Sunderland-Bournemouth 0-1 (0-0)
ETTER MÅLET HAN scoret da Belgia brukte Norge som sparringpartner før EM i Frankrike sist sommer (Belgia 3-2) sa daværende landslagstrener Per-Mathias Høgmo at Joshua King var en spiss i verdensklasse. Selv om scoringen var en klassespiss verdig var utsagnet prematurt. Det handlet nok mer om kvalitetssavn enn noe annet. Men nå, etter den 15. Premier League-scoringen for Bournemouth – et mål som både vant kampen og definitivt sikrer lagets plass i ligaen – begynner 25-åringens prestasjoner å likne på det Høgmo savnet, men bare kunne drømme om.
Verdensklasse.
JEG SIER IKKE Joshua King er der ennå. Men at han er på vei er er ingen underdrivelse. Endelig er det mulig å se det vi har snakket om siden gutten dro fra Vålerenga til Manchester United som 16-åring. Det enorme potensialet. Og selv om alt er blitt bedre og Josh King har tatt alle stegene det er mulig å ta i løpet av det siste året er det først og fremst en faktor som nå gjør at Norge igjen har en kvalitetsspiss i Premier League.
Josh King har vært skadefri.
Han har endelig hatt anledning til å utvikle seg sjøl istedenfor bare å pleie seg kroppen tilbake til det utgangspunktet han hadde før gud veit hvor mange strekker og muskelskader.
MOT SUNDERLAND SCORET King kanskje det enkleste målet han har scoret denne sesongen. Et nesten ferdigscoret et. Det hører selvfølgelig med på en toppscorers reportoar. Å være tilstede er også en ferdighet. Men før det, før han sendte Sunderland ned og sikret plassen for eget lag, viste han hvorfor det nå er gode grunner til å be de store gutta se seg over skulderen for spilleren som fort kan bli en av de vi naturlig snakker om i samme åndedrag som Lukaku, Kane, Zlatan, Aguero, Sanchez, Costa, Hazard, you name them.
Joshua King vil ikke bare score mål hver eneste gang han er i motstanderens 16-meter.
Han tror det er mulig også.
KAMPENS BESTE AVSLUTNING gikk i tverrliggeren via stanga og rett i armene på Sunderlands keeper. Jeg sier beste selv om det ikke ble mål fordi det knapt var mulig å gjøre det han gjorde fra vinkelen han gjorde det fra. Men igjen, bare det at Josh King gikk for mål da vinkelen han hadde krevde en ekstrem avslutning forteller meg at veldig mye er på plass.
Avslutningen som ble reddet på streken var også involvering som forteller alt om en skarp spiss.
DA NORGE TAPTE 2-0 mot Nord-Irland i Lars Lagerbäcks første kamp som landslagstrener så ikke Josh King ut i det hele tatt. Han var god da han kom til landslagssamlinga og ble enda bedre da han var ferdig med den. Men ensidige lange baller på en spiss som er best når han kan linke opp med en kamerat og ta seg inn bak motstanderne med kraft og hurtighet, eller gjøre gode og kloke bevegelser mot den første stolpen på ditto innlegg fra kantene, er det samme som å drepe spillgleden til Josh King.
Skal Norge få glede av den spilleren som bare mangler tre mål på å tangere Ole Gunnar Solskjærs 18 PL-scoringer på en sesong, må også vi gjøre alt for å gjør Josh King god.
LARS LAGERBÄCK MÅ gå en runde med sin egen fotballfilosofi, finne ut hva som er best for det spillermaterialet Norge har per dato og ikke bare tre en 4-4-2 modell som fungerte på Island ned over et lag med helt andre spilleryper enn Sagaøyas helter. Jeg sier ikke at han ikke kan spille 4-4-2. Han kan bare ikke gjøre det som med Island og med Norge i Belfast. For skal Josh King bli god for Norge også må han få varer som optimaliserer arbeidsforholdene.
Vi har spillerne, ikke minst Mats Møller Dæhli, som kan gjøre mye godt for Josh King gitt startplass og kreativ frihet til å gjøre det han kan best når Norge har ballen.