15. desember kom helse- og omsorgskomiteen på Stortinget med sine innstillinger til forslaget fra KrF og Sp om ikke å tillate fosterreduksjon. Ingen andre partier i komiteen støttet forslaget. I morgen skal saken opp i Stortinget.
Ja, det er rett at lovavdelingen i Justisdepartementet har vurdert det slik at Lov om svangerskapsavbrudd også åpner for fosterreduksjon. Men som politiker, som nå har behandlet saken i egen komité, kan man ikke fraskrive seg alt ansvar. Tone W. Trøen skriver i et innlegg i Dagbladet 12. januar at «Høyre ikke har gjort fosterreduksjon lovlig». Da vil vi si tilbake: Kanskje det, men dere har i hvert fall ikke gjort noe for å stoppe det.
Det er Stortinget som lager lovverket. Det er med andre ord ingen grunn til å toe sine hender. Videre skriver Trøen at «Når KrF og Sp foreslår å endre abortloven slik at fosterreduksjon ikke tillates i Norge, vil dette åpne debatten om selvbestemt abort».
Her er det flere ting å si. Da dagens abortlov ble vedtatt, var ikke fosterreduksjon teknisk mulig. Logisk nok var det heller ikke intensjonen med loven. Å si nei til tvillingabort er derfor ikke en endring av loven i praksis, det er å si nei til en utvidelse.
Et annet poeng er selve navnet til abortloven. Den heter ikke Lov om selvbestemt abort, men Lov om svangerskapsavbrudd.
I Danmark er tvillingabort på friske fostre ulovlig. All fosterreduksjon må skje på medisinsk grunnlag. Det etiske råd i Danmark kom i fjor med en uttalelse om saken. De gjør et poeng ut av konflikten som kan oppstå i spenningen mellom selvbestemmelse og anledning til svangerskapsavbrudd.
Gravide kan ha ulike grunner for å ville avbryte et svangerskap, men «ved fosterreduksjon er moderskapet derimot ønsket, dog vil ikke kvinnen utvikle og føde alle fostrene i graviditeten. (…) Kvinnens rett til selvbestemmelse skal i dette tilfellet tillegges mindre vekt enn i forbindelse med provosert abort hvor selve moderskapet er uønsket».
I Danmark anser de fosterreduksjon og provosert abort som så vesentlig forskjellig at det reguleres i ulike lovverk. Trøen skriver også at det er «en sjelden praksis», «det skjer tre-fire tilfeller årlig». Dette er et underlig argument. Nå søker kvinner fra andre land om hjelp i Norge. Vi ser ingen grunn til å tillate tvillingabort-turisme.