KOMMENTAR: Jess, vi klarte det. Vi ble sittende på pinebenken en stund. Etter å ha sett alle kveldens 18 semifinalister, så framsto Jowst absolutt blant de ti beste. Vi heier jo på Norge, enten det er landskamp i fotball eller MGP-finale, og uansett hvor defensivt vi spiller. Selv om vi er patrioter, så er det et eller annet objektiv i meg som sier at Jowst leverte varene. Det syntes resten av Europa, også.
Jowst-douen gjorde en god figur, Aleksander Walmann har en flott vokal. Men jeg savner likevel mer intensitet i stemmen, et dynamisk løft i midten og en større utladning mot slutten. Kort sagt mer nerve og intensitet gjennom hele låta. Skal duoen legge inn det siste giret i finalen lørdag? Selvsagt! At Joakim With Steen insisterer på å bruke noe som mest ligner en niqab med selvlysende maske, har jeg aldri forstått – uten å bli tatt for å være rasistisk, fordomsfull eller intolerant.
«Grab The Moment», det er det det handler om nå – og for de andre ni finalistene. Disse gikk videre: Bulgaria, Hviterussland, Kroatoa, Ungarn, Danmark, Israel, Romania, Nederland og Østerrike. Det betyr at Norden er godt representert i finalen, bare Finland og Island kom ikke med. Personlig ville jeg heller hatt Island der enn Danmark.
Det mest spennende med MGP, enten vi snakker om den hjemlige finalen eller de europeiske, er avstemmingen. Låtene har vi hørt før, enten vi faktisk har gjort det eller ikke. Dansetrinnene, kjolen og koreografien, også – nesten da. Men stemmegivingen og spenningen i fordelingen av poeng er klimakset vi lengter til, og den er i større eller mindre grad forutsigbar. Vi måtte vente til land nr. 8 ble ropt opp: Norway. Det kjentes godt, ikke sant Jan Fredrik.
For første gang ble vi vitne til at en artist ble fridd til under en MGP-finale. Makedonias Jana fortalte til programverten at hun var gravid. Hennes kjæreste ved siden dro opp en ring fra dressjakka, spurte sin kjære om hun ville gifte seg, og fikk svar. Alt annet enn et ja ville jo vært sensasjonelt.
Hommage à Rybak: Morsom åpning av semifinalen, sett fra norske øyne, der Aleksander Rybaks vinnerlåt «Fairytale» fra 2009 fikk en sentral plass. Etter å ha fått med alle 18 bidrag: de påståtte lydproblemene fra tidligere prøver, så ut til å være borte. Både lyd og bilde å ut til å være på stell.
En digresjon: Eurovision Song Contest er den europeiske betegnelsen på Melodi Grand Prix. Den norske kommentatoren, Olav Viksmo-Slettan, som for øvrig gjør en traust jobb, bruker konsekvent omtalen Eurovision om fjesået – som resten av NRK, og stadig flere av oss i mediene.
Men hvorfor? I over 60 år har vi her hjemme brukt betegnelsen Melodi Grand Prix og MGP, den europeiske MGP-finalen – alt ettersom. Men etter at NRK var arrangør og vert i 2010, ble det bestemt at det skulle hete Eurovision Song Contest, ESC – eller som vi blir utsatt for nå: Eurovision. Slutt å tull, det heter MGP, og la oss fortsatt kalle det det.