LAHTI (Dagbladet): Laginnsatsen til de norske damene var det ingenting å si på, da alle var kommet i mål på dagens 10-kilometer i Lahti.
Gull, bronse, fjerdeplass og åttendeplass er mer enn godkjent, men før stafetten torsdag har landslagstrener Roar Hjelmeset fått et skikkelig dilemma.
For når Astrid Uhrenholdt Jacobsen plutselig er god nok til å vinne bronse på en individuell tikilometer, kommer man ikke utenom henne på stafettlaget heller.
I kulissene lurer den dobbelte verdensmesteren Maiken Caspersen Falla, og både Marit Bjørgen og Heidi Weng er sikret en plass på laget.
Dermed står plutselig Ingvild Flugstad Østberg i offside når laguttaket skal gjøres.
Kanskje.
Burde gått fortere
For dagens åttendeplass var muligens akkurat godt nok til at Østberg får sjansen torsdag. I så fall må Hjelmeset vrake en medaljevinner til laget.
- Det hadde vært enklere om hun hadde gått fortere, men vi får bare ta med oss dagens resultat og sette sammen et lag av fire norske damer som presterer godt, sier Hjelmeset til Dagbladet om Østbergs situasjon.
Selv er ikke Gjøvik-jenta i tvil om hva hun vil.
- Dere vet jo hva jeg syns om å gå den stafetten. Det er andre som har vist veldig bra form, jeg har vist stigende form, og jeg vet hva jeg er god for på en sånn etappe. De fire norske som stiller der er et supersterkt lag uansett, sier Østberg til Dagbladet.
Etter Maiken Caspersen Fallas to gull er det ingen tvil om at hun er en het kandidat til å gå en av de fem kilometer lange etappene.
Det er hun helt tydelig på at hun vil, også.
- Hun har jo sagt at hun har lyst til å gå, men det er det flere som har sagt også, så hun er ikke alene om det. Det er ingen som har meldt seg ut og sagt at de ikke vil gå stafett, sier Hjelmeset.
Video
Blir ikke sur
Også Østberg er klar over at det er Jacobsen, Falla og hun selv det står mellom.
- De har tatt medalje, det har ikke jeg. Samtidig er det ikke bare resultatene i VM som teller. Det er klart det er viktig å vise hva man er god for når det gjelder, og det har de vist bedre enn meg. Jeg kjenner at jeg har så lyst til å gå den stafetten, sier hun, og innrømmer samtidig at hun er litt nervøs for å bli vraket.
- Jeg blir jo ikke sur på den som eventuelt får gå i stedet for meg, det er jo ikke det det går på. Det har vært helt opp til meg å prestere og vise at jeg er verdt en plass på det laget. Jeg har vist ekstremt gode stafetter før og er glad for det, men jeg har ikke fått vist mitt beste her i VM, sier hun.
- Er du trygg på at du presterer om du får sjansen?
- Ja.
Gode ski igjen
Østbergs ulempe er 19. og 22. plassene hun har fra de to første distansene i VM. Det kostet henne plassen på lagsprinten.
Derfor var dagens åttendeplass kanskje redningen for den stafettplassen hun var bombesikker på å få for bare en uke siden.
- Det var veldig mye bedre enn de to andre løpene jeg har gjort her. Jeg åpna nok vel offensivt og ville være med og fighte fra starten. Jeg er jo egentlig fornøyd med det, det er liksom der jeg har lyst til å være. Men så balla det litt mye på seg etterhvert. Det var en kamp mot kroppen og syra og hodet og alt. Det var hardt, oppsummerer Østberg selv.
Det viktigste var kanskje at skiene atter en gang var gode nok til at hun klarte å henge med de aller beste. De to første rennene var preget av utstyrsproblemer.
- Men selvfølgelig, jeg ligger som nummer to i verdenscupen sammenlagt og har stort sett vært med og slåss om pallplasser i to år nå, så det er jo ikke der jeg er nå jeg vil være med og slåss. Nå må jeg ta med meg at det er bedre i dag, så får en se hva resten av mesterskapet bringer.
