På årets morsdag er det verdt å minne om at millioner av verdens fattigste kvinner og jenter verken har informasjonen eller helsetjenestene de trenger for å overleve komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel. Arbeidet med å rette på dette, er nettopp blitt vanskeligere. Det betyr at vi må trappe opp.
99 prosent av dødsfallene i forbindelse med svangerskap skjer i utviklingsland. Ingen statistikk illustrerer bedre ulikheten mellom verdens rike og fattige. Ikke noe tall viser heller tydeligere konsekvensene av å nekte oppfyllelse av kvinner og jenters grunnleggende rettigheter. Mødrehelse handler om mer enn fødestuer med rett utstyr og kompetent personale. Altfor mange kvinner kan ikke bestemme hvor tidlig de skal få barn, hvor ofte eller hvor mange. Jenter blir tvunget til å gifte seg istedenfor å gå på skole. Mennene bestemmer om de kan bruke prevensjon.
Samfunn med god mødrehelse er samfunn der kvinners rettigheter og likestilling står sterkt – og motsatt.
Utviklingen har lenge gått i riktig retning, med en reduksjon fra 385 dødsfall per 100.000 fødsler i 1990 til 214 i 2015 – selv om fremgangen har vært ujevn, og det er uakseptabelt at om lag 830 kvinner fortsatt dør hver dag når vi vet hva vi kan gjøre for å forhindre det. I noen land dør så mange som én av syv kvinner under svangerskap eller fødsel.
Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å sikre at kvinner og jenter har frihet og kunnskap til å gjøre de beste valgene om egen kropp. Noe av det verste vi kan gjøre, er å fjerne tilgang på informasjon og muligheter til familieplanlegging for verdens fattigste. Nettopp dette vil være konsekvensen av at USA gjeninnfører den såkalte «global gag rule». Ved å kutte støtten til organisasjoner som gir et bredt spekter av helsetjenester til fattige mennesker uten annet tilbud, setter den amerikanske regjeringen millioner av liv i fare.
Regelen er kjempet frem av abortmotstandere som sier at de er «for liv», men resultatet vil bli mer død. Det er en politikk basert på ideologi og fjernet fra fakta. All kunnskap tilsier at dårligere muligheter til familieplanlegging vil føre til flere aborter. Man hindrer heller ikke aborter ved å gjøre det ulovlig, man hindrer bare trygge aborter. WHO anslår at 21,6 millioner kvinner gjennomfører utrygge aborter hvert år, hvorav 86 prosent skjer i utviklingsland. 47.000 av kvinnene dør.
I norsk politisk sammenheng har Kristelig Folkeparti dessverre skilt seg ut med et uklart standpunkt i denne saken. Partileder Knut Arild Hareide har presisert at skepsisen handler om organisasjoner som driver politisk påvirkning for å sikre kvinner mulighet til trygg abort. Han argumenterer med et prinsipp om at «respekt for lovene» utelukker forsøk på å endre dem. Dette er et oppsiktsvekkende standpunkt. Selvfølgelig må vi følge gjeldende lover, men vi må også kunne støtte lokale krefter i deres kamp for lover som bedre beskytter liv og rettigheter.
Det kan være lett å føle seg maktesløs når «alternative fakta» og falske nyheter preger de politiske debattene. Når konstruerte motsetninger og forenklede årsakssammenhenger skal omsettes i politiske beslutninger, kan resultatene bli katastrofale. Vi må velge våre kamper, og kampen for helserettighetene til noen av verdens mest sårbare mennesker er én Norge kan og må ta. Ingenting kunne vært bedre enn en tverrpolitisk forpliktelse til dette på dagen vi hyller mor.