs» (det er selvsagt mer enn 40% av astmatikere som opplever astmasymptomer utendørs). Spørsmålet var hvor disse symptomene er «i hovedsak verst» (innendørs, utendørs, eller like mye begge steder) – altså at disse 40 prosentene er andelen astmatikere som opplever verre symptomer utendørs enn innendørs.
NRK har altså begått to av de klassiske feilene i statistikk-gjengivelse på én gang: Både å misforstå hva slags utvalg det er snakk om, og å tro at de har svart på noe annet enn det de faktisk ble spurt om.
NRK har nå (etter opptil flere henvendelser fra undertegnede, og uttrykkelig påpekning av at tallene ikke stemmer med deres fremstilling) rettet artikkelen ved å fjerne hele det uriktige avsnittet.
Og på én måte er ikke feilen så fryktelig alvorlig, rett og slett fordi de fleste leserne vil skjønne at det må være et eller annet som de (eller journalisten) må ha misforstått, ettersom det umulig kan være så mange folk som opplever slike symptomer.
Men nettopp derfor burde man også kunne forvente at noen i NRKs redaksjon stopper opp (for ikke å si steiler) i møte med et så bisarrt tall, og går den ekstra runden med tallene som raskt ville avdekket feilen. Det hender selvsagt at slike undersøkelser genuint avdekker tall som er forbløffende, men generelt får man følge mottoet om at «extraordinary claims require extraordinary evidence», og i det minste gjøre en dobbel- og trippelsjekk før man setter på trykk resultater som avviker så kolossalt fra det man i utgangspunktet ville forvente å finne.
Men i dagens tids- og produksjonspressede medievirkelighet er det dessverre rett som det er (og sikkert langt oftere enn i denne artikkelen, bare at det blir ekstra synlig her fordi tallet er så totalt virkelighetsfjernt) at man bare kjører ut de tallene man får inn (eller oppfatter at man har fått inn), uten å ta seg tid til å stoppe opp og vurdere om dette overhodet høres rimelig eller plausibelt ut.
Artikkelen er også publisert på forfatterens blogg.
Spaltist