bilindustrien

fra Norsk Tipping

Hvem har trykket på pauseknappen? Reids Palace Hotel oppleves som å spasere rett inn i Downton Abbey.

Tapetene er håndmalte, krystallkronene henger tungt, og det klirrer i ekte porselen når gjes tene nyter sin rituelle High tea. Lite har forandret seg siden hotellet åpnet i 1891 – på den tiden da den britiske fiffen fikk reseptbelagt opphold på Madeira for å kurere alt fra depresjon til lungebetennelse med konstant tilførsel av frisk Atlanterhavsluft.

Madeiras mojito

Men selv om Reids Palace henger fast i forrige århundre, så har resten av den portugisiske øya beveget seg videre.

Når dag blir til kveld i hovedstaden Funchal, er det som om det skjer et generasjonsskifte i gatene. Pensjonistene spiser middag tidlig, og er tilbake på hotellene sine ved 20-tiden. Omtrent samtidig begynner barene å mikse sine bunnløse mugger med potent poncha – en lokal drink, som alltid er ferskbrygget, og som garantert får opp stemningen.

Baren Venda Velha i Rua de Santa Maria er greie nok til å trykke oppskriften på baksiden av visittkortet sitt:

• 1 del limesaft
• 1/2 del honning
• 1 del rom som røres godt sammen.

Den tradisjonelle limen kan gjerne byttes ut med annen frukt som klementin, skogsbær, guava, pasjonsfrukt eller ananas.

På Madeira vokser alle disse fruktene vilt, honningen er lokal og spriten lagd på øyas egne sukkerrør.

Nytt liv i gammel by

Brosteinsgaten Santa Maria er full av trivelige barer og restauranter som lar deg sitte ved sine lune uteserveringer og nyte kveldstemperaturen.

Men for bare fem år siden var Zona Velha (gamlebyen) et sted man ikke gikk etter mørkets frembrudd. Det var tilholdssted for akterutseilte matroser og alt som fulgte i deres kjølvann.

Men så startet tidligere kulturminister João Carlos Abreu et spennende kunstprosjekt der lokale kunstnere fikk utsmykke strøkets falleferdige portaler. Og vips, så ble bydelen trendy.

– Det er blitt et veldig koselig område å gå i, både på dagtid og kveldstid, sier Lu- isa Progona (47), som driver butikken Dona Nita i sidegaten Rua dos Barreiros.

– For bare et par år siden hadde det vært utenkelig for meg å åpne butikk her. Nå føler jeg at de håndlagde skoene og veskene mine i kork passer godt inn i den nyskapende energien, sier hun.

Naturen kaller

Men Madeira er mer enn urbane opplevelser. I tillegg til bikini og flip-flopper, må du også pakke tursko, shorts og caps.

Madeiras virkelige sjarm ligger nemlig i øyas indre, der vulkanske fjell, svimlende daler, verneverdige laurbærskoger og et velduftende blomsterhav får botanikere til å klappe i hendene, og fotturister til å gni seg i øynene.

Den beste måten å oppleve naturen på er langs de fem hundre år gamle vannveiene, eller «levadaer», som de kalles. De ble hogd ut for å frakte vann fra fjelltoppene til de mikroskopiske åkerlappene som ligger i terrasser i de bratte skråningene.

I dag kan du vandre i alle vanskelighetsgrader på de historiske stiene, og sjansen for at du møter på andre er minimal.

Naturlig spiskammers

Vi vandrer med guiden Dolores Almeida langs Levada do Castelejo – en flat og parfymert vandring på seks kilometer blant struttende paradisblomster, lilla hortensiaer og Nilens liljer.

Disse er vi vant til å betale i dyre dommer for på hagesentre hjemme. Her vokser de vilt, og forklarer hvorfor Madeira kalles Atlanterens hage.

Og det er ikke bare blomsterprakten i de frodige skråningene som trives.

Tar du en tur innom Funchals marked, Mercado dos Lavradores, bugner det av fersk fangst, frukt og grønnsaker du garantert aldri har sett før.

Hva med bananpasjonsfrukt, osteplantefrukt (ofte bare kalt «delicious fruit»), brannbilrød papegøyefisk og dypvannsfisken dolkfisk (espada)?

Sistnevnte er en lokal spesialitet, og det faste, hvite kjøttet smaker langt bedre enn hva den sylkvasse underbitte kjeven tilsier. Prøv denne delikatesse fra havet på en av Funchals restauranter, der de er stolte av råvarene sine og glade i god mat.

Intet gamlehjem

Madeira har rykte på seg for å være preget av madeiradrikkende pensjonister og ivrige botanikere. Det er ikke lenger tilfelle.

Fotballspilleren Cristiano Ronaldo (31) har for eksempel i stor grad bidratt til å sette sin barndomsby Funchal på kartet.

Siste nytt er hans splitter nye museum og hotellet Pestana CR7, som han selv var med på å åpne sist sommer.

Et annet hotell som gjør skam på Madeiras gammelmodige rykte, er The Vine. Hotellet åpnet for ti år siden, og har byens lekreste takterrasse, med et temperert evighetsbasseng og dype loungestoler. Det er som skapt for å ta en sundowner med utsikt over hovedstadens tak.

For Madeira er fortatt et sted for livsnytere.